Å drepe andres foster er ulovlig?

[slett meg plz]

Når er det lov å stoppe en annen persons graviditet uten samtykke f eks ved å slå kvinnen i magen eller forgifta henne med angrepille? Bortsett fra straff for vold og forgiftning, kan man bli dømt for drap, og fra når kan man det?

[Renhetsloven]

Man kan bli dømt for fosterfordrivelse etter straffelovens §245

 

§ 245. Den som avbryter svangerskap eller medvirker hertil uten at de lovlige indikasjoner for et slikt inngrep er til stede, eller uten at vedtak om avbrudd er truffet av noen som har myndighet til det, straffes for fosterfordrivelse med fengsel inntil 3 år. Hvis handlingen er utført i vinnings hensikt eller under særdeles skjerpende omstendigheter for øvrig, er straffen fengsel inntil 6 år. Har gjerningsmannen handlet uten kvinnens samtykke, anvendes fengsel inntil 15 år, men inntil 21 år såfremt hun omkommer som følge av forbrytelsen.

Bestemmelsen om straff i første ledd første punktum gjelder ikke for kvinner som selv avbryter sitt svangerskap eller medvirker til det.

[Renhetsloven]

Her har du en sak om drap på en kvinne gravid med to tvillinger. Gjerningsmannen ble ikke straffet for at også tvillingene døde.

 

 

TNAMD-2007-120839

 

--------------------------------------------------------------------------------

INSTANS: Namdal tingrett - Dom.

DATO: 2007-11-02

PUBLISERT: TNAMD-2007-120839

STIKKORD: Drap. Voldtekt. Skjerpende omstendigheter. Straffeloven § 233 første og annet ledd, straffeloven § 192 første ledd bokstav a og annet ledd bokstav a, straffeloven § 195 første ledd 1. og 2. straffalternativ, straffeloven § 223 første ledd.

SAMMENDRAG: 27 år gammel mann ble dømt til 21 års fengsel for 2 drap - sin tidligere ektefelle, som var gravid med tvillinger, samt en 7 år gammel jente, i tillegg til voldtekt av 9 år gammel jente. Spørsmål om erstatningskrav etter straffeprosessloven § 427 jf. § 3. (Sammendrag ved Lovdata.)

 

SAKSGANG: Namdal tingrett TNAMD-2007-120839. (07-120839MED-NAMD). Rettskraftig.

PARTER: Trøndelag statsadvokatembeter (førstestatsadvokat Jan Henrik Dahle) mot A (advokat Arve Opdahl).

FORFATTER: Tingrettsdommer: Lisa Elin Bech. Meddommere: Torgeir Flak, Unni Steinsbekk.

 

--------------------------------------------------------------------------------

 

 

A er født *.*.1980 og bor på X. Han er for tiden varetektsfengslet. Tiltalte har ingen barn. Han mottar kr 36,- pr. dag i godtgjørelse. Tiltalte har ikke gjeld og er uformuende.

 

Ved tiltalebeslutning utferdiget av Statsadvokatene i Trøndelag 25. september 2007, er A satt under tiltale ved Namdal tingrett for overtredelse av:

 

 

 

I. Straffeloven § 233 første og annet ledd

for å ha forvoldt en annens død, og det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter

Grunnlag:

a)

Natt til mandag 30. april 2007 på et soverom i 1. etasje i et bolighus på Y i Z, drepte han sin tidligere ektefelle B. Han presset begge hender mot halsen hennes og/eller strammet en ledning rundt hennes hals og/eller trakk en plastpose over hodet hennes som han festet med tape. B, som var gravid og hadde termin for tvillingfødsel 11. juli 2007, døde av kvelning.

b)

Natt til eller på morgenkvisten mandag 30. april 2007 på et soverom i 2. etasje i bolighuset som nevnt under post I a), drepte han C født *.*.2000. Han slo henne gjentatte ganger i hodet med en hammer slik at hun døde av massive knusningsskader i hodeskallen og hjernen. Drapet ble begått i påhør av D født *.*.1997 som han kort tid forut hadde ført inn på et annet rom og truet med kniv.

II. Straffeloven § 192 første ledd bokstav a og annet ledd bokstav a

for å ha skaffet seg seksuell omgang ved vold eller truende atferd og den seksuelle omgang var samleie

Grunnlag:

Til tid og på sted som nevnt under post I b), etter å ha ført D født *.*.1997 fra soverommet inn på et annet rom i 2. etasje og holdt en kniv under haken hennes og drepte C, tok han av D trusen, la henne på gulvet, holdt en saks mot halsen hennes og truet med å drepe henne hvis hun skrek og/eller ikke gjorde som han ville. Han presset deretter penis inn i hennes anus, slikket henne i skrittet og stakk en finger inn i hennes skjede.

III. Straffeloven § 195 første ledd første og annet straffalternativ

for å ha hatt seksuell omgang med barn under 14 år og den seksuelle omgang var samleie

Grunnlag:

Til tid og på sted som nevnt under post II, forholdt han seg slik som der nærmere beskrevet overfor D født *.*.1997.

IV. Straffeloven § 223 første ledd for ulovlig å ha berøvet en annen friheten

Grunnlag:

Til tid og på sted som nevnt under post II etter å ha forholdt seg slik som der nærmere beskrevet, bandt han D født *.*.1997 på hender og føtter med ledning og/eller tape, kneblet henne og tapet henne fast i en stol. Han forlot deretter stedet. Etter en tid, angivelig noen timer, klarte hun å komme seg løs og fikk varslet sin far via mobiltelefon.

 

 

 

Tiltalen er tatt ut etter riksadvokatens ordre.

 

Hovedforhandling ble holdt i perioden 22. oktober 2007 til 26. oktober 2007 i Namdal tingrett i Namsos. Tiltalte møtte og erkjente seg skyldig etter tiltalens post I a. For de øvrige postene erkjente han ikke straffeskyld.

 

Tiltalte forklarte seg i retten. Under hovedforhandlingen ble det ført i alt 14 vitner. Videre mottok retten forklaring fra en sakkyndig fra Rettsmedisinsk institutt, en sakkyndig i patologi og tre psykiatrisk sakkyndige samt ytterligere syv sakkyndige. De sakkyndige, psykiater Andreas Hamnes, professor i psykologi Kirsten Rasmussen og patolog Harald Aarset, fulgte forhandlingene frem til disse hadde avgitt forklaring.

 

For de etterlatte i post I a og fornærmede i postene II, III og IV har Inger Johanne Dehli vært bistandsadvokat. Når det gjelder de etterlatte i post I b har Gunhild Bergan vært bistandsadvokat.

 

Bistandsadvokatene prosederte erstatningskravene. Påstandene vedrørende erstatningskravene ble formelt nedlagt av påtalemyndigheten gjennom bistandsadvokatene, jf straffeprosessloven § 427 jf § 3.

 

Aktor, førstestatsadvokat Jan Henrik Dahle nedla slik påstand:

 

 

 

Straffesaken:

A f. *.*.1980, dømmes i samsvar med tiltalebeslutningen til en fengselsstraff av 21 - enogtyve - år. Herfra fragår for utholdt varetekt 219 - tohundreognitten - dager.

De borgerlige rettskrav:

For D:

1 A dømmes til å betale til D erstatning fastsatt etter rettens skjønn for tap av forsørger oppad begrenset til kr 911.860,- tillagt den til enhver tid fastsatte forsinkelsesrente iht lov om forsinkelsesrente.

2 A dømmes til å betale til D erstatning for begravelsesutgifter med samlet kr 31.529,20 tillagt den til en hver tid fastsatte forsinkelsesrente iht lov om forsinkelsesrente.

3 A dømmes til å betale til D erstatning for klær med samlet kr 6 825,- tillagt den til en hver tid fastsatte forsinkelsesrente iht lov om forsinkelsesrente.

4 A dømmes til å betale til D oppreisningserstatning fastsatt etter rettens skjønn oppad begrenset til kr 700.000,- tillagt den til en hver tid fastsatte forsinkelsesrente iht lov om forsinkelsesrente.

For E:

1 A dømmes til å betale til E tapt arbeidsfortjeneste oppad begrenset til kr 892.254,- tillagt den til enhver tid fastsatte forsinkelsesrente iht. lov om forsinkelsesrente.

For F:

1 A dømmes til å betale til F oppreisningserstatning fastsatt etter rettens skjønn oppad begrenset til kr 170.000,-.

For G og H:

1 A dømmes til å betale erstatning til G med kr 93 952,- med tillegg av lovlig rente.

2 A dømmes til å betale oppreisning til G begrenset oppad til kr 300.000 -trehundretusen med tillegg av lovlig rente.

3 A dømmes til å betale oppreisning til H begrenset oppad til kr 300 000 -trehundretusen med tillegg av lovlig rente.

For I:

A dømmes til å betale erstatning til I med kr 27.716,50 med tillegg av lovlig rente.

 

 

 

Forsvarer, advokat Arve Opdahl, nedla slik påstand:

 

 

 

Straffesaken:

Tiltalte frifinnes for punktene I b, II, III og IV og anses for øvrig på mildeste måte.

De borgerlige rettskrav:

1. G tilkjennes erstatning for lidt tap fastsatt etter rettens skjønn, oppad begrenset til kr 25.000,-.

2. G tilkjennes oppreisningserstatning fastsatt etter rettens skjønn, oppad begrenset til kr 120.000,-.

3. H tilkjennes oppreisningserstatning fastsatt etter rettens skjønn, oppad begrenset til kr 120.000,-.

4. I tilkjennes erstatning for lidt tap fastsatt etter rettens skjønn, oppad begrenset til kr 10.000,-.

5. F tilkjennes erstatning for lidt tap fastsatt etter rettens skjønn, oppad begrenset til kr 100.000,-.

6. D tilkjennes erstatning for lidt tap fastsatt etter rettens skjønn, oppad begrenset til kr 38.000,-.

7. D tilkjennes oppreisningserstatning fastsatt etter rettens skjønn, oppad begrenset til kr 300 000,-.

8. A frifinnes for Ds krav om erstatning for tap av forsørger.

9. E tilkjennes erstatning for lidt og fremtidig tap fastsatt etter rettens skjønn, oppad begrenset til kr 200.000,-.

 

 

 

Rettens bemerkninger:

 

 

 

Skyldspørsmålet:

 

Tiltalen gjelder to drap begått under særdeles skjerpende omstendigheter (post I a og b), et tilfelle for å ha skaffet seg seksuell omgang ved vold eller truende atferd og den seksuelle omgangen var samleie med barn under 14 år (post II og III) og frihetsberøvelse (post IV).

 

Tiltalte A er født og oppvokst i Usbekistan. Han har tidvis også bodd i Russland. A kom til Norge som asylsøker gjennom grensestasjonen Storskog i Øst-Finnmark i oktober 2005. Etter flere kortvarige opphold på andre asylmottak, kom han i november 2005 til asylmottaket i Æ kommune. I perioden på asylmottakene hadde tiltalte søvnproblemer og langvarige hodepineproblemer.

 

D bodde gjennom flere år fast hos sin mor B i en enebolig på Y i Z kommune. Hun hadde « vanlig » samvær med far, E.

 

Gjennom felles venner traff B i mai 2006 A. Ut over sommeren 2006 utviklet det seg til et kjærlighetsforhold mellom de to. I september 2006 fikk A arbeid på en fiskeforedlingsbedrift i Ø kommune og han flyttet derfor på hybel i X. Tiltalte og B dro annen hver helg og besøkte hverandre.

 

I november 2006 inngikk tiltalte og B ekteskap. Tiltalte var da 26 år og B 34 ½ år. Svært få av partenes venner hadde kjennskap til bryllupet. Ekteskapet ble inngått fordi partene hadde sterke følelser for hverandre. På dette tidspunkt var B gravid. Tiltalte visste om graviditeten.

 

Det er på det rene at det mellom partene etter hvert oppsto et konfliktfylt forhold, og at det lørdag 27. januar 2007 kom til et betydelig oppgjør mellom dem. Dette resulterte i at B ville skilles og ikke lenger ønsket kontakt med tiltalte. Den etterfølgende kontakten skjedde etter dette i hovedsak på SMS, og tiltalte kom ikke lenger til Bs bopel på Y.

 

Separasjonssøknaden mellom partene ble sendt Fylkesmannen den 26. februar 2007 og den ble innvilget 13. mars 2007.

 

Ut fra bevisførselen i saken finner retten de ovennevnte forhold fullt bevist og viser på disse punkter til tiltaltes egen rettslige forklaring, vitneforklaringene til politibetjent Bengt Ivan Blom, E og J.

 

Gjennom en internettside fikk tiltalte vite at B var gravid med tvillinggutter. Han ønsket sterkt å være med på fødselen samt ha kontakt med barna etter at de var født, men fikk negativ tilbakemelding på dette fra B. Retten viser på disse punkt til tiltaltes forklaring, sammenholdt med vitneforklaringen til politibetjent Bengt Ivan Blom og tiltaltes hybelvertinne i X, K, som retten ikke finner å trekke i tvil.

 

Tiltalte opplyste i retten at han etter bruddet slet med selvmordstanker. Han fikk den 23. mars 2007 avslag på sin søknad fra Utlendingsdirektoratet om familiegjenforening.

 

En kamerat av tiltalte på asylmottaket på Æ ønsket at tiltalte skulle besøke ham helgen 27. til 29. april 2007. A reiste med båt til Namsos, overnattet der hos en venn, før han lørdag 28. april 2007 dro til Æ asylmottak. Sammen med venner inntok han alkohol i løpet av lørdagen. Da tiltalte skulle returnere til X søndag 29. april 2007 kom han for sent til bussen. Tiltaltes venn på asylmottaket tilbød ham overnatting, men tiltalte avslo og opplyste at han heller ville overnatte på vertshuset på Æ. Tiltalte inntok ikke alkohol i løpet av søndagen. Retten legger de ovennevnte forhold til grunn som fullt bevist og viser til tiltaltes egen forklaring, sammenholdt med vitneforklaringen til politibetjent Bengt Ivan Blom.

 

Ut fra bevisførselen legger retten videre til grunn som fullt bevist at tiltalte ikke overnattet på vertshuset, men gikk fra Æ til B sin bopel på Y. Dette er en strekning på ca. to mil. Han var edru. Dette var over midnatt den 30. april 2007. Retten viser her til vitneforklaringen til politibetjent Blom og tiltaltes politiforklaring av 7. mai 2007.

 

Den aktuelle natten overnattet D sin bestevenninne, C, hos D. Mor til C, G, var på dette tidspunkt innlagt på sykehus i forbindelse med fødsel. De to jentene overnattet sammen i dobbeltsengen på Bs soverom i annen etasje, mens B sov på D sitt soverom i første etasje.

 

A tok seg inn i boligen gjennom en åpen verandadør. Han forklarte i retten at klokken på veggen da viste 01:00 og at han utenfor døren til D rom hørte at B lå på rommet og sov.

 

Av tiltaltes politiforklaringer av 2. mai 2007, 7. mai 2007 og 22. mai 2007 fremgår det at tiltalte ble stående utenfor soverommet i første etasje i fem til ti minutter samtidig som han hadde kraftig hodepine. Videre fremkommer det av de nevnte politiforklaringer at B våknet da tiltalte kom inn i rommet og skrek « du », hun sto oppe mens tiltalte hele tiden holdt hånden sin for munnen hennes og fortsatte å gå etter henne og hun falt ned på sengen. Tiltalte erkjente i politiavhør av 2. mai 2007 at han tok en plastpose over hodet hennes som han tapet sammen.

 

Retten legger til grunn som fullt bevist at det oppsto et basketak mellom tiltalte og B på soverommet i første etasje. På soverommet, foran sengen, var en blodpøl på ca. 30 cm i diameter. B ble funnet død på gulvet foran sengen med en dyne over seg og en tapet plastpose over hodet. På disse punkter viser retten til de rettslige forklaringene til Kriposetterforskerne Gøran Dyvesveen og Vidar Bekk, sammenholdt med den rettslige forklaringen til politibetjent Blom.

 

Av den rettslige forklaringen med bildefremvisning til patolog Harald Aarset, sammenholdt med hans sakkyndige uttalelse av 22. juni 2007, fremkommer det at tiltalte utøvde vold mot halsregionen til B slik at hun fikk brudd i tungeben og skjoldbrukskjertel. På bakgrunn av bl.a. det fremlagte bildematerialet mente den sakkyndige at fornærmede ble drept enten ved at tiltalte tok kvelertak med hendene på halsen hennes, knyttet en snor rundt halsen hennes eller at hun var slått bevisstløs da tiltalte trakk plastposen over hodet hennes og tapet den fast. Den sakkyndige var i retten, slik som i den sakkyndige rapporten, imidlertid helt klar på at dødsårsaken til B var kvelning. Hennes død resulterte i at tvillingene umiddelbart døde.

 

Etter at A hadde tatt livet av B, låste han døren inn til soverommet og fjernet nøkkelen. I første etasje lå det tre mobiltelefoner. På den ene mobiltelefonen skrev tiltalte en kladd hvor det fremkom at han hadde tenkt på hva han skulle gjøre og kommet til at han måtte drepe seg selv og B. Videre fremgikk det av kladden på mobiltelefonen at han ikke ville ha gjort dette dersom det ikke hadde vært for barna, samt at tiltalte følte seg veldig trøtt og lei. Retten viser her til tiltaltes egen rettslige forklaring, sammenholdt med politiforklaringene til Bengt Ivan Blom og Kjell Olav Moen, som retten ikke finner å trekke i tvil.

 

Av den ene av tiltaltes politiforklaringer fremkommer det at kladden på mobiltelefonen ble skrevet etter drapet på B.

 

Etter drapet på B gikk tiltalte rundt i huset. Han gikk ut på badet hvor han forsøkte å skjære opp den venstre armen sin. A satte seg på stuen hvor han røykte. I første etasje fant tiltalte et glass med Paroxetintabletter. Han spiste først en rekke tabletter. Etter kort tid kastet han opp. Noe senere tok han inn en ny, mindre mengde med tabletter. Den totale mengden var ca. 150 tabletter. Retten finner de ovennevnte forhold fullt bevist og viser til tiltaltes egen rettslige forklaring, hans politiforklaringer, den sakkyndige uttalelsen av Liliana Bachs fra Folkehelseinstituttet og klinisk rettsmedisinsk undersøkelse av tiltalte datert 31. mai 2007.

 

A opplyste i retten at både de selvpåførte kuttene og tablettinntaket ble gjort i suicidalhensikt.

 

Det er helt på det rene at tiltalte etter hvert gikk opp i andre etasje hvor C og D lå og sov i dobbeltsenga. D våknet av at tiltalte holdt hånden over munnen hennes. Da hun ble redd og skrek litt, holdt tiltalte en spiss kjøkkenkniv under haken hennes. Han tok henne med inn på « syrommet » og truet med å drepe henne dersom hun ikke var stille. Tiltalte bandt da fornærmedes hender med ledning og tape og føttene med tape.

 

C lå inne på soverommet og skrek høyt. A gikk inn på soverommet og slo henne gjentatte ganger. D hørte slagene og at skrikene fra venninnen ble svakere og svakere. Da de opphørte forsto hun at C var død.

 

A gikk flere ganger opp og ned trappen og inn og ut av « syrommet ». Han var barbent og gikk bl.a. inn på baderommet i første etasje hvor han skrudde på kranen på vasken. Da tiltalte igjen var inne på « syrommet » tok han trusen av D, la henne på gulvet hvor han gjennomførte analt samleie med penis, slikket henne i underlivet og stakk en finger inn i skjeden slik som beskrevet i tiltalebeslutningen. Han hadde en saks ved siden av seg som han flere ganger truet henne med dersom hun skrek og ikke gjorde som han ville. Tiltalte uttalte flere ganger at han ville drepe henne dersom hun ikke forholdt seg rolig. D, som hadde hørt hva som skjedde med C, prøvde hele tiden å etterkomme dette. I løpet av hendelsesforløpet puttet han gardinstoff i munnen hennes og tapet den igjen. Før han forlot huset tidlig på morgenen bandt han henne ytterligere fast til stolen.

