Teipball Skrevet 26. august 2010 Del Skrevet 26. august 2010 http://www.kjendis.no/2010/08/26/kjendis/fotball/sky_sports/mainz/stuttgart/13137623/ 160 km/t my ass. Er jo bare en langpasning, uansett en presis pasning fra kanibalen. Lenke til kommentar
andre3028 Skrevet 27. august 2010 Del Skrevet 27. august 2010 Hvorfor det spilles bare én omgang i svensk fotball? Fordi de ikke klarer å snu banen i pausen... 1 Lenke til kommentar
Hewitt Skrevet 27. august 2010 Del Skrevet 27. august 2010 http://www.kjendis.no/2010/08/26/kjendis/fotball/sky_sports/mainz/stuttgart/13137623/ 160 km/t my ass. Er jo bare en langpasning, uansett en presis pasning fra kanibalen. Haha. Minner meg om en gymtime på ungdomsskolen, hvor jeg havnet i en helt lik situasjon. Slår en lang ball tverrs over salen som skulle til en annen, men som gikk noen meter til siden og traff gymlæreren i bakhodet når hun stod og snakket med noen. Hun faller i bakken og begynte å gråte, og jeg visste ikke om jeg skulle le eller være alvorlig. Det gikk heldigvis bra, og ikke utover karakteren. Uansett morsomt når sånt skjer, men damn, det kan være vondt når ballen kommer fort i hodet uten at man vet det. Lenke til kommentar
Lucky Luciano Skrevet 27. august 2010 Del Skrevet 27. august 2010 Noen som vet når C+ slipper de nye kanalene sine? Lenke til kommentar
Teipball Skrevet 27. august 2010 Del Skrevet 27. august 2010 28 august, altså lørdag. Blir fantastisk, endelig HD på Altibox. Lenke til kommentar
Hyperio Skrevet 27. august 2010 Del Skrevet 27. august 2010 Helt utrolig hvordan Atletico har kjørt over Inter. Herlig å se på. Lenke til kommentar
IcedInsanity Skrevet 27. august 2010 Del Skrevet 27. august 2010 Noen som vet når C+ slipper de nye kanalene sine? Eg har nå fått de. Lenke til kommentar
Giallorossi Skrevet 28. august 2010 Del Skrevet 28. august 2010 Incredibile! Dette er det største sviket jeg noen gang har opplevd. Han var min tredje Romer, den siste i sin generasjon og i sin rekke. Han avslo skitne, uhyggelige, pengehorer fra balløya, for å bli i den evige stad, et tegn sa mange den gang. Etter så altfor mange landskamper på diverse Azzurini-lag og en tidlig debut i både serie og cup var han vårt fremste håp. Kanskje var han i overkant diskutabel når han vendte nesen nordover mot Trieste og Triestina. Familien og båndene ble borte, visket bort som det bølgene gjør med en sandstrand. Likgyldigheten må ha vært stor da han kom tilbake, som en annen person, en bedre en som jeg likte å tro, ihvertfall klamret jeg meg fast i nettopp dette. Etterhvert som årene gikk og drakta ble formert, var alle enige; Han er en av oss. Fortiden var glemt, de diskutable og tildels slibrige uttalelsene var glemt. Han sto for framtidens Romer, han hadde verken Grinta'n til De Rossi eller kongeligheten til Totti. Profesjonell, positiv og ideologisk, itilegg til å være en teknikker av ragn på både små og store flater. En blendede pasningsfot, et skuddbein alle kjente og et fotballhode bare vår Julio Cæsar hadde og fortsatt har, Totti. Som Ancelotti en gang sa; «Mi rivedo un po' in Alberto Aquilani a livello tecnico, anche se rispetto a me lui è meno potente e più dinamico». Han skulle gjenføde vår etterhvert kjedelige og lite kreative midtbane ved siden av en egoistisk og selvsentrert Pizarro, etter at skaden(e) var over. Han hadde en hel by bak seg, med unntak av noen ubetydelige forsteder så altfor langt unna. Lojaliteten, troen og støtten hadde han bak seg. Kriterier de fleste fremadstormende, nye