Ateister og misjon.

[Koas]

At ateister ikke tror på en åndelig virkelighet er det en viss logikk i. Ikke like logisk er det fenomen at de samme individer som bruker store deler av sin tid på å rakke ned på åndelige fenomener heller ikke tror på organisert kriminalitet på høyt plan. Det de kaller konspirasjonsteorier. Historieløshet kan være en forklaring på det, men mer sannsynlig er det en sammenheng mellom motstanden mot særlig kristendommen og mot ”konspirasjonsteoretikerne”. Misjonering er nok det helt riktige ord å bruke for virksomheten. Misjonering for frimurernes gud Lucifer – materialismens gud. Her er deres agenda:

 

“Exoterically D .’. M .’. J .’. are the initials of the motto of the 33rd degree. Deus Meumque Jus = Dieu et mon Droit.

Esoterically D .’. M .’. J .’. are the initials of the words, Destruction, Materialism, Imposition, which “Impose Destruction upon everything which resists Materialism.”

 

The three points .’. mean that the Masonic work of Destruction, Materialism, and Imposition is triple:

Destruction of Supernaturalism, of Authority, and of Anti-Masonic activity.

Materialism of Conscience, of Education, and of the State.

Imposition on the Family, on the Nation, and on Humanity.

 

Consequently, the order to enforce practically the D .’. M .’. J .’. nevertheless means.

By every means, whatever they may be, one must Impose first on the Family, and then on the Nation in order to achieve the aim of imposing on Humanity.

• Destruction of Supernaturalism, there where the Conscience has not been reached by Masonic Materialism.

• The Destruction of Authority, there where Education has not been reached by Masonic Materialism.

• The Destruction of Anti-Masonry, there where the State has not been reached by Masonic Materialism.”

 

Kilde: http://www.maybelogic.org/maybequarterly/0...ltTheocracy.htm

[RWS]

**. hva er vitsen med å bare slenge ut argumenter når ingen kan prøve å motbevise dem?

Ta en tur til kristenblogg og du vil bli stor og blank i øynene når du ser "diskusjons" forumet der.. Først siterer de hverandre omtrent ihjel med de flotte (og troverdige bibel sitatene) og deretter klasker de nesten hull i ryggene til hverandre over hvor gode, rett troende, moralske og gudsfryktige de er... Er til å le seg skakk av!!! Og så syns de at http://herregud.com/ er gale? Herregud sier jeg, at noen mennesker i det hele tatt klarer å være til de grader ignorante som enkelte kristne og religiøse kan være er helt utrolig!!!

Endret 13. november 2008 av RWS

[Red Frostraven]

Du "tror" at ballen vil følge banen den 1, 2 og 3 gangen basert på tidligere erfaring med tyngdekraften. Du vet det ikke.

Jeg vet at ballen vil lande på jorda og ikke sveve rundt i luften.

 

Jeg gjentar meg selv..:

 

1. grads tro -- uten beviser -- Tro.

2. grads tro -- med svake og usikre beviser -- ??

3. grads tro -- med usikre beviser -- Antagelse?

4. grads tro -- med sterke beviser -- Rimelig antagelse?

5. grads tro -- med svært sterke beviser -- ??

6. grads tro -- med en fullstendige teori -- ??

 

At ballen faller ned er en 6. grads tro etter "alt er en tro" systemet mitt.

Det vil si -- ingen har noensinne kunnet bevise det motsatte.

[MrL]

For min del takler jeg ikke å sitte å se på at folk prøver å overbevise andre folk om at det finnes noen gud. Og jeg vet ikke om jeg kan kalle de som tror for trangsynte, igonrante, mangel på logisk sans eller bare et latterlig bevis på at vi tydligvis i 2008 ikke vet nok om hvor vi kommer fra. Jeg klarer alikevell å respektere kristne inntil en hvis grad, dvs helt til de sier noe dumt som de mener er rett eller prøver å overbevise andre til flokken.

Endret 13. november 2008 av MrLG

[Isbilen]

Ateister "har ikke" sannheten. Det å være ateist innebærer å måtte finne seg i at sannheten vil man aldri finne. Hvis man i mangel på en gud konstruerer sin egen livsløgn av en antireligions-teisme eller ideologi lurer man seg selv. Det er skummelt hvor mange som forguder vitenskap, da er det bedre å gå i kirken.

