Slår meg selv – er jeg gal?

[Gjest Guest_jens_*]

Hei! Trenger bare litt syn på om dette er normalt, eller om jeg bare er gal.

 

Av og til, sånn som idag, klarer jeg ikke å konsentrere meg. Jeg føler meg trøtt hele dagen og får aldri gjort noe. Det er i slike tider jeg blir så utrolig sur på meg selv at jeg begynner å slå meg selv hardt i hode, og plutselig begynner jeg å skrike av sinne. Får bare lyst til å hive alt som ligger forran meg rett veggen. Det er akkurat som jeg trenger noe. Helt merkelig følelse.

 

Er det normalt å få noen sånne utbrudd? Om jeg kan kalle det det. Får liksom lyst til å rive av meg kroppen og komme meg ut!

[Timeo]

Høres ut som du er veldig frustrert av en eller annen grunn. Denne "jeg trenger noe" følelsen - hva er det for noe? Jeg ville kikket litt nærmere på den følelsen og sett hva som skjuler seg der.

[Kjeven]

Du er ikke gal, du har bare kort lunte. Finnes diverse "anger management"-kurs for sånt:) Men, å slå deg selv er ikke en så god ide, du burde heller denge hånda inn i veggen. Bedre med en forstuet finger enn hjernerystelse.

[Bango]

Har det på helt samme måte, det eg gjorde var å unngå de tingene som fikk meg til å klikke. Oppvask, støvsuging og skole

Det med å slå deg selv i hodet, får omtrent samme følelse men slår heller noe annet eller trener noe.

Prøv å slå i veggen og ta push ups neste gang. Hjelper hvertfall meg.

[Skandinav]

Definer gal...

 

Men, JA, du trenger hjelp. Henvend deg til din fastlege, han vil kunne henvise deg videre.

[whinner]

ta deg en røyk, det funker for meg.

[Kimelimm]

Jeg er nesten slik jeg og, når jeg blir irritert eller lei meg, så kan jeg slå alt jeg kan i vegger eller jernstenger osv, jeg har ikke ADHD eller MBD eller noe slik, har et syndrom men det har ingenting med fustrasjon og gjøre. Jeg har også litt mentale depressive problemer, noe som kanskje kan være årsaken. Men saken er at hvis man slår alt man kan i murvegger så man forstuer fingrer og nesten knekker dem, så må det jo være galt Jeg vil slutte men jeg vil ikke at det skal gå utover andre, derfor bruker jeg veggen som et hjelpemiddel.

 

Kim

[Kimelimm]

Beklager, jeg mente ikke å stjele topicen din altså. Jeg pleide og slå meg selv for å huske ting.

[01xx02]

Da jeg gikk på ungdomsskolen og ble tvunget til å gjøre mattelekser, var jeg også sånn. Slo meg på låra, slo i bordet og knakk blyantene var det vanligste...

[Kenny Bones]

Trenger jo ikke ha stort med sinne å gjøre. Synes det høres ut som at du er sinnsykt rastløs jeg. Noe jeg selv er, klarer aldri å få ro i kroppen og må alltid ha et eller annet å gjøre. Sånn som nå så føler jeg egentlig for å ta pc-skjermen og hive ut gjennom vinduet.

Kan jo ikke bare gjøre det, men dæven så digg det hadde vært!

 

Et tips, begynn å spille trommer! Kan garantere at det kommer til å hjelpe deg!

[Kriss-O]

Er der jeg og kan jeg fortelle, et plutselig sinne over helt tåpelige grunner.... Jeg har søkt litt inni meg selv og har kommet fram til eventuelle årsaker, kanskje en av disse er din? Jeg har tenkt på problemer i hverdagen som har og forsatt hoper seg opp og ved at det er intrikate problemstillinger som ikke kan løses av meg så får ikke sinnet et utløp. Det kan være en forandring i livet mitt som jeg kanskje ikke har lagt merke til og underbevistheten min kan gjøre dette til sinne. Noe som gir deg stor glede kan ha blitt borte. Jeg vet ikke og ønsker å løse dette for jeg beynner raserianfall på grunn av f. eks at jeg ikke får vekk et hårstrå fra en vaskeklut....så ja, håper du kanskje blir noe klokere på din situasjon:). Det jeg gjør nå for tiden er å huse at jeg er en glad person og jeg prøver å glede meg så mye jeg bare kan over positive ting, unne meg selv småtteri og gi meg selv troen at småtteriet betyr mye og at det hjelper. Beste rådet jeg kan gi er enkelt og greit: Menneskets sinn kan være overraskende svak for påvirkning, deg selv inkludert så det å lure seg selv til å bli gladere er ikke nødvendigvis så vanskelig:)