Har alvorlig deprisjonsproblem, kan noen hjelpe?

[Gjest Trådstarter]

Javel. Din episode høres jo helt jævlig ut. Hvorfor fant du deg i det? Hvorfor har du ikke gjort noe med dette i etterkant? Du sier selv at den første diagnosen var feil, da burde du saksøke dem for de lidelselsene du ble påført av den medisinen. Men nå ble jeg egentlig litt små redd, tenk om jeg blir innlagt på psykriatisk fordi jeg klager på diagnosen? Om det er så lett å bli feilvurdert som du skriver.

 

Da er det kanskje like greit å slutte alt av her å nå. I stede for at jeg blir innlagt på psykriatisk kanskje?

 

Setter ting litt i perspektiv. Jeg skjønner ikke at du ikke bare kan legge det bak deg, og godta denne diagnosen som du fikk.

 

Hva skulle du anmelde skolen din for? Blir nok vanskelig å vinne i rettssystemet, hvis det går så langt.

 

 

Jeg godtar ikke å bli stemplet som noe som jeg ikke er. Som jeg har skrevet masse om i tråden.

I tilegg skaper denne diagnosen depresjon hver dag, skal jeg da gå depresiv resten av livet? Nei. I tileggg om jeg har denne diagnosen får jeg aldri meg noen jobb, uansett vilken master grad jeg har. Der står på nettet at "De fleste med gjennomgripende utvikingsforstyrrelse er psykisk utviklingshemmet". Javel? skal jeg ifølge det være det.

 

Hva skolen skal annmeldes for?

 

Opplæringslova:

 

§ 9a-1 Generelle krav:

 

Alle elevar i grunnskolar og videregående skolar har rett til eit godt og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring

 

§ 9a-2. Det fyisiske miljøet

 

Detter er såpass langt. Kan leses om på lovdata.

 

§ 9a-4. Det psykososiale miljøet.

 

Dette er såpass langt, kan leses om på lovdata.

Går på at alle har rett på et psykisk godt miljø etc.

 

§ 9a- 7. Straff

 

Med bøter eller fengsel eller begge deler blir den straffa som forsettleg eller aktlaust bryt krava i dette kapitelet eller i forskrifter gitt i madhald av det.

 

Dette burde kansje være nok? I tilegg skal jeg søke om fri rettshjelp, noe som jeg antageligvis har rett på. Pågrunn av jeg er skoleelev og dette er et såpass sårbar problematikk.

[Modeswitch]

Jeg fikk ikke helt med meg hvorfor du ikke kan få deg jobb. Har ikke tatt med legejournal på jobbintervjuer selv.

 

Håper du skjønner det er vanskelig å vinne fram i retten, og mye må kunne bevises.

[Gjest Trådstarter]

Men du forstår at skolen har gjort noe ulovelig? Å det er det viktigste?

Jeg forstår at det er vanskelig å vinne frem. Men jeg har nemelig skrevet ned de fleste hendelsene når jeg ble mobbet. Slik at jeg har en rapport på det. Den skal jeg bruke i rettsapperatet. I tilegg til en grunndig beskrivelse av min historie og med diagnosen depresjon pågrunn av mobbingen (som legen har skreve). I tillegg er jeg ganske god å snakke for meg.

Det er også elever som har gått ut av skolen og har opplevd noe av det samme og har opplevd dårlige metoder for takling av mobbing. Om jeg da i tilegg klarer å skaffe vitner på at jeg ble mobbet (noe jeg kan) ligger jeg ganske godt ann.

 

Jeg skal vinne frem i retten! Men om kommunen vill betale meg erstatning for å gjøre opp for seg og unngå en eventuell rettsak, så tar jeg heller det. Derfor skal jeg gå til kommunen før jeg annmelder forholdet. Noe som kan være smart?

 

Når det gjelder jobb som du nevner. Ser vi stadigere: Jobben krever en god helsetilstand.

Vill du kalle en mentalt tilbakestående person som god helsetilstand? Tviler på det.

[Modeswitch]

Når det gjelder jobb som du nevner. Ser vi stadigere: Jobben krever en god helsetilstand.

Vill du kalle en mentalt tilbakestående person som god helsetilstand? Tviler på det.

 

Da sier du jo selv at du er mentalt tilbakestående. Hvis du mener du er oppegående og frisk ellers, så har diagnosen ingen betydning.

 

Men det er jo en viss (stor?) sjanse for at du har fått rett diagnose nå, og må forholde deg til det.

 

Ofte hendt at jeg har søkt på jobber hvor jeg selv mener jeg ikke oppfyller alle egenskapene de ønsker.

