Forelsket og vet ikke hva jeg skal gjøre

[suppegjok]

HAr lest en del tråder her og ser det ofte er folk på skolen som er forelsket i en i paralellklassen osv, Jeg er vel blitt så gammel (33) at jeg burde klare å forstå meg på slikt, men det blir visst ikke noe lettere med årene ser det ut til.

 

Saken er - jeg traff en jente på jobben for 5 år siden. Da var jeg gift, men jeg ble voldsomt fasinert av henne med en gang. Det var en sån skikkelig PANG opplevelse - jeg hadde aldri sett noe liknende. Vi fikk god tone og snakket en del en stund fremover. Lett å snakke med fryktelig morsom og søt og sjarmerende. Jeg syntes jeg måtte holde meg litt på matta fordi jeg var gift, og jeg var usikker på hva hun egentlig la i det også. Hun er typen som flirter med alle ser det ut til - snakker mye og lett med alt og alle. Også kunne hun si sånne rare ting som når hun beskrev drømmemannen så var det på en måte mine trekk hun beskrev. Jeg var trollbundet, men torde ikke gjøre noe

 

Vel. En gang hadde vi vært på samme fest og danset litt. Jeg var fryktelig full og gikk hjem. Så skrev jeg en fyllemail til henne hvor jeg fortalte hva jeg følte.

 

Det verst tenkelig skjedde - ingenting. Jeg ventet og ventet og fikk aldri noe svar, og så henne ikke mer heller. Jeg savnet forferdelig bare å se henne, og det gikk nesten et år før jeg mannet meg opp til å kontakte henne igjen. Da fikk jeg vite at hun hadde hatt mistanker om at det var sånn fatt med meg, men at hun syntes det var leit å få det bekreftet, for da kunne vi ikke være venner engang

 

Vel - tiden gikk og ekteskapet mitt havarerte fullstendig. Plutselig begynte hun å ta kontakt med meg igjen. Vi var på kino, vi gikk på tur, hun var på besøk hjemme hos barna og meg. Sånn er det fortsatt med ujevne mellomrom. Alltid hyggelig, men jeg er alltid usikker på hva det betyr. Jeg skjønner jo at jeg bør snakke med henne om det, men jeg er så redd for aldri å se henne igjen - en gang til.

 

Men hva betyr det at hun stadig vil se meg da? Hun kan jo ikke ha glemt hva jeg fortalte henne en gang. Kanskje tror hun det har gått over for min del? Jeg har i grunnen ikke dårlig tid med dette, men det er en vedvarende frustrasjon som jeg går og lurer på. Barna mine digger henne, hun ser ut til å trives med dem. Jeg skulle gjerne båret henne i armene mine inn i evigheten - men jeg vet ikke hva hun vil. Kanskje hun synes det er ålreit med en kompis?

 

Hun sier så mange litt kryptiske ting som jeg lurer på hva betyr. Kanskje betyr det ingenting? Hvis hun hadde vært bare litt interessert så hadde hun vel skjønt at hun måtte si noe om det iom. at hun har avvist meg på det grundigste en gang før? Jeg klarer ikke glemme henne og jeg tør ikke snakke med henne om det. Skulle ønske jeg gikk på barneskolen og kunne få noen til å spørre henne fra meg :!:

 

- er vel mest egenterapi denne posten. men jeg blir glad hvis noen forteller meg hva jeg skal gjøre

[Nidaroo]

Den aller beste terapien for begge parter er faktisk bare å sette seg ned, og snakke ut om følelsene deres ovenfor dere og andre når det gjelder forholdet og det der. Det vil på en måte løsne opp i litt stive muskler.

 

Akkurat noe direkte fasit ovenfor svaret ditt, er vel ingen som kan komme fra med. La dere ta tiden deres til ro, og ikke overbelast kvinnen. Kvinner generelt har en måte for å kanskje bli litt brutt på, at de kanskje også ser saken litt annerledes enn menn.

 

 

 

Det var mitt ord, anyway lykke til om det måtte blåse både storm og orkan, dere kommer nok sikkert begge to igjennom dette med livet i behold!

[brutal_mann]

Er bare en ting som nytter. Crash and burn! Legg alle kort på bordet. Dvs, spør henne om hun erindrer hva du foralte henne for så mange år siden. Og så er det bare å la det stå til. Enten vil hun ikke fordi hun bare vil være venner med deg, eller så vil du kjede ræva av henne over tid og hun stikker fordi hun ikke kommer noen vei. Uansett taper du, hvis du ikke prøver. Prøver du så har du jaffal en sjangse.

[Windkin]

Enig med de to andre her. Du må nok bare hoppe i det å snakke med henne. Mulig jeg tar feil, men det kan virke på meg som om du vil ha problemer med å ha henne i livet ditt bare som en venn og ikke noe mer.

 

Du kommer garantert til å angre dersom du ikke gjør noe i det hele tatt.

[Veggin]

Føler også at du burde gjøre noe med det, uansett om det i verste fall kan føre til at "forholdet" ryker, og du ikke ser henne mer. Men du vil ikke ha henne som en venn, og om hun vil det, kan det ikke fungere i lengden uansett pga. de forskjellige synspunktene.

 

En annen ting, er jo at måten du tolker de signalene og "kryptiske meldingene" fra henne på, er faktisk som oftest rett. Veldig lett å bli usikker på signal man får fra andre parten, men jo eldre man blir, desto færre "luremuser" finnes det, har jeg en tro på