Anmeldelse: Mirror's Edge (X360)

[archongamer]

Jeg synes ikke det har noe særlig for seg å sammenligne arkadespill fra det tidlige åttitall (som var ment for mange og korte spilløkter slik at man tjente mest mulig penger på dem) med historiefokuserte actioneventyr. Det er to helt forskjellige typer spill.

 

Nå vil jeg ikke kalle f.eks Megaman serien et arkade spill for korte økter da, for å nevne noe.

Det var mestring gjennom prøving og feiling, med en herlig følelse når du fikk det til.

Om det å måtte trene for å mestre er blitt en uting i dataspill kan man jo bare frykte fortsettelsen.

 

Løp mot en vegg, trykk og la resten gå av seg selv type, for krever vi at personen sikter før hoppet krever vi for mye av spilleren

Endret 11. november 2008 av archongamer

[Rookie_NO]

Nå har jeg selv spilt gjennom til Chapter 3 og må si meg ganske enig med denne omtalen. Spillet er meget bra på de aller aller fleste områdene, men det blir litt frustrasjon når tilfeldigheter avgjør om du må starte en bane på nytt eller ikke.

 

Når det gjelder "oldschool prøve og feile gameplay" sett oppimot ME så blir det litt gæernt for min del. Oldschool var litt mere sånn (la oss bruke Rick Dangerous som eks) at du kom fram til kanten av et stup, og du kunne ikke se hva som var under deg. Du måtte da regne med å bruke et liv på å falle ned i hullet for å se hva som befant seg der nede og hvilken vei du skulle holde stikka for å lande trygt. Slik er IKKE ME.

 

ME er mere slik at etterhvert som du lærer å bruke kontrollene ordentlig så åpner mulighetene seg for deg og du slipper å foreta mange av disse "Leap of Faith"(tilfeldig at hovedpersonen heter Faith sa du?) hoppene. Spillet er meget bra og lager ett nytt gameplay som vi bare kan håpe vil bli brukt i fps spill fremover!

[Semmern]

Jeg må si at jeg mildt sagt blir irritert når jeg leser anmeldelser på dette spillet. På meg virker det som om det ikke er annet enn den høye vanskelighetsgraden som trekker ned for mange anmeldere. At et spill er vanskelig og ikke følger den vanlige trenden med å være altfor lett, burde da egentlig være positivt og ikke negativt.

 

Jeg kan til dels forstå poenget med at anmelder vil at det skal føles som en actionfilm. Men det er da også fullt mulig om du øver lenge nok. Slik jeg forstår så er ikke spillet så veldig langt, og derfor er det da også meget viktig at spillet har en høy vanskelighetsgrad for at en ikke bare skal suse igjennom spillet på to timer. Kanskje noen mennesker ville at det skulle vært lengre og enklere. Men det er da absolutt ikke høyere kvalitet over et spill der du egentlig ikke møter på ordentlige utfordringer, men har lang spilletid. Men det blir egentlig litt rart å sammenligne med en actionfilm når alt kommer til alt, fordi det er da ikke snakk om en film, men et spill. Og jeg vil ikke at et spill skal være som en film da en film bare er noe som stimulerer underholdningstrangen min uten at jeg trenger å gjøre annet enn å holde øynene og ørene åpne.

 

At et spill er ordentlig vanskelig kan nesten kalles litt retro, og er nesten banebrytende i disse dager. Jeg synes det er en god ting, fordi det skal føles som en oppnåelse å komme seg igjennom spillet. Kan hende jeg har en litt nostalgisk følelse overfor den gamle skolen av spill og har en tendens til å like mange elementer derfra godt.

 

Kort sagt, synes jeg ikke at en høy vanskelighetsgrad burde trekke ned så mye for et spill som har så mye nytt gående for seg. Dårlig gjennomtenkt karakter spesielt med tanke på at høy vanskelighetsgrad ikke er negativt. Vil du ha en actionfilm så se en actionfilm, kjære anmelder.

