Mindblowing, er vi alene i universet?

[SirDrinkAlot]

Delfiner regnes som Jordas nest mest intelligente skapning, vår nærmeste slektinger sjimpansene regnes som nummer tre, så gorilla og et par andre menneskeaper og deretter ravn og andre kråkefugler. Selv om etterkommere av delfiner eller kråkefugler ble mer intelligente enn oss, så ville de neppe klare å utvikle en teknosivilisasjon med maskiner og romfart.

 

alle av "the great apes" sjimpanser, gorillaer, orangutanger osv. regnes som mer intelligente enn delfiner

 

èn kilde: http://answers.google.com/answers/threadview?id=225873

Endret 28. oktober 2008 av SirDrinkAlot

[SupremeX]

Ah, jeg elsker slike filmer! Gir virkelig perspektiv...

[TheKims]

Digger den filmen. Man føler seg bra liten.

Litt OT: Noen som vet hvem som har musikken som spilles i filmen?

[Kassetspiller]

Digger den filmen. Man føler seg bra liten.

Litt OT: Noen som vet hvem som har musikken som spilles i filmen?

 

Jupp, Pink Floyd "Shine On You Crazy Diamond", han som danser/miner o-zone -dragonstea din tei og siste deilige Celtic Panpipes - Ride On

Enda litt OT, helt utrolig kor spesifikke sanger kan gjøre inntrykk når man ser videoer, en slags forsterker av feelinga man får:P

Endret 28. oktober 2008 av Kassetspiller

[SeaLion]

Vi er neppe alene, men vi kan likevel være den eneste intelligente arten "i mils omkrets":

Hvis vi ikke finner liv på Titan, og det gjør vi bortimot garantert ikke, da er det slutt på drømmen. Vi kommer aldri til å se liv utenfor vår egen klode. Og vi kommer antagelig heller aldri til å høre det. Biologene tror ikke lenger på SETI.

 

Slik jeg ser det, er det fullstendig urimelig å tro at det ikke finnes liv på tusener, kanskje millioner av planeter rundt om i universet. Å tro noe annet, krever en nesten religiøs tro på livet er skapt, unikt for oss.

 

Slik sett, kan det altså bugne av liv der ute. I all verdens fasonger, ting vi ikke verken kan fatte eller forestille oss. Skapninger som ville få Star Wars til å fremstå som fantasiløst.

 

Men vil vi noensinne få vite det?

 

Med dagens teknologi? Neppe! Det er langt til neste solsystem, for å si det forsiktig.

 

Det eneste håpet vi da har igjen, er SETI, forskningsprogrammet som leter etter radiosignaler fra rommet. Sjøl har jeg lenge klamret meg til dette halmstrået. Forskerne virker så optimistiske, og ideen lyder så spennende: Ett sted der ute finnes det noen som oss - intelligente vesener som sender radiobølger vi kan forstå.

 

Men: SETI har åpenbare svakheter. Det er ikke en jakt på liv, det er en jakt på intelligent liv. Og ikke bare det: Det er en jakt på intelligent liv, som bruker radioteknologi og som befinner seg ikke veldig langt fra Jorda. Og som sender signaler vi kan tolke som intelligente. Og som er interessert i å snakke med oss?

 

Oddsene synker.

 

Og de synker ytterligere, sammen med humøret, etter hvert som stadig mer pessimistiske evolusjonsbiologer har kommet på banen. Det har etter hvert gått opp for meg at det ikke er "forskerne" som "virker så optimistiske", men "fysikerne og astrofysikerne". Biologene er derimot uenige.

 

Alle husker Carl Sagan, som med stor entusiasme fremmet SETI som et realistisk og vitenskapelig prosjekt. Romanen hans, Contact, ble filmet i 1997 med Jodie Foster i hovedrollen. Og Jodie får, ganske riktig, kontakt med de utenomjordiske.

 

Sagan var astrofysiker.

 

Marvin Minsky er også kjent som en entusiast mht intelligent liv i rommet. I boka Extraterrestrials fra 1985 (redigert av Ed Regis), kan vi i essayet "Why Intelligent Aliens will be Intelligible" (side 117 - 128) lese at Minsky mener de utenomjordiske selvsagt vil forstå og tolke matematikk på samme måte som oss, for "matematikk er jo riktig". Og det som er riktig på Jorda vil også være riktig i Andromedatåken.

