Storesøster flipper ut emosjonelt for ingenting

[Gjest Bror_17]

Tja... så, storesøsteren min på 20 har tydeligvis hatt et lite problem i.. jeg vet ikke, 5 år eller noe sånt.

 

Kan arte seg slik, som i dag:

 

Lillesøster(12):(for andre gang på ca. 10 minutter) Middag!

Jeg:(snakker med storesøster om noen lekser): Jada.. vent litt.

Storesøster: Se, nå er mamma sur på oss igjen fordi vi kommer for sent.

Jeg: Mamma har ingenting hun skal ha sagt. Hun er alltid for sen til middag, eller hvis vi skal ett eller annet.

Lillesøster: Nei, hun er ikke sur! Jeg bare sier i fra!

Storesøster: Nei, mamma er helt sikkert sur på oss!(gråten i halsen) Det er alltid sånn! Hvorfor gikk vi ikke i sted?!(tårer i øynene)

Jeg: Ok, ok, vi går... kom igjen.

 

Og storesøster er helt fin igjen 90 sekunder etterpå. Noen ganger stopper det ikke så fort, og hun kan fortsette med "alt er så fælt"-praten i et minutt eller to før hun storgråter - ofte på grunn av noe som de fleste ville sagt "eh.. jaja" og ikke noe mer for.

 

Her kan dere kanskje tolke at mamma ofte blir rasende for at vi kommer for sent til middag, men det er ikke tilfellet. Hun blir irritert om vi kommer veldig sent, men poenget er at dette var ingenting å ta på vei for - lillesøster sa ikke engang at mamma hadde sagt noe som helst, men storesøster innbiller seg og insisterer på at verden nærmest går under... det er veldig slitsomt, og skulle gjerne hatt noen tips...

 

Annen episode, fra forrige helg:

 

Jeg, storesøster og lillesøster er hjemme, og skal spise pizza og se en film. Storesøster har laget pizza, jeg har gjort noen lekser, og lillesøster har funnet en film.

 

Storesøster: Ok, pizzaen er snart ferdig... (til meg) kan du dekke på bordet?

Jeg: (ikke ferdig med lekser)Ja.. vent litt

 

Et kvarter senere:

 

Jeg: Ok.. jeg har dekket på bordet.

Storesøster: Hvorfor ventet du så lenge?

Jeg: Skulle bare ordne noen greier...

Storesøster: Jammen hvorfor kom du ikke da jeg ropte på deg? Nå har jeg ventet i over ti minutter, og pizzaen har nesten begynt å bli kald, og du har ikke dekket på før nå!

Jeg: Ok, ok, beklager!

Storesøster: Jeg skjønner jo at dere ikke vil at vi skal kose oss sammen... bare gå!(tar med seg pizzaen og går tilbake på kjøkkenet mens hun allerede er brast ut i gråt)

 

Påfølgende er at jeg kjefter på henne for at hun overreagerer så voldsomt, og ca. 20 sekunder etterpå henger hun om halsen på meg, unnskylder for at hun er så sjefete, og sier alt er hennes feil. Lillesøster er vettskremt av at storesøsknene slåss verbalt, og sitter i sofaen og tuter. Heldigvis blir vi venner igjen, spiser pizza og ser på film...

 

Søsteren min er en veldig hyggelig, intelligent og forståelsesfull person, men det er utrolig mange tilfeller der følelsene hennes løper av gårde i et tempo jeg aldri har sett maken til hos noen andre - og det er stort sett alltid på en "alle er så forferdelig urettferdige mot meg, og dette er så forferdelig trist at jeg må strigråte med én gang"-måte, men stort sett hver gang gir det seg i løpet av et minutt eller tre - så blir hun ganske stille og sier hun må skjerpe seg eller noe sånt.

 

...anyone?

[Haugli]

Ta henned med til lege, psykolog? Mener på ingen måte å være frekk, men har aldri hørt om noen som overreagerer på en slik måte.. Hva synen f.eks moren din, og andre, om dette? Hvis det har pågått i 5 år må da noen ha lagt merke til at hun er litt "unormal" når dette skjer?

[Bruktbilen]

I det siste eksempelet hadde jeg reagert på samme måte(uten alt dramaet), hvis pizzaen var ferdig og jeg måtte vente 15 min før han orket å dekke på bordet. Fy faen, hadde spist opp pizzaen selv når jeg tenker meg om, pokker ta han! >.<

 

Hun blir vel bare veldig lett irritert, siden det har vart i 5 år så er det nok ikke bare en hendelse som gjør henne opprørt. Enkelte tåler veldig lite.

[Turtlis]

Skulle til å spørre om hun var gravid..men hun kan umulig ha vært det i fem år

 

De sier at 25% av alle kvinner har vært deprimert en gang i løpet av livet. Da blir humøret ofte veldig ustabilt ut. Det er ikke bra å gå med depresjon over lang tid, man kan bli meget syk uten behandling. Høres ikke ut som en Bipolar lidelse hvertfall, da har de perioder hvor de er glade og perioder hvor de er helt nede. Hvis du har et godt forhold til din søster foreslår jeg at du snakker med henne, og ber henne om å bestille seg legetime. H*n kan evt henvise henne videre til psykolog (noe som koster 280 kr, og frikort etter 1500 -som også gjelder legebesøk).

Søk litt rundt på nettet om depresjoner og se om du kjenner henne igjen i noe av det legene skriver

 

Symptomer på depresjon;

* vedvarende tristhet og håpløshet,

* angst, tomhet eller irritasjon,

* noen gråter mye, andre virker tilstivnet

* nedsatt energi og økt trøtthet,

* mangel på interesse og lyst til det man før satte pris på, tidlig oppvåkning og ofte også vansker med å sovne om kvelden, dårlig appetitt og vekttap, følelse av pessimisme, skyld og hjelpeløshet, tanker på død eller selvmord, vansker med konsentrasjon, hukommelse og beslutninger, stadig kroppslige symptomer som ikke skyldes fysisk sykdom.