Sliter med skolemotivasjonen

[RamGuy]

Vet ikke helt om dette er riktig sted å skrive, men jeg prøver!

 

De siste årene har jeg hatt endel motivasjonsproblemer ovenfor skolegangen min, det hele startet vell i tiende klasse på skolen da det ble litt så som så innsats det siste halvåret, spesielt etter jeg alt var sikret en plass på privat skole i Oslo som jeg ikke kunne miste, og det fikk jeg vite flere måneder før skole slutt, noe som resulterte i en utrolig dårlig og skuffende 2'er på kortet i Kunst og Håndverk, samt en 3'er i musikk.

 

Snittet mitt ble da på 4 blank, mens snittet mitt etter åttende lå på 5.2, og etter niende lå det vell på noe rundt 4.5-4.7, så kurven gikk stadig nedover. På barneskolen gikk jo alt greit, gjorde alltid lekser, matematikk var lett som ingenting osv.. Matten ble bare verre og verre for hvert år, noe som sikkert har en sammenheng med at jeg skippet mer og mer leksene, ble vell ferdig med denne berømte "arbeidsplanen" 3-4 ganger igjennom ungdomsskolen, men var stort sett flink i hvert fall 8 - 9 klasse til å lese før prøver og hadde ingen større problemer, om jeg så ikke hadde åpnet boka før dagen før prøven var, har alltid hatt lett for å lære og huske ting så det ble jo stort sett aldri dårligere enn 4 på prøver, helst 5-6, bortsett fra matte som jeg var best i på barneskolen, der havnt jeg ned på 3-4. Praktiske fag som musikk og kunst og håndverk har jeg aldri vært spesielt god på, musikk er ikke helt mitt fag mens kreativiteten svikter fullstendig i kunst og håndverk timene, det kombinert med at alle kompisene tydeligvis lider av det samme fenomenet og litt slappe lærere resulterer jo i at de første 5-6 timene går bare på skravling og da er tiden for knapp til å få til noe spesielt bra

 

 

Så på hele ungdomsskolen så var motivasjonen for hjemmearbeid totalt frævarende, dog kunne jeg sitte i mange timer å øve til prøve dagen før vi skulle ha den, samtidigs om innleveringer kunne jeg legge mye arbeid i alt ettersom hvordan humøret var. I tiende klasse så falmet motivasjonen for øving til prøver sakte men sikkert også, men når jeg på en eller annen måte klarte å dra en 6'er på samfunnsfag prøven uten engang å ha sett på kapittelet så gjorde nok det meg bare enda mer "lat". Etter hvert så det ble det noen dager skulking også, ikke så alt for voldsomt men kombinasjonen av manglende innlevering av lesker og noen skulke dager så var jeg nesten på grensen til å få nedsatt i orden og oppførsel selv om jeg aldri gjorde noe galt mens jeg befant meg på skolen.

 

 

Ungdomsskolen ble ferdig, jeg satt igjen med god i orden og oppførsel, samt et snitt på 4, noe som var helt greit, jeg vet jo at jeg burde kunne klart et snitt på 5, men 4 var jo ikke fraskrekkende dårlig hvert fall. Og jeg skoleplassen var jo forlengst sikret.

 

Så begynner jeg på privat skole i byen, og alt starter bra helt til jeg og kompisen min ikke havner i samme klasse så jeg ender opp med å kjenne ingen? Dette bød på litt problemer i starten da jeg på denne tiden ikke fantes utadvent i det hele tatt, men så blir vi en liten gjeng på 3-4 jenter og 2 gutter som gjorde hele situasjonen bedre, de første ukene går helt smertefritt, jeg er også flink til å gjøre leksene jeg skal osv.. Karakteren holder et greit nivå, ligger an til 6'er i naturfag blant annet.

 

Men så skjer det noe? Etter 2-3mnd, en høstferie og litt sånt så falmer motivasjonen igjen?

Det å dra seg opp klokken 06:00 om morgenen for å ta bussen inn til byen å starte på skolen 08:15 frister mindre og mindre, også vite at du ikke er ferdig der før 15:45 og ikke er hjemme før nærmere 17:00..