Uten ekstremisme er religion et gode som gir mange mennesker den meningen de trenger for å klare seg i ellers kummerlige omstendigheter (forutsatt selvsagt at de virkelig er religiøse). Idioter vil man finne i alle leire, og det nivået av teknologi vi har i dag er tross alt oppnådd i en gjennomreligiøs verden; den helt store hindringen for "sunn fornuft" har gudstroa tross alt ikke klart å utgjøre.

Endret 13. november 2008 av Isbilen

[MrL]

Ateister "har ikke" sannheten. Det å være ateist innebærer å måtte finne seg i at sannheten

 

Vitenskapen kan finne sannheten, det er bare et spørsmål om tid.

 

Det er skummelt hvor mange som forguder vitenskap, da er det bedre å gå i kirken.

 

Nei, det er heller skummelt å se hvor mange som forguder "en gud". Det er heller ikke riktig å gå i kirken og lære det drittet dere tror på, sløs gjerne livet deres på det, men jeg kan si at livet mitt er minst like bra uten religion.

[Isbilen]

Jeg er ikke religiøs, takk. Vitenskapen vil aldri finne sannheten, det er den ute av stand til blant annet fordi den utføres av mennesker. Uansett hvor lenge vi holder på vil vi aldri komme nærmere enn det som til enhver tid ligner mest på en ideell, tenkt "sannhet" vi aldri vil kjenne. Religion, derimot, gir slike svar til de som ønsker (og klarer) å tro.

Nei, det er heller skummelt å se hvor mange som forguder "en gud".

Hvorfor?

Endret 13. november 2008 av Isbilen

[Pricks]

At ateister ikke tror på en åndelig virkelighet er det en viss logikk i. Ikke like logisk er det fenomen at de samme individer som bruker store deler av sin tid på å rakke ned på åndelige fenomener heller ikke tror på organisert kriminalitet på høyt plan. Det de kaller konspirasjonsteorier.

Det er helt logisk at dersom noen ikke tror på ubegrunnede, fantastiske påstander uten bevis i en sammenheng, så gjør de det heller ikke i andre. At du tror blindt på konspirasjonsteorier viser jo bare at du ikke tenker kritisk.

[Ceburger]

Jeg er ikke religiøs, takk. Vitenskapen vil aldri finne sannheten, det er den ute av stand til blant annet fordi den utføres av mennesker. Uansett hvor lenge vi holder på vil vi aldri komme nærmere enn det som til enhver tid ligner mest på en ideell, tenkt "sannhet" vi aldri vil kjenne. Religion, derimot, gir slike svar til de som ønsker (og klarer) å tro.

Nei, det er heller skummelt å se hvor mange som forguder "en gud".

Hvorfor?

 

Jeg er enig i at vitenskapen bare finner teorier og modeller for fenomener. Det er modeller og teorier som bygger på logikk, matematikk og observasjoner. Mange av vitenskapens teorier kan forståes intuitivt av mennesker uten vitenskaplig utdannelse. En absolutt sannhet er ikke tema etter dagens vitenskaplige modell

 

En som er relgiøs definerer bare sin lille egen sannhet uavhengig av noe en har observert. Tenker ut ting eller baserer den på en relgion som allerede finnes, uten fnugg av bevis for noe av det, overbeviserer seg selv om at det er sant, og nekter å la seg argumentere med observasjoner som klart og tydelig er i strid med "sannheten".

 

Ser ikke hvorfor det er noen fordel å være verken det ene eller det adre. Jeg føler jeg får tilfredsitilt min logiske nysjerighet ved å akseptere vitenskaplige modeller. Jeg er kritisk til ting som ikke støttes av observasjoner. Om noen mennesker klarer å bare godta noe blindt uten observasjoner eller logiske teorier så får det være deres sak.

 

Jeg er vertfall glad vi har mange som baserer sit syn på vitenskap sånn at arten vår kommer seg framover, radio, fly, romfart, datamaskiner, elektrisitet osv osv er basert på vitenskaplige prinsipper. Disse tingene er i seg selv bekreftende ovenfor at vitenskaplige teorier er nærmere en universell sannhet om det finnes.