 

Han utviklet også sitt eget "sparsommelighetsprinsipp": "Når to relativt enkle systemer har systemer som er like, vil disse produktene være fullstendig identiske!"

 

Vi vil, med andre ord, kunne møte skapninger der ute som vi kan kommunisere med. MIT-professoren Minsky er ellers kjent som en av grunnleggerne av vitenskapen om kunstig intelligens.

 

Matematiker og fysiker, altså, ikke biolog.

 

På samme vis sier den såkalte astrobiologen James Annis at det er "sannsynlig at intelligente livsformer har spiret mange steder i galaksen den senere tiden, og at i det minste noen av dem nå er opptatt med å spre seg." (Journal of the British Plantetary Society, vol 52, side 19 - 22, 1999.)

 

Men hva er en astrobiolog? Som regel fysikere og astrofysikere. Ikke biologer.

 

Når vi så går til biologene, blir tonen en annen.

 

Biologen og Nobelprisvinneren George Beadle siteres for eksempel i The Annals of the New York Academy of Sciences i 2001 (Beadle døde i 1989) med at "den a priori sannsynlighet for at mennesket skulle utvikle seg må ha vært ekstremt liten - for det fantes så uendelig mange andre muligheter."

 

Den kanskje største nålevende evolusjonsbiolog, Ernst Mayr, hva sier han? I sin siste bok, "What Makes Biology Unique?", skriver han at årsaken til uenigheten mellom fysikere og biologer når det gjelder mulighetene for intelligent liv i rommet, er at fysikere opererer innen en deterministisk vitenskap. Hvis du slipper en stein, faller den til jorda. A fører til B.

 

Slik er det ikke i biologien, skriver han.

 

Mens fysikere synes å ta det for gitt at liv med nær nødvendighet fører til intelligent liv, er Mayr uenig. "Smart is better", sa Carl Sagan, og så for seg et evolusjonært press som tvinger fram intelligens som den best mulige og tenkelige løsning. "Vel, er det virkelig det?" repliserer Mayr. Det har eksistert omtrent en milliard arter på Jorda siden livet oppsto. Intelligens har oppstått kun én gang. Så presset kan umulig ha vært SÅ stort.

 

Ifølge Mayr er det altså ingen nødvendighet i at eksistensen av liv fører til intelligent liv.

 

Og hva er det egentlig vi snakker om, når vi snakker om liv i rommet? Ikke astronomi. Det er biologi. Så vi burde kanskje lytte til biologene?

Kilde: http://www.forskning.no/artikler/2005/januar/1106049179.49

 

 

Intelligens kan være en evolusjonær blindgate:

Det heter jo at de dummeste bøndene får de største potetene. Og hvis intelligens er så nyttig, hvorfor er da så mange dyr så dumme? Hvorfor dette mangfoldet om det ikke er noen kostnader forbundet med det å være smart? Eller er intelligens bare en av mange mulige evolusjonære strategier?

 

I en artikkel i New Scientist 17. juli (2004) skriver atferdsforskeren Simon Reader om at de fleste dyr greier seg godt med små hjerner og begrensede evner. Er det intelligente, kreative og lærehungrige mennesket en blindvei i evolusjonen?

 

- Læring er en sårbar strategi, sier Reader.

 

- Læring koster tid, og man risikerer også å gjøre feil. Dyr som reagerer på instinkt har ofte en fordel i kampen for å overleve.

 

Intelligens ikke gratis

Selv ikke det å lære raskere enn andre er noen ubetinget fordel. Frederic Mery og hans kolleger mener deres eksperiment med bananfluer viser at de smarteste fluene ikke fikk sin intelligens gratis.

 

På larvestadiet tapte de i kampen om maten mot sine dummere artsfrender. Intelligensen senket farten på de medfødte komponentene.

 

- Hjernen krever dessuten mye energi. Hos mennesker som hviler står hjernen for 20 prosent av energiforbruket, sier Reader.

 

Dette kan sammenlignes med rundt tre prosent hos et typisk pattedyr med mindre hjerne.

