Gå til innhold
Trenger du skole- eller leksehjelp? Still spørsmål her ×

Tilbakemelding på oppgave om fyrstikker.


Anbefalte innlegg

Hei!

Det har seg slik at vi skulle velge oss en teknologisk innretning (egentlig kunne vi velge hva som helst, bare det hadde en funksjon og ikke var for simpelt slik som en stol)

 

Så jeg valgte å skrive om fyrstikker. HEr er hva jeg har så langt, og værsåsnill å gi meg litt tilbakemeldinger, slik som hva du vil se mer av, hva jeg kunne droppet, hva som kunne være gjort bedre, osv. Takk på forhånd!

 

 

Fyrstikk

 

De første fyrstikkene ble oppfunnet i år 577 F.kr i Kina. Kvinnene ønsket en raskere måte å tenne opp ild når de skulle lage mat, og dette ble løst ved impregnere små pinner med svovel. Med en gang disse pinnene kom i kontakt med ild tok de fyr, og brant sterkt. Fyrstikkene ble den gangen kalt for ”lys-bringende slave”, fordi de ga deg lys når du trengte det. De viste seg også svært nyttige når man trengte å fort tenne opp i en lampe.

 

Det var først rundt 1530 at fyrstikkene kom til Europa, men i likhet med de kinesiske fyrstikkene måtte de være i kontakt med ild for å begynne å brenne. Men i 1805 ble en fyrstikk som ikke trengte ild for å ta fyr, funnet opp. Istedenfor å impregnere hele pinnen i svovel slik man hadde gjort før, dyppet man isteden tuppen av pinnen i en blanding av kaliumnitrat (KNO3), svovel (S2), sukker (C6H12O6) og gummi (for å holde det på plass). Denne blandingen tok fyr når det kom i kontakt med svovelsyre (H2SO4), som man oppbevarte i en liten asbestflaske. Dessverre for oppfinneren var disse fyrstikkene svært dyre og relativt farlige, så de ble aldri en suksess.

 

I 1827 kom det en ny fyrstikk på banen. Den var oppfunnet av John Walker, og brukte stibnitt (Sb2S3), kaliumnitrat, naturgummi og cellulose (C6H10O5) for å brenne. Det som var så spesielt med disse fyrstikkene var at man ikke trengte ild eller svovelsyre for å sette fyr på dem. Man trengte bare å dra dem bortover en hard overflate, og friksjonen ville produsere nok varme til å tenne på dem. Disse fyrstikkene ble kalt ”lucifere” fordi de var kjent for å sprute gnister og ryke når de ble tent på. Dessuten luktet de ikke godt, og tenningen av fyrstikken var veldig voldsom. Selv om disse problemene fantes, solgte de fortsatt veldig godt.

 

Men i 1830 var det en franskmann som kom på en smart idé: Ved å tilsette hvitt fosfor kunne man bli kvitt lukten som ble skapt når man tent på fyrstikkene! Men ideen var ikke så smart likevel, for menneskene som arbeidet med å lage disse nye fosfor-tilsatte fyrstikkene fikk alle mulige slags beinsykdommer slik som fosforkjeve. Det var til og med nok hvitt fosfor i én pakke med fyrstikker til å drepe et menneske.

 

I 1836 fant en ungarsk student på at man kunne bytte ut kaliumnitratet med jerndioksid (FeO2). Disse fyrstikkene var veldig annerledes enn de forrige som hadde blitt oppfunnet, for de tentes helt likt og stabilt, i motsetning til fyrstikkene med kaliumnitrat. Dette gjorde at de var mye sikrere, for det kom ingen gnister når fyrstikken ble tent på. Han solgte oppfinnelsen til en fyrstikkfabrikant som begynte masseproduksjon av dem. Oppfinneren selv grunnla også noen fabrikker.

 

Fyrstikker var nå sikrere enn noen gang. Men det var fortsatt et siste, stort problem med datidens fyrstikker, og det var at man brukte hvitt fosfor. Fosforen ble som sagt tilsatt miksturen for å fjerne lukten som ellers ville vært der. Men den hvite fosforen i fyrstikkene var jo også veldig giftig, og det var en fare for både de som arbeidet med produksjonen av dem, og de som brukte dem. Derfor ble det i 1906 bestemt at det var ulovlig å bruke hvitt fosfor i fyrstikker. Men nå hadde man jo et problem – fyrstikkene stank når de ble brukt.

 

Heldigvis hadde to svenske brødre funnet opp en annen slags fyrstikk over 50 år tidligere. Det er denne fyrstikken som brukes i dag, og er lett gjenkjennelige på dere røde tupp. Denne typen brukte ikke hvitt fosfor, men en fosfortype som heter rødt fosfor. Fyrstikkhodet bestod av pulverisert glass, rødt fosfor, kaliumklorid, svovel og cellulose samt noen andre stoffer. Salget hadde gått bra før forbudet mot hvitt fosfor ble laget, men da det til slutt ble iverksatt ble de nesten enerådige på fyrstikkmarkedet. Det var ingen andre produsenter som visste hvordan man kunne lage fyrstikker uten hvitt fosfor, og i en lang periode hadde de et monopol på verdensmarkedet, men solgte etter hvert rettighetene til forskjellige fyrstikkprodusenter.

 

 

 

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Bilder, få med noen fete bilder av fyrstikker som tennes, finner sikkert mange på google.

 

Bilder av de forskjellige fyrstikktypene.

 

Temperatur på en vanlig fyrstikk?

 

Hvor mange fyrstikker selges årlig?

 

 

 

Noen ledetråder, håper de hjelper.

 

Kildehenvisning.

Endret av storken
Lenke til kommentar
Du har oversatt wikipedia-artikkelen om 'matches'?

Får bare håpe læreren din gidder sjekke sånt.

 

Mhm.

Wikipedia er blitt aktivt brukt, men det er jo ikke en copypaste. Har brukt egne ord, dessuten vil det spes ut med stoff fra andre sider. Og vil sikkert også bli skrevet helt om til slutt der jeg prøver å bruke så mye av mine egne ord.

 

Bilder, få med noen fete bilder av fyrstikker som tennes, finner sikkert mange på google.

 

Bilder av de forskjellige fyrstikktypene.

 

Temperatur på en vanlig fyrstikk?

 

Hvor mange fyrstikker selges årlig?

 

 

 

Noen ledetråder, håper de hjelper.

 

Kildehenvisning.

 

Takk!

Det er slik respons jeg håpet på, for det hadde jeg ikke en gang tenkt på å skrive :p

Endret av pululf
Lenke til kommentar
Det skal nok være kaliumklorat (KClO3), ikke kaliumklorid (KCl). Sistnevnte brenner ikke særlig bra, mens førstnevnte er en god kilde til oksygen (oksidasjonsmiddel), og det er hele poenget med å bruke det.

 

Takk for at du sa det, skal se over det.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...