Trenger råd for å kvitte meg med einstøingsfaktene mine.

[NickBye]

Skriver dette i relasjonsforumet, da dette emnet egentlig handler om det, eller mangelen på det.

 

Jeg ser at det gis mange råd på nettet angående det å bryte ut av sosial isolasjon og lignende problemstillinger, og jeg har benyttet meg flittig av disse rådene. Virkelig prøvd å endre situasjonen min det siste året eller så.

 

Det jeg sliter med er at de rådene egentlig ikke fungerer for meg av en eller annen grunn. Et populært råd er f.eks meld deg på kurs hvor du møter likesinnede. Dette har jeg drevet med i hele høst, gjort mye forskjellig, men det har ikke gjort meg mindre isolert egentlig, bare fått meg ut av leiligheten.

 

Jeg har, pga sosial fobi (er egentlig ikke einstøing), isolert meg fra jeg var ca. 16 til jeg var 26 år. Det betyr ikke at jeg har gjort null i denne tiden; har studert og jobbet. Det betyr bare at jeg har null sosialt nettverk. Den siste vennen jeg hadde var på ungdomsskolen, og etter det har jeg hatt en venn når jeg var et semester i utlandet. Ingen siden. Unnvikelse har vært min mestringsstrategi helt fram til for ett og et halvt år siden. Prøvde å unngå angsten for enhver pris da. Nå har jeg møtt den angsten, og kommet meg videre.

 

Nå som jeg endelig kommet over denne latterlige angstproblematikken, og er klar for å leve et vanlig liv. Det lar dessverre vente på seg. Det er noe med å komme seg videre etter angsten også, og for et langtidstilfelle som meg, så virker det helt umulig akkurat nå. Det er nesten som å ha sonet i fengsel. Hva nå? Hvordan forklare det enorme sorte sosiale hullet siden ungdomsskolen? Like tabu som å ha et rulleblad av verste sort i et jobbintervju.

 

Problemet er at jeg har null nettverk, og det er sykt vanskelig å skape nettverk uten et nettverk! Det får meg til å lure på om det i hele tatt er mulig? Det er ikke nok bare å overvinne angsten, eller melde seg på kurs, eller studere. Eller det er kanskje det er det, men det er noe ved meg som gjør det hele umulig? Nå vet jeg ikke lengre. Skjønner ikke helt hvorfor jeg sliter så utrolig med dette egentlig. Jeg må finne ut veien etter den sosiale angsten.

 

Det er to valg jeg står ovenfor nå:

 

Bare være alene, og planlegge livet mitt som en fyr som er alene i livet. Det høres unektelig litt melodramatisk ut, men jeg må ta noen yrkesmessig og utdanningsmessige valg nå, f.eks ta ett nytt semester i utlandet. Da blir jeg gående mye alene, men i et fremmed land i det minste. Det er noe jeg kan gjøre, men ikke noe jeg egentlig vil.

 

Eller

 

Jobbe videre med å prøve skape et sosialt nettverk, likevel om det tar sinnsykt lang tid, og gir meg mye frustrasjon. Det kan jeg forsåvidt gjøre, men nå er jeg litt blank. Jeg har mistet futten, gløden til å kaste meg ut i sosiale prosjekter, fordi jeg ikke ser det neste skrittet. Frustrert.

 

Uansett: Har noen vært igjennom det samme? Noen som vet hva jeg kan finne på nå? Noen råd? Hva som helst egentlig. (Nå virker dette innlegget utrolig stakkarslig, men svar meg som om jeg var en normal fyr, noe jeg egentlig er )

[Kanius]

Liker du fotball? Om du gjør det, hva med å dra på en bar en gang det er kamp? Det kan du egentlig gjøre selv om det ikke er kamp også.. Jeg møtte en av mine beste venner over en samtale om peanøtter ved en bar

[swazi_sb]

Nå er ikke jeg noen ekspert, men... Det tar tid å bygge relasjoner, spesielt vis ikke det er en spesiell setting.

Med spesiel setting mener jeg foreksemel at de fleste som begynner på skolen er et utenbys fra osv (f.eks folkehøyskole eller å starte på siv.ing på NTNU).

Hvis man prøver å bygge et sosialt liv uten en spesiel setting har de fleste andre allerede et sett med venner (ikke nødvendigvis mange), som dekker det "behovet" de har. Jeg tror derfor det beste du kan gjøre er å finne en hobby som du trives med, og som innebærer en viss grad av sosial tilhørighet (spille fotball, spille i korps, melde deg inn i en organisasjon osv).

Det viktigste er uansett at du trives med det du holder på med, så vil man bygge sosiale relasjoner og få venner innenfor det miljøet etterhvert (i hverfall slik jeg blir kjent med folk, etter at jeg ble "voksen").

 

Håper det hjelper.

