Aftenposten: Ungdom: - Fritt frem for banning

[Simon Aldra]

Les mer om saken her

 

Hva mener egentlig folket om banning og det enkelte vil kalle 'ufint' eller 'upassende' språk?

 

Kjør debatt.

[Romis]

'' Bør elever som banner, få med seg melding hjem? Si din mening i kommentarfeltet under! ''

 

Er vi 5 år? Nei? Trodde ikke det heller.

[eskhyo]

Jeg mener det er en uting. Jeg lever et flott liv og klarer meg utmerket uten banning (av typen som refererer til religion).

[Romis]

Jeg syns det er greit å banne, men til en viss grad. Jeg går ikke rundt på skolen og kaller folk horer akkurat. Men å si f.eks '' Det var jævlig rått. '' Syns jeg er helt ok.

 

Selv bruker jeg banning for å fremheve noe. Ikke for å være ufin mot andre.

[SuperSkunk]

Det blir litt for teit å gi melding med hjem for å banne. Mest fordi at det er jo liksom ikke noe vits. Hvis ikke du har strenge foreldre, da.

 

Jeg syns det er greit å banne, men til en viss grad. Jeg går ikke rundt på skolen og kaller folk horer akkurat. Men å si f.eks '' Det var jævlig rått. '' Syns jeg er helt ok.

 

Selv bruker jeg banning for å fremheve noe. Ikke for å være ufin mot andre.

 

 

Ja, det samme gjør jeg og

[Simon Aldra]

Jeg siktet vel egentlig mest til banning generelt sett, om det er noe man bør godta, eller unngå. Men det går litt for dårlig frem i åpningsposten, beklager det.

 

Jeg får vel si hva jeg selv mener nå?

 

Banning er en del av norsk kultur. Det er en gruppe ord i språket vårt som gis en svært sterk betydning. Men det er ikke som for eksempel vold, vold er noe man vet er ille fordi den i sitt vesen går ut over mennesker. Språk er noe annet.

 

I mine øyne, og det er en holdning jeg alltid har fastholdt, bør alle ha en rett til å banne. Det er en ting på jobb, jeg banner ikke når jeg portretterer en eldre dame, jeg kan finne på å banne i daglige samtaler på jobb, men det gjelder å kjenne sitt publikum i så måte.

 

Et argument som ofte trekkes frem i debatter rundt banning er det gode gamle "banning signaliserer et svakt ordforråd" i en del forskjellige formerer. Jeg tror det tidligste eksemplet jeg har sett på det er fra 1960-tallet, fra en av NRKs programdirektører.

 

Jeg mener bestemt at det ikke stemmer. Jeg er nok ikke like velformulert som enkelte andre mennesker i dagens samfunn, men jeg kan ikke si at jeg formulerer meg som en treåring heller. Og jeg banner, jeg banner av refleks. Det er rett og slett en naturlig talemåte.

 

Nå syns jeg også det er viktig å skille mellom banning og hets. Banning er å benytte 'ufine' ord. Hets er å benytte dem om andre.

 

Så når vi snakker om 'banning' mener i alle fall ikke jeg banning som hets. Slik banning er noe vi ikke ønsker, men det er fordi den bruken av banneord går ut over andre mennesker.

 

Dersom du stiller deg midt i skolegården og slår ut i lufta (altså ikke for å true noen, kun fordi du liker å slå i lufta), er ikke det vold.

 

Det er ikke vold før du faktisk slår et annet menneske. Det samme er i mine øyne sant med banning. Banning er ikke et problem før det brukes til å angripe andre mennesker.

 

Mange vil nok bli irritert av en person som står og slår ut i lufta; mange vil bli irritert av noen som banner hverddagslig.

 

Å nekte mennesker å banne er i mine øyne å kneble ytringsfriheten, og ikke minst er det en moralisme jeg ikke ønsker i dagens samfunn.

 

Endret 11. november 2008 av Simon Aldra

[J@cob]

Faen som jeg elsker deg, Simon

[Simon Aldra]

Hyggelig å høre.