Endret 8. februar 2009 av Modeswitch

[Gjest Trådstarter]

Ifølge nettpsykologene.no (under autisme, generelt) står det:

 

Barn med gjennomgripende utviklingsforstyrrelse fungerer på mange ulike funksjonsnivåer. De fleste er psykisk utviklingshemmede, men det finnes også mange med gode intellektuelle evner.

 

Rart jeg er sosial hver dag og har nesten bare 4 og 5 i karakterer?

Som jeg sa stillte jeg meg foran to valg. Enten ta livet av meg, eller få en ny vurdering.

 

Tenk deg selv. Du får bekreftet at du har fått diagnosen ADHD og det har fått begrenset dine utdanningsmuligheter etc. Senere får du vite at du ikke hadde diagnosen alikevell, hadde du ikke blitt ganske så irritert da?

 

Nå lider jeg av depresjon ver dag. Jeg har til og med store problemer med stress. Føler at jeg har vondt i naken 24/7, men egnetlig er det pågrunn av depresjonen at jeg har smertene.

Ikkke akuratt bra? Jeg tror ikke psykologen vet hva slags problemer og tanker han har skapt i mitt hode, han burde mistet autoriteten sin.

[Gjest Trådstarter]

Men ang. det antidepresive pillene. Virker de? Å hva gjør dem med meg?

(Svar gjerne på det overnevnte også)

[Modeswitch]

Tenk deg selv. Du får bekreftet at du har fått diagnosen ADHD og det har fått begrenset dine utdanningsmuligheter etc. Senere får du vite at du ikke hadde diagnosen alikevell, hadde du ikke blitt ganske så irritert da?

 

Hvordan har dine utdanningsmuligheter blitt begrenset på grunn av diagnosen? Jeg kan ikke tenke meg at man blir nektet utdanning pga ADHD.

 

Generelt vil jeg si det er rimelig drøyt å vurdere selvmord pga en diagnose når du ellers har det fint.

[Gjest Trådstarter]

Psykologen har sakt det selv? At med denne diagnosen kan jeg bare glemme studiemuligheter. Jeg kan feks. ikke bli politi, brannmann, lege etc.

 

Hva er vits i å leve da? Om du jobber sykt å får gode karakterer og ikke kan bruke dem pga. begrenset studiemuligen?

 

Det er ikke drøyt å vurdere selvmord når alt i livet ditt har blitt ødelagt. Selvtilliten, utdanningen din (pga en diagnose) og all framtid. Men som nevnt, nå får jeg sikkert brev ifra BUP snart. Da får vi se hvordan det går. Å for min egen del håper jeg dette fører riktig vei.

[Modeswitch]

Psykologen har sakt det selv? At med denne diagnosen kan jeg bare glemme studiemuligheter. Jeg kan feks. ikke bli politi, brannmann, lege etc.

 

Hva er vits i å leve da? Om du jobber sykt å får gode karakterer og ikke kan bruke dem pga. begrenset studiemuligen?

 

Det er ikke drøyt å vurdere selvmord når alt i livet ditt har blitt ødelagt. Selvtilliten, utdanningen din (pga en diagnose) og all framtid. Men som nevnt, nå får jeg sikkert brev ifra BUP snart. Da får vi se hvordan det går. Å for min egen del håper jeg dette fører riktig vei.

 

Mulig det er noen ytterst få yrker du ikke kan jobbe innen, men i den store sammenhengen er det få.

[Gjest Trådstarter]

Alikevell er det en begrensning og jeg vill ha alle mulighetene oppe. Jeg har enten tenkt på jurist eller lærer i videregående, noe som sikkert er uaktuelt pågrunn av diagnosen.

 

Håper den nye psykologen er mer hjelpsom og i tilegg til den nye utredningen, kan hjelpe meg videre i livet.

[Modeswitch]

Alikevell er det en begrensning og jeg vill ha alle mulighetene oppe. Jeg har enten tenkt på jurist eller lærer i videregående, noe som sikkert er uaktuelt pågrunn av diagnosen.

 

Håper den nye psykologen er mer hjelpsom og i tilegg til den nye utredningen, kan hjelpe meg videre i livet.

 

Hehe, du vet ikke engang om diagnosen er noen hindring for deg? Gikk allmennlærer-utdanning uten å gi legeattest.

Endret 8. februar 2009 av Modeswitch

[Raven_Heart]

Men ang. det antidepresive pillene. Virker de? Å hva gjør dem med meg?

(Svar gjerne på det overnevnte også)

 

Vel... Min erfaring med lykkepiller er at de gjør følelseslivet ditt ca like flatt som Danmark. Joda, de tar vekk de verste nedturene, men de fjerner også de største oppturene.

Med andre ord, du ender i et lala-land der ingenting er skikkelig dårlig, med den ulempen at ingenting heller er skikkelig bra. Så istedenfor et stort "WOOOOHOOOOOO!" når du opplever noe skikkelig stort blir det mer "Yei..." istedet.