fotballspillere bare kan glemme. I det han signerte en langtidskontrakt en varm maidag i 2009 ble alle spekulasjonene lagt død; Det var her han vokste opp og der var her han skulle dø, i Italia, i Roma. Frykten for det tragiske var borte, uheldigvis hadde vi intet annet valg enn å selge den påfølgende sommeren, for å unngå blodrøde tall for et selskap og en klubb som fortsatt var holdt øye med. Det resulterte i en splittet klubb og en splittet by, enten man var forståelsesfull eller viste aggresjon. Jeg vaklet ihvertfall midt imellom, det gjorde ikke vår daværende leder. Alt dette raser sammen når han vender vestover til det nordlige Italia, til horehuset selv; Juventus. Jeg skal ærlig innrømme at jeg fikk et lite aggresjonsproblem i det meldingen tikket inn midt på den vidstrakte solfylte stranden på vestkysten av Italia, Trapani. Vannet ble min redning. Gledesrusen over å endelig oppleve Sicilia og Sør Italia, det egentlige og faktiske Italia, ble gjort om til en dyster stund. Gutten vi hadde ventet på i alle disse årene vendte oss ryggen. Ikke bare stakk han oss rett ned på åpen gate, men med de siste dagers uttalelser helte han kritthvit grovkornet Trapanesisk salt i det. Selv på en relativt ubetydelig Calcio-del av Sicilia går ikke dette upåvirket; Che Cazzo ble det sagt, skrevet og gjengitt en rekke ganger. Det var deilig å høre en gjensidig følelse, en følelse jeg visste jeg ville savne idet jeg landet på Torp flyplass. Dette er rett og slett helt forjævlig. Mannen jeg hadde satt min tro ved har forlatt meg nedsparket og skitten. Litt lik det Baldassare Di Maggio ilag med Bernardo Provenzano forådte Salvatore Toto Riina på. Gutten vi har fostret opp siden han såvidt kunne gå har andre interesser, andre å ta seg til. Hvorfor? Det spørsmålet har jeg stilt meg selv mange ganger denne uken men det ebber stort sett ut i et hat. Et hat han egentlig ikke er verdt. Jeg ønsker Aquilani alt vondt. Måtte han bli skutt på åpen gate av en samlet Cupola. Måtte han ligge der helt alene sjeleløs og uten venner. Eller kanskje en eller annen tunfisk-dresset Nord-Italiener kommer å spørr hvor nærmeste bank er, for alt jeg vet. Hendene er lagt pent ned i sidelommene med hodet vendt nedover mot asfalten. Jeg håper Aquilani viser seg som den ypperlige mariekjeksen han er og blir en favoritt også blant fysioterapautene i Torino. Fysioterapautene som ut av det blå utarbeider mirakler, forhåpentligvis blir Aqui også en av disse, men ikke av vellykket sort, ikke et mirakel. Guttunge-utstrålingen kan da fort endres til et miserabelt, nedtrykt sutretryne, lik det Maradona gjennomgikk i Napoli's hardeste strøk, Casal del Principe. Med denne overgangen håper jeg Aquilani også har tatt i betraktning at han ikke lenger er velkommen på Olimpico, Trigoria eller i Roma generelt, av den gjennomsnittlige Romanisti. Selv borgermesteren vil møte han med et stygt og lite øyenfallende blikk bare en romer kan få ut, uten å virke teatralsk. Det værste av alt er at jeg føler meg alene om dette hatet, som en ensom ulv. Få, om noen i det hele tatt, har uttrykket seg. Det virker å gå upåvirket på den Norske Roma-elskeren – Det er ikke et hat men en skuffelse. Det eneste jeg vet er at jeg ikke blir å finne på Olimpico den 3 April 2011. 8 Lenke til kommentar
Jotun Skrevet 28. august 2010 Del Skrevet 28. august 2010 Du glemmer det verste G: YNWA hadde rett :!: 1 Lenke til kommentar
