SurfingElite Skrevet 17. november 2008 Del Skrevet 17. november 2008 Først må man finne ut hva det å være lykkelig er, for de fleste er vel det kun en følelse. Den følelsen får man som oftest å drive med det man liker. Lenke til kommentar
isaac elric Skrevet 18. november 2008 Del Skrevet 18. november 2008 Du har en "http://www.youtube.com/watch?v=" for mye i linken din oisann.. så ikke den før nå her kommer'n på nytt Lenke til kommentar
boffeeen Skrevet 21. november 2008 Del Skrevet 21. november 2008 Synes buddhismens tro har en ganske bra måte å se på dette med lykkelighet å gjøre. Dersom en aldri eier noe, aldri heller ser fram til å eie noe eller gjøre noe, vil en heller aldri bli skuffet når dine forventninger til det ikke innfris, da en slipper disse forventninge. Buddhismens grunnleggende tro gjør at jeg beundrer de mer enn jeg beundrer noen andre. Lenke til kommentar
probin Skrevet 21. november 2008 Del Skrevet 21. november 2008 slår meg på den jeg også æsj.. har små forventninger til nye asmegin plata:P Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9871234 Skrevet 22. november 2008 Del Skrevet 22. november 2008 Og det gjer deg lykkeleg? Lenke til kommentar
isaac elric Skrevet 22. november 2008 Del Skrevet 22. november 2008 i følge buddhismen så er det slik at vi mennesker har for vane å stemple alle ting rundt oss som enten godt eller vondt. de gode tingene vil vi eie, og de dårlige tingene vil vi unngå. med en gang noe får stempelet 'godt', så vil vi ha dette... når vi ikke får det vi vil ha, så blir vi triste, og opplever lidelse. og om vi får det vi ønsker, så kommer vi nok til å miste det og en eller annen gang, enten ved døden eller tidligere. når noe får stempelet 'vondt' så vil vi unngå dette, og om vi ikke klarer å unngå det så blir vi også triste. om man derimot slutter å stemple alt rundt seg, så vil man bli lykkelig; man aksepterer alt som det er, altså, som en luring sa lenger oppe her, man har ingen forventninger og kan heller ikke skuffes. man er fri for lidelse Lenke til kommentar
Jethrotulling Skrevet 22. november 2008 Del Skrevet 22. november 2008 Uenig. Ingenting er så deprimerende som likegyldighet. Lenke til kommentar
€uropa Skrevet 23. november 2008 Del Skrevet 23. november 2008 om man derimot slutter å stemple alt rundt seg, så vil man bli lykkelig; man aksepterer alt som det er, altså, som en luring sa lenger oppe her, man har ingen forventninger og kan heller ikke skuffes. man er fri for lidelse Da vil man heller ikke bli lykkelig fordi man ikke har noe i kontrast til det som er godt. Alle har en målestokk over lykke. Vi velstående nordmenn har en høy levestandard. Vi er fornøyd med en TV som er 42+ tommer, en dyr rask PC og store høyttalere med god lyd. Vi blir gretne når det er mye lekser eller arbeid og irriterer oss over en dårlig episode i favorittserien. Andre i fattigere deler av verden er fornøyd med tak over hodet og et fat med ris. Alle har en målestokk og en oppfatning av lykke. Men alle kan bli like skuffet eller gledet over noe. Lenke til kommentar
kjermy Skrevet 23. november 2008 Del Skrevet 23. november 2008 Vi er nok litt bortskjemte, ja... Men jeg har forstått at selv om mange i klassen har minst èn flatskjerm tv i huset, og tv på rommet, der mange er flatskjerm, er ikke de så mye lykkeligere enn meg på grunn av det... Jeg har en god pc, som kan ha det meste av spill på max, men er ikke det som gjør meg lykkelig... Det som gjør at jeg smiler og har det bra, er venner... Det er det jeg ser på som lykke, venner, og religion... Mange tenker på religion som noe tragisk og kun begrensinger, men det er ikke det... Det er bare mye bra i tilleg til det man har uten religion... Lenke til kommentar
cathped Skrevet 23. november 2008 Del Skrevet 23. november 2008 Det er i hvert fall ikkje materialismen som gjer oss lykkelige. Den etterlater oss ei tomhet. Lenke til kommentar
Shipwreck Skrevet 23. november 2008 Del Skrevet 23. november 2008 Jeg er absolutt ikke den rette til å svare på dette, siden jeg sliter med depresjoner, og ikke definerer meg selv som lykkelig til enhver tid. Men jeg har noen punkter jeg retter meg etter for å prøve å få det bedre: - Vær deg selv (Ja, dette har man da hørt tusen ganger før, men funker det egentlig?) - Slapp av. Ikke stress for mye på skolen, eller tenk for mye på karakterer. Følg med i timen, gjør det du klarer, og spør hvis du lurer på noe. Da vil det meste gå av seg selv. Og smil til læreren. Smil gjør underverker, enda de er falske. - Gjør noe du liker hver dag - Ikke spis for mye sukkerholdig mat. Gå en tur hver dag. Det hjelper på endorfin-nivået i hjernen. Lenke til kommentar
ultimatedeskjet Skrevet 23. november 2008 Del Skrevet 23. november 2008 Ikke tro at man skal være lykkelig hele livet. Ta vare på de gode korte stundene. Ikke planlegg for mye, hør på deg selv, bla bla bla. Alle har hørt dette før men det funker. Lenke til kommentar
Shipwreck Skrevet 26. november 2008 Del Skrevet 26. november 2008 Jepp, er enig der. Og prøv avspenning. Det hjelper! Man kan få lånt avspennings-cd'er på biblioteket. Et godt alternativ for dem som vil leve i nuet noen minutter hver dag. Lenke til kommentar
Green_Monster Skrevet 26. november 2008 Del Skrevet 26. november 2008 Appropos depresjon https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1038815&hl= Lenke til kommentar
Ballus Skrevet 26. november 2008 Del Skrevet 26. november 2008 En blir lykkelig av å oppnå sine mål. Og en kan også si at uvitenhet medfører lykke. Når det er nevnt, er det noen her som har vært deprimert ved at en har tenkt mye på eksistensen og at en kommer til å forsvinne? Lenke til kommentar
Jethrotulling Skrevet 26. november 2008 Del Skrevet 26. november 2008 Ikke akkurat deprimert, men jeg husker en periode for noen år siden at jeg hadde problemer med å sove fordi jeg tenkte på at jeg en dag kom til å forsvinne. Er det liksom vits å være her i det hele tatt, hvis man likevel forsvinner om to strakser? Lenke til kommentar
ultimatedeskjet Skrevet 26. november 2008 Del Skrevet 26. november 2008 Ikke akkurat deprimert, men jeg husker en periode for noen år siden at jeg hadde problemer med å sove fordi jeg tenkte på at jeg en dag kom til å forsvinne. Er det liksom vits å være her i det hele tatt, hvis man likevel forsvinner om to strakser? Man lever livet for andre også, tenk så mange du gleder vær dag. Men ja, man undrer seg iblant. Har hatt depressive perioder jeg også, alle har det. Lenke til kommentar
Ballus Skrevet 26. november 2008 Del Skrevet 26. november 2008 (endret) Det er egentlig litt godt å høre at andre har vært igjennom det samme, desutten går det i positiv retning nå og jeg er ikke direkte deprimert. Men det er ikke noe morsomt å være igjennom av den grunn. Endret 26. november 2008 av Ballus Lenke til kommentar
txvz Skrevet 26. november 2008 Del Skrevet 26. november 2008 Når du sitter ved Odins trone i Valhall, med ett krus mjød. Da har du oppnådd ekte lykke. Lenke til kommentar
Jethrotulling Skrevet 26. november 2008 Del Skrevet 26. november 2008 Er lykken å ha oppnådd noe, da? Jeg kan bli lykkelig av utsiktene til å oppnå noe. Har jeg oppnådd noe kan jeg føle meg tom. Alle mennesker streber gjennom sine mål indirekte etter lykken. Hva vil da skje om vi når alle? Man vil føle seg tom. Hva mer er å oppnå? Jeg tror lykken er å ikke strebe etter lykke, men likevel ha utsikter til å utrette noe. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå