Sliter med skolemotivasjonen

[RamGuy]

Noen som har noen tips til hva jeg kan gjøre?

Kan jo ikke fortsette slik som dette her i evig tid?

 

Må da være noen jeg kan kontakte eller noe for å forsøke å bearbeide dette?

[isaac elric]

hahaha! den er kjip ass... føler med deg. nå trenger du hvertfall ikke å gå på skole de nærmeste dagene!

[RamGuy]

Spørsmålet blir jo mer hva som skjer her hjemme nå, om det går på hue og ræva rett ut eller hva som skjer..

Om jeg hadde kommet i kontakt med noen som kunne ha hjulpet meg med dette problemet så kanskje mamma kunne blitt bittelitt fornøyd med at jeg faktisk viser et lite snev av interesse for å motarbeide dette som nå har blitt et nokså fatalt problem tre år på rad..

[AzureDragon]

Hei dude. Er skolelei jeg også skal jeg si deg. Fra å ha 5,0 i snitt i tre år på vgs, fikk jeg 5,0 i vg1, 4,3 i vg 2jul og 3,7 i vg2 sommer.

Nå går jeg mot ca 3,7-3,9 jul vg3, og jeg STREVER voldsomt med det.

 

Alt er liksom 10 ganger tyngre når man ikke eier motivasjon. Akkurat nå gir jeg en dyp faen i om jeg får god eller dårlig karakter på prøvene, men jeg vet at jeg logisk sett må ha gode karakterer og det er det eneste som holder meg gående. Men det holder meg kun så vidt gående.

Et bilde på det er at jeg ble kalt inn av kontaktlærer fordi jeg hadde ekstremt med fravær. Og jeg sitter der og ler og slenger vitser fordi jeg klarer ikke ta det innover meg. Går hjem en halvtime etterpå og er i strålende humør. lol. no shift in state.

hva faen jeg burde være i skam over meg selv.

 

uansett, jeg har ingen svar til deg desverre. Har prøvd en del selv, men det kommer alltid tilbake til den indre motivasjonen. Hvis man ikke har det blir det mer slitsomt. Man kan jo tilegne seg den men jeg har hvertfall ikke funnet den ennå. Før kunne jeg finne den ved mestring og gode karakterer, men nå gir jeg jo følelsesmessig faen i karakterene så vet ikke hva jeg gjør nå!

 

uansett, fint og se at det er andre som sliter jeg føler jo meg som en jævla dumbass. fikser jo faen ingenting på området.

[isaac elric]

samme med meg. karakterene gir jeg faen i... er vel mer interessert i å skjerpe meg når det kommer til anmerkninger og fravær. jeg har rett og slett ingen anelse hvordan jeg skal bli motivert... alle sier "du må skjerpe deg! ta deg sjæl i nakken" etc., men jeg greier ikke. det er en form for psykisk sperre... og jeg vet hvordan det er å være motivert til skolen. da får man ting unnagjort lett... men nå, så er det rett og slett altfor vanskelig. jeg vet jeg kan, men det er bare et eller annet som skriker "NEI" inne i meg hver gang jeg så mye som begynner med en oppgave.

 

jeg er den eneste ansvarlige, ja.. men folk tror allikevel at det er lett å komme i gang. de fleste vet jo ikke hvordan det er å være i en slik situasjon, så de svarer jo som regel "gjennom hele livet ditt må du gjøre ting du synes er kjedelig. det er ikke så vanskelig. nå må du ta deg sammen"

 

det eneste som irriterer meg dog er det ikke er kjedelig! seriøst, mye av stoffet vi har synes jeg spennende! filosofi, kommunikasjon, historie - mye interessant. MEN med en gang jeg blir bedt om å "gjør det her og det der til neste tirsdag", så blir jeg bare pissed! jeg digger å lære ting, og jeg lærer mye på egenhånd... men når ting har skole stempel på seg, så greier jeg bare ikke... vanskelig å forklare.

 

i dag fikk jeg 1 på matteprøve, 5 anmerkninger og 2 varselsbrev, for så å komme hjem slik at jeg kunne avlive hunden min.

 

drittdag, drittskole.

[Nostalgisk]

veldig kjedelig med de dagene (av og til ukene) der ting bare blir verre før det blir bedre,men man kan ikke noe annet enn å bare henge i og holde ut.

[AzureDragon]

det eneste som irriterer meg dog er det ikke er kjedelig! seriøst, mye av stoffet vi har synes jeg spennende! filosofi, kommunikasjon, historie - mye interessant. MEN med en gang jeg blir bedt om å "gjør det her og det der til neste tirsdag", så blir jeg bare pissed! jeg digger å lære ting, og jeg lærer mye på egenhånd... men når ting har skole stempel på seg, så greier jeg bare ikke... vanskelig å forklare.

 

Ah vi har like minds.

 

Hvorfor er det sånn at når jeg kommer hjem, sovner jeg når jeg begynner på leksene, men jeg kan fint lese på wikipedia om USAs presidenter gjennom tidende, valgkampen og lese politiske dybdeintervjuer på utenlandske nyhetssider? Alt det jeg tilegner meg av informasjon på fritiden. Jeg digger det faktisk. Heck, jeg har tilogmed lært meg piano på fritiden fordi jeg syntes det var spennende. Hadde jeg tatt pianotimer ville det vært no go.