Giallorossi Skrevet 28. august 2010 Del Skrevet 28. august 2010 (endret) Hehe, han hadde vel aldri rett siden han aldri har påstått noe som helst. Han understreket bare at Jomfru Maria kan velge andre enn Adam, men for all del Endret 28. august 2010 av Giallorossi Lenke til kommentar
Giallorossi Skrevet 28. august 2010 Del Skrevet 28. august 2010 (endret) *Kom visst to ganger* Endret 28. august 2010 av Giallorossi Lenke til kommentar
YNWA32 Skrevet 28. august 2010 Del Skrevet 28. august 2010 Incredibile! Dette er det største sviket jeg noen gang har opplevd. Han var min tredje Romer, den siste i sin generasjon og i sin rekke. Han avslo skitne, uhyggelige, pengehorer fra balløya, for å bli i den evige stad, et tegn sa mange den gang. Etter så altfor mange landskamper på diverse Azzurini-lag og en tidlig debut i både serie og cup var han vårt fremste håp. Kanskje var han i overkant diskutabel når han vendte nesen nordover mot Trieste og Triestina. Familien og båndene ble borte, visket bort som det bølgene gjør med en sandstrand. Likgyldigheten må ha vært stor da han kom tilbake, som en annen person, en bedre en som jeg likte å tro, ihvertfall klamret jeg meg fast i nettopp dette. Etterhvert som årene gikk og drakta ble formert, var alle enige; Han er en av oss. Fortiden var glemt, de diskutable og tildels slibrige uttalelsene var glemt. Han sto for framtidens Romer, han hadde verken Grinta'n til De Rossi eller kongeligheten til Totti. Profesjonell, positiv og ideologisk, itilegg til å være en teknikker av ragn på både små og store flater. En blendede pasningsfot, et skuddbein alle kjente og et fotballhode bare vår Julio Cæsar hadde og fortsatt har, Totti. Som Ancelotti en gang sa; «Mi rivedo un po' in Alberto Aquilani a livello tecnico, anche se rispetto a me lui è meno potente e più dinamico». Han skulle gjenføde vår etterhvert kjedelige og lite kreative midtbane ved siden av en egoistisk og selvsentrert Pizarro, etter at skaden(e) var over. Han hadde en hel by bak seg, med unntak av noen ubetydelige forsteder så altfor langt unna. Lojaliteten, troen og støtten hadde han bak seg. Kriterier de fleste fremadstormende, nye fotballspillere bare kan glemme. I det han signerte en langtidskontrakt en varm maidag i 2009 ble alle spekulasjonene lagt død; Det var her han vokste opp og der var her han skulle dø, i Italia, i Roma. Frykten for det tragiske var borte, uheldigvis hadde vi intet annet valg enn å selge den påfølgende sommeren, for å unngå blodrøde tall for et selskap og en klubb som fortsatt var holdt øye med. Det resulterte i en splittet klubb og en splittet by, enten man var forståelsesfull eller viste aggresjon. Jeg vaklet ihvertfall midt imellom, det gjorde ikke vår daværende leder. Alt dette raser sammen når han vender vestover til det nordlige Italia, til horehuset selv; Juventus. Jeg skal ærlig innrømme at jeg fikk et lite aggresjonsproblem i det meldingen tikket inn midt på den vidstrakte solfylte stranden på vestkysten av Italia, Trapani. Vannet ble min redning. Gledesrusen over å endelig oppleve Sicilia og Sør Italia, det egentlige og faktiske Italia, ble gjort om til en dyster stund. Gutten vi hadde ventet på i alle disse årene vendte oss ryggen. Ikke bare stakk han oss rett ned på åpen gate, men med de siste dagers uttalelser helte han kritthvit grovkornet Trapanesisk salt i det. Selv på en relativt ubetydelig Calcio-del av Sicilia går ikke dette upåvirket; Che Cazzo ble det sagt, skrevet og gjengitt en rekke ganger. Det var deilig å høre en gjensidig følelse, en følelse jeg visste jeg ville savne idet jeg