Lei av avstandsforhold

[Tullejenta14]

Siden sommerferien har jeg og kjæresten vært sammen "ofte", annenhver helg eller oftere..

(Vi bor 8 timer fra hverandre og har vært sammen i 2 år)

 

Men nå er det 3 uker siden vi har vært sammen (pga han har en ny jobb der han reiser mye)

 

Jeg merker at jeg er ganske lei, og at jeg begynner å "miste" følelsene når vi ikke er sammen.. Føler at det er likegyldig om vi er sammen eller ikke.. MEN når vi er sammen skjønner jeg ikke hvordan jeg kan leve uten han.

 

Frem til sommeren kommer vi ikke til å få vært så mye sammen pga denne jobben.. Det kan bli 1-2 mnd mellom hver gang..

 

Jeg vil jo ikke miste han, men jeg vil ikke lide heller.. Til sommeren er jeg ferdig på skolen og vi har planer om å flytte sammen. Vi gleder oss veldig til dette, men det føles så fjernt..

 

Hva skal jeg gjøre i mellomtiden? Orker ikke ta dette opp med han fordi da blir han bare irritert og lei seg. Er jo jeg som sliter med det ikke han.. Da ender det sikkert bare med at han blir lei av maset mitt og at jeg er kravstor osv..

 

Hjelp...

[plusminus]

Jeg vil jo ikke miste han, men jeg vil ikke lide heller.. Til sommeren er jeg ferdig på skolen og vi har planer om å flytte sammen. Vi gleder oss veldig til dette, men det føles så fjernt..

 

Jeg tror det hjelper å ha noen datoer å se frem til, så om dere kan planlegge besøk en måned eller to i forveien blir det nok litt lettere.

 

Hva skal jeg gjøre i mellomtiden? Orker ikke ta dette opp med han fordi da blir han bare irritert og lei seg. Er jo jeg som sliter med det ikke han.. Da ender det sikkert bare med at han blir lei av maset mitt og at jeg er kravstor osv..

 

"Det ender sikkert med.."? Om et forhold skal fungere må man snakke med hverandre. Og hvordan vet du at han ikke synes det er vanskelig? Jeg foreslår at dere snakker sammen og finner en løsning på dette som fungerer for begge.

[brutal_mann]

Siden sommerferien har jeg og kjæresten vært sammen "ofte", annenhver helg eller oftere..

(Vi bor 8 timer fra hverandre og har vært sammen i 2 år)

 

Men nå er det 3 uker siden vi har vært sammen (pga han har en ny jobb der han reiser mye)

 

Jeg merker at jeg er ganske lei, og at jeg begynner å "miste" følelsene når vi ikke er sammen.. Føler at det er likegyldig om vi er sammen eller ikke.. MEN når vi er sammen skjønner jeg ikke hvordan jeg kan leve uten han.

 

Frem til sommeren kommer vi ikke til å få vært så mye sammen pga denne jobben.. Det kan bli 1-2 mnd mellom hver gang..

 

Jeg vil jo ikke miste han, men jeg vil ikke lide heller.. Til sommeren er jeg ferdig på skolen og vi har planer om å flytte sammen. Vi gleder oss veldig til dette, men det føles så fjernt..

 

Hva skal jeg gjøre i mellomtiden? Orker ikke ta dette opp med han fordi da blir han bare irritert og lei seg. Er jo jeg som sliter med det ikke han.. Da ender det sikkert bare med at han blir lei av maset mitt og at jeg er kravstor osv..

 

Hjelp...

 

 

Tenk litt utenfor boksen. Finn noen andre å underholde deg med mens du venter. Om du liker at jenter gir deg denne type oppmerksomhet kan du være rimelig åpen mot han uansett. Dog, aller helst bør du væreåpen mot han om at du kjeder deg mens han ikke er der og at du har en elsker eller to for fysisk kontakt mens du venter. Selvfølgelig skal han gjøre det samme på sin side. Om forholdet ikke overlever at dere er sammen,samtidig som dere er lykkelige, så er ikke forholdet verdt å beholde.

[HaterDiskus]

Det er alttid lett å tenke når man er aleine, så ikke ta en avgjørelse uten at du ser ham rett inn i øynene. Er bare når dere er sammen at du veit hva du virkelig vil.

[Efagimo]

Og ha ein dato og sjå fram til er VELDIG viktig! Dama mi kjem fra Birmingham i England og ho studere på universitetet der borte, og eg bor og jobbar i Ålesund. Så eg får ikkje akkurat sjå ho kvar helg eller månad.

 

Så derfor er det viktig å ha ein dato og sjå fram til Men no har no oss mykje kontakt gjennom msn då.

 

Så ikkje gi opp Evolem! Sommaren kjem fortare enn du trur

[Tullejenta14]

Jeg har snakket med han om det nå......

 

Er vanskelig å sette datoer.. Men han kommer iallefall hit på lørdag.. Det gleder jeg meg til..

