Gå til innhold
🎄🎅❄️God Jul og Godt Nyttår fra alle oss i Diskusjon.no ×

Hvorfor er lysetshastighet den øverste grensen?


Anbefalte innlegg

Lys har teoretisk masse.

 

E=mc^2 kan omskrives som m = E/c^2

 

poff, lys har masse :)

Nope.

 

Du har satt opp en formel, som inkluderer lyshastigheten, som viser hvordan masse og energi kan utveksle. Og hvor er "lyset" i likningen?

 

Lys kan betraktes som partikler eller bølger. Betraktes lyset som partikler, er det å betrakte som masseløse energipakker, stot sett alle andre prtikler har en hvilemasse. Det som gjør lys virkelig morsomt, er at selv om det ikke har masse, så har det bevegelsesmengde (bestemt av bølgelengden). Spooky.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Ser det er mange som sier at lysets hastighet kun er mulig fordi lyset ikke har noen masse. Er dette bevist?

Er det ikke slik at lysets hastighet synker når det går igjennom en masse (altså ikke vakuum). Og at lyset blir bøyd av tyngdekraften (f.eks kraftig bøyning rundt svarte hull). Skulle ikke dette vært umulig om det ikke var masse med i bilde?

Kvantene (inkl. fotonene) har null i såkalt hvilemasse, men når de beveger seg i lyshastigheten, så får de en viss bevegelsesmasse i følge ligningen E=mc². Denne bevegelsesmassen påvirkes av gravitasjonsfelt, som egentlig er krummet romtid.

Lenke til kommentar
noen gang tenkt på at teorien E=mc^2 er feil?

har egentlig lurt på om denne teorien egentlig er korrekt, men har også spekulert på, hvordan vet vi at lysets hastighet er 600.000Km/s?

 

har menneskeheten noengang målt dette eller er det i bunn og grunn en teori?

Lyshastigheten er målt, og den ligger på ~300 000 km/s i vakuum.

Hvis du ikke godtar at E=mc^2 er riktig kan du begynne å regne selv (E=mc^2 er forresten ikke teori :!: ).

edit: kan nevne noen stikkord: solen, atom bombe.

Endret av _M@ts_
Lenke til kommentar
Lys har teoretisk masse.

 

E=mc^2 kan omskrives som m = E/c^2

 

poff, lys har masse :)

Nope.

 

Du har satt opp en formel, som inkluderer lyshastigheten, som viser hvordan masse og energi kan utveksle. Og hvor er "lyset" i likningen?

 

Lys kan betraktes som partikler eller bølger. Betraktes lyset som partikler, er det å betrakte som masseløse energipakker, stot sett alle andre prtikler har en hvilemasse. Det som gjør lys virkelig morsomt, er at selv om det ikke har masse, så har det bevegelsesmengde (bestemt av bølgelengden). Spooky.

 

nope?

Du nekter det jeg sa, så sier du det samme selv. Bare med andre ord.

Lenke til kommentar
Lys har teoretisk masse.

 

E=mc^2 kan omskrives som m = E/c^2

 

poff, lys har masse :)

Nope.

 

Du har satt opp en formel, som inkluderer lyshastigheten, som viser hvordan masse og energi kan utveksle. Og hvor er "lyset" i likningen?

 

Lys kan betraktes som partikler eller bølger. Betraktes lyset som partikler, er det å betrakte som masseløse energipakker, stot sett alle andre prtikler har en hvilemasse. Det som gjør lys virkelig morsomt, er at selv om det ikke har masse, så har det bevegelsesmengde (bestemt av bølgelengden). Spooky.

 

nope?

Du nekter det jeg sa, så sier du det samme selv. Bare med andre ord.

Nei. Jeg sier at lyset ikke har masse, men bevegelsesmengde.

Lenke til kommentar
noen gang tenkt på at teorien E=mc^2 er feil?

har egentlig lurt på om denne teorien egentlig er korrekt, men har også spekulert på, hvordan vet vi at lysets hastighet er 600.000Km/s?