 

D forsøkte å tiltrekke seg oppmerksomhet fra mennesker som passerte på utsiden av huset, uten at hun oppnådde dette. Grunnet stolens beskaffenhet klarte D til sist å få løs en fot og komme seg ned på kjøkkenet med stolen på ryggen. Hun fant mobiltelefonen sin og fikk ringt sin far.

 

Retten finner de ovennevnte forhold fullt bevist og legger til grunn dommeravhøret av D av 3. mai 2007, sammenholdt med de umiddelbare forklaringer hun ga den 30. april 2007 til hhv. Bente Brauten, far E, og politibetjent Gunn Astrid Øfsti, slik de ovennevnte personer har forklart seg om i retten. Fornærmede var i dommeravhøret helt klar på at det var tiltalte som utførte de ovennevnte handlinger; både mot henne selv og C. Av politiforklaringen til Øfsti fremkom også at D overfor henne anslo at hele hendelsesforløpet varte i 7-8 timer.

 

Melding kom inn til politiet kl. 08:45. Politibetjent Bengt Ivan Blom kom til stede kort tid etter at D hadde kommet ut av bolighuset. Hun var da fremdeles tapet over munnen og C lå død i soverommet i annen etasje. I dette rommet lå også en hammer. Retten viser her til den rettslige forklaringen til politibetjent Blom.

 

Tiltalte tok morgenbussen til Namsos og dro så videre til Trondheim hvor han ble pågrepet av politiet.

 

Tiltalte hadde ikke vært i bolighuset på Y siden januar 2007. Barfotavtrykkene som ble funnet på badet i første etasje tilhørte tiltalte. Videre er tiltaltes DNA funnet både på sigarettsneip, taperull og saks. Det er også funnet spor av DNA som kan være fra tiltalte på hammerskaftet. På hammerhodet er det funnet DNA fra C. I tillegg ble det funnet sæd fra tiltalte på Ds truse. Retten viser på disse punkter til den rettslige forklaringen til overingeniør Bente Mevåg fra Rettsmedisinsk institutt.

 

Fornærmedes forklaring om de seksuelle overgrep styrkes også av den rettslige forklaringen til overlege Elisabeth Selvaag.

 

Patolog Harald Aarset forklarte seg i retten om knusningsskadene på hodet til C. På bakgrunn av fremlagt bildemateriale, hans rettslige forklaring jf. også hans sakkyndige uttalelse av 22. juni 2007, finner retten det hevet over enhver rimelig og fornuftig tvil at slagene mot fornærmedes hode med hammeren må ha vært mange, harde og i rask rekkefølge. Han viste til at dette ga trykkskader bakover i hodet og dokumenterte en stor åpen skade med knusning av hodeskallen og hjernen.

 

Av tiltaltes politiforklaring av 22. mai 2007 går det frem at han fant en hammer og grå tape på en hylle i bolighuset den aktuelle natten. Det fremkommer videre av nevnte politiforklaring at han tok D inn på « syrommet » i andre etasje, knyttet henne fast med den grå tapen og ledning på hender og føtter, og at han også gikk opp og ned trappen bl.a. for å lete etter nye tabletter. Tiltalte erkjente i avhøret at han kunne ha brukt hammeren på C. Han har også forklart at han hørte noen skrike. Retten legger her til grunn den rettslige forklaringen til politibetjent Kjell Olav Moen.

 

Etter en samlet vurdering av de ovennevnte forhold finner retten det hevet over enhver rimelig og fornuftig tvil at tiltalte i objektivt henseende har forholdt seg slik som beskrevet i tiltalens post I a, I b, II, III og IV. Tiltalte har erkjent å ha drept B. Hans tilståelse styrkes av de øvrige bevis i saken slik som tidligere beskrevet. Når det gjelder drapet på B finner retten det tilstrekkelig å konstatere at dette skjedde ved kvelning og at hun hadde en plastpose tapet fast over hodet. I forhold til dommeravhøret av D vil retten fremheve at dette var meget godt ledet av politibetjent Tone Davik og at barnet fremsto som svært troverdig. D ga i nevnte avhør en klar beskrivelse om hvordan C ble drept og de overgrep hun selv ble utsatt for. Hennes tidsangivelse av det totale hendelsesforløp samsvarer også godt med tiltaltes forklaring om at han tok seg inn i huset kl. 01:00 og den realitet at D først kom seg løs ved åttetiden på morgenen. Ds avhør binder tiltalte svært sterkt til saken. Også de øvrige vitneforklaringer og funn underbygger og støtter fullt ut D sin forklaring, og de gir i seg selv et meget godt grunnlag for retten til å ta stilling til hva som skjedde den 30. april 2007. Slik retten ser det, foreligger det ikke tvil om at det er tiltalte som har utført de faktiske handlinger.

 

Når det gjelder spørsmålet om det foreligger « særdeles skjerpende omstendigheter » etter annet ledd annet punktum i straffeloven § 233, (post I a og b) hører dette i sin helhet under straffespørsmålet.

 

Retten må også ta stilling til om de subjektive vilkår for straffeskyld er oppfylt for samtlige handlinger. Tiltalte har anført at han i stor grad ikke husker det som skjedde på gjerningsstedet natt til 30. april 2007.

 

I foreløpig rettspsykiatrisk erklæring av 3. mai 2007 ble det anbefalt å foreta en fullstendig judisiell undersøkelse av tiltalte for å få brakt på det rene om han kunne ha vært i en psykisk tilstand som omtalt i straffeloven § 44 eller § 56 c på tiden for de påklagde handlinger.

 

Namdal tingrett oppnevnte den 15. mai 2007 professor i psykologi Kirsten Rasmussen og spesialist i psykiatri Andreas Hamnes som sakkyndige for bl.a. vurdering av tilregnelighet.

 

De avga først en rettspsykiatrisk erklæring datert 20. juni 2007. I denne rapporten konkluderte de sakkyndige med at A ikke var psykotisk, bevisstløs, psykisk utviklingshemmet på handlingstiden eller at han på nevnte tidspunkt led av en alvorlig psykisk lidelse med en betydelig svekket evne til realistisk vurdering av sitt forhold til omverdenen. Videre er det i rapporten konkludert med at tiltalte ikke anses for å være lettere psykisk utviklingshemmet eller å ha handlet under en sterk bevissthetsforstyrrelse på tiden for de påklagede handlinger.

 

Grunnet tiltaltes inntak av ca.150 Paroxetintabletter på gjerningsstedet avga spesialist i klinisk farmakologi, Liliana Bachs, sakkyndig uttalelse den 2. juli 2007. Mandatet var hvorvidt ovennevnte inntak kan ha medført bevisstløshet som nevnt i straffeloven § 44. Av den sakkyndige konklusjonen fremgår det at konsentrasjonen av Paroxetin som tiltalte hadde på gjerningstidspunktet vanligvis vil føre til forholdsvis beskjedne til moderate symptomer i form av kvalme, uro og angst, men at det ikke er funnet holdepunkter for at en slik konsentrasjon nødvendigvis vil føre til påvirkning av hukommelsen. Videre fremgår det av konklusjonen at det ikke kan fullstendig avvises at det kan inntreffe episoder av psykose/despersonalisering som følge av inntaket, men at sjansen for dette anses som meget liten.

 

På bakgrunn av uttalelsen fra Liliana Bachs avga de rettsoppnevnte sakkyndige, Kirsten Rasmussen og Andreas Eirik Hamnes, den 16. august 2007 en tilleggsuttalelse hvor det fremkom at det ikke var funnet holdepunkter for å anta at observanden var psykotisk/despersonalisert på gjerningstidspunktet.

 

Namdal tingrett oppnevnte den 10. oktober 2007 spesialist i klinisk farmakologi Trond Oskar Aamo for å avgi sakkyndig uttalelse om hvorvidt medikamentinntaket førte til at tiltalte hadde noen form for forvirringstilstand eller ga grunnlag for avvikende opptreden på gjerningstidspunktet. Sakkyndig Aamo konkluderte med at han ikke fant holdepunkter for dette.

 

De sakkyndige uttalelsene har alle vært forelagt Den rettsmedisinske kommisjon, som med unntak av noen mindre bemerkninger til sakkyndig Aamo sin uttalelse, ikke har hatt merknader til rapportene.

 

Samtlige sakkyndige opprettholdt sine rapporter i retten. Psykiater Andreas Hamnes og psykolog Kirsten Rasmussen understreket i retten at deres konklusjon både i forhold til straffeloven § 44 og § 56 c, var styrket ved at det gjennom rettsforhandlingene var fremkommet at tiltalte hadde mer hukommelse enn opprinnelig antatt.

 

Retten legger betydelig vekt på de sakkyndiges konklusjoner. Etter en samlet vurdering av de ovennevnte forhold finner retten det fullt bevist at tiltalte var strafferettslig tilreknelig da han begikk de handlinger som fremgår av tiltalebeslutningen.

 

Retten finner etter dette det hevet over enhver rimelig og fornuftig tvil at tiltalte har handlet med det nødvendige forsett for samtlige av de handlinger han er tiltalt for. Etter rettens syn er det fullt bevist at tiltalte kvelte (enten med plastpose, ledning eller egne hender) B og slo C i hodet gjentatte ganger kraftig med hammeren i den hensikt å drepe dem. For de øvrige poster vil retten bemerke at tiltalte var vel kjent med D sin alder da han med hensikt tiltvang seg de seksuelle handlinger.

 

Tiltalte domfelles i samsvar med tiltalebeslutningen for to drap, ett tilfelle av seksuelt overgrep, herunder voldtekt, mot et barn under 14 år, samt ett tilfelle av frihetsberøvelse.

