Masse oppmerksomhet eller holde seg unna?

[Gjest Guest_usikker_*]

Hei alle dere eksperter og ikke-eksperter der ute

 

Jeg har vært så heldig at jeg har møtt ei jente som har tatt pusten fra meg. Møtte hu for ca et år siden (oktober, 2007) ute på byen, men hu var da ute med sin daværende type. Vi kom godt overens og småflørtet litt utover kvelden uten å gjøre noe mer ut av det.

Etter det gikk det nesten et år før jeg skulle få se henne igjen, men vi har snakket mye over sms og nettet gjennom det året og jeg fikk vite at hun var inne i en vanskelig periode med typen, og hadde egentlig vært det da vi møttes også. De bodde sammen siden de begge studerte i Oslo. (ingen av de er fra oslo i utgangspunktet)

Tiden gikk og vi fikk bedre og bedre kontakt og jeg fikk møtt henne for andre gang i september i år, da hun kom på en fest jeg hadde. Ble litt småflørting da også, men det gikk ikke lenger enn snakking og "tilfeldige" berøringer.

Vi møttes et par ganger til etter dette den neste uken hvor det gikk i det samme, men disse gangene var vi alene.

Uken etter festen, da jeg møtte henne for 4.gang fikk jeg vite at hun endelig hadde klart å gjøre det slutt med typen. (de hadde vært sammen i 4 og et halvt år omtrent, hvor av det siste året hadde vært problematisk)

Fra det punktet gikk ting ganske så fort.

Etter 1 dag var vi i gang med kyssing, klining og "mer målrettet" berøringer..

Etter 2 dager var vi kommet til mer lettkledd klining og berøringer,

og etter 3 dager havnet vi i sengen og gjorde litt av hvert jeg ikke skal gå i nærmere beskrivelse av. (men tipper dere tar poenget)

 

Det har nå holdt på siden den tid, inntil den siste uken. Uheldigvis bor hun fortsatt sammen med x-typen. Hun har funnet seg et nytt sted å bo, men det er ikke klart for innflytting før sent november. (eksakt dato unnlates her av obvious reasons) Og det er seff for tidlig til at hun kan flytte inn hos meg.

Men det å se x-typen om morgenen etter hun har overnattet hos meg, gir henne dårlig samvittighet, noe hun selv vet hun ikke trenger å ha siden vi aldri gjorde noe annet enn småflørting før hun ble singel. Han typen er i tillegg en ganske så manipulerende fyr som klarer å snu alle situasjoner til at det er hennes feil.

Så med andre ord, hun føler seg ganske dritt hver gang hun kommer hjem fra meg.

Så vi har kommet til det punktet at vi tar det ganske rolig fremover. Ikke noe kyssing eller sex, men vi møtes av og til for å være sosiale og se hverandre. Noe jeg er enig i etter som jeg ikke vil at hun for alltid skal forbinde sexen vår med dårlige følelser.

Hun trenger også tid til å finne ut av hva hun egentlig vil, noe som er forståelig etter et 4 og et halvt år langt forhold.

Hun sender fortsatt meldinger om at hun savner meg, og at hun vil se meg snart. Så det er følelser med i bildet fortsatt i hvert fall.

 

Så det jeg lurer på er rett og slett hvordan jeg skal forholde meg til det hele. Jeg er hodestups forelsket og vil at dette skal fungere, så er livredd for å gjøre noe galt.

Skal jeg gi henne masse tid til å tenke, altså ikke like mange meldinger som før, ikke like mye oppmerksomhet og ikke like mange tenker-på-deg-telefoner..

 

Eller skal jeg gi henne mye oppmerksomhet, sende like mange meldinger som før, og vise henne hva jeg føler. (selv om hun allerede vet veldig godt hvordan jeg føler)

 

Jeg vil ikke være for påtrengende og masete når hun er i den posisjonen hun er, men samtidig vil jeg ikke at hun skal tro at jeg ikke bryr meg like mye som jeg gjør.

 

Vi er begge i tidlig 20-årsalder. Jeg er 3 år eldre.

 

Alle tips mottas med takk, spesielt fra den kvinnelige delen av forumet etter som dere veit litt mer om hvordan dere tenker

[Mirann]

Jeg tror ikke det er så mye annet å gjøre enn å prate seg gjennom det. Sette ord på følelser og kunne få snakke ut...

 

 

Edit: Altså, prate dere to.

Endret 3. november 2008 av Mirann

[brutal_mann]

Hun forlater han til fordel for deg. Mao så er hun ikke sterk nok til å bryte ut fra et elendig forhold uten å ha noe(n) å gå til. Ikke vær overrasket om dette vil skje igjen (at hun da går fra deg) i en vanskelig periode i forholdet dere har fremfor dere.

 

Uansett. Nå gjelder det bare å få henne til å drite i x-en og ligge med deg av livets lyst. Nytt forhold uten daglig puling er et forhold som ikke er verdt å satse på.

[Gjest Me???]

Har vært i en tilsvarende situasjon som deg tror jeg. :/

 

Jeg tror det beste er at hun får tid til å tenke uten at noen parter har innflytelse på henne, men det kan jo bli litt vanskelig. Hvis hun vil rive seg løs fra x-typen tror jeg ikke det er så lurt at hun fremdeles bor ilag med han. Fordi man vet jo ikke hva de prater om og hvilket forhold de har. Og hvis han gir henne skyldfølelse kan det jo ende med at hun føler seg ulykkelig å dermed ikke får til å tenke normalt.

 

Hvis du gir henne rom til å tenke men ikke han, kan forholdet mellom dere to kanskje bli litt tamt å ikke helt gå rett veien.

 

Synes du skal ta en prat med henne person til person i omgivelser der hun kan slappe av.

 

Til slutt vil jeg si at det ikke er sikkert at ting jeg har skrevet her er det beste, så derfor tror jeg det er lurt å få litt mer hjelp.( jeg er ikke en ekspert ) men håper jeg kan hjelpe.

 

Håper du finner en løsning som du blir fornøyd med.

[Gjest Guest_usikker_*]

Takk for svar.

 

Jeg tror ikke det er så mye annet å gjøre enn å prate seg gjennom det. Sette ord på følelser og kunne få snakke ut...

 

 

Edit: Altså, prate dere to.

Vi har pratet om saken, og satt ord på følelser begge to. Det var ut av det vi kom frem til at det kunne være smart å slappe av litt og ikke gå altfor fort frem, sånn at det at det gikk så fort, og den skyldfølelsen hun hadde da hun kom hjem fra meg, ikke skulle ødelegge følelsene vi hadde for hverandre.

 

Så sånn sett er det allerede gjort. Men det jeg lurer på er hvordan jeg skal oppføre meg under denne "stille-perioden" uten å være for pågående så hun får tid til å tenke, men samtidig ikke være helt ignorant så hun tror jeg ikke bryr meg..

 

Jeg tror det beste er at hun får tid til å tenke uten at noen parter har innflytelse på henne, men det kan jo bli litt vanskelig. Hvis hun vil rive seg løs fra x-typen tror jeg ikke det er så lurt at hun fremdeles bor ilag med han. Fordi man vet jo ikke hva de prater om og hvilket forhold de har. Og hvis han gir henne skyldfølelse kan det jo ende med at hun føler seg ulykkelig å dermed ikke får til å tenke normalt.

Ja, akkurat det jeg også tenker. Hun har lyst til å komme seg ut av leiligheten så fort som mulig, men det er ikke akkurat lett sånn oslos leiemarked er nå. Og siden det er altfor tidlig å flytte inn hos meg (er jo ikke mer enn halvannen mnd siden jeg møtte henne for andre gang) blir hun litt stuck. Men hun har skaffet leilighet og venter bare på at den skal bli innflytningsklar så hun kan komme seg bort fra han.

Hun fikset en midlertidig løsning ved at ei venninne flytta inn sammen med de så hun og x-typen ikke skulle være så mye alene sammen.

 

Har vært i en tilsvarende situasjon som deg tror jeg. :/

Hva gjorde du, og hvordan endte det til slutt?

 

----

 

Denne kjærligheten skal ikke være enkle greier altså. :/ Men hvis det er litt vanskelig så blir det vel ekstra godt hvis ting går som man vil.

[Wooho]

Eg er spent på hva som har vært så vanskeligt med det 4,5 år lange forholde hennes at hun etter 3 dager som singel rir en annen hingst mens hun bor ennå sammen med eks samboeren sin.

 

Noe forteller meg at hun ikke brøyt ut av forholdet før hun kunne finne et annen skulder å lene seg intil. Med andre ord dama høres ut som ei som ikke kan stå på egne bein og er avhengig av at når ting går dårlig å ha noen å løpe rett til og innlede et nytt forhold til.

[Mirann]

Takk for svar.

 

Jeg tror ikke det er så mye annet å gjøre enn å prate seg gjennom det. Sette ord på følelser og kunne få snakke ut...

Edit: Altså, prate dere to.

Vi har pratet om saken, og satt ord på følelser begge to. Det var ut av det vi kom frem til at det kunne være smart å slappe av litt og ikke gå altfor fort frem, sånn at det at det gikk så fort, og den skyldfølelsen hun hadde da hun kom hjem fra meg, ikke skulle ødelegge følelsene vi hadde for hverandre.

 

Så sånn sett er det allerede gjort. Men det jeg lurer på er hvordan jeg skal oppføre meg under denne "stille-perioden" uten å være for pågående så hun får tid til å tenke, men samtidig ikke være helt ignorant så hun tror jeg ikke bryr meg..

Det hjelper ikke å prate en gang, det trengs å prate "hele" tiden. I en sånn situasjon blir det tanker og spørsmål som gnager en til "døde". Du hadde vel ikke lagd den tråden her hvis du var sikker i din sak?

[Gjest Guest_usikker_*]

Eg er spent på hva som har vært så vanskeligt med det 4,5 år lange forholde hennes at hun etter 3 dager som singel rir en annen hingst mens hun bor ennå sammen med eks samboeren sin.

 

Noe forteller meg at hun ikke brøyt ut av forholdet før hun kunne finne et annen skulder å lene seg intil. Med andre ord dama høres ut som ei som ikke kan stå på egne bein og er avhengig av at når ting går dårlig å ha noen å løpe rett til og innlede et nytt forhold til.

Det er veldig komplisert hele greia.. Skal ikke gå for mye i detalj, men det innebærer dop, juging, etc fra hans side. De har slitt det siste året, men det var først i September hun fikk vite om alt som hadde foregått og gjorde det deretter slutt.

Så hvis hun forteller meg sannheten (noe ikke alltid folk er så flinke til ) så var det ikke andre møtet med meg som gjorde at hun gjorde det slutt.

 

Det hjelper ikke å prate en gang, det trengs å prate "hele" tiden. I en sånn situasjon blir det tanker og spørsmål som gnager en til "døde". Du hadde vel ikke lagd den tråden her hvis du var sikker i din sak?

ok.. Så det du råder meg til er å gi hun like mye oppmerksomhet som før og snakke mye med henne under denne perioden?

 

Er ikke sikker i det hele tatt nei Noen kamerater sier jeg skal gi henne masse pusterom og aldri være førstemann som tar kontakt, mens andre sier at jeg skal i hvert fall gi lyd fra meg minst annenhver dag..

Så er mildt sagt forvirret på hva som er best her..

[Mirann]

Er ikke sikker i det hele tatt nei Noen kamerater sier jeg skal gi henne masse pusterom og aldri være førstemann som tar kontakt, mens andre sier at jeg skal i hvert fall gi lyd fra meg minst annenhver dag..

Så er mildt sagt forvirret på hva som er best her..

Hva føler du selv er best da? Jeg har vært i en ala situasjon selv *komplisert* og kommunikasjon hjalp får min/vår del. Men folk er jo forskjellige.

[Gjest Guest_usikker_*]

Hva føler du selv er best da? Jeg har vært i en ala situasjon selv *komplisert* og kommunikasjon hjalp får min/vår del. Men folk er jo forskjellige.

Selv har jeg lyst til å ta kontakt hele tiden, og snakke med henne hele tiden. Men jeg har en skummel følelse av at det er relatert til forelskelsen, og ikke den logiske delen av meg.

Så vil som sagt ikke få henne til å få "åh-nå-er-det-han-igjen" følelse hver gang jeg tar kontakt..

Har ikke snakket med henne siden Søndag nå, og jeg har virkelig måtte ta meg selv i skinnet for å ikke ta kontakt og plage henne..

[Mirann]

Selv har jeg lyst til å ta kontakt hele tiden, og snakke med henne hele tiden. Men jeg har en skummel følelse av at det er relatert til forelskelsen, og ikke den logiske delen av meg.

Så vil som sagt ikke få henne til å få "åh-nå-er-det-han-igjen" følelse hver gang jeg tar kontakt..

Har ikke snakket med henne siden Søndag nå, og jeg har virkelig måtte ta meg selv i skinnet for å ikke ta kontakt og plage henne..

Jeg synes du skal følge magefølelsen din. Du plager henne ikke, du støtter henne.

[Gjest Guest_usikker_*]

Jeg synes du skal følge magefølelsen din. Du plager henne ikke, du støtter henne.

Tenker bare at siden hun ikke har tatt kontakt med meg heller, så vil hun være i fred. Og da vil ikke jeg trenge meg på..

Huff.. Skulle ikke være lett dette her.

[Mirann]

Jeg synes du skal følge magefølelsen din. Du plager henne ikke, du støtter henne.

Tenker bare at siden hun ikke har tatt kontakt med meg heller, så vil hun være i fred. Og da vil ikke jeg trenge meg på..

Huff.. Skulle ikke være lett dette her.

..eller hun sitter å tenker det samme som deg.

[medlem-102525]

Hva føler du selv er best da? Jeg har vært i en ala situasjon selv *komplisert* og kommunikasjon hjalp får min/vår del. Men folk er jo forskjellige.

Selv har jeg lyst til å ta kontakt hele tiden, og snakke med henne hele tiden. Men jeg har en skummel følelse av at det er relatert til forelskelsen, og ikke den logiske delen av meg.

Så vil som sagt ikke få henne til å få "åh-nå-er-det-han-igjen" følelse hver gang jeg tar kontakt..

Har ikke snakket med henne siden Søndag nå, og jeg har virkelig måtte ta meg selv i skinnet for å ikke ta kontakt og plage henne..

Hvis hun er like forelska i deg som du er i henne, vil hun bare synes at det er koselig, hun vil ikke oppfatte det som mas.

[KimS]

Selv har jeg lyst til å ta kontakt hele tiden, og snakke med henne hele tiden. Men jeg har en skummel følelse av at det er relatert til forelskelsen, og ikke den logiske delen av meg.

Så vil som sagt ikke få henne til å få "åh-nå-er-det-han-igjen" følelse hver gang jeg tar kontakt..

Har ikke snakket med henne siden Søndag nå, og jeg har virkelig måtte ta meg selv i skinnet for å ikke ta kontakt og plage henne..

Kan du ikke bare la den logiske delen av deg ligge da? Kjærlighet er ikke logikk, men følelser. Så jeg slenger meg på at du bare skal følge magefølelsen jeg. Den har rett i overaskende mange situasjoner.

 

Håper det går bra for deg og dere da!

[Gjest Me???]

Hun fikset en midlertidig løsning ved at ei venninne flytta inn sammen med de så hun og x-typen ikke skulle være så mye alene sammen.

Veldig kreativ løsning som jeg tror er en bra en.

 

Hva gjorde du, og hvordan endte det til slutt?

Den situasjonen jeg rotet meg opp i var ganske annerledes.

Det hele gikk ut på at man var forelsket å ikke klarte å tenke slik som man burde gjøre.

 

Det ble jo slutt og jeg la det hele bak meg.

 

 

Men ikke vær redd, du er i en helt annen situasjon.

Orker ikke å gå i detalj fordi, det var kompliserte greier

[InToRv]

Så, hun bor heller hos x-en enn hos deg? Tilby en sofa etc, det der virker latterlig.

Endret 4. november 2008 av PaperWalls

[Drunk_Panda]

Så, hun bor heller hos x-en enn hos deg? Tilby en sofa etc, det der virker latterlig.

 

støtter denne, hvis hun virkelig kan gi slipp på eksen sin, kan hun ihvertfall låne en sofa og holde det casual til hun har tenkt litt på det da hun er vekk fra x'en

[Gjest Guest_usikker_*]

Så, hun bor heller hos x-en enn hos deg? Tilby en sofa etc, det der virker latterlig.

Hun bor ikke heller hos x-en enn hos meg nei, men det føltes bare feil for begge parter at hun skulle flytte inn hos meg så tidlig i "forholdet". Spesielt når vi er inne i denne finne-ut-av-ting-perioden. Samtidig bor jeg et stykke unna henne og skolen hennes, så rent praktisk blir det også vanskelig.

Men som sagt, så har hun funnet et nytt sted, og venter på å flytte ut. Samtidig som venninnen har flyttet inn hos dem så hun kan isolere seg litt fra han frem til hun flytter ut sent i november.

Og hun er ferdig med skolen til jul, så da kan vi heller vurdere innflytting til meg til den tid.

 

---

 

Anyways.. En liten update her.

 

Jeg tenkte at jeg i hvert fall skulle gi hun litt tenkerom, og i hvert fall vente med å kontakte henne til i dag. Det endte med at hun kontaktet meg i går, og ville møtes igjen snart.

Så det virker som det i hvert fall ikke tok noe skade at jeg holdt meg litt unna og ga henne litt rom å tenke på..

[Gjest Me???]

Kjempe bra.

 

Det virker jo slik at du gjorde det riktige.

 

Håper dere får det bra sammen.