 

Dessuten er det kostnader med å beskytte dette sensitive området. Man trenger en tykk skalle, spesiell regulering av temperaturen og en presis kontroll av kjemien.

 

I tillegg tar det lenger tid å utvikle en stor hjerne, så foreldrene må investere mer i hvert avkom. Arter med mindre hjerne kan rett og slett reprodusere seg fortere.

 

Nød lærer naken kvinne å spinne

Intelligens og læring har likevel sine fordeler, men Reader mener det særlig er når livsbetingelsene er i rask endring. Når omgivelsene endres langsomt mener han arvede instinkter er overlegent.

 

- Intelligens er overvurdert, sier Reader.

 

- Det er kun når situasjonen er håpløs og man må finne på noe nytt for å overleve at intelligens virkelig er en fordel. Nød skaper oppfinnsomhet.

Kilde: http://www.forskning.no/artikler/2004/juli/1090320541.54

[ChrML]

Sender vi ut radiosignaler ? Til folket ?

 

Ja, med oddsn for å tilfeldigvis treffe en stjerne som tilfeldigvis har liv(inteligent som oss) er ekstremt lav, siden universet operer i store avstander. Signalene blir vel svakere jo mere rom de reiser i.

Kan ta et lite eksempel, visst et av våre signalet tilfeldigvis traff, stjernen sirius, eller rett i nærheten der(med en enorm porsjon flaks) va skjer visst signalet vi sender ur til sirius, forandrer seg med 1 mm til en av sidene? vi treffer et Heeeelt annet sted siden universet har så ufattelige avstander.

Må rette deg litt:

 

Radiosignaler vi sender kan vi sende i alle retninger som ikke blir blokkert av noe. En antenne sender signalene i alle retninger, altså bølgene forplanter seg til alle synlige steder fra der det blir sendt fra.

 

Når radiosignaler går igjennom materier, så mister det energi. Du har sikkert merket at det er vanskeligere å få bra trådløst nett hvis det er flere tjukke vegger mellom router og PC enn hvis det er luftlinje imellom? Luft svekker også signaler over avstand, men i verdensrommet hvor det er veldig få partikler som svever rundt så kan radiosignalene fortsette i mange mange år og har sikkert nådd like mange lysår som år siden første radio/tv sending fra verdensrommet. Signaler fra jorda forplanter seg også ut i verdensrommet, men de blir ikke like sterke pga atmosfæren, skyer osv...

 

Effekten som brukes på å sende ut TV signaler fra sattelitter er faktisk ikke mer enn tilsvarende ca ei 60W lyspære.

[StormEagle]

Poenget er ikke hvor mange "inteligente" arter det er på jorda, men hvilken retning evulusjonen går.

Evulusjonen på jorden har vist at det utvikles stadig mer intelligente arter etterhvert som tiden går.

Nei. En sånn tanke var kanskje "sann" for et halvt århundre siden, da man trodde at evolusjonens uunngåelige "mål" var oss selv, men hvis du leser litt moderne evolusjonsbiologi så ser du raskt at det ikke er noen sånn innebygd mer-og-mer-intelligent-funksjon i evolusjonen. I de fleste tilfellene er nye arter omtrent like "dumme" som stamformene, og like gjerne mindre intelligente som mer.

 

Jeg tror du undervurderer en del dyr ganske mye.

 

Senere forskning har vist at mange dyr er mye mer intelligente enn vi tideligere har trodd. Og "intelligente" arter har utviklet seg gang på gang i mange forskjellige "grener" i "evulusjonstreet", akkurat som med stereoskopisk syn (to øyne) med ganske lik konstruksjon av øynene selv om de alltså har utviklet seg helt uavhengig av hverandre.

 

-Noen skimpansearter er raskere og bedre til å huske tall (med tallenes betydning/verdi) enn mennesker

-Noen skimpansearter er raskere og bedre til å se antallet objekter i et bilde enn mennesker

-en del hundearter er bedre og raskere til "eliminering" via logiske resonoment enn et gjennomsnittelig treårig menneske

-masser av dyrearter bruker og modifiserer verktøy og kan finne ut nye måter å løse problemer på hvis verktøyet ikke passer (lage et annet type verktøy), ikke bare apene.