 

Det er IKKE aktuelt med noe sidesprang etc.. Uansett om han vet det eller ikke.. Sånt er jeg veldig imot og det er han også.. Men jeg er kanskje litt redd for at han skal få det.. Stoler jo på han mener litt vanskelig.. Han har forandret seg en del de siste mnd og er med nye folk som jeg ikke vet hvem er. Fester og drikker mer en før.. Det bekymrer meg. Føler at han er to forskjellige personer. En når han er med meg og en annen når han er alene..

Endret 10. november 2008 av b-real

[brutal_mann]

Det er IKKE aktuelt med noe sidesprang etc.. Uansett om han vet det eller ikke.. Sånt er jeg veldig imot og det er han også.. Men jeg er kanskje litt redd for at han skal få det.. Stoler jo på han mener litt vanskelig.. Han har forandret seg en del de siste mnd og er med nye folk som jeg ikke vet hvem er. Fester og drikker mer en før.. Det bekymrer meg. Føler at han er to forskjellige personer. En når han er med meg og en annen når han er alene..

Da glipper dette forholdet ditt i nærmeste fremtid. Han har begynt å finne et liv uten deg. Et liv han må få lov å leve ut fritt og fullt. Om du vil ha han, og virkelig elsker han fullstendig, så må både du og han gi hverandre den friheten hans underbevissthet nå søker.

 

Sidesprang er noe en gjør bak ryggen på folk, å leve er noe en gjør sammen. Graden av åpenhet i livet er opp til hvert enkelt par.

[kanonkent]

brutal_mann, leser jeg feil, eller foreslår du at hun bør ha en elsker eller 2 for fysisk kontakt frem til de flytter sammen? Og hvis hun ikke gjør det, så vil forholdet glippe?

 

Har lest en del av postene dine, du har en del gode poenger innimellom, men her skyter du skivebom! Hvorfor i all verden skulle en elsker bedre forholdet deres? Hadde min kjæreste foreslått noe sånnt, at vi kunne finne oss noen andre å pule på mens vi var langt borte fra hverandre, så hadde jeg blitt ordentlig forbanna. Mulig jeg da er en prippen "uptight", "gammeldags" kar i dine øyne da, men so be. Er man i et forhold, så puler man ikke andre. Det er ihvertfall mine verdier, andre skal selvfølgelig få mene noe annet, men det får være deres meninger.

 

evolem, planlegg en liten ferie sammen? En helg dere han planlagt å være sammen, ta å reis bort! Enten på en liten hyttetur bare dere 2, eller kanskje til en annen by? Eller, hvis dere har begge mulighet til å ta noen dager fri, så reis gjerne utenlands? Ihvertfall, en liten kjærlighetsferie tror jeg ihvertfall kan hjelpe på

[magnusalex]

Tenk litt utenfor boksen. Finn noen andre å underholde deg med mens du venter. Om du liker at jenter gir deg denne type oppmerksomhet kan du være rimelig åpen mot han uansett. Dog, aller helst bør du væreåpen mot han om at du kjeder deg mens han ikke er der og at du har en elsker eller to for fysisk kontakt mens du venter. Selvfølgelig skal han gjøre det samme på sin side. Om forholdet ikke overlever at dere er sammen,samtidig som dere er lykkelige, så er ikke forholdet verdt å beholde.

Hva i all verden... hva er dette for et råd å komme med? Idiotisk å i det hele tatt foreslå. Er man i et forhold man vil satse på, er ikke utroskap eller sidesprang (om man er ærlig om det eller ikke) veien å gå.

 

Trådstarter: Hold ut, og vent til dere kan flytte sammen med å ta en bestemmelse på hva dere vil. Ha heller kontakt jevnlig, og møt hverandre når dere kan i mellomtiden. Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves! Som kanonkent skriver i forrige post, ta en liten ferie sammen. Kos dere, og gled dere til tiden er inne!

 

Ønsker dere lykke til.

[Korka]

Jeg bor i Kongsvinger, og dama i Kristiansund..Vi har en dato og se frem til, 17. Desember, juleball (: Dævven så jeg gleder meg

[kanonkent]

17 Desember er en fin dato. Da har jeg og dama vært ilag i 1 og 1/2 år

[Korka]

Nice

[Tullejenta14]

Det med ferie og planlegging er vanskelig å få til.. Men jeg skal en tur til han til jul.. Men etter det får vi bare vært sammen litt i februar.. Etter det så vet han ikke mer.. Fordi han skal bort fra feb/mars til juni.. Og da er jo allerede sommeren der..

 

Jeg ser iallefall frem mot helgen vi får sammen nå.. Men jeg er litt flink til å tenke negative tanker om tiden som kommer.. Det er det som er problemet.. Han begynner å tvile på yrkesvalget sitt osv pga meg.. Fordi jeg krever så mye:(