 

 

 

Straffutmålingen

 

A er 26 år gammel, født og oppvokst i Å i Usbekistan. Han vokste opp sammen med mor og en halvbror som er to år eldre. Tiltalte hadde først i voksen alder kontakt med sin far. A utdannet seg til veterinærassistent. Grunnet korrupt undervisningssystem i Usbekistan fikk han aldri kommet videre med utdannelsen, men måtte ta annet type arbeid bl.a. som betongarbeider og selger.

 

Tiltalte er ikke tidligere straffedømt i Norge. Retten legger til grunn at tiltalte heller ikke er dette i Usbekistan, Russland eller eventuelle andre land tiltalte har hatt opphold i.

 

Spørsmålet om det foreligger « særdeles skjærpende Omstændigheder » etter straffeloven § 233 annet ledd annet punktum er oppfylt, hører under straffutmålingen, jf. s. 593 i kommentarutgaven til Straffeloven, annen del, av Anders Bratholm og Magnus Matningsdal. Etter rettens syn kommer det strenge beviskrav som gjelder under skyldkravet til anvendelse, jf. Rt-1998-1945 . Hvorvidt lovens vilkår skal anses oppfylt avgjøres på bakgrunn av en samlet vurdering hvor selve drapshandlingen står sentralt.

 

De forutgående omstendigheter, før selve drapene, kaster etter rettens syn lys over handlingenes karakter. Tiltalte nådde ikke bussen til Namsos. Han avslo tilbud om å overnatte hos sin venn og uttalte at han heller ville overnatte på vertshuset på Æ. Til tross for dette gikk tiltalte midt på natten to mil for å komme til Bs bolig på Y. Etter at han hadde tatt seg inn i huset, sto han i følge egen politiforklaring fem til ti minutter utenfor soverommet i første etasje hvor han visste at B lå og sov.

 

Tiltalte har i politiavhør av 2. mai 2007 opplyst at han kun ønsket å prate med B. Tatt i betraktning tidspunktet på døgnet og kladden på tekstmeldingen som han skrev etter at B var død, finner retten ikke å feste lit til denne forklaringen. Av nevnte kladd fremgår som tidligere beskrevet at han hadde tenkt på hva han skulle gjøre og kommet til at han måtte drepe seg selv og B. Videre fremgår det av kladden på mobiltelefonen at han ikke ville ha gjort dette dersom det ikke hadde vært for de ufødte barna.

 

Gjennom det lange tidsforløp det tar å gå to mil samt den realitet at han over noe tid sto på utsiden av soveromsdøren, hadde tiltalte all mulig tid til å klarne tankene sine, tenke seg om og å besinne seg. Når tiltalte likevel valgte å gå den lange strekningen midt på natten indikerer de nevnte omstendigheter etter rettens syn at tiltalte hadde det klare forsett å utøve vold mot B. Det forelå ingen form for affekt eller provokasjon. Slik retten ser det ligger tiltaltes drap på B helt på grensen til å karakteriseres som overlagt. Dette inngår i vurderingen av annet ledd annet punktum i straffeloven § 233.

 

Retten vil poengtere at A tok seg inn i boligen til B midt på natten. Da både hun og de to små pikene sov, hadde de ingen som helst mulighet til å avverge at tiltalte kom inn i huset.

 

B våknet ved at tiltalte kom inn til henne på soverommet. Hun lå da i sengen, men kom seg opp på gulvet. Fornærmede var på dette tidspunkt gravid med tvillinger og hadde termin den 11. juli 2007.

 

Tiltalte har forklart at han la hånden på munnen til B. Sett hen til tidspunktet på døgnet og at partene forut for dette kun kommuniserte på SMS, må det for B, umiddelbart da hun våknet, ha vært åpenbart at tiltalte ønsket å ta henne, og derved tvillingene, av dage.

 

B hadde tidligere hatt flere aborter og tvillingene var fra hennes side sterkt ønsket. Tvillingene var på dette tidspunkt normalt store for alderen og graviditeten var kommet så langt at B nødvendigvis må ha vært i en spesielt utsatt posisjon både i forhold til betydelig redusert bevegelighet og derved mulighet til å sette seg til motverge, og den psykiske påkjenning enhver gravid har ved relativt langt fremskreden graviditet for at noe skal skje med barnet.

 

Retten legger til grunn som fullt bevist at det oppsto i hvert fall et mindre basketak mellom B og A. B forsøkte å sette seg til motverge. På gulvet er det funnet blod som stammer fra B. Av obduksjonsrapporten av 22. juni 2007 fremgår det at hevelsen og blødningene omkring øynene samt i underhuden på siden av hodet og på basis av hodeskallen, kan passe med å være følge av stump vold mot hodet, fremkalt ved for eksempel slag eller støt mot hardt underlag. Fornærmede hadde også sårskade på venstre lillefinger.

 

Grunnet de ovennevnte forhold var B fullstendig vergeløs mot tiltalte. D våknet ikke av tumultene. Selv om det på denne bakgrunn legges til grunn at døden inntraff raskt må den drepte ha opplevd en ufattelig redsel og smerte, både i forhold til seg selv, tvillingene hun var gravid med og de to små pikene som lå og sov i etasjen over.

 

Som tidligere nevnt var A vel kjent med at B var gravid med tvillinger og at han var far til barna. Til tross for dette unnlot han ikke å foreta den ovennevnte handling som også medførte at tvillingene ikke fikk noe liv, noe retten finner svært skjerpende.

 

Retten finner etter dette det hevet over enhver rimelig og fornuftig tvil at drapet på B ble begått under særdeles skjerpende omstendigheter og at tiltalte handlet med det nødvendige forsett.

 

Når det gjelder det øvrige hendelsesforløp natt til 30. april 2007, har tiltalte verken i politiavhør, i retten eller på annen måte gitt noen begrunnelse for drapshandlingen mot C. Det har heller ikke vært mulig å fremeksponere noe motiv for handlingen. Tiltalte har i hovedsak gitt uttrykk for at han ikke erindrer noe av det som skjedde i annen etasje.

 

Tiltalte hadde hilst på C ved tidligere anledninger. Under samlivet med B hadde han et godt forhold til sin tidligere stedatter D.

 

Til tross for at A hadde drept B, valgte han likevel å bli værende i huset, innta tabletter og røyke. På et tidspunkt vekket han D samtidig som han holdt en kniv mot halsen hennes og tok henne med inn på « syrommet » hvor han tapet og bandt henne. Retten legger til grunn at under dette hendelsesforløpet har C våknet og i redsel begynt å skrike høyt. Dette medførte at tiltalte tok hammeren og slo henne gjentatte ganger i hodet; helt til hun avgikk ved døden av knusningsskader i hodet, slik retten tidligere har beskrevet.

 

Retten har merket seg at barnet også hadde slagmerker i ansiktet som ikke har ført til døden, men kun gitt bruddskader. Det var de massive slagene mot hodet som var dødsårsaken.

 

Slagene mot selve ansiktet må ha gitt C store smerter og gitt henne en sterk redsel for eget liv. Slagene mot hodet kom med stor kraft og må ha gitt en dødsangst og smerte for barnet som det ikke er mulig å forestille seg. Drapet ble utført på en særdeles grotesk og bestialsk måte. I denne forbindelse må det tas i betraktning at det her dreide seg om et helt hjelpeløst barn på syv år som nettopp hadde våknet opp fra sin nattesøvn, og som ikke på noen måte hadde mulighet til å forsvare seg mot det som kom. Hun opplevde også at hennes beste venninne ble ført bort av tiltalte til et annet rom med en kniv mot halsen.

 

Retten finner etter dette det hevet over enhver rimelig tvil drapet ble begått under særdeles skjerpende omstendigheter og at tiltalte handlet med forsett, jf straffeloven § 233 første og annet ledd.

 

Ved straffutmålingen legger retten i sterkt skjerpende retning også vekt på voldtekten, de øvrige seksuelle handlinger og frihetsberøvelsen som D ble utsatt for. Også hun er et lite barn som overhodet ikke hadde mulighet til å beskytte seg mot de handlinger tiltalte utsatte henne for.

 

D overhørte drapet på C. Hun hørte både slagene med hammeren og at skrikene til bestevenninnen ble lavere og lavere. I tillegg til den smerte og fornedrelse som voldtekten og de øvrige seksuelle overgrepene påførte henne i bundet tilstand, må redselen for at hun selv skulle lide samme skjebne som C ha gitt henne ualminnelig sterk angst. Til dette kommer at tiltalte flere ganger truet henne både verbalt og med redskaper, samt at frihetsberøvelsen varte over mange timer. Hun bekymret seg sterkt for moren og tvillingene, jf vitneforklaringen til Bente Brauten, som retten uten tvil legger til grunn. Det hele må ha vært et sammenhengende mareritt.

 

Straffen for seksuelle overgrep skal ta utgangspunkt i skaderisikoen som best avspeiles i overgrepets grovhet jf Rt-2004-1035 . Det er helt på det rene at de opplevelser som D var utsatt for natt til 30. april 2007 var så grove at de har vært til stor psykisk belasting for henne; opplevelser som det vil ta lang tid å bearbeide, slik det ville ha vært for ethvert barn på hennes alder. Retten viser til vitneforklaringen til barnepsykiater Nina Wilhelmsen på dette punkt.

 

Når det gjelder de formildende omstendigheter følger det av straffeloven § 59 annet ledd, slik den lyder etter vedtakelsen i 2001, at rettens plikt til å ta i betrakting at tiltalte har tilstått gjelder uansett hvilket straffebud det dreier seg om og uansett hvor grov overtredelsen er. Om tilståelsen bør lede til reduksjon i straffen, og hvor stor reduksjonen i tilfelle bør være, avgjøres av retten etter en konkret vurdering i den enkelte sak. Retten vil bemerke at de retningslinjer som Høyesterett tidligere har trukket opp for vurderingen av hvilken betydning det har at tiltalte har tilstått, fortsatt gjelder, jf Ot.prp.nr.81 (1999-2000) . Etter rettspraksis skal også delvis tilståelse tillegges vekt.