 

har menneskeheten noengang målt dette eller er det i bunn og grunn en teori?

 

Relativitetsteorien er vel kanskje den teorien som er aller best underbygd. Ingen har så langt greid å motbevise den.

 

Så er vi tilbake på misforståelsen av ordet teori. I vitenskapen er en teori noe som er bevist gjennom forsøk igjen og igjen. Før den er bevist kalles den en hypotese. Relativitesteorien har aldri blitt motbevist, men vi finner stadig nye beviser som stemmer overens med den, derav blir den kalt en teori. Jeg vil nesten tro at denne teorien kan kalles en naturlov.

 

Og lysets hastighet er 300 000 km/s i vakuum, og ikke 600 000 km/s

Endret av kimmern123
Lenke til kommentar
Så er vi tilbake på misforståelsen av ordet teori. I vitenskapen er en teori noe som er bevist gjennom forsøk igjen og igjen. Før den er bevist kalles den en hypotese. Relativitesteorien har aldri blitt motbevist, men vi finner stadig nye beviser som stemmer overens med den, derav blir den kalt en teori. Jeg vil nesten tro at denne teorien kan kalles en naturlov.

 

Det er riktig at det dessverre er veldig mye misforståelser rundt hva som menes med en teori i vitenskapen - men forklaringen din er ikke helt presis..... særlig det siste...

 

Vil anbefale alle å kikke på

korte videoen :)

Gir et ganske godt innblikk i betydningen av den sentrale begreper.

Lenke til kommentar
Hvordan vet man da hastigehten på dem? (Jeg spør fordi jeg ikke vet, ikke for å være morsom.)

Vel.. man vet ikke dette.. De er som andre har nevnt kun hypotetiske partikler.

 

Men man kan regne på hva slags egenskaper de har (hvis man forutsetter at de finnes) vha Einsteins likninger, og se at hastigheten til et tachyon øker etterhvert som dets energi minker, f.eks.

Lenke til kommentar

Jeg syns ingen har riktig svart på trådstarters spørsmål her. Jeg skal prøve å svare på det så enkelt som mulig, selv om jeg tipper det fortsatt vil være mange spørsmål stående igjen.

 

Einsteins innsikt om hvorfor lysets hastighet er den ultimate fartsgrensen kommer av tolkningen av Maxwells likninger. Lys er elektromagnetisk stråling, altså det består av et elektrisk felt og et magnetisk felt som står vinkelrett på hverandre. Når en lysstråle begynner å bevege seg fremover, skaper det et elektrisk felt som beveger seg fremover, som igjen skaper et magnetisk felt som beveger seg fremover og slik "fletter" lyset seg fremover.

Det Einstein forstod når han lurte på om det er mulig å ta igjen en lysbølge var at en lysbølge ikke oppfører seg som en vanelig bølge. En vanelig bølge ser ut til å holde seg i ro siden alle delene av bølgen inntar en fast posisjon i forhold til hverandre, mens en lysbølge holder seg i gang ved at en del beveger seg framover og setter i gang den neste. Når du tror du har stor nok hastighet til å ta igjen en lysbølge, finner du bare ut at den delen du trodde du var i nærheten av setter i gang en ny del som igjen suser vekk fra deg.

"Moralen" er at en lysstråle bare kan eksistere når den beveger seg aktivt forover

 

Vet ikke om det gjorde noe klarere, og dette er selvfølgelig en forenkling. Du kan nå spørre spørsmål som hvorfor er det sånn og sånn, men hvis du ikke vil studere Maxwells likninger og relativitetsteori så blir det vanskelig å forstå hvorfor lyshastigheten er den absolutte grensen.

Lenke til kommentar
nope?

Du nekter det jeg sa, så sier du det samme selv. Bare med andre ord.

Relitavistisk (??) masse.

 

En ting jeg har lurt på (senest i dag tidlig). Hva er det som bremser lyset i masse? For eksempel når lys går igjennom vann, hvorfor bremses det? Bøyes det som en normalfordeling rundt protonkjernene? Eller reflekteres det ifra kjernene og ender opp (normalfordelt) som at strekning tilbakelagt kontra tid er lavere enn målt i vakuum? Hmmmm?