 

Jeg er redd jeg ikke kan gjengjelde følelsene med samme bravur og entusiasme, men svært hyggelig er det.

 

[magnusalex]

Jeg mener det motsatte av det dere andre skriver her. Jeg synes ikke banning i noen form hører hjemme. Ikke fordi det signaliserer et dårlig ordforråd, men fordi andre mennesker faktisk kan ta seg nær av det. Det kan være eldre mennesker, religiøse mennesker eller mennesker som av rent prinsipielt grunnlag ikke liker banning. De to siste kan man ikke se uten at de forteller det selv.

 

Har flere ganger opplevd å overhøre samtaler hvor en eller flere av partene er "i mot banning". Det har forekommet i butikker, sosiale sammenkomster og andre settinger hvor det er blandet forskjellige type mennesker. Blir ikke en god tone eller hyggelig samtale av å bruke ord motparten ikke liker.

 

Hva er poenget? Det finnes jo så mange andre ord man kan bruke? I tillegg synes jeg det også er svært lite professjonelt, spesielt i arbeidssammenheng, om kollegaer rundt deg banner. Spesielt i et serviceyrke, eller som kundebehandlere i butikk/telefon etc. Dersom en butikkansatt banner til meg, som "Denne tingen er jævli bra", eller lignende, kan jeg love deg at jeg aldri i verden vil kjøpe den varen i den butikken. Sier ikke at jeg aldri kommer tilbake, men jeg vil sjekke andre muligheter først. Betale noen kroner mer et annet sted er ingen hindring.

 

Jeg er en blanding av de 2 siste mennesketypene jeg nevnte.

 

Hva dere gjør med de dere kjenner best, venner, uvenner, kollegaer, familie osv er noe annet. Men, når man er med mennesker man ikke kjenner - synes jeg ikke banning hører hjemme.

[V5R1X]

Ufint og upassende språk i seg selv eksisterer ikke. Det er bare folkene som tolker ord og uttrykk som "ufine og upassende" som det er noe feil med.

Endret 11. november 2008 av J-Core

[pax1]

Hmm.... en gylden middelvei er vel bra her.... skole og foreldre har et ansvar for å lære elever god språkbruk

 

For øvrig syns jeg det er helt greit å informere foreldrene i noen situasjoner..hadde ønsket å vite det selv hvis mitt eget barn kalte en lærer eller medelev en "faens hore", men om han/hun hadde kommentert en "jævlig kul film" er det selvsagt helt uproblematisk...

[Wartom]

Bor i Nord-Norge og her er banning en del av selve dialekten.

[magnusalex]

Bor i Nord-Norge og her er banning en del av selve dialekten.

I Nord-Norge er nok kulturen annerledes rundt banning, ja. Her, på det sentrale Østlandet - virker det i mange tilfeller nærmest unaturlig å bruke overdrevet mye banneord.

[Simon Aldra]

Jeg mener det motsatte av det dere andre skriver her. Jeg synes ikke banning i noen form hører hjemme. Ikke fordi det signaliserer et dårlig ordforråd, men fordi andre mennesker faktisk kan ta seg nær av det. Det kan være eldre mennesker, religiøse mennesker eller mennesker som av rent prinsipielt grunnlag ikke liker banning. De to siste kan man ikke se uten at de forteller det selv.

Problemet er at det er svært mye som støter. Jeg er sikker på at du kan finne ganske mange eldre mennesker som for eksempel finner det støtende å ha lue på inne, eller støtende å se piggete frisyrer, bukser som henger langt nede eller t-skjorter med catchy slagord på.

 

Betyr det at vi uten videre kan ekskludere disse klesdraktene og væremåtene fra det offentlige liv?

 

Har flere ganger opplevd å overhøre samtaler hvor en eller flere av partene er "i mot banning". Det har forekommet i butikker, sosiale sammenkomster og andre settinger hvor det er blandet forskjellige type mennesker. Blir ikke en god tone eller hyggelig samtale av å bruke ord motparten ikke liker.