 

I angjeldende sak har tiltalte erkjent drapet på B. Når det gjelder de utførte handlinger mot D og C har retten merket seg at tiltalte i hovedsak kun har resonnert seg frem til at han må ha utført handlingene. Det skal også bemerkes at D overlevde og i detalj har forklart seg om natt til 30. april 2007. En rekke DNA-funn knytter dessuten tiltalte til handlingene. Bevisene i saken mot tiltalte er svært sterke. Tiltaltes delvise erkjennelse har hatt meget begrenset betydning både i forhold til skyldspørsmålet og de prosessøkonomiske hensyn. Retten vil bemerke at sett hen til denne sakens svært alvorlige karakter vil en tilståelse under enhver omstendighet ha meget liten vekt ved straffutmålingen, jf også Rt-1988-69 .

 

Tiltalte forklarte i retten at han i Russland flere ganger var i fengsel og at han der ble banket opp av politiet. Hans hybelvertinne K opplyste i retten at tiltalte, en gang han var beruset, fortalte henne at han hadde blitt slått mens han var i fengsel og vært « prøvekanin » for ulike straffemetoder; som elektriske støt og brenning med sigarettsneiper. Retten legger de nevnte opplysninger til grunn.

 

Psykologspesialist Håkon Stenmark forklarte seg i retten bl.a. om psykiske lidelser hos asylsøkere generelt og det sterke press det er å være asylsøker. Av hans forklaring fremkom også at studier indikerer en økning av psykiske lidelser jo lengre en person oppholder seg i en uavklart situasjon. Stenmark avga den 16. oktober 2007 en uttalelse av generell karakter i saken. Det fremkommer bl.a. på s. 6 i nevnte uttalelse at:

 

 

 

« Jareg beskriver hvordan kvinner oftere håndterer avmakt gjennom å bli depressive, mens menn oftere håndterer avmakt gjennom å bli sinte, og oftere tyr til voldsbruk over de som er maktpersoner. På grunn av tidligere traumatisering og opplevelser hvor asylsøkere kan ha blitt fratatt mulighet for kontroll og trygghet, kan enkelte være særlig avmaktssensitive når de kommer til Norge. Det skal da ikke så mye til før situasjoner i Norge minner om tidligere opplevelser av å bli trakkasert, avfeid eller krenket i hjemlandet. For noen blir da begeret fullt med hensyn til å tåle avmakt, noe som er brukt som forklaringsmodell på bråk av tilsynelatende bagateller på asylmottak eller sosialsentra. »

 

 

 

Tiltalte har gjennom sin tidligere hybelvertinne, K, og arbeidsgiver på X, fått de beste skussmål. Forsvarer har videre vist til at tiltalte under soning neppe vil få fremstillinger eller permisjoner.

 

Retten har merket seg de nevnte omstendigheter og finner at tiltalte var i en periode av livet som for ham var vanskelig å mestre. Han var nettopp blitt separert, med beskjedne muligheter for opphold og kontakt med sine barn. Retten legger til grunn at asylsaken og tidligere episoder i livet også har satt sine spor hos tiltalte. Imidlertid har retten ingen holdepunkter for at tiltaltes bakgrunn og situasjon som asylsøker har vært vanskeligere enn det som gjennomgående er tilfellet. Tvert imot hadde tiltalte et relativt kort opphold på asylmottak før han kom i arbeid, ble gift mv. Retten finner at saken ikke på noen måte er sammenliknbar med LF-2003-2422 .

 

De forhold tiltalte nå domfelles for, er svært alvorlige. Hver for seg gir drapene adgang til å bruke lovens maksimumstraff som er fengsel i 21 år. I tillegg kommer de seksuelle overgrep, herunder voldtekt, som D ble utsatt for. Hendelsesforløpet varte over timer og i hvert fall deler av det ligger nær opp til grensen for det planlagte. Retten viser til sine tidligere uttalelser på dette punkt. Handlingene skjedde som tidligere nevnt ikke i affekt eller etter noen form for provokasjon. Retten kan derved ikke se at de ovennevnte formildende omstendigheter kan tillegges nevneverdig betydning i en så alvorlig draps- og sedelighetssak som det her er tale om. Tiltaltes personlige forhold kan etter rettens syn knapt forklare eller redusere straffverdigheten av de handlinger han dømmes for. Det samlede hendelsesforløp fremstår som rått og gruvekkende.

 

På bakgrunn av de sakkyndiges rettslige forklaringer, slik de er gjort rede for under skyldspørsmålet, finner retten at straffeloven § 56 c ikke kommer til anvendelse.

 

Slik retten ser det fremstår ikke denne saken som mindre alvorlig enn Rt-1994-331 , LB-2005-50945 eller LA-2001-980 der retten for den eldste av de tiltalte fastsatte straffen til 21 års forvaring.

 

Retten har vurdert forvaring, men har i likhet med aktor kommet til at dette ikke er en aktuell reaksjonsform da det foreligger et gyldig utvisningsvedtak på tiltalte.

 

Etter en samlet vurdering finner retten å sette straffen til fengsel i 21 år.

 

Til fradrag i straffen kommer 226 dager for utholdt varetekt, jf straffeloven § 60 første ledd.

 

Straffeloven § 62 første ledd er iakttatt.

 

 

 

Erstatningskravene

 

Påtalemyndigheten har gjennom bistandsadvokatene fremmet en rekke erstatningskrav med hjemmel i straffeprosessloven § 427 jf § 3.

 

På vegne av D er det fremsatt krav om erstatning for lidt og fremtidig tap av forsørger B. Kravet kan direkte henføres til post I a. Det er ikke omtvistet og retten legger til grunn at det foreligger ansvarsgrunnlag og årsakssammenheng.

 

I bistandsadvokatens krav er det lagt til grunn en årlig inntekt etter skatt på kr 150 000,-. Husholdningens faste utgifter er fastsatt til kr 30 000,- pr. år. Beløp til fordeling, kr 120 000,-, er med hjemmel i Rt-2002-673 fordelt med 45% på D og 55 % på B.

 

Frem til fylte 12 år (dvs. for årene 2008 og 2009) er de faste utgiftene fastsatt til kr 30 000,-, Ds andel av inntekten (dvs. 45%) er beregnet til kr 54 000,- og Bs arbeid i hjemmet er satt til kr 50 000,-. Det er gjort fradrag for barnepensjon på kr 25 000,-. Årlig forsørgertap er etter dette stipulert til kr 109 000,-.

 

Liknende beregning mht. årlig forsørgertap er gjort fra 12 år til 19 år (2010-2018). Fordelingsnøkkelen (45/55) og faste utgifter er som tidligere og mors arbeid i hjemmet er satt til kr 25 000,-. Årlig tap er etter dette beregnet til kr 84 000,-.

 

Det er gjort påslag for tap neddiskontering frem til 12 år og fra 12 til 19 år. Videre er det gitt et skattepåslag på 12 % ihht. Rt-2002-673 . Lidt tap fra drapstidspunktet til domstidspunktet inkl. renter er skjønnsmessig satt til kr 58 000,-. Sum tap er beregnet til kr 911 860,-.

 

Forsvarer har gjort gjeldende at det ved beregning av det fremtidige tap, må ses hen til at B etter all sannsynlighet ville fått tvillinger i juli 2007. Da det dreier seg om beregning av fremtidig tap av forsørger, må dette hensyntas. Sett hen til avdødes økonomiske situasjon, har han anført at D ikke har lidd noe forsørgertap.

 

Avdødes bruttoinntekt var i 1997 på kr 122 084,-, 1998 på kr 92 417,-, 1999 på kr 307 362,-, 2000 på kr 224 149,-, 2001 på kr 200 145,-, 2002 på kr 121 139,-, 2003 på kr 127 624,- 2004 på kr 117 082,-, 2005 på kr 178 952,- og i 2006 på kr 85 941,-. Gjeldsbyrden har variert fra kr 0,- i 2001 til kr 941 518,- i 2005. Avdødes samlede gjeld var på kr 857 602,- i 2006.

 

B var fast ansatt i 60 % stilling i en dagligvarebutikk før hun ble sykemeldt grunnet graviditeten.

 

Det rettslige utgangspunktet for fastsettelse av erstatning ved tap av forsørger følger av skadeserstatningsloven § 3-4 jf § 3-1 annet ledd siste punktum. Forsørgertap skal dekke forsørgerens innsats av penger, og arbeid og omsorg i hjemmet. Fastsettelsen vil nødvendigvis bli noe skjønnsmessig.

 

Retten legger til grunn at B ville ha født to normale guttebarn ca. den 14. juli 2007 dersom hun ikke var blitt drept, jf obduksjonsrapporten av 22. juni 2007 s. 10. Denne realitet vil etter rettens syn påvirke beregningen av det fremtidige forsørgertapet for D; både i forhold til avdødes forventede netto inntekt, fordelingen av nevnte inntekt og mors arbeid i hjemmet.

 

Videre legger retten til grunn at avdøde ville hatt en årlig samlet inntekt etter skatt på kr 150 000,-. Det må legges til grunn at arbeidsinntekten ville vært noe mindre i tvillingens første leveår, men at dette ville blitt kompensert ved ulike offentlige støtteordninger jf LB-2000-1491 . Hun hadde nå et arbeid som hun trivdes med. På bakgrunn av vitneførselen til L og J finner retten det sannsynlig at B også ville fått noe inntekter fra sin syvirksomhet.

 

Husholdningens faste utgifter settes til kr 30 000,-. Imidlertid finner retten at det ved fastsettelsen av fordelingsnøkkelen i forhold til netto disponibel inntekt til fordeling, må tas hensyn til de to tvillingene. Rt-2002-673 (45/55) bygger på en fordeling mellom ett barn og en voksen, og kan ikke legges til grunn når familien ville bestått av fire personer. Retten viser på dette punkt til « Lærebok i erstatningsrett », 5. utgave, s. 385, av Peter Lødrup, og setter D sin andel skjønnsmessig til 25 %. Ved denne fastsettelsen har retten sett hen til den realitet at større barn gjennomgående forbruker mer av det totale husholdningsbeløp enn mindre barn.