 

Helt enig! Syns spill de siste årene har vært altfor lette! Case in point - et av de beste spillene jeg noen gang har spilt er Grand Prix Legends, et uhyre vanskelig F1-spill som man bruker flere måneder på å mestre. Det tok meg vel nesten et halvt år før jeg vant mitt første race i GPL, og jeg kjørte konstant hotlaps for å holde meg rask. Nå har jeg ikke spilt det på over et år, selv om det fremdeles er installert på dataen min, og jeg er sikkert tragisk treig fordi jeg ikke har øvd. Har faktisk hatt det installert siden 1998, det er ikke dårlig.

Men spill trenger altså ikke være lette for å være bra. Dette er kanskje tidenes aller vanskeligste spill, men likevel et av de aller, aller beste!

 

Har spilt gjennom en del PS3-spill i det siste også. For eksempel Uncharted - Drake's Fortune, og Star Wars - TFU. Ingen av disse spillene er vanskelige på NOEN måte! Underholdende er de jo, med bra grafikk (ihvertfall i Uncharted's tilfelle), og fint gameplay. Men de er altfor korte, og fint lite utfordrende. Føler at dagens spill blir laget med tanke på "ADHD-generasjonen" Hehe..altså, de med kort attention span som kaster spillet i veggen med en gang de dør et par ganger på samme sted...

Endret 11. november 2008 av Semmern

[Kenny Bones]

Enig, Force Unleashed har jeg på en måte glemt allerede. Samme med GTAIV faktisk. Det har noe med gjenspillingsverdien å gjøre. Little Big Planet f. eks, det er et spill som er veldig likt Mario på én spesiell måte. Det kan få meg til å få lyst til å hive kontrolleren i veggen, men likevel komme tilbake til det et par timer senere. Dette har ikke GTAIV i spesiell grad. Siden det er altfor lite å gjøre i spillet utenom storyline. Ingen småhelikopter og radiostyrte biler med bomber osv som San Andreas.

 

Mirrors Edge tror jeg har temmelig god gjenspillingsverdi. Nå har jeg bare prøvd demoen, men den har jeg spilt ihvertfall 10 ganger vil jeg tro Og som anmelderen for VG sa, det er enda bedre den andre gangen man spiller det

[（ ´Д`） VIP QUALITY!!]

Du er ikke noen stor fan av multiplayer, altså; angående GTA4?

[Joachimv]

Men hva heter sangen!!?? laster ned OST fra TPB nuh, får se om den er der. Om noen vet så send meg en PM!

 

edit: Lisa Miskovsky - Still Alive 8Armand van Helden mix)

Endret 11. november 2008 av viiite

[（ ´Д`） VIP QUALITY!!]

Haha, veldig tydelig at dette er en credit-sang til et spill, av typen genial og ironiserende:p

[Alinoe]

Enig, Force Unleashed har jeg på en måte glemt allerede. Samme med GTAIV faktisk. Det har noe med gjenspillingsverdien å gjøre. Little Big Planet f. eks, det er et spill som er veldig likt Mario på én spesiell måte. Det kan få meg til å få lyst til å hive kontrolleren i veggen, men likevel komme tilbake til det et par timer senere. Dette har ikke GTAIV i spesiell grad. Siden det er altfor lite å gjøre i spillet utenom storyline. Ingen småhelikopter og radiostyrte biler med bomber osv som San Andreas.

 

Mirrors Edge tror jeg har temmelig god gjenspillingsverdi. Nå har jeg bare prøvd demoen, men den har jeg spilt ihvertfall 10 ganger vil jeg tro Og som anmelderen for VG sa, det er enda bedre den andre gangen man spiller det

 

Veldig enig med deg her. Jeg har spilt demoen en mengde ganger, fordi jeg fikk kick på å prøve alternative ruter, hoppe opp vegger isteden for å ta trappa, etc. Gleder meg veldig til mirrors edge nå.

 

Hvis du ble skuffa over GTA IV og ønsker deg tilbake til San Andreas... da har du ikke råd til å ikke kjøpe saints row 2.