Det har du selvfølgelig helt rett i. Derav "kjenn ditt publikum". Men spørsmålet er vel heller om det er banningen som er problemet, eller om den gjøres til et problem av de som støtes av den?

 

Hva er poenget? Det finnes jo så mange andre ord man kan bruke?

Tja, det er faktisk et godt spørsmål. På den ene siden er det nok et spørsmål om å gjøre litt opprør. En annen ting er at mange (og det inkluderer meg) syns det er lite dekkende å si "det var en veldig god kebab" etter å ha gomlet i oss en stor kebab i pita fra Bislet Kebab. Jeg sier "dæ va ein jævla god kebab", for å si det mer ordrett.

 

Skal jeg være ærlig vet jeg ikke helt hvorfor man bruker det. Kraftuttrykk har man alltid hatt, men det er ingen tvil om at de kommer mer og mer inn i dagligtalen. Man har andre ord å bruke, men det kan man jo også si om et par hundre andre ord som godtas uten knussel i dagens samfunn.

 

I tillegg synes jeg det også er svært lite professjonelt, spesielt i arbeidssammenheng, om kollegaer rundt deg banner. Spesielt i et serviceyrke, eller som kundebehandlere i butikk/telefon etc. Dersom en butikkansatt banner til meg, som "Denne tingen er jævli bra", eller lignende, kan jeg love deg at jeg aldri i verden vil kjøpe den varen i den butikken. Sier ikke at jeg aldri kommer tilbake, men jeg vil sjekke andre muligheter først. Betale noen kroner mer et annet sted er ingen hindring.

Jeg ønsker ikke å gå løs på deg, men det virker i mine øyne som en litt snever måte å tenke på.

 

Er det ikke bedre å se på intensjon heller enn handling, i alle fall når det er snakk om noe så harmløst, for det er tross alt harmløst, som banning?

 

At det er uprofessjonelt er jeg enig i. Dagens samfunn er fortsatt slik at man har visse stengsler mot banning, derfor er det uprofessjonelt. Men igjen, det handler om å kjenne sitt publikum. Jeg banner som sagt ikke når jeg portretterer en eldre dame, men når jeg lager reportasje hos den lokale industribedriften eller diskuterer en forside, da kan jeg gjerne banne.

 

Det er en vesensforskjell mellom å mene at man skal vise respekt, og det skal man, og det å avskaffe noe fullstendig.

 

Bor i Nord-Norge og her er banning en del av selve dialekten.

I Nord-Norge er nok kulturen annerledes rundt banning, ja. Her, på det sentrale Østlandet - virker det i mange tilfeller nærmest unaturlig å bruke overdrevet mye banneord.

Hehe, jeg har bodd ett og et halvt år i Hedmark, og der er det i alle fall nok av mennesker som banner. Jeg har opplevd prester som banner i Hedmark.

[thrice]

For meg og de aller fleste jeg kjenner er banning noe man "vokser" av seg. Jeg bannet en del på ungdomsskolen, men ettersom jeg utviklet mitt vokabular bannet jeg mindre og mindre. På VGS sluttet jeg nesten helt. Nå banner jeg bare i situasjoner der jeg føler det er på sin plass (styr med ledninger, at folk ikke gjør som de skal osv).

Så lenge man ikke banner til mennesker som føler seg støtt av dette, ser jeg ingen problem med det.

Endret 11. november 2008 av thrice

[pax1]

Hehe, jeg har bodd ett og et halvt år i Hedmark, og der er det i alle fall nok av mennesker som banner. Jeg har opplevd prester som banner i Hedmark.

Men du har kanskje (forhåpentligvis) ikke opplevd prester som under vielsen spør "Tar du hora som står ved siden av deg til kone?"...

 

Som du sier.. kjenn ditt publikum. Men det er ikke den eneste faktoren... ord og språk former også hvordan vi tenker.

[noxon]

For meg er "jævlig bra" sidestilt med "veldig bra" pga det er slik jeg og alle rundt med alltid har snakket. Nå er jeg nordlending, så det kan jo ha noe med det å gjøre, men jeg mener fortsatt at språk er ikke noe som implisitt støter, det er kun meningen bak som støter. Alle nordlendinger vet at om du kaller arbeidskollegaen din "hestkuk", så er det oftere et kjælenavn enn et kjellsord. Ord kan få både negative og positive konnotasjoner basert på den meningen som ligger bak.