 

Faste utgifter settes til kr 30 000,- pr år og 25% av avdødes disponible inntekt utenom faste utgifter blir kr 30 000,- jf Rt-2002-673 . Samlet pengemessig forsørging blir da kr 60 000,-

 

Når det gjelder avdødes arbeid i hjemmet og omsorg fremgår det av Rt-1998-639 at:

 

 

 

« Det som skal erstattes i vår sak, er ikke verdien av (avdødes) arbeid i hjemmet, men den delen av hennes arbeid i hjemmet som er å anse som en forsørgelse av familiemedlemmene... »

 

 

 

Førstvoterende la til grunn at det burde være et høyere erstatningsbeløp jo yngre den erstatningsberettigede var. Årsbeløpet ble satt til kr 50 000,- frem til barnet fylte 10 år og kr 25 000,- pr. år fra fylte 10 år til fylte 19 år. Denne beløpsfastsettelsen er fulgt opp i praksis. Da D nå har fylt 10 år, tar retten utgangspunkt i kr 25 000,-.

 

Retten finner grunn til å bemerke at kr 50 000,- frem til 12 år, i høyere rettspraksis kun har hjemmel i HR-2001-970 . I den saken var barnet meget arbeids- og omsorgskrevende og partene var derfor enige om at grensen skulle settes til 12 år.

 

I Gulating lagmannsretts dom av 2. juni 2003 ( LG-2001-1102) er det reist spørsmål om erstatning for omsorgstap, jf Rt-1998-639 , skal reduseres når det er tale om flere enn ett barn. Barna var 6 og 9 år gamle. Lagmannsretten gjorde en viss skjønnsmessig reduksjon i forbindelse med utmålingen av erstatning for omsorgstapet til to barn. Av lagmannsrettens dom fremkommer:

 

 

 

« Lagmannsretten er enig med byretten i at det ved beregning av erstatning for omsorgstap, slik det er fastsatt for ett barn i Rt-1998-639 med kr 50.000,- frem til barnet fyller 10 år og deretter kr 25.000,- pr år, må gjøres reduksjon da det er tale om to barn. På bakgrunn av anførslene finner ikke lagmannsretten grunn til å fravike byrettens skjønn om å tilstå kr 60.000,- pr. år samlet frem til C fyller 10 år i 2004. Fra 2004 tilstås et samlet beløp pr år på kr 40.000,- frem til B fyller 19 år i 2009, og deretter tilstås C alene kr 25.000,- til hun fyller 19 år i 2013. »

 

 

 

Etter dette finner retten skjønnsmessig å fastsette mors arbeid i hjemmet og omsorg i forhold til datteren til kr 15 000,- pr. år. Retten er ikke enig i forsvarers anførsel om at D med to små barn til i huset ikke ville fått del i avdødes arbeid i hjemmet.

 

Den sum som så fremkommer er på kr 75 000,- pr. år. Til fradrag kommer barnepensjon med kr 25 000,- pr. år. Sum årlig forsørgertap blir etter dette kr 50 000,-.

 

Ved bruk av en rentefot på 5 % jf « Ølbergdommen » ( HR-1993-164 ), blir det kapitaliserte beløp kr 355 400,-. Etter skattepåslag på 12 % blir beløpet kr 398 048,-. Lidt tap settes skjønnsmessig til kr 58 000,-. Retten setter etter dette sum forsørgertap frem til D fyller 19 år til kr 456 000,-.

 

Påtalemyndigheten har på vegne av D også fremmet et samlet erstatningskrav på kr 38 354,20. Beløpet gjelder begravelsesutgifter på kr 31 529,20 knyttet til post I a og nye klær til D på sum kr 6 825,- jf post II, III og IV, jf straffeprosessloven § 427 jf. § 3. Tiltalte har ikke hatt merknader til dette ansvarsgrunnlaget eller til omfanget av erstatningskravet dersom han domfelles. Kravene kan direkte henføres til de ovennevnte poster. Retten finner det bevist at fornærmede er påført tap i samsvar med det fremsatte krav. Erstatning på de nevnte beløp blir å idømme.

 

På vegne av E har påtalemyndigheten fremmet et erstatningskrav for tapt arbeidsfortjeneste. Tapene er beregnet til kr 105 247,-, kr 236 025,-, kr 228 578,- og kr 311 379,- for hhv. årene 2007, 2008, 2009 og 2010. I tillegg er det fremmet krav om erstatning for to fakturaer fra Z regnskapskontor på hhv. kr 7 350,- og kr 3 675,-.

 

Kravet kan direkte henføres til postene II, III og IV, jf straffeprosessloven § 427 jf § 3. Partene er enige om og retten legger til grunn at det er de alminnelige ulovfestede erstatningsreglene som kommer til anvendelse og at det foreligger et erstatningsmessig tap. Partenes uenighet går på tapets størrelse.

 

E driver et enkeltmannsforetak som sjekker og undersøker kloakkrør som går under jorda. Arbeidsområdet er fra Møre til Sandnessjøen. Grunnet arbeidets karakter kan oppdragene komme inn hurtig.

 

Etter 30. april 2007 har E vært sykemeldt. For å opprettholde virksomheten i enkeltmannsforetaket har det vært nødvendig å ansette en person i full stilling og en person varierende fra 20% til 50% stilling. E vil være sykemeldt ut året. Det er i det fremlagte beregningsgrunnlaget forutsatt at han fra nyttår vil begynne i 60 % stilling ved Z ---. Arbeidstiden vil da være i den perioden D er på skolen.

 

Grunnet de store fysiske og ikke minst psykiske påkjenninger som D ble utsatt for, har det ikke vært mulig for E på det nåværende tidspunkt å fortsette virksomheten sin uten innleid hjelp. Retten legger til grunn at det derfor har vært nødvendig å foreta noen nye innkjøp. Når det gjelder de fremlagte beregninger har retten ikke konkrete merknader til disse, men vil presisere at det også her dreier seg om skjønnsmessige forhold.

 

Rettens oppgave blir å fastsette det erstatningsmessige tapet. Spørsmålet for retten blir etter dette hvorvidt det er sannsynliggjort at E ikke vil kunne arbeide i full stilling til og med 2010.

 

Det er ingen tvil om at de store traumer D har vært påført, vil følge henne i svært lang tid. Videre legger retten til grunn at hun nå er helt avhengig av at E er tilstede og tilgjengelig for henne hele tiden. For behandlingen av D har det vært avgjørende at far har stilt opp fra første stund og at han er barnets faste holdepunkt i livet; noe han også har gjort.

 

Forut for 30. april 2007 var D et helt normalt fungerende barn, uten fysiske eller psykiske plager. De hendelser hun har vært utsatt for, har medført at hun er svært utrygg i nye situasjoner og i forhold til andre mennesker, og det er nødvendig at E følger henne opp i stor grad i forhold til hjelpeapparat, skole mv. Uten fars tilstedeværelse ville hun ellers ikke deltatt i dette. Retten legger til grunn at E utgjør en helt nødvendig del av behandlingsopplegget på det nåværende tidspunkt og i en tid fremover. Barnepsykiater Nina Wilhelmsen opplyste at behandlingen av D må påreknes å gå over år.

 

På bakgrunn av den rettslige forklaringen til vitnet Wilhelmsen legger retten til grunn at Ds svært sterke behov for å « bli beskyttet av » far mot det D oppfatter som farlig og skremmende i omgivelsene, er helt naturlig og påreknelig for et barn som har blitt utsatt for et slikt alvorlig hendelsesforløp.

 

Retten ser for seg at etter hvert som behandlingen får effekt og D igjen blir tryggere på omgivelsene, vil behovet for fars nærvær gradvis bli redusert og delvis kunne overtas av andre. D er i dag 10 år gammel. Aldersutviklingen må tas i betraktning. Retten vil bemerke at det på det nåværende tidspunkt er umulig å ha sikre formeninger om hvor omfattende oppfølgning D på sikt vil ha behov for av far.

 

Retten legger til grunn at D i dag er i en fase hvor hun er helt avhengig av fars oppfølgning når hun ikke er på skolen, og at hun vil være dette en tid fremover. Sett hen til det behandlingsopplegg hun følger samt den realitet at både tidsforløp og aldersutvikling trolig vil ha en positiv effekt på hennes mestringsevne og evne til å forholde seg til andre mennesker, finner retten å legge til grunn at E vil ha et inntektstap i to år fremover. Etter dette tidspunkt er retten av den oppfatning at andre personer, (støttekontakt, hjelpelærer mv.) som D har lært å knytte seg til eller stole på, vil kunne dekke behovet for Es sterke tilstedeværelse slik at han har mulighet til å arbeide i 100 % stilling. På bakgrunn av de ovennevnte forhold finner retten det også mest sannsynlig at D innen den tid har fått bearbeidet sine traumer slik at hun klarer seg mer på egenhånd enn hun gjør i dag.

 

Den erstatningsberettigede har plikt til å tilpasse seg den endrede situasjon og derved bidra til å redusere det økonomiske tap. Retten kan ikke se at E har ytterligere mulighet til å tilpasse seg endringene som har oppstått enn det han alt har gjort.

 

Retten finner etter dette å legge til grunn det beregnede tap for 2007 på kr 105 247,-, og kr 236 025,- for 2008. Når det gjelder 2009 blir det beregnede beløp å halvere. Skjønnsmessig inntektstap for 2007, 2008 og halve 2009 settes til kr 450 000,-.

 

Partene er enige om at skadevolder er forpliktet til å betale fakturaene fra Z Regnskapskontor på kr 7 350,- og kr 3 675,-. Retten legger dette til grunn.

 

A dømmes til å betale kr 462 025,- til E.

 

Påtalemyndigheten har på vegne av G fremmet et samlet erstatningskrav på kr 93 952,-.

 

Beløpet omfatter blomsteroppsats i forbindelse med begravelsen til C på kr 2 185,-, G sin egenandel til psykolog/lege for årene 2007, 2008 og 2009 på hhv. kr 1 660,-, kr 1 740,- og kr 1 800,-. Tiltalte har ikke hatt merknader til kravene. De knytter seg direkte til post I b. Retten finner det bevist at G er påført et tap i samsvar med de nevnte beløp.

