Gå til innhold

Guide: Hvordan fungerer hovedkortet?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Dette er bare "hovedkort-teknisk for dummies" Simen, kanskje det kommer en del 2 du kan kose deg med:)

Jeg synes bare det var litt overfladisk å kun beskrive enkelsokkel intel-hovedkort av nyere dato. F.eks står det ikke at minnekontrolleren ikke trenger å være i nordsiden. AMD har i mange år hatt brikkesett helt uten minnekontroller (den sitter i CPU). Snart kommer intel med det samme. Det har heller ikke vært sånn at grafikkortet alltid har vært koblet til nordsiden. Videre har vi industristandard kobling mellom nord og sørsiden: HyperTransport. Den gjør at det er mulig med svært mange kombinasjoner av brikkesett, selv om det i praksis ikke er så veldig mange. Det er jo f.eks ikke noe poeng i å kombinere moderne nordsider med utrangerte sørsider.

 

Finfin artikkel, har alltid lurt på hva en buss var:P

Ordet stammer faktisk fra kjøretøyet buss. Tanken bak det er at en buss overfører mange signaler parallelt. Akkurat som kjøretøyet buss transporterer mange personer samtidig. Motsetningen til buss er serielle overføringer der det kun kommer én bit av gangen. SATA er et eksempel på det. USB er et annet.

 

Ellers så mangler det noen ting på siden andre komponenter på hovedkortet:

- Nettverkskontroller(e)

- ATX-plugg

- Spenningskontrollere

- Prosessorsokkel

- Floppyport

- PATA-porter

Lenke til kommentar

Jeg synes dette var en grei artikkel, til å omhandle nyere hovedkort fra intel.

Enig med de over her at det var litt overfladisk, og noe informasjon som står her er direkte feil. Det finnes industristandarder for nord-sør tilkobling. Hypertransport fra AMD som har eksistert i mange år, og intel har nå også en slik løsning som kommer med neste generasjon.

 

Jeg synes det ville vært passende med en del2 follow up artikkel til denne, der dette med hypertransport nevnes, og hvordan denne påvirker systemet.

I tillegg kunne det vært kjekt med litt fordypning i de forskjellige hovedkort klassene og hva disse kan brukes til/er egnet til.

Lenke til kommentar

Jeg synes artikkelen var fin jeg. Man kunne sikkert skrevet 200 sider om hovedkort, men er vel ment som en innføring i det vesentlige. Regner med du følger opp med en om AMD/i7. Men jeg lurer litt på hvordan multiplier kommer inn i dette med busser. Får man flere busser med høyere multiplier, er det da en øvre grense for hvor mange man kan ha på fsb? Varierer dette på forskjellige hovedkort?

Lenke til kommentar

anordne: FSB er en buss. (Det er ikke noe busser på FSB-en)

 

FSB = Front Side Bus, er et sett med "ledninger" (ledere på hovedkortet) mellom prosessoren og nordsiden. Rettere sagt er det snakk om 64 ledere for selve datasignalet, 8 for adressesignalet og noen til for kontrollsignaler. For å regne båndbredden på FSB trenger man å vite tre ting: Antall parallelle ledninger, klokkefrekvensen og antall bit som sendes per leder per klokkepuls. For nyere intel-FSB er tallene: 64 ledere, 333,333.. MHz og 4 bit per leder per klokkepuls. Det betyr at båndbredden er: 64*333,333..M*4 bit = 85333,333... Megabit per sekund. Siden det er 8 bit i 1 byte, samt 1000M i 1G blir det 10,66.. GByte/s.

Lenke til kommentar

Noe vel overfladisk i kapittelet om BIOS. Dette blir jo direkte feil:

"Instruksjonen som er lagret på denne plasseringen er som regel en enkelt jump-instruksjon som forteller prosessoren hvor boot-loaderen er plassert i BIOS-minnet."

Det er jo et ganske stort program som kjøres (POST) før man kommer til bootloader.

Lenke til kommentar

Denne artiklen virker for meg rettet mot nybegynner og samtidig som den dra inn endel avanserte forklaringer sånn at det faller litt i mellom to stoler.

 

Så de som er nybegynner sitter igjen og har lært endel samtidig som de har endel spørsmål, mens vi som kunne endel fra før av synes det blir litt for enkelt forklart.