[isaac elric]

jeg tror rett og slett vi er allergiske mot forpliktelser

 

mulig vi lider av dette: http://en.wikipedia.org/wiki/Procrastination

svært mange lider litt av dette, men jeg begynner seriøst å lure på om det er noe kronisk for min del.. har vært slik hele livet mitt; utsetter og utsetter, får sjelden ting gjort.

 

mann unngår ikke arbeid fordi man er lat; det er faktisk knyttet opp mot en form for angst. angst for å ikke lykkes, at hva nå enn mann driver med ikke skal bli perfekt, altså at man er en perfeksjonist. tror det stemmer for min del hvertfall

[haswonit]

Slutt på skolen.

[Dauskrott]

Jeg kjenner så altfor godt til disse problemene selv! Jeg har nå bestemt meg for å droppe ut, reise litt rundt i verden frem til skolen starter igjen for å samle inspirasjon og motivasjon, deretter tror jeg jeg skal prøve å få gått de to siste årene jeg har igjen av videregående i utlandet.

Jeg tror problemet i at så mange ungdommer er slitne og umotiverte, rett og slett må være et resultat av det sosialistiske samfunnet vi lever i, hvor holdningen er at uansett hvor dårlig du skulle gjør det i livet, så er det ingen fare. Det er alltid en unnskyldning, det er alltid ei trygd å gå på, det viktigste er at du er snill mot andre slik at de blir glade. Mentaliteten i det sier jo litt seg selv, det er nok inprentet i oss helt uten at vi legger mye merker det, at når alt vi gjør blir gjort for at andre skal føle seg bra lykkes ingen (eller mindretallet da).

På barneskolen var jeg blant de beste elevene, bortsatt fra i 7. hvor ting begynte å helle litt motsatt vei. På ungdomskolen gikk det litt opp og ned - men i hovedsak snitt på over fem i 8. på grensen til dårlig(for meg er det mellom fire og tre) i 10. Nivået på norsk barne og ungdomsskole er såpass lavt, at alle som er noe intelligente og gjør minimum av det arbeidet som skal leveres klarer å komme seg gjennom det med et snitt over fire. Her er det heller ikke den største gleden å hente om man er en dyktig elev, hovedfokuset ligger på de som ikke klarer og for å kunne oppnå den motivasjonen oppmerksomhet gir må man rett og slett være litt "dårlig." Selve problemet kommer med videregående, hvor læreplanene bygger mye på at man har full måloppnåelse fra ungdomsskolen, men ettersom dette ofte ikke er faktum blir nivåovergangen automatisk for brå og plutselig roses de som er 'flinke, og det skaper en enorm forvirring.

Så jeg vil si at det norske systemet er problemet (for alle som ikke har en sosialistisk og kollektivistisk tankegang av ren natur), og mitt råd blir få skolegangen din i utlandet frem til konkurranse er tillat og det er lov å være flink i dette landet.

[askldkalssda]

Ja, Dauskrott, du sier noe der. Det går uansett sånn passe bra, egentlig latterlig lite krav .

[Skugga]

Ja, i Norge har vi det ille, dere.

 

Hvis dere ikke engang klarer å bestå videregående skole tillater jeg meg å påpeke vanskeligheten dere vil oppleve med å takle arbeidslivet. Det er mye man ikke vil her i verden, men som man bare må. Og hvis "skolestempelet" er problemet: ta fagene som privatist?

Endret 15. november 2008 av Skugga

[isaac elric]

Ja, i Norge har vi det ille, dere.

 

Hvis dere ikke engang klarer å bestå videregående skole tillater jeg meg å påpeke vanskeligheten dere vil oppleve med å takle arbeidslivet. Det er mye man ikke vil her i verden, men som man bare må. Og hvis "skolestempelet" er problemet: ta fagene som privatist?

koster ikke det penger?

[Skugga]

Jo, i tillegg krever det mer av deg. 330,- per fag eller så. Men da slipper du skolestempelet!!!!!!!!!!!!!!

[AzureDragon]

Ja, i Norge har vi det ille, dere.

 

Hvis dere ikke engang klarer å bestå videregående skole tillater jeg meg å påpeke vanskeligheten dere vil oppleve med å takle arbeidslivet. Det er mye man ikke vil her i verden, men som man bare må. Og hvis "skolestempelet" er problemet: ta fagene som privatist?

 

Vi har det ikke ille i Norge, skugga, men når 1 av 3 dropper ut av videregående skole så betyr det at det systemet og den mentaliteten vi har i norsk skole ikke er ideell. Systemet er laget for å belære elever, samt utfordre dem og motivere dem. Når 35% av alle elever hopper av kan vi ikke lenger skylde på elevene for ikke å klare å tilpasse seg systemet. I tillegg er nok ikke alle i de resterende 65 prosenteen lykkelige og skoleglade.

 

Jeg er ekstremt enig med Dauskrott her, han treffer spikeren på hodet. Jeg føler liksom fighter-spiriten min, lysten og iveren min gradvis har forsvunnet og dødd som følge av den latterlige defensive holdningen vi har i norsk skole.

 

Det er akkurat som om de har med alle midler har måttet drepe iveren og lysten til å lære og bli best. Vi skal ikke være best, vi skal smile og være glade. Rundt 9./10.kl/1.kl ble denne iveren langsomt kvalt og har vært helt død siden.

 

Og alle her som er skolelei og skal stemme med neste valg: Vær så snill og ikke stem SV eller AP, dere vet at da kommer denne skolen vi har i dag til å dyrkes videre.