Er jeg forelsket? Hva skal jeg gjøre videre?

[Gjest usikker_g17]

Hei!

 

Ved skolestart ble jeg etterhvert oppmerksom på et yndig vesen i klassen, hun og kan vel karakteriseres som direkte tiltrekkende, uten tvil bare for mitt vedkommende, da hun har hatt kjæreste før.

 

Vi befinner oss nesten i hver vår ende av den sosiale "skalaen" i klassen. Mens jeg holder meg sammen med to-tre andre, menger hun seg med de resterende sosiale vesenene i klassen. Min manglende selvtillit står også i veien for å kontakte henne: Jeg er vel en outsider, med noen kilo for mye (jobber med dette punktet), gjør det ikke særlig bra på skolen. I tillegg ligger jeg noen cm under gjennomsnitthøyden på guttene i klassen; og når hun ikke er mer enn ca. 5 cm lavere enn meg blir jeg litt.. deppa..

 

Nå tør jeg i tillegg påstå at jeg har fått et par komplekser i årenes løp, sannsynligvis som følge av en noe forsinket pubertet og dårlig selvtillit. De har hatt følgende innvirkning på meg: Jeg har, i alle fall inntil nylig, sett på jenter i min krets som uoppnåelige, og har ikke tenkt tanken på ta kontakt med de jeg ikke kjenner. I tillegg har jeg dårlig selvtillet fordi jeg har vært "liten" så lenge.

 

Inntil for rundt to uker siden. Da, like før en mattetime, under et hyggelig passiar med en av mine få, gode venner,

ble jeg oppmerksom på at hun så på meg, fra andre siden av klasserommet. Øynene våre møttes, jeg ble fastlåst, det er utrolig hvor sterkt øyekontakt er. Hjertet begynte å pumpe som et lokomotiv (dette bør da være en indikasjon på forelskelse fra min side?), jeg følte en merkelig skjelvenhet i kroppen, det var så sterkt at jeg måtte snu meg vekk et sekund for å innse at dette faktisk skjedde. Deretter snudde jeg meg tilbake, og kunne gledelig observere at hun fortsatt så på meg! Jeg kan ikke forestille meg annet en at hun faktisk var interessert, folk kan jo av og til bli "stive i synet" etter å f.eks ha spist middag, men de vekkes jo fra denne paralysen med ett noe beveger seg i synsfeltet deres.

 

Denne dagen har vært et av lyspunktene mine dette året, mattetimen visnet vekk i en eufori jeg ikke har merket før. Men senere, og dagen etter, viste hun ingen "interesse", så jeg krasjlandet i realitetens harde murgulv etter en rask flyvetur i himmelen. Når det er sagt, så har blikkene fåre møttes noen ganger senere, men aldri så lenge som den ene gangen.

 

Men jeg mistenker henne for å opfatte meg som en særing, og hun har ikke tatt kontakt meg meg annet enn i skolesammenheng, f.eks for å få svaret på en oppgave. Men hun smiler tilbake når jeg smiler, så det virker ikke som om hun misliker meg, i alle fall.

 

I tillegg skal det nevnes at jeg at har tendenser til sosial fobi. Jeg føler meg utilpass når folk, særlig jenter, ser på meg. Jeg har holdt munnen lukket mer og mer siden slutten av ungdomsskolen, noe som har ført til at muntligkarakterene synker, samtidig som jeg kan oppleve problemer med å prate med folk i klassen jeg ikke kjenner så godt (det vil si de aller fleste). Jeg unngår stort sett all form for sosial kontakt. Dette kan nok ha innvirkning med at denne "gjengen" jeg er med i, som ikke er noen gjeng, består av individer som ikke drikker i helgene. Dette skyldes nok, i alle fall for min del, at jeg som sagt var lite utviklet på den tiden folk flest begynte å drikke, og holdt mest sammen med kamerater som var smått skeptiske til denne drikkekulturen bygdene er så kjent for. Siden begynte de også. Nå har ikke jeg noe imot slike tilstelninger lengre, jeg skulle gjerne vært med hadde det ikke vært for at jeg nå er en outsider, men også fordi festene er relativt store og virker lite personlige.

 

 

---

 

Så, etter et nokså langt innlegg, med et mangfold av digresjoner og utbroderinger, så vil jeg vite; har jeg et problem? I så fall, hva skal jeg gjøre? Og; noen få blikk fra denne søte jenta nok til å indikere at hun er interessert, eller er jeg en dagdrømmer av dimensjoner? Hva skal jeg gjøre videre? Jeg vil ikke ta "neste steg" i full fart, jeg har en utrolig trang til å analysere hver lille ting grundig det kommer til personlige saker...