[The_Kris]

Jeg er ikke religiøs, takk. Vitenskapen vil aldri finne sannheten, det er den ute av stand til blant annet fordi den utføres av mennesker. Uansett hvor lenge vi holder på vil vi aldri komme nærmere enn det som til enhver tid ligner mest på en ideell, tenkt "sannhet" vi aldri vil kjenne. Religion, derimot, gir slike svar til de som ønsker (og klarer) å tro.

Nei, det er heller skummelt å se hvor mange som forguder "en gud".

Hvorfor?

Hvordan kan du sitte her og være så skråsikker på at mennesker ikke er i stand til å se en "total sannhet", du sier du ikke er religiøs, men religiøsitet er det eneste som setter mennesket i en bås hvor vi er kronisk feilbarige.

 

Hvorfor sitter du der og påstår at religion bør ha særrett på å fortelle en total sannhet?

Vitenskapen søker bare svar, og hvis religioners hovedhypotese [at universet er styrt av en uendelig altgjennomstrømmende makt] er feil (Noe det ikke er noen beviser for at den ikke er) er det ingen lov som sier at vitenskapen (Metoden) ikke kan finne en ubestridelig sannhet.

 

Jeg ser på forskjellen mellom vitenskap (søken etter viten/sannhet), og religion (hengivenhet til en påstått og usikker - mon total - sannhet) er dette:

Vitenskap motiverer til utvikling, den motiverer mennesker til å bli smartere, sterkere, reflekterte, osv.

Religion motiverer til likegyldighet ovenfor utvikling, personlig utvikling har ingen hensikt utenfor økt hengivenhet til hellige tekster.

 

Derfor setter jeg - som en agnostiker - min lit til deisme og vitenskapelige metoder, og lar mystikk være mystikk.

Jeg forbedrer det jeg kan ved meg selv til den grad jeg kan, prøver å bli smartere, mer reflektert, mindre egoistisk, mindre påståelig, sterkere, friskere, hyggeligere, osv.

Merk at jeg sier "prøver", jeg sier ikke at jeg er, det er bare et eksempel.

Jeg vet at hvis jeg oppnår å bli bedre på selv bare noen få punkter, har jeg allerede gjort min del av arbeidet i forhold til menneskeheten.

Evt. kan jeg jo bare la meg selv forfalle på alle måter, sette meg ned med WoW, bli feit, krangle over hva som er best mellom Mage og Rogue, ikke få barn og dermed gjøre menneskeheten en like stor tjeneste.

[Isbilen]

Nei, mennesker er ikke i stand til å se en total sannhet. Vi er ganske begrensede.

 

Religion og vitenskap har faktisk mye til felles. Begge deler er motivert av menneskets behov for mening, men der religiøs tankegang søker en rask og helhetlig forståelse av verden må vitenskapen ha det som mål å dele helheten opp i så mange deler som nødvendig, og den innser at noe totalt overblikk vil den neppe få.

 

Vi vil aldri forstå alt. Mennesker er "kronisk feilbarlige" i seg selv, var de ikke det hadde vel ikke religion oppstått? Hvorvidt det er mulig for noe teoretisk levende vesen å se sannheten er en annen sak, men hvis noe slikt finnes vil jeg vel nesten gå så langt som å kalle det en slags gud.

 

Jeg sier ikke at religion har "særrett på å fortelle en total sannhet" - da misforstår du meg, da tingliggjør du både sannhet og religion, men begge deler er helt subjektive, poenget er at det ikke finnes noen objektiv sannhet i det hele tatt. Religion er dermed den eneste måten man kan oppnå følelsen av å kjenne sannheten fullt og helt (selv om den er oppdiktet), det er dens styrke. Får du den samme følelsen av vitenskap har du lurt deg selv, da har du et religiøs forhold til vitenskap. Dette ser jeg mye av, og jeg synes det er skummelt. Enten det er religiøst eller ikke er mennesket avhengig av etikk, moral og en masse andre ideer som er mer eller mindre logiske men aldri naturgitte, og kommer disse fra en religiøs tekst er det i det minste en ærlig sak.

