Gå til innhold

Jeg stod opp mot den helvetes norsklæreren min!


konduktans

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Læreren er høyere rang en deg.. Han sin jobb er og lære dere Norsk, siden du har valgt denne skolen og studie så har du valgt og lære Norsk.. Når dere er i klasserommet og på skolen så er han høyere rang en deg.. Om læreren ser 0 forbedring på dine stiler og ett rimelig labert utgangspunkt til tross for tilbakemeldinger fra forrige stil(noe jeg går ut i fra du har fått), men akkurat samme greia så fortjener du ikke bedre en 3.. Han er ikke urimelig, du er enkelt og greit ikke særlig flink(interessert i å lære Norsk) i Norsk..

 

Læreren har sine egen timeplan, akkurat som alle andre "voksne" som jobber.. Det nytter ikke si fra 30 min før.. Det er klart vist det var noe viktig så kan han nok droppe anmerkningen din.. og med viktig mener jeg ikke noe stereo anlegg til bilen eller noe slikt.. Det er ikke viktig i læreren sine øyner, uansett hvor viktig det er for deg..

 

Er en lærer totalt urimelig, gå til rektoren og ta en prat med han/hun og forklar situasjonen..

 

Vis læreren respekt, snakk på en saklig og seriøs måte med han.. Si hva som plager deg, hva du mener han gjør galt og vis at du er villig til og gjøre din del for og forbedre "forholdet" så kan jeg garantere at han vil forandre seg også..

 

hehe, jeg kan ikke noe annet enn og le av dette innlegget mitt :dribble:.. Gud å mye lettere det er og være fornuftig når man ikke går på vidergående lengre.. For jeg kan godt forstå deg, hatet min engelsk lærer på vidergående, og 5-6 år senere hater jeg forsatt personen.. Men mye av problemet er jo at jeg hatet engelsk, og at en lærer prøver og lære meg noe jeg ikke vill lære, hjelper ikke akkurat.. Så da blir det krangling, skulking osv..

 

men men, håper du slipper unna anmerkningen på en eller annen måte værtfall..

Lenke til kommentar

Du sier jo selv at du er en notorisk bråkmaker og fullstendig idiot i mine øyne. Det er ingenting tøft i å lage helvete for en stakkars bensinstasjonansatt fordi vedkommende oppførte seg "ukoselig" mot deg.

 

Går ut ifra at du ikke kommer noen vei med å snakke med lærerens overordnede. Hvis ikke læreren har fått mange lignende saker mot seg tidligere.

Lenke til kommentar

Han var ikke ukoselig én gang. Jeg fremstår på ingen måte som en bråkmaker. Har en ren og enkel klesstil, og fremstår som raffinert og sofistikert. Jeg er alltid høflig, og slår som oftest av en liten prat eller en spøk med servicepersonen.

 

Grunnen til at jeg gikk til sjefen hans er at nevnte person gjentatte ganger var ukoselig uten grunn. Han hilset heller ikke når jeg kom for å betale bensina mi. Han har også fått klager mot seg før.

 

Læreren min har også fått flere klager mot seg. Som sagt, så liker heller ikke klassekameratene mine han, så det er en del klager på han også.

 

Hvis de sier at jeg sa i fra for seint, forteller jeg dem hele grunnen til at han satt den "regelen". Det var at han ikke skulle sitte der en hel time og vente, for så å måtte skrive fravær. Jeg kom ikke til han fordi jeg trodde at han kom til å forflytte den. Jeg gikk til han for å fortelle at jeg ikke kom til timen, men allikevel gi han en sjanse til å snakke med meg. Dette ville han ikke. For meg, er da et par ting tydelig: Han prioriterer ikke å snakke med meg. Jeg får ingen ting ut av å snakke med han. Jeg fikk konsekvenser for det, det gjorde ikke han. Men det skal han få. :ph34r:

Lenke til kommentar

*Sukk*

 

Det er godt mulig at din norsklærer ikke er verdens beste lærer, men det forsvarer uansett ikke din direkte latterlige oppførsel. Ja, trådstarter, jeg synes du har oppført deg direkte latterlig i denne situasjonen. Jankee har prøvd med teskje, men du er tydeligvis helt ute av stand til å forstå din egen urimelighet i denne saken.

