16 år, vil flytte tilbake til Bergen! Hva er mine rettigheter?

[Gjest Trenger_litt_hjelp]

Hei,

 

Først og fremst kan jeg begynne med å fortelle at jeg er en gutt som nylig har flyt 16 år. Er litt usikker på hvordan jeg skal starte dette emnet og hva jeg egentlig vil fram til. Så jeg prøver, og håper det ikke blir for mye rot ut av dette innlegg, og setter pris på alle som tar seg tid til å lese dette rotet.

 

Okey, jeg har stort sett bod i Bergen hele mitt liv, og har gått på skole der siden barneskolen. På barneskolen ble jeg mobbet mye, og trivdes veldig dårlig, men de to siste årene ble jeg litt tøffere, og begynte og få meg noen venner. Flere av venne var kanskje det noen ikke vil kalle venner, pga vi kunne finne på flere dumme ting, som faenskap og dritt. Uansett, livet gikk videre, og ungdomskolen kom. Alt i alt gikk det fint, men mitt beste år var 10 klasse. Jeg følte at jeg virkelig begynte og få meg venner, få litt respekt, og kontakt med jenter noe som jeg aldri har vært særlig flink med. Altså jeg trivdes og ville fint leve videre sånn. Men så har det seg sånn at jeg og min mor har bodd i et veldig falleferdig hus, og min mor hadde lenge sett etter et bedre leie-hus som hun kunne ha nok til og betale. Det skjedde dessverre aldri, men det var et lys i tunnelen. Min onkel fikk lån, og de bestemte seg for å og kjøpe en tomannsbolig, sånn vi skulle få det bedre.

 

Dessverre ble bare alt verre, som gjør at jeg skriver dette innlegg. Det ble til at vi kjøpe et hus, og huset i seg selv er greit nok. Stort hus, har noen problemer, men det overlever vi. Det er derimot hvor huset ligger, jo i østfold! Mitt på landet, altså jeg har flyttet vekk fra alle venne jeg hadde, og ut på landet. Der nærmeste butikk 10 min med bil. Det høres kanskje ikke så gale ut, men for en bygutt, altså flytte rett fra Bergen sentrum og ut på landet. Der nærmeste kino, ja hmm, kanskje en 30-40 minutter med bil. Og veien til kinoen er en vei helt øde, eller det er fult av bondegårder rundt om kring da. Håper dere skjønner at dette ikke er et sted for en 15/16 åring og bo. En som har lyst på litt fart og futt, være sammen med venner, henge litt på hjørnet, gå på kino med venner. For rundt 6 måneder siden syntes jeg livet endelig begynte og gå min retning, og nå 6 måneder senere har jeg ikke en eneste venn. Har droppet ut av VGS, pga jeg ikke trivdes på skolen. Også pga man måtte stå opp 06:00 for og nå bussen, og skolen begynner halv ni. Dette er helt uvant for meg, siden jeg var vant med og stå opp en halvtime før skolen begynner. Ikke bare tidlig opp, jeg var også seint hjem, og etter skolegang var jeg også såpass sliten at sengen var neste. En annen ting var at jeg også ikke kom inn på det yrket jeg ønsket. Men nå som jeg droppet ut av skolen, så har det på en måte blitt enda verre. De eneste jeg snakker med i real-life er min familie, og som 16 åring skal man henge med kompiser. Det eneste jeg gjør er og sitte på denne PCen, se på serier, filmer og spille. Men jeg kan jo ikke gjøre det hele livet mitt. Jeg har vært inne på selvmordstanker, men har slått det raskt fra meg, pga jeg har lyst og leve livet. Har ikke lyst og stoppe det, jeg har lyst og leve livet mitt til jeg dør av naturlige årsaker. Men akkurat nå ser jeg ikke meningen med livet, pga jeg kan ikke påstå og si jeg har et godt liv med denne PCen. Så kanskje om en måned vil den tanken komme mer seriøst opp.