 

Sprøsmålet jeg vil stille til hw.no er da:

Hva vil dere egnetlig være? Et sted entusiastene samles og diskuterer på et høyt nivå? eller et sted hvor nybegynnerene kan lese seg opp?

 

Om sistnevnte er tilfellet så synes jeg det var ganske slemt egentlig å fjerne overklokking.no i og med at det var side som dekket mye entusiast temaer.

 

Den gangen var det sånn at når det først kom en artikell så kunne man være sikker på at den var drit bra, nå så spammes det jo feiloversatte eller artikler som kommer med usanheter rett som det er.

 

Beklager off topicen...

 

On topic:

Synes godt dette kunne ha blitt en artikel serie med flere deler, hvor del 1 innholder kun nybegynner stoff med hva de forskjellige portene er til og hva de heter osv. også kan man gå dypere og dypere etterhvert som man kommer utover i serien.

Lenke til kommentar

Simen: Ja ok, formulerte meg kanskje litt feil da. Hvordan fungerer multiplier da, skjønner jo sef at jo flere jo bedre, men skjønner ikke helt hva som skjer når man 12,5 multiplier i forhold til 8 ,skjønner jo at man har høyere klokkefrekvens på samme fsb hastighet, men ja håper noen skjønner meg og kan forklare meg hva som skjer med flere multiplier.

 

Edit: Forstår kanskje ikke cpu så godt som jeg trodde....

Endret av anordne
Lenke til kommentar
Men jeg lurer litt på hvordan multiplier kommer inn i dette med busser.

Multiplikatoren er bare et forholdstall. Når prosessoren og bussen går med forskjellig takt (klokkefrekvens) så er det en fordel om takten treffer hverandre så ofte som mulig. Dvs. helst hver gang den tregeste har en takt. Men annenhver gang går også rimelig greit. Derfor er multiplikatoren alltid et heltall delt på to. F.eks 25/2 = 12,5.

 

For å forklare begrepet multiplikator vil jeg gå tilbake til tidlig 90-tall og 486-prosessorer. Det var den første generasjonen x86-prosessorer med multiplikator. Oppfinnelsen gjorde det mulig å kjøre prosessoren på dobbelt så høy hastighet som FSB. F.eks 66 MHz CPU og 33 MHz FSB. Kort tid etterpå kom det også prosessorer med multiplikatoren 4. F.eks 20 MHz FSB * 4 = 80 MHz CPU. Derfra utviklet det seg til å bli multiplikatorer med en rekke heltall: 1x 2x 3x 4x 5x 6x 7x 8x. Senere kom de halve multiplikatorene 1,5x 2,5x osv.

 

Redigert: Jeg kom på en mer billedlig forklaring på multiplikatoren: Den er som gir på sykkelen. Giret bestemmer utvekslingstallet mellom pedalene og hjulet. På veldig lette gir går f.eks hjulet 0,5 runde per gang pedalene går en runde. På veldig tunge gir går f.eks hjulet 6 runder per gang pedalene går rundt. Multiplikatoren er bare et utvekslignstall mellom hvor raskt CPU skal "gå rundt" og hvor raskt FSB skal "gå rundt". FSB er pedalhastigheten. Holder man den konstant og øker giret/multiplikatoren fra 2 til 4 så vil altså sykkelen/prosessoren doble hastigheten.

 

Sprøsmålet jeg vil stille til hw.no er da: Hva vil dere egnetlig være? Et sted entusiastene samles og diskuterer på et høyt nivå? eller et sted hvor nybegynnerene kan lese seg opp?

Jeg ser ikke noen grunn til å utelukke noen av de gruppene. Det må da gå an å inkludere begge nivåene.

Endret av Simen1
Lenke til kommentar

Simen1: Kansje du kunne bidratt med noen artikler med tanke på alt av kunnskaper du sitter med? Kansje du har en blogg av noe slag? Om muligt så hjelper sikkert redaksjon til med redigering dersom språket ikke er perfekt :)

 

Er sikker på at mange her på forumet ville likt det.

 

HW.no skulle hatt en blog del hvor "superbrukerene" kunne lage sine egne artikler / tester. Evt. dra frem topp 3-5 artikler fra bloggerne på søndager hvor det lite av IT-nyheter.

 

Er klar over at Diskusjon.no har en avdeling hvor folk kan teste produkter selv, men liker best å lese artikler isteden for en lang forum post :)

 

Noen enige?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...