[Windoge]

Sosial fobi? Du kan f.eks prøve å ta kontakt med henne via nettet? De fleste har enten Facebook, Netty o.l Hvis du er sjenert kan det være lettere å ta kontakt på denne måten, for så å se hvordan det går videre.

[Student of Life]

SELVTILIT. Bare begynn å snakk med henne evt over internett. Det at du ikke er som alle andre er en positiv ting. Men igjen selvtilit. Det er bra å skille seg ut fra mengden, og ikke er som alle andre.

[Mr.SS]

Øv inn noen replikker og poeng du kan komme med som du tror hun er interessert i. Hvis dere har skoleprosjekter fra tid til annen kan du jo prøve å komme på gruppe med henne, for deretter å prøve og oppnå et mer intimt forhold.

Etterhvert, hvis du greier å oppnå et slags kjennskap til "det yndige vesenet", kan du prøve å gi henne en dytt eller bare en eller annen fysisk form for kontakt. Altså på tullemåten. Da vil du raskt merke om hun er interessert eller ikke. .

 

Just do it

[brutal_mann]

Nei, du er ikke forelsket. Betatt er nok heller ordet. Kan love deg at den dagen du virkelig forelsker deg så finnes det ikke tvil i din sjel.

 

Ellers så er det bare til å drite i alt som heter konsekvenser og begynne å prate med henne og andre. Du vet aldri når du dør, så hvorfor bry seg om små nederlag og pinlige situasjoner? Da er det bedre å stå oppreist, ta den julingen livet gir deg og vite at du har levd livet til det fulle. Derfor sier du hei til henne når du treffer henne. Husk å si hei med et smil. Møt blikket hennes og ikke vik. Spør henne hvordan det går. Begynn å finn ut hva hun interreserer seg for. MEN! ALDRI ALDRI ALDRI prøv å være noe du ikke er. Ikke forandre deg for å tekkes henne eller andre.

[leech]

Den der er jeg helt enig i.

[medlem-102525]

Jeg også. Å begynne med å si "hei" er en god start:)

så kan praten utvikles gradvis

[Nstin]

Trur det du trenger er å slutte å tenke så jævlig mye. Prøv å lær deg å gi faen, det har funket veldig bra for meg på alle måter. Gi slipp på kontrollen, ta ting som de kommer. Er ikke noe vits å bruke tid på ting du ikke kan kontrollere. Analyser ting så mye du vil. Det er serlvfølgelig interessant. Men du tjener ikke noe på det.

 

Mitt tips: gi faen, ta ting som de kommer. Bare gjør det, du dør ikke av det.

[UkjentPerson]

beste tråden ever!

 

føler meg som deg! har samme situasjon på min skole!

[Gjest usikker g17]

Takk alle sammen, har innsett at jeg bør jekke opp selvtilliten min litt.. En joggetur eller to i uka hever den faktisk noen hakk! Samtidig prøver jeg sakte å ta kontakt med henne og omverdenen, sakte og forsiktig.

 

 

 

beste tråden ever!

 

føler meg som deg! har samme situasjon på min skole!

Da får vi for guds skyld håpe vi ikke går i samme klasse

[Nevnarion]

Veldig bra, bare stå på. brutal_mann skrev mye bra oppi her, ta det til deg. Bedre å angre på noe du har gjort, enn å angre på noe du ikke turte å gjøre. Og aldri, aldri la noen få deg til å tvile på din egen selvtillit. Blir du dratt ned i søla så kom deg opp igjen og slåss videre.

[Gjest Gjest]

Vil bare si at det kan være vanskelig for jenter å like noen som ikke er "akseptert" av vennegjengen. Kan godt være hun liker deg, men tør ikke å vise det. Kan også være at hun aldri kommer til å tørre å vise deg at hun liker deg, fordi hun er redd for hva andre måtte mene. Om en venninne av meg kommenterer at noen jeg synes er pene er stygg, så velger jeg å holde kjeft og late som jeg mener det samme. "Populære" jenter må leve opp til forventningene, og derfor like gutter som er av lik standard. Nå vet ikke jeg hvordan type jente dette er. Men gjerne fortell litt om hvordan hun er. Er hun venner med alle? Er hun hyggelig mot de fleste? Er hun "lederen" i gruppen? Har hun en bitchy venninne, som "kontrollerer" henne? (spør om dette fordi om hun har det så kan det være at venninnen holder henne tilbake i å like deg).

 

Men legg henne til på facebook eller msn, så finner du raskt ut om hun liker deg også.

[Gjest usikker g17_*]

Heh, hun var faktisk en av de første som la meg til på Facebook, men hun har ikke tatt kontakt siden. Når det gjelder hennes sosiale posisjon er hun ikke av de mest sentrale, og hun er kun hyggelig av det jeg jeg har sett. Utad virker jentegjengen som en relativt jordnær hop, ingen "bitcher"

[aritalo]

Du virker jo som en kul kar sånn du beskriver det da! bare skaff deg selvtillit og bli kvitt denne sosialfobien din så skal du nok se resultater.. som nevnt tidligere; bare gjør det, ikke tenk så mye, viktig at du gjør noe nå mens det ennå er 'ferskt' om ikke mye, så ihvertfall NOE. annet enn det så kan jeg jo legge til at fysisk kontakt er et stort pluss og du vil da fort finne ut om hun liker deg eller ikke, uten å måtte spørre om det..

 

men stikkordet er: HANDLING!

[Smurstafa]

Ingen jenter er uoppnålige for noen! Hvor mange ganger har du ikke sett ei fantastisk flott jente som er sammen med en gutt som mange ville ansett som out of her league? Alt bunner ned til selvtillit og selvfølelse. Hvis man selv omtaler seg selv som en outsider, og en på bånn av rangstigen, så er det akkurat det du blir til.

Har skrevet om selvtillit og selvfølelse i andre tråder før, så jeg tar å paster inn noe jeg skrev i en annen tråd ang 3 enkle steg til begynnelsen av å bygge en skikkelig selvtillit og en god selvfølelse. Steg 1 er det aller viktigste her.

Dette er bare de roughe kantene på prosessen til god selvtillit, men det er en kjempegod start, og det var der jeg også begynnte for noen år tilbake.

Steg 1.

Endre din indre dialog.

Alle her i verden snakker til seg selv inne i hodet sitt. Ikke mange tenker noe spesielt over det, men de fleste snakker negativt til seg selv. Bli oppmerksom på denne indre samtalen, og snu ALT negativt til noe positivt. Det SISTE du skal gjøre, er å snakke negativt til deg selv.

F.eks. hvis du får et avslag av ei jente, og begynner å tenke "hun liker meg ikke, jeg er ikke verdig til å få en sånn jente", så må du snu dette til "jaja, det er hennes tap at hun ikke blir kjent med en så rå fyr som meg"

Indre dialog er VELDIG viktig på veien til god selvfølelse og selvtillit.

 

Steg 2.

Utseende. Se bra ut! Men se bra ut for deg selv, ikke for alle andre! Gå til frisøren, sett deg ned i stolen og når hun spør om hvordan du vil ha det, svar: "Gjør akkurat det du vil. Få meg til å se bra ut!" Som regel veit frisøren mer om hva som kler deg, enn det du selv gjør. Er tross alt frisøren som har utdanna seg på hår og hva som passer til de forskjellige ansiktsformene.

Gå så inn i favoritt klesbutikken din, gå opp til kassa og spør ekspeditøren "hei, kan du hjelpe meg å finne klær som passer til meg?"

Prøv masse forskjellige klær, og ikke gi deg før du har et antrekk som passer så bra at du kan se deg selv i speilet og smile av hvor bra du ser ut.

Ikke vær redd for at ekspeditøren syns du er masete eller kresen. Hun/han vil faktisk sette pris på at de kan hjelpe deg, og at du er den som gir litt variasjon i hverdagen dems i forhold til "nei takk, jeg bare titter"-menneskene som strømmer inn og ut av butikkene dems.

 

Steg 3.

Holdning. Bygg opp en fysisk holdning som oooooser av selvtillit. Rett deg opp i ryggen, opp med hodet, og skuldrene bakover (ikke overdriv wink.gif ) så brystkassa kommer frem.

Når du går, _aldri_ se ned i bakken med mindre du prøver å unngå å tråkke i noe. Se fremover, oppnå øyekontakt med de du passerer og smil.

En riktig holdning vil gjøre underverker for selvfølelsen din. Den fysiske holdningen som er beskrevet over vil automatisk få deg til å føle deg høyere, kraftigere og mer balansert. Noe som går rett inn på psyken og skaper god selvfølelse.

Endret 23. desember 2008 av Smurstafa