 

Jeg har et problem med at alt skal være så forbaska politisk korrekt hele tiden. Man skal passe seg for alt man sier, i tilfelle noen blir støtt av det man sier. Da kan man jo like greit holde kjeft. Men jo, jeg omstiller meg jo naturlig i forhold til situasjonen. Jeg forsøker jo å holde tilbake på banningen når jeg er i et kundemøte (men jeg går ikke til det steget at jeg legger om til bokmål, ET sted for da grensen gå ).

[Simon Aldra]

Det er helt korrekt, det har jeg ikke opplevd.

 

Å kjenne sitt publikum gjelder så absolutt for banning, men også for politiske standpunkt. Jeg tror du gjennomsnittelig vil skape langt mer problemer dersom du går inn i en klasse der det er mange som stemmer FRP og begynner å snakke drit om FRP. I motsetning til banning er ikke det å snakke drit om FRP noe en lærer vil kunne reagere på, med mindre du gjør det i timen, og temaet for timen ikke er å diskutere politikk.

 

Jeg husker fra min egen tid i 3SK-B-timene at mye jeg sa ble tatt ille opp av enkelte. En gang sa jeg "vel, dersom vi trekker ut en røyker hvert år, og skyter ham i hodet vil det kanskje føre til at flere slutter å røyke". En person i klassen tok dette som et ønske om å faktisk SKYTE røykere, ble svært støtt og angrep meg så sterkt verbalt at jeg ikke fikk forklart poenget mitt. I alle tilfeller er det svært mange andre ting som støter mer enn banning, men banning får et helt annet fokus på grunn av det jeg mener er forutinntatte stereotyper og innarbeidede tanker om hva banning egentlig er, og hva det står for.

 

[magnusalex]

Jeg tror mye av dette går på personlige verdier. Jeg synes det er verdifult å kunne kommunisere med et ordbruk som alle kan akseptere, uansett hvilken mening eller overbevisning de har.

 

Jeg mener det motsatte av det dere andre skriver her. Jeg synes ikke banning i noen form hører hjemme. Ikke fordi det signaliserer et dårlig ordforråd, men fordi andre mennesker faktisk kan ta seg nær av det. Det kan være eldre mennesker, religiøse mennesker eller mennesker som av rent prinsipielt grunnlag ikke liker banning. De to siste kan man ikke se uten at de forteller det selv.

Problemet er at det er svært mye som støter. Jeg er sikker på at du kan finne ganske mange eldre mennesker som for eksempel finner det støtende å ha lue på inne, eller støtende å se piggete frisyrer, bukser som henger langt nede eller t-skjorter med catchy slagord på.

 

Betyr det at vi uten videre kan ekskludere disse klesdraktene og væremåtene fra det offentlige liv?

Nei, det mener jeg ikke. For det er valg den enkelte tar, og i utgangspunktet gjør han/hun ingenting for å "provosere eller støte" noen. Folk kan kle seg hvordan de vil, men når man har en samtale, og kommuniserer med andre - da stiller saken seg litt annerledes. Da kan man spare seg, mener jeg. Jeg liker ikke at folk banner til meg når vi har samtaler, men jeg er likegyldig til hvordan folk kler seg. Det får de stå for selv.

 

Har flere ganger opplevd å overhøre samtaler hvor en eller flere av partene er "i mot banning". Det har forekommet i butikker, sosiale sammenkomster og andre settinger hvor det er blandet forskjellige type mennesker. Blir ikke en god tone eller hyggelig samtale av å bruke ord motparten ikke liker.

Det har du selvfølgelig helt rett i. Derav "kjenn ditt publikum". Men spørsmålet er vel heller om det er banningen som er problemet, eller om den gjøres til et problem av de som støtes av den?