landet på Torp flyplass. Dette er rett og slett helt forjævlig. Mannen jeg hadde satt min tro ved har forlatt meg nedsparket og skitten. Litt lik det Baldassare Di Maggio ilag med Bernardo Provenzano forådte Salvatore Toto Riina på. Gutten vi har fostret opp siden han såvidt kunne gå har andre interesser, andre å ta seg til. Hvorfor? Det spørsmålet har jeg stilt meg selv mange ganger denne uken men det ebber stort sett ut i et hat. Et hat han egentlig ikke er verdt. Jeg ønsker Aquilani alt vondt. Måtte han bli skutt på åpen gate av en samlet Cupola. Måtte han ligge der helt alene sjeleløs og uten venner. Eller kanskje en eller annen tunfisk-dresset Nord-Italiener kommer å spørr hvor nærmeste bank er, for alt jeg vet. Hendene er lagt pent ned i sidelommene med hodet vendt nedover mot asfalten. Jeg håper Aquilani viser seg som den ypperlige mariekjeksen han er og blir en favoritt også blant fysioterapautene i Torino. Fysioterapautene som ut av det blå utarbeider mirakler, forhåpentligvis blir Aqui også en av disse, men ikke av vellykket sort, ikke et mirakel. Guttunge-utstrålingen kan da fort endres til et miserabelt, nedtrykt sutretryne, lik det Maradona gjennomgikk i Napoli's hardeste strøk, Casal del Principe. Med denne overgangen håper jeg Aquilani også har tatt i betraktning at han ikke lenger er velkommen på Olimpico, Trigoria eller i Roma generelt, av den gjennomsnittlige Romanisti. Selv borgermesteren vil møte han med et stygt og lite øyenfallende blikk bare en romer kan få ut, uten å virke teatralsk. Det værste av alt er at jeg føler meg alene om dette hatet, som en ensom ulv. Få, om noen i det hele tatt, har uttrykket seg. Det virker å gå upåvirket på den Norske Roma-elskeren – Det er ikke et hat men en skuffelse. Det eneste jeg vet er at jeg ikke blir å finne på Olimpico den 3 April 2011. Men Alberto Aquilani er en ekte Romanista! 1 Lenke til kommentar
Lucky Luciano Skrevet 28. august 2010 Del Skrevet 28. august 2010 (endret) Haha, fantastisk. Blir kvalm av den ekle bosniakken. Ronaldo, Vieri og Ibra. Æsj.. Endret 28. august 2010 av Herthugen Lenke til kommentar
Giallorossi Skrevet 28. august 2010 Del Skrevet 28. august 2010 At han gir langt faen i etikkens lover og regler har vi vel visst helt siden han ble kjent i Malmø. Snakker vi årets kjøp? Milan kunne neppe kjøpt noe bedre enn dette, uavhengig om Allegri klarer å legge vekk sitt kollektive jævelskap og fokusere mer på Zlatan og en enkeltperson. Dette løfter Milan til et nytt nivå og dette var noe både klubben og supporterne trengte. Itilegg får de en fargeklatt blant de ellers så konservative i garderoben. En dyr affære Berlusconi neppe er stolt over. Å grave så dypt for å tilfredsstille en viss andel av supporterskaren sier litt om hvor presset han ble etterhvert. Synes Allegri og Milan ellers har handlet klokt. Papa har jeg alltid hatt sansen for, robust og sterk men samtidig lur og avventende, han har en mørk og en myk side av seg. Marco Amelia var det nok mange som rynket på nesen for når det ble klart. Han hadde ingen god sesong i fjor, men la oss ikke bli historieløse for Romeren har vist at han er mer enn god nok tidligere. En lederskikkelse, reaksjonssterk og ellers god, kanskje litt vaklende i feltet til tider. Dette her var på ingen måte ønskekjøpet til en Milanista når vi ser tilbake på Mercatoet slik det har utviklet seg, jeg tenker selvsagt på Marchetti. Dog var det en billig handel, både overgangssummen og lønningsposen sto i stil med det Milan da