Kurere sceneskrekk/ adrenalinsjokk?

[Vikingspeider]

Beklager den sykt lange posten...:

 

 

Jeg vet ikke om dette er riktig kategori eller om jeg kan forvente at mange har noen erfaring med dette, men meh. Kanskje det er noen psykologer her?

 

Driver da altså med sjonglering, noe som ved flere anledninger har fått meg anbrakt på en scene foran mellom 50 og 1200 mennesker. Jeg er slett ikke redd for å stå foran dem - har sett at selv på skolen, med presentasjoner foran klassen, er det folk som har såpass sceneskrekk at de ikke vil stå der. Jeg kan godt gå opp foran en million mennesker, det er ikke det.

 

Men når jeg ER DER, blir det noe annet. Kroppen min går nærmest inn i en sjokktilstand der en helt vanvittig mengde adrenalin frigjøres, og det føles som jeg kan løpe 100-meteren på 8 sekunder. ALDRI ellers får jeg en så stor mengde adrenalin i kroppen som når jeg er på en scene. Det er helt sinnsykt.

 

Når jeg skal sjonglere, som krever konsentrasjon og diverse fysiske ferdigheter, skulle man nesten tro dette var bra. Men jeg begynner å skjelve, og alt blir fryktelig uberegnelig, noe som øker vanskelighetsgraden i alt jeg gjør veldig veldig mye.

 

Så, i desember skal jeg altså delta i en "kun fokus på teknisk ferdighet, ingen krav til scenetilstedeværelse eller denslags"-konkurranse der 200-300 mennesker vil være til stede. Men en ting jeg oppdaget i januar, var da jeg stod foran 100 medsjonglører på det danske sjongleringstreffet i Aalborg og sjonglerte for disse, var jeg ikke nervøs i det hele tatt. det var som å stå og sjonglere alene i en gymsal. Her er det tre faktorer å ta med:

1. Jeg kjente mange av dem. Men jeg tror ikke det påvirker hva som skjer, da jeg blir litt nervøs foran 5-6 mennesker jeg kjenner, så lenge punkt 2 ikke gjelder:

2. De visste hva jeg gjorde. De forstod hva som gikk galt hver gang jeg bommet, og ville ikke dømme meg på noen måte siden de var fullt klar over hvor god jeg er.

3. Ingen av dem var like gode som meg. Men dette samspiller nok med punkt 1 og 2; ingen som ikke vet hva jeg driver med, er i nærheten av mitt ferdighetsnivå, og dermed vil de kunne tro jeg er dårlig når jeg bommer, da de ikke skjønner opplegget etc...

 

Et fjerde punkt var at jeg så publikum. I de tilfellene der jeg blir nervøs har publikum alltid vært i mørke.

 

I Las Vegas skal jeg stå foran et par hundre mennesker med et varierende ferdighetsnivå i sjonglering. Jeg kjenner mange av dem, og stort sett alle kjenner meg. De forstår alt jeg gjør, og vil ikke dømme meg når jeg bommer. De aller fleste forstår også vanskelighetsgraden i det jeg gjør. I tillegg vil det være moderat med lys i salen så jeg ser alle sammen. Jeg har også spurt dem som har deltatt i disse konkurransene før, og samtlige er enige om at man er mye mindre nervøs foran andre sjonglører enn foran et vanlig publikum.

 

Da tenker jeg: det går sikkert bra. Så jeg har satt sammen en rutine med en høy vanskelighetsgrad, som jeg aldri i livet vil klare om jeg får adrenalinkikk igjen. Så nå er jeg redd for at jeg skal bli nervøs! Jeg er ikke nervøs for å konkurrere, jeg er nervøs for å bli nervøs, noe jeg frykter vil føre til at jeg får enda et adrenalinkikk!

 

Jeg snakket med en jeg kjenner halvveis godt som er hypnositør, og han sa det skulle la seg gjøre å fikse. Men 900 kroner timen er dyrt om jeg trenger mer enn én time, og jeg vinner ikke nok til å dekke det uansett. Det er ikke pengene jeg er ute etter, men en annenplass eller evt. tredjeplass. Om jeg vant og de sa "sorry, de 3000 kronene kan vi ikke gi deg av en eller annen grunn" vill jeg vært fornøyd bare jeg fikk medalje...

 

 

Så der har vi det. Hvordan blir jeg kvitt adrenalinkikk på scenen UTEN å øve på å stå foran masse mennesker, for jeg har ikke en årrekke på meg før konkurransen. I tillegg ville det vært greit å være SIKKER på at jeg ikke blir nirvøs, og ikke bare være redd for at jeg skal være overmodig først også faktisk få adrenalinkikk når jeg er der.

 

Anyone...?

Endret 25. oktober 2008 av SondreOverby

[Gronko]

Du er allerede klar over problemet ditt så da er du på god vei til å bli kvitt det.

Det høres ut som om du er flink til å sjonglere og har da selvfølgelig lyst til å vise andre og deg selv at du kan det, da forstår jeg veldig godt at du ikke vil gjøre noe feil eller dumme deg ut. Det adrenalinsjokket du beskriver høres ut som angst (hater ordet siden det er tysk og jeg ikke kan tysk) og det er en veldig ekkel følelse som man gjerne vil unngå. Det du kan gjøre er å slutte med sjonglering og ikke dra å vinne den konkurransen, men det vil du vel ikke?

 

Istedenfor å slutte med sjonglering, kan du ikke bare slutte å være så nervøs?