[brutal_mann]

Å gå på kurs er en bra start. Resultater kan du nok ikke vente før etter lang tid. Resultater foutsetter også at du litt etter litt er sosial i disse settingene. Du har bestått steg en, nemlig å komme deg ut av leiligheten. Det er en bragd i seg selv Neste steg er å finne noen du klarer å ha små samtaler med. Og så er det bare å bygge på etter det. Kommer du litt innpå noen er det bare å foreslå noe sosialt. Eventuelt en bytur for hele gruppen. Da er det alltid noen somkjenner noen som kjenner noen og så videre

[NickBye]

Å gå på kurs er en bra start. Resultater kan du nok ikke vente før etter lang tid. Resultater foutsetter også at du litt etter litt er sosial i disse settingene. Du har bestått steg en, nemlig å komme deg ut av leiligheten. Det er en bragd i seg selv Neste steg er å finne noen du klarer å ha små samtaler med. Og så er det bare å bygge på etter det. Kommer du litt innpå noen er det bare å foreslå noe sosialt. Eventuelt en bytur for hele gruppen. Da er det alltid noen somkjenner noen som kjenner noen og så videre

 

Det er en start, helt klart. Er mye mer fornøyd nå enn før. Problemet er at jeg ikke kommer meg videre. Prater litt med folk, men det blir ikke til de store greiene. Har til og med foreslått noe sosialt med ei jente, som jeg har vært mye sammen med. Men det dabber bare liksom litt av etterhvert. Greide på toppen av det hele å bli skikkelig betatt av denne dama, men det var ikke gjensidig, så det var litt jævlig. Det er åpenbart noe som skurrer i min sosiale interaksjon med folk. Jeg mangler bare øving egentlig.

 

Noen som vet om en bra nettside som gir råd angående det å være sosial?

 

Noen kurs som egner seg spesielt bra for å kløne seg litt fram sosialt sett?

[Skugga]

Jeg bare sitter og venter på at Raijin eller PUAThe_One kommer og anbefaler PUA.

 

Synes utviklingen du beskriver er er dritbra. Selv er jeg bare 19, men har ikke hatt noen venner som helst siden ungdomsskolen (begynner vel å bli fire år, nå). Skal ta meg sammen til neste år, en kan bare ikke hoppe inn i grupper som ble etablert for 2.5 år siden på VG3.

[thrice]

Hvis du har mulighet kan du ta deg et semester eller to på univ. Hvis du er aktiv i fadder-uka og kollokviegruppa så får du fort et nettverk. Bli med i en student organisasjon og vips så har du enda flere muligheter. Det var iallefall det jeg gjorde når jeg flyttet til en ny by, og nå er jeg fornøyd med nettverket mitt.

Endret 30. oktober 2008 av thrice

[NickBye]

Jeg bare sitter og venter på at Raijin eller PUAThe_One kommer og anbefaler PUA.

 

Synes utviklingen du beskriver er er dritbra. Selv er jeg bare 19, men har ikke hatt noen venner som helst siden ungdomsskolen (begynner vel å bli fire år, nå). Skal ta meg sammen til neste år, en kan bare ikke hoppe inn i grupper som ble etablert for 2.5 år siden på VG3.

 

Slik tenkte jeg også på vgs. I ettertid tenker jeg at det var en helt gal måte å tenke på. Det å begynne på et universitet uten å ha noe erfaring i å være sosial er et handikapp, uansett om gruppene ikke er etablert eller ikke. Startet selv på universitetet med tanken at nå er ting mer åpent, men manglet trening i å ta initiativ, og da er det lett å ende opp alene noe jeg gjorde. Universitetet er mye mer anonymt enn vgs. Det kan jeg love deg.

 

Jeg ville, hvis jeg var deg, tatt meg sammen nå. Start og øv på vgs, tren deg opp der, ta initiativ, bli mer på hugget, så blir ikke fadderuka et spørsmål om liv eller død Det å utsette den sosiale treningen er noe som kan pågå leeeenge. Jeg er et kroneeksempel på det. Ingen grunn til å utsette det.

[NickBye]

Hvis du har mulighet kan du ta deg et semester eller to på univ. Hvis du er aktiv i fadder-uka og kollokviegruppa så får du fort et nettverk. Bli med i en student organisasjon og vips så har du enda flere muligheter. Det var iallefall det jeg gjorde når jeg flyttet til en ny by, og nå er jeg fornøyd med nettverket mitt.

 

Jeg er litt for gammel til det der. Er i slutten av tyveårene, og har gått på skole en stund nå. Gjort mye feil, og har tatt for lite ansvar. Nå trenger jeg alternative måter å bli sosial på. Orker ikke å være den eldste og mest sosiale inkompetente fyren i en fadderordning, hvis du skjønner hva jeg mener.

[Frank2004]

Jeg bare sitter og venter på at Raijin eller PUAThe_One kommer og anbefaler PUA.

Og hvorfor ville det vært så galt..? Jeg tviler på at det finnes mange miljøer med større fokus på utvikling av sosiale ferdigheter.