Lenke til kommentar
Jeg forstår hvorfor noe ikke kan bevege seg fortere en lysets hastighet hvis vi setter det som den øverste hastigheten. Men hvorfor kan ikke noe gå fortere, hvordan kom vi frem til at ingen informasjon kan gå fortere enn lysetshastigheten?

Det der er det råeste spørsmålet jeg har sett på dette forumet. Når jeg tenker meg om, så lurer jeg sannelig på det selv.

Anyone? Kyrsjo?

 

Takk for tilliten :) Må innrømme at jeg slutta å lese etter side 3, men jeg kan godt *prøve* å svare på det opprinnelige spørsmålet:

 

Relativitetsteorien har to postulater*:

1. De fysiske lover er de samme i alle intertielle referansesystem

2. Lyshastigheten er den samme i alle intertielle referansesystem

 

*) Fritt fra hukommelsen. Andre, mer nøyaktige, formuleringer finnes helt sikkert, så rot fram dem om du skal ha eksamen. Et postulat er forøvrig vitenskapsk for "grunnleggende anntagelse", og er stort sett forankra i empiriske data, eller apriori "slik må det da være".

 

Nummer 1 er ganske logisk. Om jeg er i et romskip, gjør et eksperiment, starter motoren en stund for så å stoppe den igjen, og så gjør det samme eksperimentet, bør jeg få det samme resultatet. Du kan ikke "kjenne" fart, da fart må være relativt til *noe*. Derimot er det mulig at dersom man istedet gjør det samme eksperimentet i et romskip som står i ro, og ett romskip som flyr forbi (med konstant hastighet og rettning), så vil A og B måle det samme når de måler sine egne eksperimenter, men når A måler B's eksperiment (og vice versa) kan A få to ulike svar - fordi det kan defineres en relativ hastighet.

 

Nummer 2 er ikke like opplagt, men personlig ser jeg på den som et "underpunkt" av nummer 1 - konstanten c forekommer i så mange formler rundt om kring, at den faktisk må være konstant. (dårlig forklart ja, men likevel kanskje godt nok... Andre kan utdype mer her...)

Lenke til kommentar
Tachyons! de er raskere enn lyset

Men takyonene er kun hypotetiske partikler, de er enda ikke påvist. Så det det er ikke sikkert de eksisterer i det hele tatt.

 

Finnes det forøvrig noen teori som forutsier tachyons? Man kan vel riktignok se på antipartikler som partikler som går baklengs i tid, men det er vel strengt tatt en matematisk finurlighet med kvantefeltteori?

Lenke til kommentar
Så det som står i denne artikkelen er bare pisspreik?

"Forklaringen" i artikkelen var dette:

"If you take a laser and shine it on the moon and swing it rather gently, for example, the spot on the moon travels faster than the speed of light," Singleton said.
Så ja, inntil jeg ser noen mer overbevisende forklaringer, så dette pisspreik, for radiobølger er "lys" det også, bare med en annen bølgelengde.
Lenke til kommentar
"Forklaringen" i artikkelen var dette:
"If you take a laser and shine it on the moon and swing it rather gently, for example, the spot on the moon travels faster than the speed of light," Singleton said.
Så ja, inntil jeg ser noen mer overbevisende forklaringer, så dette pisspreik, for radiobølger er "lys" det også, bare med en annen bølgelengde.

Bare tull, ja. Laserflekken på månen er egentlig ikke èn flekk - det er en haug med "forskjellige flekker" som reflektere "forskjellig lys" litt forskjøvet etterhvert som tiden går.

 

Det som forvirrer er bruken av laserlys i "teorien". Man kunne like gjerne sagt at hvis man skyter to pistolskudd i tett rekkefølge (0,001 sek, feks) mot to områder på månen, så kunne avstanden mellom de to kulekraterne vært et bevis for hastigheter høyere enn lysets. Bare tull, som sagt.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...