Det er ikke alt for lurt å være så nervøs når det bare ødelegger for deg, litt nerver er bra siden det øker prestasjonsevnen, men når det er såpass med nerver at du ikke kan prestere så syntes jeg at du skal droppe noe av det. Hvordan spør du kanskje og jeg jeg skal svare deg.

Ikke la tankene vandre fritt rundt og tenke på alt som kan skje, fokusere på det du gjør. Tenk "jeg sjonglerer" istedenfor å tenke på alt du kan gjøre feil.

Du skriver at du er mindre komfortabel med å opptre foran personer som ikke har erfaring med sjonglering og ikke er klar over hvor vanskelig det er. Det er da ikke din feil at du er så flink at oss dødelige ikke klarer å forstå det og om noen dømmer deg fordi du gjør en feil, så hva så, drit i dem!

Det kan også hjelpe å utsette deg selv for uvante situasjoner som du kanskje ikke liker så godt. Har du noen gang sjonglert på gata? Hadde vært kult om du kunne sjonglert litt i byen om det er folk der. Kunne kanskje tjent deg en slant eller to på det.

 

Til slutt har jeg lyst til å spørre deg om noe. Hva er det verste som kan skje når du sjonglerer?

[Bytex]

Eneste måten å overvinne sceneskrekk på er å stå på en scene, mange ganger. Da blir du trygg på det. It's all in the head.

[Vikingspeider]

Omg. Utrolig misunnelig på de jeg kjenner som ikke har gjort det så mye, men som aldri får noe adrenalinrush.

 

Men er du sikker? Som jeg sa, på DJC ble jeg ikke nervøs i det hele tatt.

[Vikingspeider]

1. Har du noen gang sjonglert på gata? Hadde vært kult om du kunne sjonglert litt i byen om det er folk der. Kunne kanskje tjent deg en slant eller to på det.

 

2. Til slutt har jeg lyst til å spørre deg om noe. Hva er det verste som kan skje når du sjonglerer?

 

Takk for tips, jeg skal gjøre hva jeg kan for at det skal gå bra. Go idé å tenke mer på det jeg gjør enn det som kan hende at jeg ikke får til å gjøre.

 

1. Ja, i sommer gikk jeg ned på hurtigrutekaia 8-9 ganger i 40 minutter hver gang, la en hatt på bakken og håpet turistene som gikk forbi skulle gi meg noe. Pleide å få rundt 380 kroner i snitt for de 40 minuttene. Det merkelige her var at jeg heller ikke da følte noen som helst angst eller nervøsitet, da det ikke var noe press; det var jo ikke lagt opp til at jeg skulle sjonglere for dem, jeg stod liksom bare der. Det var ikke noen scene eller noe, jeg kunne like godt bare ha trent for meg selv, noe det kan ha virket som jeg gjorde.

 

2. Hva mener du da? Sånn i konkurransen eller generelt når jeg trener? Vel, når jeg er alene er vel det verste som kan skje at jeg brekker nakken og blir lam, eller noe sånt... men... det skjer jo ikke.

 

Det verste som kan skje er vel at jeg må forsøke mange ganger på å få til noe jeg vanligvis greier på 2-3 forsøk. Hvis jeg har en dårlig dag og veldig lite fungerer som det pleier, blir jeg veldig demotivert og synes det hele er noe crap. Det er moro å få til ting, men når det jeg trener på tar alt for mange forsøk er det ikke noe gøy, og det virker som jeg like gjerne kunne gitt opp for dagen. Men jeg pleier å gjøre meg ferdig med det jeg prøver å lære... bare at jeg da bruker mindre tid på hver ting så irritasjonen blir mindre.

 

I konkurransen tenker jeg at det verste som kan skje, ikke er at det er 2-3 ting jeg ikke får til i det hele tatt, men om jeg bommer på mesteparten av det jeg skal gjøre, også får det til på andre eller tredje forsøk. For det første trekker det ganske mye ned, og det ser ikke bra ut. Dessuten haler det ut tiden, og med en vareighetsrestriksjon på 3 minutter er det ganske kjipt. Men om jeg skulle komme til å få et slikt adrenalinkikk igjen, vil jeg kanskje bomme 2-3 ganger på 80% av alt jeg skal gjøre, noe som vil se elendig ut...

 

 

Det er flere av de som deltar som ikke blir så nervøse fordi de bryr seg lite om resultatet. Det er liksom bare moro, siden pengepremiene er såpass lave ennå, og hoveddelen er å se de beste deltakerne konkurrere. Jeg er ikke så opphengt i å vinne; hvis jeg gjør rutina mi med bare 5-6 bommerter er jeg fornøyd med det og skal ikke klage på resultatet, men i likhet med andre idrettsutøvere i lokalområdet har det blitt antydet for meg at jeg kunne få en sponsoravtale med noen; trenger å sende noen søknadsbrev og denslags. Men det jeg tenker her er at et dårlig resultat i en konkurranse ville være litt kjipt. Dessuten vet jeg at jeg er bedre enn de fleste deltakerne i denne kategorien, og å bli nervøs og derfor tape ville føles litt... vanskelig.

[Kenny Bones]

Dette er jo "stagefright", noe som er veldig vanlig. Har det selv når jeg opptrer med musikalske numre osv. Det er utrolig hva det kan påvirke. Tror det eneste som hjelper er å "tenke seg langt bort" eller det å få veldig mye erfaring i det. For musikere er det kanskje litt enklere med tanke på at man som oftest har masse lys midt i trynet så man ser jo aldri publikum likevel. Men jeg pleier ihvertfall alltid å la tankene vandre et helt annet sted. Pusteøvelser rett før nummeret er også smart. Det roer nervene slik at du får et roligere utgangspunkt.