Ja, det kan du nok si. Men her er vi egentlig inne på en annen diskusjon igjen, å ha respekt for hverandres meninger. Om jeg sier til deg at jeg missliker banning, vil du respektere eller forkaste det?

 

Hva er poenget? Det finnes jo så mange andre ord man kan bruke?

Tja, det er faktisk et godt spørsmål. På den ene siden er det nok et spørsmål om å gjøre litt opprør. En annen ting er at mange (og det inkluderer meg) syns det er lite dekkende å si "det var en veldig god kebab" etter å ha gomlet i oss en stor kebab i pita fra Bislet Kebab. Jeg sier "dæ va ein jævla god kebab", for å si det mer ordrett.

Hva med "Det var en fantastisk god kebab?". Som jeg tidligere nevnte, hva du sier til kompiser som er ute å spiser Kebab en kveld er jeg likegyldig til. Jeg snakker om andre, mer formelle situasjoner eller handlinger.

 

Skal jeg være ærlig vet jeg ikke helt hvorfor man bruker det. Kraftuttrykk har man alltid hatt, men det er ingen tvil om at de kommer mer og mer inn i dagligtalen. Man har andre ord å bruke, men det kan man jo også si om et par hundre andre ord som godtas uten knussel i dagens samfunn.

Her er jeg enig. Kanskje de godtas fordi det er tvil om de er direkte "banneord"? "Jævli" og "faen" er ord som hos alle defineres som banneord, og det er i bunn og grunn disse to ordene jeg snakker om. Diverse andre ord gjør ikke alltid det. Kanskje tvilen har kommet ordene, og aksepten til gode?

 

Er det ikke bedre å se på intensjon heller enn handling, i alle fall når det er snakk om noe så harmløst, for det er tross alt harmløst, som banning?

For deg er det harmløst. Spesielt for den religiøse gruppen, hvor djevelen er den værste fiende (herav ordet "jævel(i)", og flere andre, er det ikke det. Igjen inne på å respektere andres meninger.

 

Det er en vesensforskjell mellom å mene at man skal vise respekt, og det skal man, og det å avskaffe noe fullstendig.

Jeg har aldri ment at vi skal avskaffe noe, for det er total ugjennomførbart. Om du fikk inntrykket av det beklager jeg. Jeg mener heller, igjen, at det ikke bør brukes med mindre man er sikker på at det er akseptert blandt den du snakker med.

 

Hehe, jeg har bodd ett og et halvt år i Hedmark, og der er det i alle fall nok av mennesker som banner. Jeg har opplevd prester som banner i Hedmark.

Heh, javel. Det sier kanskje mer om presten enn noe annet. Når jeg nevnte sentrale østlandet, legger jeg Østfold, Oslo og Akershus i den beskrivelsen. Det burde jeg nok spesifisert.

 

 

For meg og de aller fleste jeg kjenner er banning noe man "vokser" av seg. Jeg bannet en del på ungdomsskolen, men ettersom jeg utviklet mitt vokabular bannet jeg mindre og mindre. På VGS sluttet jeg nesten helt. Nå banner jeg bare i situasjoner der jeg føler det er på sin plass (styr med ledninger, at folk ikke gjør som de skal osv).

Den samme erfaringen har jeg. Folk som bannet ved hver eneste anledning tidligere, bruker det knapt lenger. Det synes jeg er bra.

 

Så lenge man ikke banner til mennesker som føler seg støtt av dette, ser jeg ingen problem med det.

Som om jeg skulle sagt det selv!

Endret 11. november 2008 av magnusalex

[Simon Aldra]

Jeg tror mye av dette går på personlige verdier. Jeg synes det er verdifult å kunne kommunisere med et ordbruk som alle kan akseptere, uansett hvilken mening eller overbevisning de har.

Det er jeg helt enig i.

 

Nei, det mener jeg ikke. For det er valg den enkelte tar, og i utgangspunktet gjør han/hun ingenting for å "provosere eller støte" noen. Folk kan kle seg hvordan de vil, men når man har en samtale, og kommuniserer med andre - da stiller saken seg litt annerledes. Da kan man spare seg, mener jeg. Jeg liker ikke at folk banner til meg når vi har samtaler, men jeg er likegyldig til hvordan folk kler seg. Det får de stå for selv.