 

Men selvfølgelig så er ikke planen og sitte her hele tiden, jeg hadde tenkt og skaffe meg en jobb. Men hva godt for, egentlig? Joda, jeg tjener meg penger, men hvor er venne? Er jo klar over at jeg vil få noe og henge fingrene i enn kun denne dataen. I utgangspunktet vil jeg få meg en utdannelse som alle andre, jeg vil ikke bli en slask som mange kaller det, jeg vil bli en person med utdannelse, jobb osv.

 

Det er derfor jeg nå har kommet inn på tanken og flytte tilbake til Bergen, der venne mine bor. Som jeg snakker med MSN, og spiller litt online med i ny og ned. Møtte flere av minne venner fra Bergen irl seinest i slutten av september, da jeg hadde bursdag. De husket meg godt, så det er ikke venner som har glemt meg pga jeg har flyttet unna. De dagene jeg var i Bergen var min beste tid siden jeg har flyttet. Jeg koste meg, være sammen med vennene mine. Være sammen med jenter, ja dere vet. Hmm, ble kanskje litt avsport nå, men uansett så det jeg egentlig lurer på om jeg har noen rettigheter til og flytte hjemmende fra? Jeg har vært litt og finn og sett på hybler, og prisen er ikke akkurat billig. Min mor har ikke en sjanse og betale noen husleie for meg, så har jeg rett på noen støtte?

 

Jeg har prøvd og snakke litt med min mor om dette, men har ikke blitt noe seriøst av det. Har mer blitt sånn jeg har lyst og flytte tilbake til Bergen, og hun svarer som vanlig: vent til du blir 18 år, du. Jeg tror, eller rettere sakt er sikker på at livet mitt hadde blitt så mye lettere om jeg kunne flyttet tilbake til Bergen. Og har selv da planer om og begynne på skolen igjen, søke på nytt i Bergen. Kanskje jeg ikke kommer inn på ønsket mitt da heller, men vil få meg utdannelse uansett. Men skolegang blir mye lettere, med og ha venner bak meg. Jeg har alltid vært en skolelei gutt, og jeg har også dysleksi. Men lysten er på plass for og få meg en utdannelse, og er sikker på at jeg hadde klart det i Bergen.

 

Huff, ble mye skriving her, uten noe konkret spørsmål. Så er det noen muligheter for meg og få pengestøtte? Fra for eksempel sosialen? Sånn man har muligheter til og betale husleien, strøm og mat? Har selvfølg planer om og skaffe en jobb mens jeg venter på et nytt skoleår. Men jeg må ha litt støtte i begynnelsen. Eller må man være 18 år for og få støtte? Siden det er vel egentlig sånn at min mor skal forsørge meg til jeg er 18 år? Men jeg vet godt at hun ikke har penger til leie hybel til meg.

 

Jeg vet heller ikke helt hvordan jeg skal ta dette opp med min mor, tips? Eller kanskje jeg burde la hun lese dette innlegget? Og kanskje hun skjønner meg?

 

Nei, nå får det holde. Men bare spør om dere lurer på noe, og håper på noen svar som kan hjelpe meg videre i livet!

[plusminus]

Huff, ble mye skriving her, uten noe konkret spørsmål. Så er det noen muligheter for meg og få pengestøtte? Fra for eksempel sosialen? Sånn man har muligheter til og betale husleien, strøm og mat? Har selvfølg planer om og skaffe en jobb mens jeg venter på et nytt skoleår. Men jeg må ha litt støtte i begynnelsen. Eller må man være 18 år for og få støtte? Siden det er vel egentlig sånn at min mor skal forsørge meg til jeg er 18 år? Men jeg vet godt at hun ikke har penger til leie hybel til meg.

 

Det er slik at frem til du er 18 år er det din mor som har ansvaret for deg. Det betyr at dersom du vil flytte ut må hun gi tillatelse til det og hun må også være med og signere kontrakter for hybel og depositum og slike ting. Når det gjelder penger kan du søke støtte hos lånekassen, hvor du sannsynligvis vil få borteboerstipend og litt til.

 

Jeg vet heller ikke helt hvordan jeg skal ta dette opp med min mor, tips? Eller kanskje jeg burde la hun lese dette innlegget? Og kanskje hun skjønner meg?

 

Jeg vil tro at det din mor er mest redd for er at du ikke vil klare deg selv. Det kan derfor være lurt å samle sammen så mye informasjon som mulig, lage et budsjett og vise henne at du har tenkt på alt og at det kommer til å gå bra. Jeg tror det blir best om du setter deg ned med din mor og sier du har noe du vil fortelle - og så forteller det du har skrevet i dette innlegget. Evt. kan du gi henne et brev, om det er lettere for deg.

[knetrom]

Ta kontakt med lånekassen og hør hvor mye du kan få som borteboer, tror det er lite når du bare er 16 da. Du kan få leie rom i kollektiv i Bergen for så lite som 2000 kr i mnd, men du bør regne med rundt 3000. Kollektiv er som oftest møblert, ofte er alt på plass så du trenger bare å ta med dynen din. Eller så må du litt utenfor sentrum for å finne noe billig hvis du vil bo alene. Om du jobber en dag i uken og får en grei støtte fra lånekassen skal du fint klare å leve helt greit, særlig i sentrum hvor du ikke trenger moped, busskort og sånt. Men husk at som 16-åring får du ofte dårlig betalte jobber, har ikke krav på full lønn før fylte 18.

[Capria]

Du får ikke mindere fra lånekassen hvis du er 16 såvidt jeg vet, det kommer vel heller an på hvor mye foreldrene tjener.

[brutal_mann]

Så lenge vennene dine i Bergen, og du, holdere dere på rett side av loven så stå på. Vil på det sterkeste anbefale deg å hat deg gjennom VGS. Det er et helvete mens det står på, men vanvittig deilig når du endelig er ferdig

[knetrom]

Tenkte "mindre for vanlig videregående enn for høyere utdanning", siden grunnstipendet er lavere der, men i stedet for å spekulere har jeg heller funnet fram svaret. http://lanekassen.no/templates/Page.aspx?id=5780

 

Sum stipend: 5 780 kroner per måned

Lån: 1 260 kroner per måned

Sum stipend og lån: 7 040 kroner per måned

 

Det er for VG1, for VG2 og VG3 er det ca 500 kr mindre totalt i stipend og lån i mnd. Går fint å klare seg på det, men anbefaler å jobbe litt i tillegg.

 

Så om du trådstarter er moden nok til å flytte hjemmefra lar det seg fint gjøre med støtte fra lånekassen! Etter 2 år vil du ha lån på ca 26 000 kroner, om du velger å bruke de 1260 kronene utover stipendet per mnd. Men husk at du ikke får støtte i juni og juli! Og for høyere utdanning får man ca 8000 i mnd i stipend og lån, men de er fordelt med 16 000 i august og januar og 6250 de andre mnd, vet ikke om det er samme måte å betale ut på for vanlig videregående. Og du kan få mindre stipend hvis du eller dine foreldre er oppført med høy inntekt og/eller formue, fins en tabell i linken over. Lykke til!

[NgZ]

Tja, så sutrete som du høres ut i førstepost, ville jeg ikke latt henne lese den tråden. Droppe ut av skolen er heller ikke noe sjakktrekk om du skal fremstå som moden og ansvarlig. En ting er at du ikke trivdes, men jeg synes virkelig ikke synd på deg fordi du måtte opp klokken seks. Det er faktisk mange i din alder som bor slik du beskriver det, og jeg ser ikke helt hvor du har "Håper dere skjønner at dette ikke er et sted for en 15/16 åring og bo." fra. Det er vel heller du som burde innse at det går fint å bo der du gjør. At du ikke har venner der, vil jeg si er det største problemet ditt, men du har kanskje ikke prøvd så alt for hardt heller? Når du sier at du ikke trivdes på skolen, og at du ikke har venner der, kan det jo høres ut som om du enten har vært uheldig eller uspiselig, og derfor aldri fikk noen venner.