[MrL]

Nei, mennesker er ikke i stand til å se en total sannhet. Vi er ganske begrensede.

 

Religion og vitenskap har faktisk mye til felles. Begge deler er motivert av menneskets behov for mening, men der religiøs tankegang søker en rask og helhetlig forståelse av verden må vitenskapen ha det som mål å dele helheten opp i så mange deler som nødvendig, og den innser at noe totalt overblikk vil den neppe få.

 

Vi vil aldri forstå alt. Mennesker er "kronisk feilbarlige" i seg selv, var de ikke det hadde vel ikke religion oppstått? Hvorvidt det er mulig for noe teoretisk levende vesen å se sannheten er en annen sak, men hvis noe slikt finnes vil jeg vel nesten gå så langt som å kalle det en slags gud.

 

Jeg sier ikke at religion har "særrett på å fortelle en total sannhet" - da misforstår du meg, da tingliggjør du både sannhet og religion, men begge deler er helt subjektive, poenget er at det ikke finnes noen objektiv sannhet i det hele tatt. Religion er dermed den eneste måten man kan oppnå følelsen av å kjenne sannheten fullt og helt (selv om den er oppdiktet), det er dens styrke. Får du den samme følelsen av vitenskap har du lurt deg selv, da har du et religiøs forhold til vitenskap. Dette ser jeg mye av, og jeg synes det er skummelt. Enten det er religiøst eller ikke er mennesket avhengig av etikk, moral og en masse andre ideer som er mer eller mindre logiske men aldri naturgitte, og kommer disse fra en religiøs tekst er det i det minste en ærlig sak.

 

Såvidt jeg vet spør vitenskapen "Hvorfor er det sånn" mens religion bare sier "sånn er det!". Jeg synes det blir feil å leve etter en feil sannhet, det blir akkurat som å tro på julenissen, det er koselig en stund men til slutter vil man ha sannheten. Å tro på guder er noe man bare gjør fordi man ikke vet bedre, og hvis dere virkelig tror det får dere til å føle dere bedre, så kan jeg ihvertfall snakke for meg selv når jeg sier at jeg klarer meg fint uten det dere kaller "sannheten". Jeg trodde på gud en gang jeg og, men opp gjennom åra har jeg begynt å bruke hue mer og ser hvor latterlig og uvitende det egentlig er å tro på noe sånt, og jeg har vell snart kommet til det punktet at Gud snart faktisk er like stor sannhet som julenissen.

[Isbilen]

For andre gang: Jeg er ikke religiøs. Man tror ikke på guder "bare fordi man ikke vet bedre", men det er en vanlig misforståelse blant folk som går med hodet høyt hevet og er stolte over sin religiøse ateisme, folk som ville gått i kirken hvis det ikke var så fryktelig umoderne. Hvis man plent skal være stolt over at man ikke tror på noen gud må stoltheten dreie seg om at man vet at man aldri vil kjenne sannheten, men klarer seg fint uten.

[The_Kris]

Nei, mennesker er ikke i stand til å se en total sannhet. Vi er ganske begrensede.

 

Religion og vitenskap har faktisk mye til felles. Begge deler er motivert av menneskets behov for mening, men der religiøs tankegang søker en rask og helhetlig forståelse av verden må vitenskapen ha det som mål å dele helheten opp i så mange deler som nødvendig, og den innser at noe totalt overblikk vil den neppe få.

Noen innser det, noen innser det ikke, forhåpentligvis vil de som alltid vil forsøke å finne totalt overblikk en gang, og du er ikke istand til å si om de vil være i stand til det eller ikke.

 

Vi vil aldri forstå alt. Mennesker er "kronisk feilbarlige" i seg selv, var de ikke det hadde vel ikke religion oppstått? Hvorvidt det er mulig for noe teoretisk levende vesen å se sannheten er en annen sak, men hvis noe slikt finnes vil jeg vel nesten gå så langt som å kalle det en slags gud.

Religion oppsto pga. datidens "vitenskap", vi visste så og si ingenting, men vi ville fortsatt ha svar.

Svaret ble: "Det er noe uendelig som vi aldri vil kunne skjønne", fordi menneskene på den tiden rett og slett ikke hadde utviklet seg tilstrekkelig til å kunne si det mange deister sier i dag. Da snakker jeg ikke om intelligens.