 

G var under utdannelse til ambulansesjåfør gjennom NKI Fjernundervisning da drapet på C inntraff. Kursbeløpet er på kr 21 307,-. I april 2007 meldte hun seg opp til eksamen som var den 8. juni 2007. G mottok studielån fra Statens lånekasse for utdanning for vårsemesteret med kr 65 260,-.

 

Det er på det rene at G var noe på etterskudd med brevkurset da drapet på C, skjedde. Hun klarte heller ikke å ta eksamen den 8. juni 2007.

 

Forsvarer har vist til at G allerede var forsinket med studiene og at det ikke var sannsynlig at hun under noen omstendighet ville klart å fullføre det våren 2007. Han har påpekt at hun alt hadde traumer for et barn som døde i krybbedød noen måneder i forvegen og at hun nå fikk et nytt barn som opptok hennes tid. På denne bakgrunn har forsvarer gjort gjeldende at bare en mindre del av utdanningslånet og kursavgiften har påreknelig årsakssammenheng med hendelsen natt til 30. april 2007.

 

Retten deler ikke dette syn. G fremsto i retten som svært motivert for å bli ambulansesjåfør. Hun hadde i april meldt seg opp til eksamen til tross for at hun noen måneder tidligere hadde mistet ett barn og snart skulle ha et nytt. I den forbindelse skal det bemerkes at det gjennomgående er slik for studenter at hovedinnsatsen mht. innlæring og arbeid med studiet kommer i ukene umiddelbart før eksamen. Retten finner derfor ikke å legge vekt på at G i april var noe på etterskudd med brevkurset. Videre finner retten grunn til å påpeke at det i dag ikke er uvanlig å gå opp til eksamen kort tid etter at et barn er født. Retten har ingen holdepunkter for at G ikke ville ha klart det.

 

Etter en samlet vurdering av de ovennevnte forhold finner retten det sannsynliggjort at G ville gått opp til, og klart eksamen som ambulansesjåfør dersom drapet på C ikke hadde funnet sted. Kravet knytter seg direkte til post Ib. Slik saken ligger an, må G nå ta kurset på nytt og oppta nytt studielån for å ha inntekt det semester studiet varer.

 

Retten finner det bevist at G er påført et tap i samsvar med det fremsatte krav. Erstatning på kr 93 952,- blir å idømme.

 

Påtalemyndigheten har også fremmet et erstatningskrav på vegne av G sin samboer, I, på kr 27 716,50. Umiddelbart etter drapet på C var I sykemeldt i ca tre måneder, bl.a. for å bistå G.

 

Kravet gjelder lønnsøkning i forbindelse med lønnsoppgjøret for 2007 på kr 5 670,- og tapte feriepenger med kr 4 106,08. Partene er enige om at disse beløp er erstatningsberettigede og retten legger dette til grunn.

 

Når det gjelder tap av overtidsgodtgjørelse på kr 12 690,01 og forventet bonustap på kr 5 250,- har forsvarer anført at disse kravene ikke kan føre frem. Han har vist til at det kom et nytt barn i familien og muligheten for overtid og bonus ikke ville vært til stede.

 

Slik retten ser det ville Is mulighet for overtid og opptjene bonus for en periode blitt begrenset som følge av et spedbarn i huset og den realitet at G ville tatt eksamen som ambulansesjåfør. Retten finner det imidlertid sannsynliggjort at han ville hatt noe overtid og derved opptjent noe bonus. I denne forbindelse viser retten til de kostnader et nytt barn fører med seg og at I de senere år har arbeidet ikke ubetydelig overtid og fått bonus. Sum overtid- og bonustap settes samlet til kr 8 970,- som er halvparten av beløpet som er krevd.

 

A dømmes til å betale I erstatning med kr 18 746,-.

 

 

 

Oppreisningskrav

 

På vegne av de fornærmede har påtalemyndigheten fremmet en rekke krav på oppreisning, jf straffeprosessloven § 427 jf § 3.

 

Dette gjelder for det første i forhold til D; både for tap av moren B og for de seksuelle overgrep hun selv var utsatt for. Videre har avdøde Bs mor, F, fremmet krav om oppreisning. Det har også foreldrene til avdøde C; G og H.

 

Det følger av skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd jf § 3-3 at den som har utsatt en person for seksuelle handlinger etter straffeloven §§ 192-199 samt frihetsberøvelse etter kapittel 21 (post IV) kan pålegges å betale fornærmede en slik engangssum (oppreisning) som retten finner rimelig for den voldte tort og smerte og for annen krenking av ikkeøkonomisk art.

 

Videre fremgår det av skadeserstatningsloven § 3-5 annet ledd jf første ledd at den som forsettlig har voldt en annens død, kan pålegges å betale avdødes ektefelle, samboer, barn eller foreldre oppreisning.

 

Ved begge tilfeller skal det etter rettspraksis foretas en skjønnsmessig helhetsvurderingen. Det skal legges vekt på handlingens objektive grovhet, skadevolders skyld, fornærmedes subjektive opplevelse av krenkelsen og, skadevirkningens art og omfang. Ved overtredelse av straffeloven § 195 er det i loven særskilt presisert at det bl.a. også skal ses hen til tillitsforhold og om handlingen er begått på en særlig smertefull eller krenkende måte. Videre skal det etter rettspraksis også ses hen til skadevolders økonomi, men i tilknytning til straffbare handlinger kommer dette hensyn mer i bakgrunnen jf Rt-1988-532 .

 

Da det kan være vanskelig å gradere oppreisning på grunnlag av de ovennevnte kriterier har Høyesterett normert oppreisningsbeløpene for både voldtekt og forsettlig drap av barn eller foreldre.

 

Tingretten finner først å ta utgangspunkt i Rt-2001-274 da Høyesterett her kommer inn på mer prinsipielle betraktninger. Saken gjaldt oppreisningsbeløp til etterlatte foreldre i saker om forsettelig drap og beløpet ble satt til kr 120 000,-.

 

Høyesterett uttalte her at:

 

 

 

« Ved den skjønnsmessige utmåling av oppreisning til de etterlatte i forbindelse med straffedom for forsettlig drap vil det være vanskelig å gradere oppreisningsbeløpet ut fra handlingens objektive grovhet og skadevolderens skyld. Etterlattes subjektive opplevelse av krenkelsen og arten og omfanget av de påførte psykiske skadevirkninger gir heller ikke noe godt grunnlag for differensiering. Den subjektive opplevelse og ettervirkningene avhenger av personlige forutsetninger.

Dette innebærer ikke at normen blir den samme for alle grupper. Jeg tar ikke standpunkt til om oppreisning til mindreårige og særlig små barn kan tilsi en mer differensiert utmåling fordi barnet mister en omsorgsperson. »

 

 

 

Av nevnte dom fremkommer også at « den normerte oppreisning vil være veiledende, slik at retten kan fastsette et høyere eller lavere beløp når særlige forhold tilsier dette. »

 

De anvisninger Høyesterett ga uttrykk for i Rt-2001-274 er fulgt opp i rettspraksis.

 

Høyesterett uttalte i Rt-2004-1324 at det ikke er grunnlag for å foreta en generell justering av normen på kr 120 000,-. Videre ble det vist til at avgjørelsen i Rt-2001-274 gjaldt oppreisning til en mor som hadde mistet sitt 16 år gamle hjemmeboende barn, mens det i Rt-2004-1324 gjaldt en godt voksen sønn som var 33 år da han ble drept og som for lengst hadde etablert seg i egen bolig. Førstvoterende uttalte i denne forbindelse at « alder og tilknytning må også for etterlattegruppen foreldre være relevante momenter ved fastsettelsen, og jeg finner på denne bakgrunn rimelig å fastsette beløpet til avdødes foreldre til 100.000 kroner. »

 

Etter rettspraksis er det normerte oppreisningsbeløp til avdødes barn kr 200 000,-, jf LB-2007-24257 .

 

I Rt-2002-481 (Thalliumsulfatdommen) behandlet Høyesterett bl.a. spørsmålet om utmåling av oppreisning til avdødes to mindreårige barn. Av dommen fremkommer bl.a.:

 

 

 

« I den foreliggende sak står vi overfor to mindreårige jenter som mistet sin mor og ene omsorgsperson. I tillegg kommer at det foreligger ekstraordinære forhold som etter min mening må ha betydning ved utmåling av oppreisningsbeløpet. Denne saken er derfor ikke under noen omstendighet en sak som egner seg for normert oppreisning. .... Oppreisningen skal, som jeg har nevnt, kompensere for tort og smerte og annen skade av ikkeøkonomisk karakter. Kompensasjonen til de to mindreårige barna for det C (drapsmannen) har påført dem av smerte og lidelse i viktige oppvekstår, må etter saksforholdet her etter min mening ligge så høyt som man kan tenke for hva som kan tilkjennes barn som er frarøvet sin omsorgsperson ved overlagt drap. »

 

 

 

Det ble i dommen presisert at det utmålte beløp på kr 300 000,- for hvert av barna på 12 og 15 år, er langt over vanlig nivå for oppreisning til barn som har fått sin omsorgsperson drept. Høyesterett fant å opprettholde oppreisningsbeløpet.

 

Ved Salten tingretts dom av 11. juli 2005 ble oppreisningsbeløpet satt til kr 300 000,- til en syv år gammel jente som hadde sett morens tidligere samboer drepe henne med kniv mens hun holdt sin tre uker gamle sønn i armene. Denne del av avgjørelsen ble ikke påanket, men er omtalt i LH-2005-113344 . Tilsvarende beløp ble også idømt ved Bergen tingretts dom av 6. desember 2004. I dette tilfellet var barna 11 og 13 år gamle, se RG-2005-942 .

 

Når det gjelder oppreisning til voldtektsofre har Høyesterett fastsatt en veiledende norm på kr 100 000,- jf Rt-2003-1580 og Rt-2003-1586 . I Rt-2003-740 og Rt-2004-1035 ble likevel oppreisningsbeløpene satt til kr 75 000,- til tross for at det dreide seg om voldtekt mot mindreårig.