-mange dyrearter er kapable til logisk tenkning i flere steg for å løse problemer

-en ulveflokk jakter organisert hvor lederen må kunne tenke strategisk og logisk for å finne ut hvor han skal "plassere" de andre ulvene i flokken og de andre medlemmene må forstå kommunikasjonen til lederen og skjønne hva han mener

-masser av dyr forstår årsakssammenheng i flere trinn. F.eks en kråke som har funnet ut at biler kjører på grønnt lys og stopper på rødt og at biler er tunge og kan knuse nøtter. Kråka slipper da nøttene forran bilene ved grønnt lys og flyr ned og henter den knuste nøtta når det blir rødt.

-osv.

 

 

Hvis det virkelig var sånn som du sier burde en hel mengde dinosaurarter utviklet romteknologi, for dinosaurene var "herkserne" på kloden vår i over 150 millioner år. Pattedyrene og fuglene har kun hatt kloden for seg i 65 millioner år, og i de første 20 millionene av disse årene var det i virkeligheten fuglene som regjerte.

 

 

Nei dinosaurene hadde vel ikke kommet langt nokk i evulusjonen til at det hadde oppstått intelligente nokk arter til at det oppveide for evt. mangel på fysisk styrke. eller mottilltak som pansring, ol.

 

En del av evolusjonsbiologien prøver å forutse hvilke livsformer som regjerer Jorda i framtiden, f.eks 100 millioner år framover og mer, og biologisk sett er det ingen grunner til at menneskene vil være en av overleverne. Antagelig vil de siste dyrene på fastlandet være etterkommere av edderkopper og skorpioner (før sola blir så varm at Jorda ikke lengre er beboelig for liv). Disse dyrene tåler nemlig varme og matmangel mye bedre enn noen andre dyr. Da spiller intelligens liten rolle. Faktisk vil høy intelligens være en ulempe, for høyt utviklete hjerner forbruker mye energi og trenger en jevnest mulig temperatur, noe som ikke er forenelig med vedvarende ekstremomgivelser.

 

Å ta med faktorer som vårt solsystems livslengde og livssyklus i evulosjonsteorien som evt. skal sammenlignes med helt andre solsystemer i helt andre gallakser blir litt lite relevant egenklig. Et annet solsystem kan ha en mye lengere "livslengde" eller "beboelige forrhold" enn vårt eget og motstandsdyktighet mot stråling, varme, osv er dermed ikke så veldig relevannt.

Og i vårt tilfelle så er jeg ganske sikker på at menneskene har funnet en måte til å reise til andre "trygge" steder når den tiden kommer at solen for allvor begynner å utvide seg.

 

Og er det virkelig sånn at høy intelligens slett ikke er selve målet med evolusjonen, så kan det være utallige verdener ute i universet med kun normalintelligente planteetere og rovdyr der det aldri noensinne utvikles en eneste høyintelligent art. Utfra moderne evolusjonsbiologi er det faktisk svært usannsynlig at vi noensinne finner våre likemenn intelligensmessig i universet. Men derimot er det en ganske stor sannsynlighet at vi finner mange planeter med normalintelligente arter ala elger og katter hvis vi utvikler stjerneskip og utforsker "nabolaget" vårt.

 

Som nevnt ovenfor så har det utviklet seg en del ganske intelligente arter på jorda i helt uavhengige grener av evulusjonen og dette har jo en grunn.

Men det viktige er at når det en eller annen gang kommer en art som er så smarte som de tidelige menneskene (den må seff også ha en hviss størreles, ol.) vil denne arten bli helt domminerende i dette økosystemet akkurat som menneskene ble. Så det er kunn denne ene arten som kommer akkurat over denne "terskelen" som trenges og den er jo nødt til å utvikles før eller siden ved et "heldig feilsteg" siden det via evulusjonen utvikles så mange ganske intelligente arter (som på jorden) som er rett under denne terskelen, så må det jo en eller annen gang skje at en av disse artene kommer seg akkurat over denne terskelen.

 

Og når man først kommer over denne terskelen så vil arten utvikle seg til å bare bli mer og mer intelligent (menneskene i dag er mye mer intelligente enn neandlertelere via evulusjonen)

 

 

 

Det har eksistert omtrent en milliard arter på Jorda siden livet oppsto. Intelligens har oppstått kun én gang. Så presset kan umulig ha vært SÅ stort.

 

Det spørs vel hvordan du definerer "intelligens".

Jeg vil heller si at det er flere grader av intelligens og ikke en ting som kan defineres som intelligens.

 

-Først trodde vi at verktøybruking definerte menneskene som intelligente, men så fant de senere masser av dyr som også brukte verktøy.

-Senere trodde man at det og kunne gjennkjenne sitt eget speilbilde definerte deg som intelligent, men så ble det senere også funne flere dyr som også kunne dette

-Så definerte man intelligens som å forstå årsakssammenheng, men her ble det også senere funnet masser av dyr som kunne dette.

-Så var det vel tallforståelse som var "intelligens". Igjenn var det flere dyr som også kunne "telle".

-osv.

 

Så jeg mener at de fleste dyr er intelligente, men i forskjellig grad, og totalt sett er menneskene den mest intelligente arten (selv om det er enkeltområder hvor andre dyr er bedre enn oss)

Endret 29. oktober 2008 av flesvik

[Skugga]

Åpningen i "Contact" er herlig.

 

- "Dad, do you think we're alone in the universe?"

- "I don't know, sweetie. But if it is just us, it seems like an awful waste of space".

[Laserbeam]

Jeg får frysninger nedover ryggen når jeg ser den video'n. Vakkert!

[Sunset]

Åpningen i "Contact" er herlig.

 

- "Dad, do you think we're alone in the universe?"

- "I don't know, sweetie. But if it is just us, it seems like an awful waste of space".

 

eller slutten

[Skugga]

Nå skrev jeg det før jeg hadde sett hele, da.

[aspic]

Her er noko kjekt eg kom over:

http://kisd.de/~krystian/starmap/

 

Våre kjære næraste naboar

[SeaLion]

Liten sjangse for utenomjordisk intelligent liv

Det er en tankelek de fleste synes er spennende:

 

Finnes det intelligente vesener et sted ute i verdensrommet?

 

- Sannsynligheten er svært liten, svarer professor Andrew Watson ved University of East Anglia i England.

 

Han har utarbeidet en ny matematisk modell, som er publisert i tidsskriftet Astrobiology.

 

Fire trinn

I følge studien er mennesket resultatet av fire evolusjonære utviklingstrinn:

 

Det første var livets opprinnelse på jorden, i form av encellede bakterier. Deretter fulgte utviklingen av flercellede strukturer. Det neste trinnet var komplekse livsformer. Til sist utviklet det seg intelligente livsformer, med mulighet for språklig kommunikasjon.

 

- Denne utviklingen er resultatet av en rekke usannsynlige tilfeldigheter, kommenterer forskeren til NASAs nettmagasin Astrobiology Magazine.

 

Stråling fra solen

Samtidig var utviklingen av intelligent liv på jorden et kappløp med tiden.

 

Intelligent liv oppstod nemlig relativt sent i det tidsvinduet livet har til rådighet på planeten vår.

 

Mens det er rundt 4 milliarder år siden de første, enkle livsformene oppstod, kan nemlig alt liv være utryddet om bare én milliard år.

 

Årsaken er at solen etter hvert vil stråle sterkere, og ødelegge jordens biosfære, i følge studien.

 

- Svært usannsynlig

- Det at intelligent liv oppstod så sent i biosfærens levealder, gjør at vår evolusjon var svært usannsynlig, kommenterer professor Andrew Watson til Astrobiology Magazine.

 

Han har regnet seg fram til at det var mindre enn 0.01 prosent sjanse for at intelligent liv skulle rekke å utvikle seg på "bare" fire milliarder år.

 

- Hadde intelligent derimot utviklet seg tidlig i biosfærens historie, kunne vi lettere forestille oss at noe slikt kan skje også på andre planeter, kommenterer professoren.

 

Poenget i studien er altså at selv om det skulle finnes andre planeter som ligner på jorden, vil intelligent liv trolig ikke rekke å utvikle seg før livet på planeten forsvinner.

Kilde: http://www.forskning.no/artikler/2008/april/180024

[Comma Chameleon]

Interessant, egentlig.

Men igjen, så er vel galaksene forskjellige? Og da vil kanskje noen planeter overleve mye lengre enn jorda?