Forresten, hvis du går under kategorien "kronisk feilbarig", hvordan kan du da så hardnakket påstå å vite at mennesket generellt er kronisk feilbarig? Det motsier seg selv

Det reflekterer også utrolig godt hvordan uvitenhet og mangel på evne til å tenke fritt skapte religion for mange tusen år siden.

 

Jeg sier ikke at religion har "særrett på å fortelle en total sannhet" - da misforstår du meg, da tingliggjør du både sannhet og religion, men begge deler er helt subjektive, poenget er at det ikke finnes noen objektiv sannhet i det hele tatt. Religion er dermed den eneste måten man kan oppnå følelsen av å kjenne sannheten fullt og helt (selv om den er oppdiktet), det er dens styrke. Får du den samme følelsen av vitenskap har du lurt deg selv, da har du et religiøs forhold til vitenskap. Dette ser jeg mye av, og jeg synes det er skummelt. Enten det er religiøst eller ikke er mennesket avhengig av etikk, moral og en masse andre ideer som er mer eller mindre logiske men aldri naturgitte, og kommer disse fra en religiøs tekst er det i det minste en ærlig sak.

Dette siste handler rett og slett bare om hvordan vi definerer betydningen av ordene vi bruker.

Du sier at man kan ha et religiøst forhold ti lvitenskapen, og selvom jeg ikke kan motsi muligheten for at noen har det, sier jeg meg sterkt uenig i at alle har det, uten å gå videre inn på det.

 

Etikk, moral og like ideer er en følge av viljen til å overleve og ønsket om tribalt samhold, som vi i dag kaller samfunn, det er like naturgitt som en hvilken som helst annen del av oss.

Hvis det ikke er naturgitt, er det gitt gjennom en overnaturlig kraft, noe som igjen gjør deg religiøs, noe du sier du ikke er.

Jeg mener moral og etikk er grunnleggende egenskaper som mennesket innehar pga. sitt avhengighetsforhold til andre mennesker, og de som ikke har eller har redusert mengde av dette representeres ved kriminelle og/eller psykotiske skrullinger.

 

Stort sett fører du en totalt død debatt MrLG, fordi du motsier deg selv, hvis du skal ta et totalitært standpunkt kan du ikke anse deg selv som deist (ikke-religiøs), fordi bare religiøsitet kan fungere som grunnlag for totalitære syn.

Et vitenskapelig syn på eksistens er aldri totalitært, det er søkende, og det er forskjellen på deg og meg, jeg er åpen, du er lukket.

Det gjør forøvrig ikke meg til noe bedre menneske, fordi etter min logikk kan ditt totalitære syn på eksistens være det riktige like mye som mitt eget kan være det.

 

For andre gang: Jeg er ikke religiøs. Man tror ikke på guder "bare fordi man ikke vet bedre", men det er en vanlig misforståelse blant folk som går med hodet høyt hevet og er stolte over sin religiøse ateisme, folk som ville gått i kirken hvis det ikke var så fryktelig umoderne. Hvis man plent skal være stolt over at man ikke tror på noen gud må stoltheten dreie seg om at man vet at man aldri vil kjenne sannheten, men klarer seg fint uten.

Jeg er ikke ateistisk, jeg har ikke forkastet troen på at det finnes noe mer.

Du har forkastet troen på at den kan finnes noe mindre/annerledes enn "alt", det gjør deg religiøs enten du vil innrømme det eller ikke.

Action speaks louder than words.

 

Religiøsitet er ikke bare "Troen på guder", ta opp religionsboka fra 3. klasse VGS og se selv.

Buddhisme tror f.eks. ikke på noen gud, men en altgjennomstrømmende kraft som er grunnlaget for alt liv, den kontrolleres ikke av hverken seg selv eller andre, men er grunnlaget for alt som er.

Endret 14. november 2008 av The_Kris

[Isbilen]

Jeg har ikke forkastet noe som helst, tvert imot er jeg sikker på at det finnes uendelig mye mer enn vi noensinne vil komme til å forstå. Det er ikke særlig religiøst. Sier ikke at alle vitenskapsfolk har et religiøst forhold til vitenskap, tvert imot, da er man ikke vitenskapsmann. Det er forgudingen av vitenskap jeg advarer mot, det er ingenting i veien for at vi plutselig har vitenskaps-ekstremister.

Det er mange meninger du prøver å tilskrive meg her. Prøv å la være.

 

Forresten, hvis du går under kategorien "kronisk feilbarig", hvordan kan du da så hardnakket påstå å vite at mennesket generellt er kronisk feilbarig? Det motsier seg selv

Det reflekterer også utrolig godt hvordan uvitenhet og mangel på evne til å tenke fritt skapte religion for mange tusen år siden.

Det motsier ikke seg selv, det var en kommentar til han som sa at religion gjorde mennesker kronisk feilbarlige. Men hvis menneskene da på et eller annet tidspunkt var uten religion og i følge ham ufeilbarlige, da ville vel heller ikke religionen oppstått i første omgang (bibelske paralleller, anyone?)? Jeg synes bevisbyrden ligger på den som hevder at mennesket på noe som helst tidspunkt er perfekt.

 

Etikk og moral og denslags kan stort sett spores tilbake til praktiske årsaker, men hvordan reglene føles for hver enkelt av oss er det umulig å si noe generelt om. De er uansett ikke medfødte, men tillærte gjennom sosialisering. Det er derfor vi kaller folk som bryter slike regler asosiale, fordi de enten ikke har lært dem eller fordi de føler de ikke trenger å følge dem.

 

Jeg vet godt at religion ikke bare er troen på guder, hvis ikke hadde jeg aldri påstått at noen har et religiøst forhold til vitenskap, ikke sant?

Endret 14. november 2008 av Isbilen

[O3K]

Det som er problemet er at mange religiøse har fått det for seg at religion skal forklare.

Jeg og en venn av meg som er kristen er begge enige at religion ikke skal og ikke kan forklare hvordan og hvorfor ting skjer. Han mener at religion kun kan prøve å forklare hvorfor ting skjedde. m.a.o. Hvorfor universet ble skapt, ikke hvordan det ble skapt o.s.v. Hvordan liv startet er et spørsmål religion ikke kan svare, men heller hvorfor liv startet.

 

Religion kan kun tilfredsstille på et filosofisk nivå.

[Pricks]

En som er relgiøs definerer bare sin lille egen sannhet uavhengig av noe en har observert.

En som er religiøs bekjenner seg til organisert overtro.

 

Ser ikke hvorfor det er noen fordel å være verken det ene eller det adre.

Det er bare fordeler med vitenskap. Det er bare ulemper ved religion. Alle fordelene ved religion kan man også oppnå uten det. Religion er således overflødig, og faktisk farlig.

 

 

Religion og vitenskap har faktisk mye til felles. Begge deler er motivert av menneskets behov for mening

Det blir som å si at liberalisme og fascisme har mye til felles. Begge er politiske ideologier, men der stopper det. Det blir bare tåpelig å si at de har noe til felles.

 

Hvis du mener religion og vitenskap har mye til felles, må du påvise det. Jeg mener at de er motsetninger. Vitenskap er metodisk, alltid søkende, spørrende, konkluderer aldri 100%. Religion er dogmatisk, rigid, ensrettet, stopper spørsmål, osv.

[Scientia]

Han mener at religion kun kan prøve å forklare hvorfor ting skjedde. m.a.o. Hvorfor universet ble skapt, ikke hvordan det ble skapt o.s.v. Hvordan liv startet er et spørsmål religion ikke kan svare, men heller hvorfor liv startet.

Det er med andre ord en unnskyldning for å si at det finnes en mening der det ikke er noen. Det er ingenting som tyder på at det er noen større mening bak livets opprinnelse enn det er bak lokale regnbyger. Dette er selvsagt ikke særlig hyggelig å tenke på, så at de fleste foretrekker å holde på livsløgnen sin er ikke spesielt overraskende.

[O3K]

så at de fleste foretrekker å holde på livsløgnen sin er ikke spesielt overraskende.

Den eneste grunnen til at han er religiøs er fordi han ble født og oppvokst i et kristent samfunn.

Og det er nok på grunn av frykt for helvete at han klamrer seg fast.