 

Den teoretiske matten og tyngden og kjedsomheten av allmennfag (studiespesialisering) tærer seg innpå meg, og når jeg føler at jeg tidvis faktisk sliter i matte (var grusomt vanskelig til tider) og jeg faktisk sitter gjemme å strever med oppgavene og kommer meg ingen vei så fører dette etter hvert til fravær, jeg valgte også da kinesisk som språk som ikke akkurat lettet på situasjonen. Det ble da til at jeg skulket timer med visse fag som jeg følte at jeg slet i (genistrek det der altså..) og med tiden så ballet det bare på seg mer og mer og til slutt falt jeg helt utenom og i januar / februar sluttet jeg.

 

 

Neste år prøvde jeg på det samme igjen, på samme skolen..

Ting startet greit, matten var plutselig endel lettere med en litt greie lærer blant annet. Men fagene føltes enda mer kjedelig enn de gjorde året før, samtidig som jeg aldri fått noe spesielt god kontakt med klassen, følte meg utenfor og det gjorde egentlig at det ikke fantes noe glede ved å være på skolen i det hele tatt og jeg droppet ut skremmende fort.

 

 

I år så forsøkte jeg meg på Elektrofag på en offentlig skole, skolesystemet er mye mer slakt og kravene er lavere noe som føltes godt, jeg har blitt langt mer utadvent og falt rett inn i klassen. Men de praktiske delene av faget blir litt vriende, det er mange formler å huske på og jeg føler meg litt ukomfortabel selv om ting egentlig gikk ganske greit. Jeg klarer meg helt fint frem til høstferien så baller det på seg med skulking igjen, uten at jeg helt selv vet hvorfor?

 

 

Nå sitter jeg har med tja 15-16 dager fravær og sliter og vet ikke om jeg skal fortsette eller ei?

Jeg har lenge trodd at det kunne ha hatt en sammenheng med at jeg liker å ha mye fritid og rett og slett ikke liker å "kaste bort tid" (selv om det ikke er å kaste bort tid) på skolen. Men nå har jeg faktisk siden skolestart hatt en jobb på Datakjeden hvor jeg jobber 2-4 dager i uken og det har gått helt smertefritt uten problemer? Så hvorfor går det så fint, og skolen ikke?

 

 

Er det noen måte man kan få hjelp med dette her på? Ønsker jo å faktisk bli ferdig med utdannelsen en gang for alle, men sliter ekstremt med motivasjonen. Noe som begynner å bli frusterende både på meg og de som er rundt meg.

Endret 10. november 2008 av RamGuy

[mortania]

Jeg hadde over 60 dager og 150 timer fravær på to skoleår. Jeg besto begge årene. Det var samme kurs, jeg bare trodde jeg ville stryke katastrofalt første året, så jeg søkte meg inn på nytt. Første året hadde jeg bare 2 i studieretningsfagene, 3 i samfunn og 5 i norsk og engelsk. andre året lå karakterene mine mellom 5 og 6, til tross for fremdeles høyt fravær. Hvis du ikke liker å gå på skolen, så kan du enten prøve å gjøre det beste ut av det, eller slutte og heller ta deg en jobb som lærling i et fag du vil utdanne deg innen, f eks elektrofaget.

 

Jeg vet i hvert fall at det, i hvert fall siste skoleåret mitt 07/08, var lettere å dra på jobb enn på skolen. Jeg hadde to jobber samtidig for skolen for å få hjulene til å gå rundt, og jeg var aldri borte fra jobb, men merket at jeg tok skolen mindre og mindre seriøst ettersom jeg fant ut at jeg egentlig ikke ville eller trengte dette.

[Sir Game]

Var mer borte, enn jeg var tilstede når jeg gikk på VGS. Klarte å fullføre læll.

 

Var alltid et sammlingspunkt når jeg sjekka fraværet og orden/oppførsels anmerkninger på itslearning på skolen. Bidro til mye god stemning, det er slik jeg ser på det. 52 anmerkninger på et halvår tror jeg svært få slår.

 

Ikke alle som er skapt for å sitte på en skolebenk.

[mortania]

Var mer borte, enn jeg var tilstede når jeg gikk på VGS. Klarte å fullføre læll.

 

Var alltid et sammlingspunkt når jeg sjekka fraværet og orden/oppførsels anmerkninger på itslearning på skolen. Bidro til mye god stemning, det er slik jeg ser på det. 52 anmerkninger på et halvår tror jeg svært få slår.

 

Ikke alle som er skapt for å sitte på en skolebenk.