 

Personlig synes jeg du først burde synes mindre synd på deg selv, og faktisk prøve å ha det ålreit der du bor, men det er bare meg.

[Blax]

Tja, så sutrete som du høres ut i førstepost, ville jeg ikke latt henne lese den tråden. Droppe ut av skolen er heller ikke noe sjakktrekk om du skal fremstå som moden og ansvarlig. En ting er at du ikke trivdes, men jeg synes virkelig ikke synd på deg fordi du måtte opp klokken seks. Det er faktisk mange i din alder som bor slik du beskriver det, og jeg ser ikke helt hvor du har "Håper dere skjønner at dette ikke er et sted for en 15/16 åring og bo." fra. Det er vel heller du som burde innse at det går fint å bo der du gjør. At du ikke har venner der, vil jeg si er det største problemet ditt, men du har kanskje ikke prøvd så alt for hardt heller? Når du sier at du ikke trivdes på skolen, og at du ikke har venner der, kan det jo høres ut som om du enten har vært uheldig eller uspiselig, og derfor aldri fikk noen venner.

 

Personlig synes jeg du først burde synes mindre synd på deg selv, og faktisk prøve å ha det ålreit der du bor, men det er bare meg.

 

Flytt fra alle vennene dine. Få deg en boplass på landet.

 

Tror du hadde sagt noe annet om det hadde skjedd deg.

[NgZ]

Been there, done that. Selvfølgelig protesterte jeg høylydt på forhånd. Men når man nå har flyttet, er det lite å vinne på å kutte ut skolen og asosialisere seg, og bli sittende hjemme og sture. Han fremstår ikke spesielt moden, og om han ikke er det, er det ikke rart moren har sine betenkeligheter med å sende ham ut i den store stygge verden.

 

For all del, det er kjipt, og jeg skjønner det godt om han er forbannet fordi ting har gått så "galt" i fohold til hva han skulle ønske seg. Men da burde han 1:Få gjort noe med det på forhånd. 2: Om det ikke fungerte, eller ikke bli prøvd, gjøre det best ut av det.

 

Ellers har vel trådstarter fått svar på økonomidelen av det han spør om. Han kan få støtte fra lånekassen. Andre statlige støtteordninger kan han glemme så lenge han er elev/student. Men det vil være rimelig om moren setter barnebidraget inn på kontoen hans når han ikke lenger bor hjemme. Det er tross alt pengerom skal dekke noen av utgiftene man har til barna - Det er vel også noen kroner i måneden.

 

Når det gjelder hva han skal si til moren, så tror jeg sånt har en relaivt stor sjanse om både mor og ungdom er i stand til å diskutere det på en fornuftig måte - og det hjelper det sikkert å ha detaljer rundt økonomi og bolig klare for å vise at dette er et gjennomtenkt prosjekt man kan klare.

[Bruktbilen]

Du kan umulig ha prøvd å like deg der du bor nå, å stå opp klokka 6 er noe du blir vant til etter 1-2 uker, det er absolutt ikke noe vanskelig å gjøre, vent til du skal i militæret.

 

Når du blir vant til å stå opp tidlig så er det neste å venne seg en ny skole, det er jo en perfekt mulighet til å starte på nytt, ingen kjenner deg, ingen vet om har vært mobbet, du får rett og slett nye sjangser.

 

Anbefaler deg i det minste å gjøre en innsats før du gjør noe så drastisk som å flytte som 16-åring fordi du savner vennene dine. Kan godt skjønne at moren din er skeptisk til å la deg flytte med en slik holdning.

[Vizzy]

Alt i alt gikk det fint, men mitt beste år var 10 klasse. Jeg følte at jeg virkelig begynte og få meg venner, få litt respekt, og kontakt med jenter noe som jeg aldri har vært særlig flink med. Altså jeg trivdes og ville fint leve videre sånn. Min onkel fikk lån, og de bestemte seg for å og kjøpe en tomannsbolig, sånn vi skulle få det bedre.