[StormEagle]

Liten sjangse for utenomjordisk intelligent liv

Det er en tankelek de fleste synes er spennende:

 

Finnes det intelligente vesener et sted ute i verdensrommet?

 

- Sannsynligheten er svært liten, svarer professor Andrew Watson ved University of East Anglia i England.

 

Han har utarbeidet en ny matematisk modell, som er publisert i tidsskriftet Astrobiology.

 

Fire trinn

I følge studien er mennesket resultatet av fire evolusjonære utviklingstrinn:

 

Det første var livets opprinnelse på jorden, i form av encellede bakterier. Deretter fulgte utviklingen av flercellede strukturer. Det neste trinnet var komplekse livsformer. Til sist utviklet det seg intelligente livsformer, med mulighet for språklig kommunikasjon.

 

- Denne utviklingen er resultatet av en rekke usannsynlige tilfeldigheter, kommenterer forskeren til NASAs nettmagasin Astrobiology Magazine.

 

Stråling fra solen

Samtidig var utviklingen av intelligent liv på jorden et kappløp med tiden.

 

Intelligent liv oppstod nemlig relativt sent i det tidsvinduet livet har til rådighet på planeten vår.

 

Mens det er rundt 4 milliarder år siden de første, enkle livsformene oppstod, kan nemlig alt liv være utryddet om bare én milliard år.

 

Årsaken er at solen etter hvert vil stråle sterkere, og ødelegge jordens biosfære, i følge studien.

 

- Svært usannsynlig

- Det at intelligent liv oppstod så sent i biosfærens levealder, gjør at vår evolusjon var svært usannsynlig, kommenterer professor Andrew Watson til Astrobiology Magazine.

 

Han har regnet seg fram til at det var mindre enn 0.01 prosent sjanse for at intelligent liv skulle rekke å utvikle seg på "bare" fire milliarder år.

 

- Hadde intelligent derimot utviklet seg tidlig i biosfærens historie, kunne vi lettere forestille oss at noe slikt kan skje også på andre planeter, kommenterer professoren.

 

Poenget i studien er altså at selv om det skulle finnes andre planeter som ligner på jorden, vil intelligent liv trolig ikke rekke å utvikle seg før livet på planeten forsvinner.

Kilde: http://www.forskning.no/artikler/2008/april/180024

 

Poenget er jo at det kunn er snakk om tid før intelligent liv utvikles. Og annet liv i værdensrommet har sannsyneligvis hatt mye mer tid på å utvikle seg enn på jorden.

 

Selv om vi i vårt solsystem har hatt veldig flaks i når intelligent liv ble utviklet, pga. at solen har en begrenset levetid så betyr ikke det at det vil være likt andre steder i universet.

I andre solsystemer kan det være stjerner med mye lengere levetid enn i vårt solsystem og det er dermed ett mye større "tidsvindu" for intelligent liv å utvikles.

 

Denne professoren har tatt utgengspungt i vår sol sin levetid for å regne ut sannsyneligheten for at liv skulle oppstå, mens det i virkeligheten er masser av stjerner med mye lengere levetid enn vår sol.

[bazxlckjv aeoif34wedjifoxj]

Poenget er jo at det kunn er snakk om tid før intelligent liv utvikles. Og annet liv i værdensrommet har sannsyneligvis hatt mye mer tid på å utvikle seg enn på jorden.

 

Selv om vi i vårt solsystem har hatt veldig flaks i når intelligent liv ble utviklet, pga. at solen har en begrenset levetid så betyr ikke det at det vil være likt andre steder i universet.

I andre solsystemer kan det være stjerner med mye lengere levetid enn i vårt solsystem og det er dermed ett mye større "tidsvindu" for intelligent liv å utvikles.

 

Denne professoren har tatt utgengspungt i vår sol sin levetid for å regne ut sannsyneligheten for at liv skulle oppstå, mens det i virkeligheten er masser av stjerner med mye lengere levetid enn vår sol.

 

Nja, det er ikke bare tid som skal til. Tid er én faktor, mange av de andre er nevnt i denne tråden. Det hjelper ikke uansett hvor mye tid du har hvis en planet ikke har det som trengs for å utvikle liv over bakteriestadiet.