 

Ser for meg samtalen med lærerens overordnede: "Jeg vil at du skal gi læreren min sparken. Han gav meg anmerkning fordi jeg ikke møtte opp til avtalt tid. Jeg sa fra 30 min før møtet at jeg skulle gjøre noe annet. Jeg innser at det ikke er akseptabel oppførsel, men ettersom læreren min er en idiot bør jeg ikke få anmerkning for det. Siden han er en så stor idiot bør jeg få oppføre meg akkurat slik som jeg vil. Jeg tar forresten ikke dritt fra noen. Hvis du ikke hører på meg går jeg over hodet ditt!"

Endret av qweac
Lenke til kommentar
For meg, er da et par ting tydelig: Han prioriterer ikke å snakke med meg. Jeg får ingen ting ut av å snakke med han. Jeg fikk konsekvenser for det, det gjorde ikke han. Men det skal han få. :ph34r:

Eneste du får ut av den tråden her er at folk tenker du er en bortskjemt drittunge. Du fikk en anmerking pga. feil du har gjort! Det er ikke livets undergang, alt dreier seg ikke om deg her i verden.

 

 

Lykke til! :D

Lenke til kommentar

Du må bare venne deg til at noen folk her i verden gjør seg vanskelige. Nå høres ikke han så veldig vanskelig ut da, men jeg går ut i fra det for din del. Det beste du kan gjøre er å gjøre det beste ut av situasjonen. Å hevde seg selv for alle urettferdige ting som skjer mot deg hjelper ikke. Med andre ord, du må slutte å sette deg på bakbeina og strekke strikken så langt den lar seg strekke hver gang du møter motstand. Hvis du virkelig har baller så banker du på kontordøren hans og beklager at du ikke ga beskjed om avtalen din tidligere og forteller han at du skal prøve å unngå sånt i fremtiden. Det er ikke umulig at ting endrer seg litt i fremtiden også.

 

Poenget mitt er at du trenger ikke være en feiging for å "gi opp kampen", men se heller på det som litt lurt. No offence, men når du truer med å "ta det videre", "over hans hode" sitter sikkert hele lærerstaben med rektor i hjørnet og småfniser av eposten din. Denne Fight the Man- og Rage against the Machine-tenkemåten leder bare mot grøfta der de bitre pønkerne og triste emoene sitter fordi de ikke klarte å oppnå noe i livet. Istedenfor å være sta og stå på ditt på skolen kan du være smart og gjøre det beste ut av det. Vær ydmyk og bit i deg irritasjonen (begynn med boksing eller leirdueskyting eller noe sånt) og kom heller tilbake om noen år med advokatjobb eller noe annet heftig. Man trenger ikke bruke hverken vold eller ord for å si "fuck you, jeg klarte meg uten deg". Når du får deg jobb kommer du til å møte enda flere idioter og folk som er vanskelige å ha med å gjøre. Kanskje til og med sjefen din. Hva gjør du da? Du slutter hvis det blir for ille selvfølgelig, men inntil da må en bare bite det i seg og gjøre det beste ut av det. "Be the bigger man", liksom.

Lenke til kommentar

Bare så det er sagt: Snakket med hans overordnede i dag, og kom frem til en god løsning. Han var enig i at jeg ikke hadde gjort noe galt, i den forstand at jeg faktisk hadde prøvd å bytte, og jeg hadde sagt i fra før samtalen. Han synes dog jeg burde prøve å snakke skikkelig med læreren. Hvis jeg hadde et problem med han, skulle jeg ta det opp med en gang, så skulle jeg se om jeg fikk respons.

 

Ettersom jeg har oppkjøring i morra, bestemte jeg meg for å ringe han(har pleid å sende sms). Jeg sa jeg måtte gå 20 minutter for tidlig, og jeg prøvde å virke ydmyk med anmerkningen. Han sa at etter han så min mail, fikk han et nytt syn på saken, og han ville fjerne anmerkningen og vi skal avtale en ny time i morra. Ting har med andre ord bedret seg.

 

Brukernavnet ditt sier vel det meste her :)

Brukernavnet mitt er det det er, fordi når jeg var liten, så tenkte jeg at jeg ville ha en tidløs mail-adresse, og siden spillet "Conflict: Desert Storm" stor i hylla mi, ble det det nicket på mailen. Og siden mailen min er [email protected], var det logisk også at nicket her ble conflict :)

 

Du går på skole, altså er skolen jobben din og førsteprioriteten din. Om den går i konflikt med dine personlige interesser for dine personlige interesser vente. Hva tror du skjer om du en gang får deg jobb og du ikke gidder møte fordi du har noe annet å gjøre?

Du har rett i at det er førsteprioriteten min. Jeg kommer til å prioriterer jobb mye høyere.

 

Jeg skulker ikke skoletimer for å gjøre personlige ærend, men hvis det er snakk om obligatoriske konserter, gudstjenester, elevsamtaler og andre ting som imo ikke har noe på skolen å gjøre, har jeg ingen hemninger når det kommer til det å skulke. Har veldig ofte skulka konserter eller liknende for å gjøre fysikk eller matte.

 

For meg, er da et par ting tydelig: Han prioriterer ikke å snakke med meg. Jeg får ingen ting ut av å snakke med han. Jeg fikk konsekvenser for det, det gjorde ikke han. Men det skal han få. :ph34r:

Eneste du får ut av den tråden her er at folk tenker du er en bortskjemt drittunge. Du fikk en anmerking pga. feil du har gjort! Det er ikke livets undergang, alt dreier seg ikke om deg her i verden.

 

 

Lykke til! :D

Hvem har sagt at jeg ikke er bortskjemt? :)

 

Uansett, for meg, dreier alt seg om meg. Jeg gir blanke f. i om Ola Nordmann har auua i tåa si, men hvis jeg har vondt i min, så er det interessant. Jeg forstår at jeg ikke er plommen i egget for alle andre, men for noen få utvalgte, har jeg gjort meg selv til stammen i deres epletre.

 

Du må bare venne deg til at noen folk her i verden gjør seg vanskelige. Nå høres ikke han så veldig vanskelig ut da, men jeg går ut i fra det for din del. Det beste du kan gjøre er å gjøre det beste ut av situasjonen. Å hevde seg selv for alle urettferdige ting som skjer mot deg hjelper ikke. Med andre ord, du må slutte å sette deg på bakbeina og strekke strikken så langt den lar seg strekke hver gang du møter motstand. Hvis du virkelig har baller så banker du på kontordøren hans og beklager at du ikke ga beskjed om avtalen din tidligere og forteller han at du skal prøve å unngå sånt i fremtiden. Det er ikke umulig at ting endrer seg litt i fremtiden også.

 

Poenget mitt er at du trenger ikke være en feiging for å "gi opp kampen", men se heller på det som litt lurt. No offence, men når du truer med å "ta det videre", "over hans hode" sitter sikkert hele lærerstaben med rektor i hjørnet og småfniser av eposten din. Denne Fight the Man- og Rage against the Machine-tenkemåten leder bare mot grøfta der de bitre pønkerne og triste emoene sitter fordi de ikke klarte å oppnå noe i livet. Istedenfor å være sta og stå på ditt på skolen kan du være smart og gjøre det beste ut av det. Vær ydmyk og bit i deg irritasjonen (begynn med boksing eller leirdueskyting eller noe sånt) og kom heller tilbake om noen år med advokatjobb eller noe annet heftig. Man trenger ikke bruke hverken vold eller ord for å si "fuck you, jeg klarte meg uten deg". Når du får deg jobb kommer du til å møte enda flere idioter og folk som er vanskelige å ha med å gjøre. Kanskje til og med sjefen din. Hva gjør du da? Du slutter hvis det blir for ille selvfølgelig, men inntil da må en bare bite det i seg og gjøre det beste ut av det. "Be the bigger man", liksom.

 

Snakka med han i dag. Vi skværa opp. EOD.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...