Gå til innhold

Hvorfor blir barn eldre?


Anbefalte innlegg

Jeg tror jeg kommet med mitt forslag på hvordan barn vokser opp! Opplevelser og erfaringer! Vi opplever ting hverdag alt fra ondt til godt. Man er ikke barn fordi man er 10 eller 5 år. Barn er et barn fordi de har ikke opplevd det vi har! Men tiden kommer til dem og! Tiden er et brød som vi MÅ ete og opplevelser er deigen! Jeg har truffet en gutt fra Irak og han var bare 12 år. Jeg føler at han er opplevd masse dritt der nede siden han var altfor moden. Det er et stund jeg kunne nesten spøre ham om meningen med livet!

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Trådstarter har rett i at livserfaring er alpha-omega i oppveksten. Tenk deg en baby innsperret i en rom, med kun mat gjennom et hull i veggen og null kontakt med andre til den var 18 år gammel, hadde neppe vært det samme som en vanlig 18 åring.

 

Noe annet som også er viktig er fysisk modning. Hjernen utvikler seg gjennom hele barndommen, musklene, reproduksjonevnen, hormon produksjon, imun forsvar, psykisk styrke, selv disiplin osv osv er under konstant utvikling og en barnehjerne til en 10 åring og en hjerne til en voksen på 30 er forskjellig både i vekt og funksjonalitet.

Lenke til kommentar

Vår hjerne er en merkelig ting som utvikler seg mens en vokser, i denne fasen av livet benyttes et bruk og kast prinsipp.

Om ikke en stimulerer de synapsene som trigges av f.eks språk vil disse forbli inaktive og bli nedprioritert. Det samme gjelder andre latente talenter en har.

Anbefaler å lese "The Accidental Mind" av David J Linden samt "How the Mind Works" av Steven Pinker. Det vil ikke bare føre til skjerping av hjernen på leseren men også endel aha-oplevelser en slettes ikke ville ha vært foruten ;)

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...
Trådstarter har rett i at livserfaring er alpha-omega i oppveksten. Tenk deg en baby innsperret i en rom, med kun mat gjennom et hull i veggen og null kontakt med andre til den var 18 år gammel, hadde neppe vært det samme som en vanlig 18 åring.

 

Jeg tror ikke denne babyen ville ha overlevd helt til den var 18.

Lenke til kommentar

Hadde vært et intressant eksperiment, altså jeg ville aldri godtatt at noen faktisk gjennomførte det, det blir jo nærmest tortur, men resultatet ville jo vært intressant å vite ;)

 

Men utifra det vi vet i dag om barn som ikke får sosial omgang, så vet man ganske sikkert hva som ville skjedd...

Kansje kunne barnet blitt et flott tilskudd til den amerikanske hæren, if you catch my drift.

Lenke til kommentar
Kansje kunne barnet blitt et flott tilskudd til den amerikanske hæren, if you catch my drift.

 

Hvorfor sier du det? Folk i den amerikanske hæren er faktisk de som har best utdannesle i verden, så hvordan en som ikke kunne fungert sosialt skulle passet inn der er mer enn jeg skjønner. Men kanskje du tror at alle er draps maskiner? Les litt om dette isteden for å slenge om deg med sånne tulle uttalelser og du vil se at de fleste av dem er mennesker som deg og meg... satt under det enorme presset de gutta har vært utsatt for der nede hadde vi ALLE før eller senere gjort et eller annet som kunne kommet galt avsted.

 

Irak er, om du ikke vet det, ikke i nærheten av den trygge gata du bor i...... :)

Lenke til kommentar
Trådstarter har rett i at livserfaring er alpha-omega i oppveksten. Tenk deg en baby innsperret i en rom, med kun mat gjennom et hull i veggen og null kontakt med andre til den var 18 år gammel, hadde neppe vært det samme som en vanlig 18 åring.

 

Jeg tror ikke denne babyen ville ha overlevd helt til den var 18.

 

tanke ekspriment min venn :) La oss for enkelthetens skyld late som om den hadde.