[Target.Aquired]

Er vi alene i universet?

 

Svaret er "kanskje, kanskje ikke".

 

Lenger kommer vi ikke i vår levetid, med mindre en av de andre sivilisasjonene tar kontakt med oss.

 

Men vi kan godt spekulere. Min spekulasjon er som følger:

 

1: Sannsynligheten for at det finnes andre planeter der det kan oppstå liv: Svært høy, nesten helt sikkert

 

2: Sannsynligheten for at det har oppstått liv i enkleste form på en annen planet en eller annen gang: Svært høy

 

3: Sannsynligheten for at det har utviklet seg avanserte organismer: Over middels

 

4: Sannsynligheten for at det har utviklet seg intelligente vesener: Middels

 

5: Sannsynligheten for at det har utviklet seg intelligente vesener som igjen har utviklet en sivilisasjon: Under middels

 

6: Sannsynligheten for at denne sivilisasjonen har blitt så avansert at den kan reise ut i verdensrommet: Lav

 

 

Selv om universet er uhorvelig stort, bortimot uendelig, er det veldig mye som skal klaffe for å utvikle en romfarende sivilisasjon. Mange faktorer og betingelser må oppfylles. Vi har ikke nådd dit, og det er uvisst om vi kommer til å gjøre det. Men ja, det kan være en sivilisasjon der ute... Bare synd universet er så ubegripelig stort at vi i så fall neppe får vite det noen gang. Selv om det fantes en romfarende sivilisasjon der ute, skal det godt gjøres å støte på akkurat vår lille planet blant ørten fantasillioner andre. Men det er en fantastisk tanke!

 

Da er du mye mer skeptisk en de aller fleste astronomer.

 

Sannsyneligheten er som sagt veldig høy for at det finnes ganske mye liv i værdensrommet.

 

Sannsyneligheten er også ekstremt høy for at det meste av dette livet har hatt mye lengere tid på og utvikle seg enn livet på jorden.

Via evulusjonsteorien vil inteligent liv uansett oppstå etter hvert.

 

Så sannsyneligheten er faktisk ekstremt stor for at mye av det livet som evt. finnes der ute er mer inteligent og avangsert enn oss og kan reise mye lengere enn oss i værdensrommet.

 

Men selv om det med meget høy sannsynelighet finnes mye mer avangsert liv enn oss ute i værdensrommet, så er sannsyneligeten for at de kan "besøke" oss alikevel meget lav pga de enorme avstandene (vi er ikke en gang i nærheten av og kunne reise rundt i værdensrommet (vi kan ikke en gang reise noe rundt i vår egen gallakse, ikke en gang vårt eget solsystem kan vi reise rundt i)). Og det er vel heller ikke noen grunn til at de skulle ville "besøke" akkurat oss hvis de hadde muligheten for å kunne det.

Vel vi har egentlig "pattedyr" som overgår våres språkintelligens. Hvis en utenomjordisk art/rase skulle kontakte oss ville de ha gått til hvalene. De har ett mer kompleks språk en noen andre her på Jorden.

[kthjorpthjopøri]

Det er en tanke om dette jeg liker, "Om vi er alene eller ikke, betyr ikke så mye. Siden begge deler er like skremende"

 

Det annet liv der ute, probleme med våre "lyttere" er at de fokuserer på planeter som kan huse skapninger fra gjorden. og med det mener jeg en bestemt temp. trykk etc.

det MÅ vi se bort fra om vi skal finne liv. det ikke en eneste krok på kloden hvor det ikke er noe form for liv. Det er liv der ute, men om vi "vil" finne det er en annen sak. Bare se hvordan vi har reagert på nye folkelsag eller nye dyrearter.

[Tygg3n]

ikkje så nøye om vi er aleine eller ikkje, alt er vel bare kjemi når ein tenker over det, men om vi er aleine bør i plante liv rundt i universet sånn at det ikkje forsvinner

Endret 26. november 2008 av Tygg3n

[Jambimaster]

Liker å sammenligne vår solsystem med et atom der sola er kjernen. Vil tro det finnes mange flere "atomer" der ute.

Som det sies i Contact; det ville vært mye bortkastet rom om det ikke var annet liv der ute.