 

Du har et problem. Det er at når du vokser opp så blir du mye mobbet , etterhvert så finner du deg gode venner og kommer godt overens med damer. Greit det, men er som at du er i en boble. For er lissom kun de vennene du har i boblen som du kan være med og ha det morro med. For med engang du forlater boblen der dine venner i Bergen er. Så skal alt være så jævli !

 

Alle går igjennom dette i sitt liv. Dette er testen som skal gjøre deg voksen. Du må stå opp , slå av denn PCen din og gjøre noe med det selv. Ta intiativ, ta kontakt med folk i nærområda. De trenger ikke å være like gammel som deg for at dere kan gjøre noe sosialt sammen.

 

Det er derimot hvor huset ligger, jo i østfold! Mitt på landet, altså jeg har flyttet vekk fra alle venne jeg hadde, og ut på landet. Der nærmeste butikk 10 min med bil. Det høres kanskje ikke så gale ut, men for en bygutt, altså flytte rett fra Bergen sentrum og ut på landet. Der nærmeste kino, ja hmm, kanskje en 30-40 minutter med bil. Og veien til kinoen er en vei helt øde, eller det er fult av bondegårder rundt om kring da. Håper dere skjønner at dette ikke er et sted for en 15/16 åring og bo. En som har lyst på litt fart og futt, være sammen med venner, henge litt på hjørnet, gå på kino med venner.

 

Du bruker handlingen deres at dere flyttet ut på landet. Og gir dem skylden for at du bruke det som unnskyldning for å sitte inne på PCen hele dagen , ikke har noen venner , ikke er kino osv osv. . Og det du gjør går kun ut over deg selv.

 

 

For rundt 6 måneder siden syntes jeg livet endelig begynte og gå min retning, og nå 6 måneder senere har jeg ikke en eneste venn. Har droppet ut av VGS, pga jeg ikke trivdes på skolen. Også pga man måtte stå opp 06:00 for og nå bussen, og skolen begynner halv ni. Dette er helt uvant for meg,

 

Hva gjør du når ting er uvant ? ja du bygger nye rutiner.

 

Men nå som jeg droppet ut av skolen, så har det på en måte blitt enda verre. De eneste jeg snakker med i real-life er min familie, og som 16 åring skal man henge med kompiser. Det eneste jeg gjør er og sitte på denne PCen, se på serier, filmer og spille. Men jeg kan jo ikke gjøre det hele livet mitt.

 

Som 16 åring trenger du ikke å henge med kompiser . Hvem sier det. Du kan f.eks jogge . Gå tur i skogen , gå opp på fjellet , dra å fiske , bygge hytte , trene . Bruk fantasien , vær kreativ ,

 

 

 

Men selvfølgelig så er ikke planen og sitte her hele tiden, jeg hadde tenkt og skaffe meg en jobb.

 

Du skal ikke si til deg selv at du har tenkt å ordne deg jobb ! Da vil det aldri skje. Det heter " Jeg SKAL ordne meg jobb ". Sett det inn i hodet ditt. At du skal ha ordnet deg jobb innen 4 uker. Du skal spørre om jobb på ny arbeidsplass hverdag.

 

Livet er tøft for alle dette klarer du , stå på . Ta det som en erfaring og det vil bringe med deg mye positivt

[thrice]

Som alle andre sier her:

-Snakk med lånekassen

-Få hjelp til å sette opp et budsjett du kan vise til moren din.

-Finn en studenthybel nærme skolen

-Skaff deg en deltidsjobb der du tjener et par tusen pr. mnd.

 

Hvis du selv tror at du klarer deg med å bo alene, så ser jeg ingen grunn til at du ikke skal det. Bare forvent deg at ting dopapir, såper og andre husholdningsartikler ikke dukker opp magisk lenger. Det er heller ingen som kommer til å tvinge deg til å dra på skolen eller jobb. Det er tøft i starten og bo alene, men de aller fleste klarer seg.

Endret 29. oktober 2008 av thrice