Jeg forstår tankegangen din, men jeg tror faktisk det er svært mange som ville følt seg støtt av nevnte klestyper i samme setting.

 

Ja, det kan du nok si. Men her er vi egentlig inne på en annen diskusjon igjen, å ha respekt for hverandres meninger. Om jeg sier til deg at jeg missliker banning, vil du respektere eller forkaste det?

Det vil jeg naturligvis respektere. Det er hele poenget mitt.

 

Det jeg angriper er kun de holdningene som omgir banning. Jeg mener det er uheldige holdninger som ikke har noe større formål enn det å mene at "eiketre" er et stygt ord.

 

Hva med "Det var en fantastisk god kebab?". Som jeg tidligere nevnte, hva du sier til kompiser som er ute å spiser Kebab en kveld er jeg likegyldig til. Jeg snakker om andre, mer formelle situasjoner eller handlinger.

Det ville vært svært unaturlig for meg. Jeg kan snakke slik, men kun om det er påkrevet.

 

Og jeg mener heller ikke at man skal støte for å støte. Men jeg mener det er på tide med en debatt rundt disse ordene, med et stort fokus på hva som faktisk er galt med disse ordene.

 

Her er jeg enig. Kanskje de godtas fordi det er tvil om de er direkte "banneord"? "Jævli" og "faen" er ord som hos alle defineres som banneord, og det er i bunn og grunn disse to ordene jeg snakker om. Diverse andre ord gjør ikke alltid det. Kanskje tvilen har kommet ordene, og aksepten til gode?

Nå tenker jeg primært på andre nye ord som, tja, kult. Det er ikke så mange år siden 'kult' (og da snakker vi om norskifiseringen av det angelsaksiske begrepet 'cool', ikke det andre angelsaksiske begrepet "cult" ) ble sett på som et svært umodent ord.

 

For deg er det harmløst. Spesielt for den religiøse gruppen, hvor djevelen er den værste fiende (herav ordet "jævel(i)", og flere andre, er det ikke det. Igjen inne på å respektere andres meninger.

Jo, det er så. Jeg forstår hva du mener. Men jeg merker at mennesker som er like religiøse som en grapefrukt også reagerer på banning, og da mener jeg det bunner i det man for å generalisere litt kan kalle innlærte sannheter. At banning er stygt, og at det derfor ikke skal forekomme. Basta, og så videre.

 

Det er påfallende at et stort flertall av de jeg har møtt som har vært motstandere av banning ikke kan argumentere stort utover "det er stygt" om en spør dem om hvorfor de ikke liker banning. Jeg har møtt personer med den overbevisningen du viser til, og det er selvfølgelig en helt annen sak, men vi må huske på at denne holdningen mot enkeltord er noe som stammer fra en tid da folk var kristne og derfor ikke ønsket banning.

 

Vi har kvittet oss med viktoriansk seksualmoral, hvorfor ikke viktoriansk språkmoral også?

 

Jeg har aldri ment at vi skal avskaffe noe, for det er total ugjennomførbart. Om du fikk inntrykket av det beklager jeg. Jeg mener heller, igjen, at det ikke bør brukes med mindre man er sikker på at det er akseptert blandt den du snakker med.

Der er vi enige. Og jeg beklager, jeg formulerte meg litt klønete.

 

Heh, javel. Det sier kanskje mer om presten enn noe annet. Når jeg nevnte sentrale østlandet, legger jeg Østfold, Oslo og Akershus i den beskrivelsen. Det burde jeg nok spesifisert.

Jeg burde nok også tatt den, hehe. MEN, jeg har også tilbragt en del tid sammen med folk fra Oslo og det sentrale Østlandet, vært i Oslo en del også for den saks skyld, jeg har også familie der, og selv om det bannes litt mindre enn i nord, må jeg si at det ikke er fritt for det ondes tale der heller.

 

(I parantes bemerket: Morsomt med en sivilisert debatt uten personangrep! )