 

Schrodingers katt hadde ikke nødvendigvis død av gift gassen som eksempelet bruker for å illustrere kventemekanikkens paradokser med, den kunne ha blit kvalt av oksygen mangel ?

Lenke til kommentar

Det er jeg fullt klar over, forstår at det er et tankeeksperiment, "min venn". Har hørt en plass at det er bevist at spedbarn er helt avhengige av omsorg for å i det hele tatt overleve. Skjønner ikke helt hvordan de kan ha klart å bevise dette, uten å bryte menneskerettighetene.

Endret av johnnyronny
Lenke til kommentar
Hadde vært et intressant eksperiment, altså jeg ville aldri godtatt at noen faktisk gjennomførte det, det blir jo nærmest tortur, men resultatet ville jo vært intressant å vite ;)

 

Men utifra det vi vet i dag om barn som ikke får sosial omgang, så vet man ganske sikkert hva som ville skjedd...

Kansje kunne barnet blitt et flott tilskudd til den amerikanske hæren, if you catch my drift.

Uheldigvis trenger man ikke gjennomføre slike eksperimenter fordi det finnes psykopater som utsetter barna sine for slike ting frivillig. Så et innslag på Dr. Phil (av alle ting) hvor en far hadde sperret datteren sin inne i et rom fra hun var født til hun var i tenårene et sted. Han hadde kun kommet inn for å gi henne mat og drikke. Han snakket aldri i datterens tilstedeværelse. Man kan si at jenten ikke ble utsatt for noen sanestimuli utenom de faren ga når han kom inn, de lydene hun hørte og fargene fra rommet.

 

Når da omsorgsapparatet i USA fikk ta i henne var det nesten forsent å hjelpe henne. Hun kunne ikke snakke (faren hadde jo aldri latt henne høre noen snakke). Hun knurret og bjeffet nærmest. Hun hadde verken sosiale ferdigheter eller høy intelligens. De prøvde så godt de kunne å oppdra henne etter å ha funnet henne. En psykolog brukte mange år med henne. De så små forbedringer. De greide å lære henne noen få ord. Hun greide å løse svært enkle oppgaver, men var ute av stand til å gjøre enkle regneoppgaver (addere enkle tall osv). Hun endte vel opp på et mentalt nivå til en treeåring maks!

 

Problemet var som det er blitt påpekt at synapser i hjernen som ikke blir benyttet relativt ofte rett og slett brytes ned. Hjernen er i konstant forandring fra før man er født til godt opp i tenårene. Spesielle deler av hjernen er godt egnet til en spesiell type tankevirksomhet. Om man ikke utsettes for de nødvendig sansestimuli vil hjernen oppfatte synapsene som unødvendige og kvitte seg med dem. Om man ikke får brukt synapsene som er tilpasset språkforståelse vil man fort kunne få problemer med å lære seg språk. Om man ikke får brukt synpasene som er tilpasset tallforståelse og regning vil man ikke kunne lære seg matte. Så enkelt er det.

 

Så ja, livserfaring (i form av sansestimuli) er en helt essensiell del av det å bli voksen. Hvis man ikke får visse sansestimuli (erfaringer) vil man rent mentalt sett aldri bli voksen. Det er selvfølgelig ikke bare det å beholde de riktige synapsene som har noe å si. Livserfaringer i form av utdanning, vennskap, uvennskap og mye annet er nødvendig for at man skal kunne ta stilling til ting.

Endret av Snorre
Lenke til kommentar

Aldeles korrekt, hør på Snorre ;)

 

Hjernen er i oppveksten preget av en utvikling som kan virke å være satt i sving av en meget kynisk "blåruss", brukes det ikke koster det for mye å ha i drift, ergo prioriteres ikke "vedlikehold" og cellene samt den potensiale funksjonaliteten disse sto for eroderer.

 

David J Lindens "The Accidental Mind" forklarer dette og mye mer på en meget lettfattelig og interessant måte. Anbefales :)

Endret av Jalla
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...