Der er veldig sant, og få skoler har et opplegg for dem som ikke "egner" seg til å gå på skole. Det er heller ikke alle lærere som er flinke til å motivere og gi tilbakemeldinger. Noen lærere tar personlig kontakt med eleven det gjelder og hjelper den tilbake i skolen, mens andre lærere bare sitter og ser på at det går nedover og nedover. Var noe slikt som skjedde med meg forrige skoleår. Da var det to lærere som ga meg opp. Det var to fag jeg strøk i. Hmmm...

[RamGuy]

Og da fant mamma og jan (stefar) ut at jeg har hatt veldig mye fravær i år igjen, uten å fortelle de noe som helst om det og bare danset rundt grøten og regelrett løyet til dem for å holde det skjult, dumt er det - men jaggu ikke lett å si det heller når du vet hva som vil skje.

 

Mamma er jo kjempe skuffa og lei seg for at jeg for tredje gang nå klarer å rote det til, og det er jeg jo forsåvidt jeg også for jeg vil egentlig bare bli ferdig med skolen engang for alle, men er ikke bare bare heller når du blir så skolelei og egentlig syntes det er mer morro å bare gå rundt og ikke gjøre noe som helst fremfor å være på skolen, og når du samtidig da har begynte å jobbe hvor jeg trives godt, tjener penger og kanskje skulle ønske jeg kunne vært det oftere, samtidig som jeg blir sliten av det hele så er det jo bare enda mindre motiverende å dra seg opp om morningen.

 

 

Mamma vil jo vite hvorfor jeg gjør disse dommevalgene, hvorfor jeg som har kapasitet og muligheter til å kunne få toppkarakterer i de fleste fag faller sånn igjen, hun mener det burde være mer enn motivasjon nok det å få seg en utdannelse.

 

Jeg har aldri noe godt svar til dette, fordi jeg vet egentlig ikke selv hva som skjer eller hvorfor det skjer, hvorfor jeg faktisk velger å droppe skolen og heller bli hjemme selv om det egentlig ikke skjer noe spesielt interessant her hjemme heller bortsett fra litt soving å se på klokka og vente på at arbeidsdagen skal starte. Er bare sånn det blir, har heller ikke noe godt svar på hvorfor jeg aldri klarer å være åpen og ærlig ovenfor mamma og jan om dette, hvorfor jeg ikke tar det opp med dem.

 

Det er jo ingen tvil om at jeg heller vil være hjemme og gjøre ting jeg syntes er hundreganger så morsomt som å gå på skolen, slik som å spille dataspill, se på tv, bare daffe ovs.. Alt er egentlig morsommere enn skolen, og dette får mamma og jan til å tro / mene at jeg er hjemme på grunn av PC-en, at jeg har en avhengighet. Dette er ikke jeg helt enig i ettersom jeg egentlig ikke helt ser den sammenhengen selv, jeg er jo ikke hjemme på grunn av PC-en, TV-en eller noe, jeg er hjemme fordi jeg syntes skolen er kjedelig, om jeg så er hjemme og ikke gjør noe som helst og nærmest kjeder meg så er det ikke slik at jeg lengter etter å dra på skolen.

 

 

Hva som skjer videre nå vet jeg ikke, er skuffet over meg selv også fordi jeg nok engang svikter, ikke bare meg selv men også de rundt meg. Det virker jo som jeg aldri kommer til å mestre det å fullføre skolen, noe som er skuffende og ikke minst skremmende. Hva skal jeg gjøre? Motivasjonen er totalt fraværende og selv om jeg selv ønsker å bli ferdig med skolen engang for alle og selv tror det skal gå bra gang på gang så går det jo tydeligvis ikke og jeg vet ikke lengre hva jeg skal gjøre, finnes det egentlig noen løsning?

[Nostalgisk]

kan trøste deg med at etter vgs så er det bare 5år igjen med blodslit:(

[Frigata]

kan trøste deg med at etter vgs så er det bare 5år igjen med blodslit:(

 

Feil. Du framstiller høgare utdanning som noko obligatorisk, noko det sjølvsagt ikkje er.

[Nostalgisk]

kan trøste deg med at etter vgs så er det bare 5år igjen med blodslit:(

 

Feil. Du framstiller høgare utdanning som noko obligatorisk, noko det sjølvsagt ikkje er.

ta det med ro da, ikke ta alt så bokstavelig;) men slik dagen er idag så er utdanning et krav, er ikke som før der man bare kunne hoppe rett inn på fabrikken.

[Frigata]

Nei nei, eg skjønte jo sjølvsagt kva du meinte. Men det er alltid nokon der ute som tek slikt ille opp for real. Ikkje alle har forutsetnader for å fortsette med utdanning etter vgs, då dei allereie då er møkka-leie av bøker, lærarar og eksamensangst.

 

Ein kan jobbe med masse rart utan høgare utdanning. Kanskje ein har gått bygg-fag, mek eller elektro, og dermed allereie har ei finfin utdanning som ein seinare eventuelt kan byggje vidare på? Og for all del, det finst nok av jobbar for dei som har gått ut allmenn-vgs også. Nokon må jo sitte i kassa på Rimi, flippe burgers og stå dørvakt på utestadar også.

[isaac elric]

jeg er vel sånn ca i samme situasjon som trådstarter.

 

går vg2 nå. vurderer å ta et fri år før jeg starter på vg3 for å se hvordan jeg egner meg i en jobb ( hvis jeg greier å skaffe meg en ) og samtidig studere litt på egenhånd på fritiden.

 

er dette jævla dumt eller ikke? ser liksom ikke vitsen i å fortsette nå. har 12 anmerkninger og ganske mye fravær allerede... skulker ikke, men sliter med å komme meg opp om morgenen. KLARER IKKE å gjøre lekser eller noen oppgaver. tror jeg lider av http://en.wikipedia.org/wiki/Procrastination. mulig trådstarter også har det samme?

 

bør jeg ta et fri år eller?

[Nostalgisk]

bedre å heller bare bli ferdig meg vgs og ta et friår etter der igjen før du begynner å tenke på studier;) mange som gjør det slik ihvertfall.

[Rescue me]

Må si jeg kjenner meg igjen i mange av de samme problemene som trådstarter. Ble blant annet sendt til psykolog og har tatt massevis av tester (MR, søvntest, blodprøver osv) uten at man har funnet noe galt med meg. Skikkelig irriterende! Gleder meg til jeg blir lærling .

Endret 7. november 2008 av KnewtFan

[NikkaYoichi]

Når du er ferdig med vg3 så anbefaler jeg på det sterkeste å hute deg inn i forsvaret om du er en latsabb som ikke klarer å komme deg opp om morgenen. Det er også greit for å få en pause fra skole, slik at du kan gjøre noe nytt. Å dra tilbake på skolebenken etter ett år i forsvaret er som å gå fra helvete og inn St.Peters port. (for å bruke en kjent analogi ...(haha, jeg skrev anal)). Det er fredag, OK!?

 

Du kan jo også gå ett år på folkehøgskole, det kjenner jeg flere som har gjort og de skryter alle av hvor deilig det var.

[Nostalgisk]

tenkte å ta militæret etter utdanningen jeg, litt annen rekkefølge enn vanlig. men faren min er gammel og jeg øsnker at han skal se meg som en ferdig jurist før han går bort, så derfor dreit jeg i friår og militæret for å bli ferdig med utdanningen først.

 

militæret ser jeg på som moroleir,med turer i skogen og blinkskyting;)

[RamGuy]

Ting ble jo ikke akkurat bedre idag, helvete brakte jo løs her i går når jeg innrømte ovenfor mamma at jeg hadde mye fravær og idag bestemte jeg meg for at jeg skulle forsøke å ta igjen mye av arbeide som jeg har gått glipp av, på skolen idag har vi bare norsk og GYM uansett så jeg satt meg ned å tok og gjorde 95% av alle innleveringene vi hadde på It's-Learning, jeg leste igjennom og gjorde oppgaver til tre El-Energi kapitler og litt sånt, jobben mer eller mindre konstant fra 09.00 til 15:30 og var relativt godt fornøyd med meg selv.

 

Og hva skjer? Jo idag morgen så hadde mamma et lite utbrudd (forståelig nok) og sa at hun forventet at hele huset skulle være vasket og ryddet til hun kom hjem, så rent og pent som det aldri hadde vært før?

 

Jeg prioriterte da heller det å forsøke å jobbe meg litt opp igjen i skolearbeidet så kanskje det var en ørliten kjangse for at jeg kunne komme meg inn igjen? Så derfor jobbet jeg som sagt konstant i hele dag, og hadde tenkt å jobbe i helgen da jeg ikke jobber for å komme nogenlunde pari med arbeidet.

 

 

Men så kommer stefaren min hjem 15:45, han ringer mamma og forteller at jeg har driti å gjør noe av det hun fortalte meg at jeg skulle gjøre? Han fremla det på en slik måte at det hørtes ut som jeg rett og slett hadde bare gitt faen, akkurat som jeg hadde stått og ledd arogant av hele tanken på å høre på hun og vaske hele huset? At jeg bare hadde sitti på ræva hele dagen og drivi dank istendenfor å da vaske huset?

 

Da vil mamma snakke med meg og jeg prøver jo å forklare at jeg har forsøkt å ta igjen litt skolearbeid?

Hun gir egentlig langt faen og er skuffa og sur fordi jeg ikke gjorde slik som hun gav klar beskjed om tidligere idag?

 

Hun mener at jeg har gjort akkurat slik som jeg selv vil som alltid, at jeg driter i å høre på hva hun sier og ikke respekterer henne i det hele tatt. Jeg prøver å si at det å sitte å gjøre lesker hele dagen ikke akkurat er det som står høyest på ønskelista mi, men da fyrer hun med at eneste grunnen til at jeg gjorde det var fordi jeg var nødt, for min egendel, at jeg bare tenker på meg selv og derfor gjorde det fremfor det hun sa med å vaske huset.

 

Hun avslutter fint med å si, hva er vitsen med at du gjør skolearbeid når du uansett ikke fullfører? Hva godt kommer det ut av det?

 

Så blir det noen små gloser om at hun ikke forstår seg på meg, at hun aldri kommer til å gjøre det, at jeg er helt håpløs osv osv.. Så legger hun bare på uten å si hade eller noe.

 

 

Så kommer stefaren min og snakker litt med meg, jeg fyrer litt på han pågrunn av måten han fremla seg på i telefonen til å starte med men han mener at det er helt riktig at jeg har regelrett driti å gjøre som jeg fikk beskjed om siden jeg heller valgte å gjøre skolearbeidet i steden, så sier jeg men hvordan i allverden skal jeg klare å ta igjen noe som helst om jeg skal drive å vaske huset hele dagen? Og da sier han bare, nei det er bare sånn det er, er ikke lett det der.

[Wixicy]

Be moren din ta din personlige datamaskin og ikke gi den til deg før hun syntes du har gjort det bedre på skolen.

Det fungerer alltid med meg

[Rescue me]

Be moren din ta din personlige datamaskin og ikke gi den til deg før hun syntes du har gjort det bedre på skolen.

Det fungerer alltid med meg

Du er 14 år trådstarter er 19 .

[Nostalgisk]

skolen er 100 ganger viktigere enn å vaske huset, så der kan hu moren din og eventuelt stefaren din gjøre en liten innsats selv også fra tid til annen. skolen kommer først;)

[Amberlamps]

Sliter litt med skolemotivasjonen selv, så jeg bare låner tråden din litt.

 

Har begynt på VG1 i en kjekk klasse og allting. Men problemet er at jeg ikke klarer å fokusere så mye på skolestoffet til prøver og slikt. Jeg prøver og prøver men får det ikke inn. Jeg begynte skoleåret greit med 4'ere i de fleste fag, men nå i slutten har det bare gått nedover. Får 3 på de fleste prøver og en 2'er i matte hvor jeg fikk 4 første gang. Emnet var kjekt og greit, men ikke når det kom til prøven. Jeg mister virkelig lysten når jeg mottar slike karakterer. Jeg jobber hardt men karakterene gjenspeiler det ikke. Fikk nettopp en 3'er nå på en oppgave jeg var meget fornøyd med, og den gjorde at jeg virkelig misten motivasjonen til å gjøre noe mer idag... må også nevne at jeg har 4 prøver denne uken og jeg gruer meg skikkelig. Har aldri vært nærvøs eller noe for slike ting, men nå føler jeg meg nesten litt skjelven hele tiden. Uansett hva vi gjør. Er heller ikke lettere når de andre i klassen hopper ut med 5'ere og er missfornøyde... eller andre som kanskje har 100% plagiering og får samme karakter som meg som har jobbet hardt. Jeg har ikke fravær fra skolen, og jeg møter alltid opp til hver time.

 

Vet ikke om det er noe jeg kan gjøre for å øke motivasjonen eller bedre hukommelsen min.... det var hvertfall litt herlig å få letta på trykket.

[RamGuy]

Blir vell et nytt lite helvete idag, ettersom jeg fikk beskjed på skolen at jeg har blitt "kastet ut" på grunn av mye fravær?