 

Retten vil først behandle kravet om oppreisning til D.

 

Natt til 30. april 2007 opplevde hun både å bli utsatt for alvorlige seksuelle overgrep, herunder voldtekt, og at hennes mor som var gravid med tvillinger, ble drept. Retten viser til det som tidligere er beskrevet om dette. Imidlertid finner retten grunn til å understreke at selv om D ikke overhørte eller fikk med seg denne natten at A drepte B, har det fremkommet under vitneførselen at D var meget bekymret også for sin mor og tvillingene hun var gravid med.

 

Selv om D ikke er fornærmet i forhold til C må det, slik det ligger an i denne sak, ses noe hen til det totale hendelsesforløp ved fastsettelsen av den totale oppreisningssum. D overhørte drapet på C. Hun ble etter dette selv utsatt for alvorlige overgrep. Hun var delvis bundet og ble utsatt for trusler. Frihetsberøvelsen varte dessuten over mange timer. De nevnte forhold medfører etter rettens syn at overgrepene fremstår som ualminnelig brutale.

 

På gjerningstidspunktet var D 9 ½ år gammel. Hun hadde gjennom flere år bodd fast hos sin mor og det er ingen tvil om at hun var nært knyttet til moren.

 

Det er også på det rene at D hadde et godt forhold til A den perioden han var sammen med hennes mor. Retten legger til grunn at A var en person som D oppfattet som snill og omtenksom mot henne frem til gjerningstidspunktet. For fornærmede må det hele ha fremstått som et ualminnelig sterkt tillitsbrudd.

 

Retten finner at skaderisikoen for barn som er utsatt for slike traumer som i angjeldende sak er store. Det vises til vitneforkaringen til barnepsykiater Nina Wilhelmsen. På bakgrunn av vitneforklaringene til E og barnepsykiater Wilhelmsen legger retten til grunn som bevist at tapet av moren på en så brutal måte og de overgrep D selv ble utsatt for, åpenbart har satt dype og uutslettelige spor i barnets sinn. Det er på det rene at D i dag er helt avhengig av å ha sin far til stede. Barnet har søvnproblemer og mareritt hver natt. Hun vil i lang tid ha behov for oppfølgning fra sin far og hjelpeapparatet. Ettervirkningene må fryktes å bli betydelige.

 

Saken fremstår som ekstraordinær og de nevnte forhold tilsier at den samlede oppreisningen settes høyt. I en sak med dette hendelsesforløp finner retten bare i liten grad å ta hensyn til tiltaltes manglende betalingsevne, jf LF-2003-2422 . Det samlede oppreisningsbeløp til D settes til kr 380 000,-.

 

Når det gjelder oppreisningsbeløpet til F, finner retten å sette dette til kr 120 000,-. Avdøde var en godt voksen person som var etablert på egenhånd. Imidlertid må det må ha vært ekstra belastende for F at også tvillingene som B var gravid med, døde. Retten finner etter dette at særlige forhold tilsier å heve beløpet i forhold til Rt-2004-1324 .

 

Det er som tidligere nevnt også fremmet krav om oppreisning for foreldrene til avdøde C; G og H. Etter rettspraksis er som nevnt det normerte utgangspunkt kr 120 000,- ved forsettlig drap på barn. Det skal foreligger særlige grunner til å fravike normen både oppover og nedover.

 

For foreldrene til C må det etter rettens syn være ekstra belastende at de trolig aldri vil få vite den bakenforliggende årsak til at tiltalte drepte deres datter, ut over at hun skrek. Tiltalte har ikke bidratt til oppklaring på dette punkt. Et særlig forhold er det også at drapet skjedde ved inntrengning i bolighuset hos bestevenninnen og derved i omgivelser som absolutt skulle være trygge for C.

 

G var på sykehuset og fikk barn da drapet fant sted. Hun hadde noen måneder i forvegen mistet et annet barn ved krybbedød. Å oppleve at datteren døde på en grotesk og rå måte samtidig som hun fikk nytt barn, må ha vært en betydelig tilleggsbelastning for henne. Retten legger til grunn at det må være meget vanskelig for G å glede seg over det nye barnet og å få bearbeidet sorgen over det døde barnet.

 

Etter en samlet vurdering finner retten at det er grunnlag for en ekstra påplusning i forhold til normen. I LF-2003-16764 ble oppreisningsbeløpet satt til kr 150 000,-. Ut over « Baneheiasaken » ( LA-2001-980 ) hvor beløpene ble satt til kr 200 000,- har retten kun funnet LB-2005-50945 hvor beløpet ble satt til kr 175 000,-.

 

Retten finner at de særlige forhold, slik de fremkommer i denne sak, tilsier at oppreisningsbeløpet fastsettes til kr 175 000,- til hver av foreldrene. Grunnet sakens karakter finner ikke retten grunnlag for å differensiere mellom foreldrene.

 

I medhold av straffeprosessloven § 432 jf tvistemålsloven § 146 flg. er oppfyllelsesfristen for samtlige erstatnings- og oppreisningsbeløp to uker fra dommens forkynnelse.

 

Dommen er enstemmig.

 

 

 

Domsslutning:

 

 

 

1 A, født *.*.1980, dømmes for overtredelse av straffeloven § 233 første og annet ledd, straffeloven § 192 første ledd bokstav a og annet ledd bokstav a, straffeloven § 195 første ledd første og annet straffalternativ og straffeloven § 223 første ledd, sammenholdt med straffeloven § 62 første ledd, til fengsel i 21 - tjueen - år. I straffen fragår 226 - tohundreogtjueseks - dager for utholdt varetekt i anledning saken.

2 A dømmes til å betale erstatning for tap av forsørger til D med kr 456.000,- - kronerfirehunderogfemtisekstusen -.

3 A dømmes til å betale erstatning for begravelsesutgifter til D med kr 31.529,20 - kronertrettientusenfemhundreogtjueni -.

4 A dømmes til å betale erstatning for klær til D med kr 6.825,- - kronersekstusenåttehundreogtjuefem -.

5 A dømmes til å betale oppreisningserstatning til D med kr 380.000,- - kronertrehunderogåttitusen -.

6 A dømmes til å betale erstatning for tapt arbeidsfortjeneste og utlegg fakturaer til E med kr 462.025,- - kronerfirehundreogsekstitotusenogtjuefem -.

7 A dømmes til å betale oppreisningserstatning til F med kr 120.000,- - kroneretthundreogtjuetusen -.

8 A dømmes til å betale erstatning til G med kr 93.952,- - kronernittitretusennihundreogfemtito -.

9 A dømmes til å betale oppreisningserstatning til G med kr 175.000,- - kroneretthundreogsyttifemtusen -.

10 A dømmes til å betale oppreisningserstatning til H med kr 175.000,- - kroneretthundreogsyttifemtusen -.

11 A dømmes til å betale erstatning til I med kr 18.746,- - kronerattentusensyvhundreogførtiseks -.

12 Oppfyllelsesfristen for beløpene nevnt i punktene 2 til 11 er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse. Fra forfall løper rente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd til betaling skjer

 

Endret 8. november 2008 av Renhetsloven

[slett meg plz]

Man kan bli dømt for fosterfordrivelse etter straffelovens §245

 

§ 245. Den som avbryter svangerskap eller medvirker hertil uten at de lovlige indikasjoner for et slikt inngrep er til stede, eller uten at vedtak om avbrudd er truffet av noen som har myndighet til det, straffes for fosterfordrivelse med fengsel inntil 3 år. Hvis handlingen er utført i vinnings hensikt eller under særdeles skjerpende omstendigheter for øvrig, er straffen fengsel inntil 6 år. Har gjerningsmannen handlet uten kvinnens samtykke, anvendes fengsel inntil 15 år, men inntil 21 år såfremt hun omkommer som følge av forbrytelsen.

Bestemmelsen om straff i første ledd første punktum gjelder ikke for kvinner som selv avbryter sitt svangerskap eller medvirker til det.

¨

Latterlig streng straff isåfall for et par måneders tapt bruk av livmora.

 

Så hvis man gir bort angrepiller kan man komme i fengsel i 3 år? Og hvis man tar seg betalt, 6 år!

Endret 5. november 2008 av Reproductivist

[Astralnoise]

Blabla

 

JESUS CHRIST, hva er galt med han fyren der? Så om han ikke ble dømt for drapet på tvillingene, burde han blitt sperret inn på livstid for det andre. Stakkars lille jente...

[Renhetsloven]

Han fikk jo "norsk livstid" på 21 år da.

Må foresten si at jeg hadde sansen for quoten din astralnoise :!:

[panzerwolf]

Man kan bli dømt for fosterfordrivelse etter straffelovens §245

 

§ 245. Den som avbryter svangerskap eller medvirker hertil uten at de lovlige indikasjoner for et slikt inngrep er til stede, eller uten at vedtak om avbrudd er truffet av noen som har myndighet til det, straffes for fosterfordrivelse med fengsel inntil 3 år. Hvis handlingen er utført i vinnings hensikt eller under særdeles skjerpende omstendigheter for øvrig, er straffen fengsel inntil 6 år. Har gjerningsmannen handlet uten kvinnens samtykke, anvendes fengsel inntil 15 år, men inntil 21 år såfremt hun omkommer som følge av forbrytelsen.

Bestemmelsen om straff i første ledd første punktum gjelder ikke for kvinner som selv avbryter sitt svangerskap eller medvirker til det.

¨

Latterlig streng straff isåfall for et par måneders tapt bruk av livmora.

 

Så hvis man gir bort angrepiller kan man komme i fengsel i 3 år? Og hvis man tar seg betalt, 6 år!

For noen er det "tapt bruk av livmora", for andre er det tap av liv...

[Herr Brun]

Hvor er dommen hentet fra? Du bør for øvrig legge den i skjul-tagger.

[Renhetsloven]

Tenkte ikke på skjul tagger jeg. Skal gjøre det neste gang. Dommen kommer fra lovdata.

[Herr Brun]

OK. du kan redigere

[Renhetsloven]

Sånn nå er det redigert