ønsket. Mario Yepes føler jeg har vært der lenge iom at han ble klar i våres/sen vinteren. Man kan godt le av at dette var et "Typisk" Milan kjøp med tanke på alderen, men med to uerfarne gutter kan det vise seg å være lurt. Kanskje litt missvisende å kalle Thiago silva uerfaren men dog. Nesta er kronisk skadet mens Kakha er fantastisk dårlig - Så dem teller jeg ikke med. Amerikaneren venter fortsatt på sin første ordentlig debut så vi får se hvor stabil han egentlig er, utifra det vi tidligere har sett i eksempelvis Confederations Cup så er han ikke den mest betryggende å ha der bak, i kjent Amerikansk-Kamikaze stil. Itilegg får vi se hvordan det går med hudfargen han har. Bonera må selges, jeg har allerede lansert han som kandidat for Brescia, hvorfor i alle dager har de ikke satt inn støtet på deres sønn? Kevin-Prince Boateng, mannen med det ufyselige navnet (...Siden alle andre elsker det), er også et godt kjøp. Kanskje var det en fattigmannsløsning for en klubb i økonomisk krakk, ingen tvil om at det stikker dypt når du må spørre en Genoveser om du kan låne en av spillerne. Milan trenger en arvtager etter Seedorf som med tiden, usynlig nok, har blitt for gammel for en hel sesong. Skjønte lite av Del Neri når han sa at Trezeguet hadde en fremtid i Torino, men han er da ærlig talt bedre enn dette? Lenke til kommentar
Big Tone Skrevet 29. august 2010 Del Skrevet 29. august 2010 Del Neri får ikke viljen sin i Juve, fantastisk... Vis dette skal funke må han få lov til å beholde og kjøpe rett rundt de spillerene han vil innenfor rimelighetens grenser. Salget av Diego er tragiskt og latterlig, også blir han erstattet av Quagliarella... Ønsker Trezegol lykke til i sin nye klubb, og ifjor sesongen ble det ganske klart at han måtte gå, men jeg er veldig misfornøyd med løsningen angående lønna. Lenke til kommentar
Giallorossi Skrevet 29. august 2010 Del Skrevet 29. august 2010 (endret) Quagliarella er selvsagt ingen erstatter i ordets rette betydning, men han er den spilleren Diego-pengene gikk til. Quagliarella er en hengende spiss, ingen trequartista. Gokhan Inler sies å være klar for Inter i disse stunder, for € 15 Millioner. Et rykte man kan si virker realistisk iforhold til at Benitez har vært en beundrer av Sveitseren tidligere og at Inter har vært ute etter et anker. Zamparini sier at han, selfølgelig er det han, ikke Palermo, forhandlingsparterne eller gudene vet, bare han, har signert et ungt Brasiliansk talent, for visstnok mange Euro. Jeg tenkte automatisk på Neymar, samtidig som de har signert Munoz - Hvem vet, kanskje han bare forsnakket seg og henviste til den tidligere signeringen. Endret 29. august 2010 av Giallorossi Lenke til kommentar
DJ_Dark Skrevet 29. august 2010 Del Skrevet 29. august 2010 Leverkusen - M'gladbach 3-6 Noen som så denne kampen? Må ha vært syk! Lenke til kommentar
Maefteda Skrevet 29. august 2010 Del Skrevet 29. august 2010 Barcelona allerede 2 poeng foran Real. Messi bruker 3 minutter på å chippe inn sitt første og Villa scorer i debuten. Real derimot misser store sjanser mot slutten og går fra det med svake 0-0 mot svekkede Mallorca. Tror fortsatt ikke at Real tar det i år heller. Man kan kjøpe så mange spillere man vil, men da vil det ta tid før de spiller godt sammen. Hvordan skal man gjøre det til neste år? Skal Real fortsette å kjøpe og pushe ut de gamle? Lurer egentlig på det samme når det kommer til City. Virker som de går på navn framfor system. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå