Minoritet som statsminister

[monzilla]

Når ble jøde en egen rase? Jeg mener, det er jo en religion. Det blir det samme som å si at muslimer er en egen etnisitet, kristne er en egen etnisitet osv. Men tar man en muslimsk nord-afrikaner mot en indoneser så har jo man forskjell i både utseende, hudfarge og kultur.

 

Jeg har alltid brukt etnisitet til rase, mye på grunn av at jeg ikke liker ordet rase. Men hva er det riktige begrepet å bruke?

[a_aa]

Når ble jøde en egen rase? Jeg mener, det er jo en religion. Det blir det samme som å si at muslimer er en egen etnisitet, kristne er en egen etnisitet osv. Men tar man en muslimsk nord-afrikaner mot en indoneser så har jo man forskjell i både utseende, hudfarge og kultur.

 

Jeg har alltid brukt etnisitet til rase, mye på grunn av at jeg ikke liker ordet rase. Men hva er det riktige begrepet å bruke?

Jøder som etnisk gruppe (ikke rase!) har felles kultur/skikker, felles opphav, egne språk (hebraisk, jiddisch) - i tillegg til en egen religion. Derfor tror jeg at det kan forsvares å si at en med jødiske foreldre er etnisk jøde, selv om han er ateist - i hvertfall hvis han selv regner seg som en del av det jødiske folk.

 

Raseteoriene sa ganske enkelt at fysiske kjennetegn (hudfarge, neseform, hodeform etc) kunne fortelle noe om de personlige egenskapene (intelligens, mot, temperament, pålitelighet etc) til menneskene, og at de fysiske kjennetegn man fant blant hvite stort sett var tegn på overlegne personlige egenskaper...

 

Det riktigste begrepet å bruke hvis du faktisk mener rase, er vel egentlig rase?

[Bear^]

Så fremst det er en person som ikke styrer etter tro men for landets beste så ser jeg ikke problemet. Om personen som sitter som statsminister er en halvkauret hviting med sagmugg mellom ørene, som vi har nå, bytter jeg det gjerne ut med en "svarting" så fremst han har mer mellom ørene enn det man har nå.

 

Hva er dette for slags tull man har begynt med egentlig, denne inndelingen av samfunnet? Om en person er interesert i landets beste og jobber for nettopp det så kan det vel være akkurat det samme om han er svart, hvit, muslim eller jøde.

[a_aa]

Om en person er interesert i landets beste og jobber for nettopp det så kan det vel være akkurat det samme om han er svart, hvit, muslim eller jøde.

Enig. Eller sagt på en annen måte - om han (eller hun) er den beste representanten for den politiske majoriteten, spiller det null rolle hvilken minoritetsgruppe personen kommer fra.

 

Edit: leif

Endret 8. november 2008 av a_aa

[Sponis]

Hva med hvite amerikanere? Landet har vært styrt av hvite, rike menn så lenge man kan huske, hvorvidt disse stammer fra Irland, Spania, England, Norge eller Tyskland er mindre relevant. Hvite med europeisk avstamning er majoriteten i USA.

 

"Hvite med europeisk avstamning" er ikke en etnisitet. En hvit amerikaner med italiensk avstamning vil ha en annen kultur, levemåte, religion og verdigrunnlag enn en hvit amerikaner med tyske forfedre, og tilhører derfor ikke den samme etniske gruppen. Derfor er det meningsløst å snakke om at hvite europeere er i flertall. Det blir som å si at folk med brunt hår er i flertal, begge deler er riktig, men begge deler er også uvesentlige i denne samenhengen.

[JuGeun]

Selv om George W Bush kan tyde på det motsatte, så åpner det amerikanske valgsystemet i høyere grad enn det norske for meritokratisk suksess. Barack Obama ble valgt fordi han er et eksepsjonelt individ - og det trumpet hans uortodokse bakgrunn (hans bakgrunn ville vært spesiell selv om han var 100% hvit). I Norge går veien til toppen via partipolitikk. Det finnes unntak - JG Støhre kan bli ett - men det gjør det nødvendig å innta en litt annen vinkling på analysen.

 

Mangelen av direkte valg gjør at statsministerposten fordeles i det som hovedsaklig er to forum: innad i partiene og mellom partiene på Stortinget. Åpenbart politiske hensyn veier med andre ord tyngre. Kriteriene som enkelte forsøker å legge frem her vil vanskelig kunne aksepteres i disse forumene (velgerne har kun svak indirekte innflytelse på statsministerposten). De 'kulturelle' kriteriene som legges frem har vil ha svært lite å si i en slik prosess.

[monzilla]

Er ikke sikker på om jeg forstod budskapet der, Cybbe, men stemmer man på AP så stemmer man vel i praksis på Jens som statsminister? Samme med Høyre og Erna, FRP og Siv, Venstre og Lars osv?

[-Gudfaren-]

De fleste av landets befolkning hadde nok vært "redd" for en statsmininster med minoritetsbakgrunn. Jeg selv hadde ikke hatt noe som helst problem med det. Hvis personen er skikket til jobben, så er det samme om personen har røtter ifra Bangladesh eller Somalia.

[JuGeun]

monzilla, person betyr langt mindre i Norge enn i USA. Man stemmer på politikken til et parti, som betyr mer enn hvem son fronter den. Det er ingen innflytelse via valg på hvilke personer som topper listene. Det er heller ikke vanlig å stemme på et parti primært ut i fra hvem som leder det. få høyremenn ville hoppet over til AP kun fordi en karismatisk og eksepsjonell kandidat ledet partiet, og tilsvarende andre vei. Det er ikke helt uvanlig i USA.

 

Samtidig fordeles taburetter i forhandlinger mellom partier på Stortinget. Velgerne har mao mindre innflytelse på hvem som inntar statsministerposten. I praksis avgjøres dette ikke av velgerne.

[Sponis]

Er ikke sikker på om jeg forstod budskapet der, Cybbe, men stemmer man på AP så stemmer man vel i praksis på Jens som statsminister? Samme med Høyre og Erna, FRP og Siv, Venstre og Lars osv?

 

Det er stort sett de samme som stemmer på venstre, uavhenig av om det er Sponheim eller Thommesen som eventuelt kan bli statsminister.

[Simon Aldra]

Sant nok, men enkeltpersoner kan ha mye betydning for et parti. Sponheim sørget for å gjenreise Venstre, Anders Langes parti var egentlig ingenting før Carl Ivar Hagen kom inn, og Kåre Willoch ga i praksis en friskere profil for Høyre, ironisk nok.

 

 

Men er generelt sett ganske enig med deg.

[monzilla]

monzilla, person betyr langt mindre i Norge enn i USA. Man stemmer på politikken til et parti, som betyr mer enn hvem son fronter den. Det er ingen innflytelse via valg på hvilke personer som topper listene. Det er heller ikke vanlig å stemme på et parti primært ut i fra hvem som leder det. få høyremenn ville hoppet over til AP kun fordi en karismatisk og eksepsjonell kandidat ledet partiet, og tilsvarende andre vei. Det er ikke helt uvanlig i USA.

 

Samtidig fordeles taburetter i forhandlinger mellom partier på Stortinget. Velgerne har mao mindre innflytelse på hvem som inntar statsministerposten. I praksis avgjøres dette ikke av velgerne.

 

Aha, men da er vi enig.