Mange opplever også at potensen blir borte, med de eventuelle konsekvenser det måtte ha...

[Gjest Trådstarter]

Om jeg skal bli lærer blir det eventuellt i videregående. Dere som har lest posten, eller deler av den. Skjønner at denne diagnosen har preget meg mye. Å forstår også vorfor jeg velger å få en ny vurdering? Ting har ikke blitt gjort skikelig. Det er tross alt et stemplet for livet?

Så det som noen sier at diagnosen "ikke gjelder lenger" er bare piss. Fordi gjennomgripende utviklingsforstyrrelse er kronisk. Jeg orker bare ikke dette stresse mer.....

[Modeswitch]

Er tvilsomt om det er særlig mye strengere regler for lektorutdanning enn for allmennlærer, så foreløpig faller "hindringene" helt bort.

 

Men du burde nok få orden på din egen depresjon før du går inn i en lærerrolle, eller begynner på studiene.

[Gjest Trådstarter]

Er tvilsomt om det er særlig mye strengere regler for lektorutdanning enn for allmennlærer, så foreløpig faller "hindringene" helt bort.

 

Men du burde nok få orden på din egen depresjon før du går inn i en lærerrolle, eller begynner på studiene.

 

Ja. Det er derfor jeg går til psykologen?

 

1. For å få en ny utredning og vurdering av den diagnosen jeg har.

2. For å få hjelp til depresjonen.

 

Får jeg hjelp med disse tingene, vill jeg ha det fint etterpå. Jeg tenkte jeg skulle ringe BUP å høre vor lang tid det er igjen.. Begynner å bli mektig lei av venting nå..

[Camellia]

Ingen kan nekte deg jobb /studier på grunn av en diagnose. Faktisk trenger ingen å vite at du noengang har fått en diagnose med mindre du velger å fortelle det selv.

 

Det er ikke akkurat noe offentlig register hvor folk kan sjekke opp på hvem som har psykiske lidelser og ikke.

[QBab]

Om du er feildiagnosert eller ikke har nå veldig lite å si. Så lenge du går rundt og kjemper mot denne diagnosen så vil du fortsette og fucke det opp for deg selv. Vil du ikke være lykkelig? Viss ja, så sier du:"Ok, jeg er feildiagnosert. Greit, nå skal jeg ikke gruble over det mer, jeg skal heller starte å nyte livet fra i dag av."

 

Det er ikke vits å gå og fundere over fortiden, du kan ikke forandre den uansett hvor mye du funderer. Aksepter fortiden, det kommer til å gjøre at du får det sååååååååå mye bedre fra nå av og videre frem over.

 

Det er menneskelig og ta feil, sjansene er store for at psykologen tok feil. Men _hvorfor_ skal dette fortsette og plage deg i evig tid etter på? Det er jo ingen som bryr seg eller går å tenker over hvilken diagnose du har uansett. Diagnoser havner bare i et datasystem der de blir glemt helt til du kommer å maser om den igjen.

[Gjest Trådstarter]

Det kan godt være. Men nå har jeg startet prosessen og BUP har motatt henvisningen og der akter jeg å gå. Så får jeg en slutt på tankene mine rundt dette engang for alle.

 

Nå er det en måned siden, så det er vel ikke lenge før jeg mottar brev i posten fra dem. Som overnevnt er det flere yrker jeg ikke kan bli med denne diagnosen. Uansett vor gode karakterer jeg har. Feks. ikke politi og psykolog som allerede nevnt.

 

Det er bare to yrker som er aktuelle for meg, lærer elle jurist. Har rettslære på skolen og liker det veldig godt. Får 6 der. Det er ikke sikker at jurist utdannelsen heller er åpen med denne diagnosen.

[Modeswitch]

Det kan godt være. Men nå har jeg startet prosessen og BUP har motatt henvisningen og der akter jeg å gå. Så får jeg en slutt på tankene mine rundt dette engang for alle.

 

Nå er det en måned siden, så det er vel ikke lenge før jeg mottar brev i posten fra dem. Som overnevnt er det flere yrker jeg ikke kan bli med denne diagnosen. Uansett vor gode karakterer jeg har. Feks. ikke politi og psykolog som allerede nevnt.

 

Det er bare to yrker som er aktuelle for meg, lærer elle jurist. Har rettslære på skolen og liker det veldig godt. Får 6 der. Det er ikke sikker at jurist utdannelsen heller er åpen med denne diagnosen.

 

Sjekk opp ting før du tar alle sorgene på forskudd. Hvorfor prater du om politiyrket når du skal bli lærer/jurist?

[MadnL]

Kanskje du lider av tvangstanker? At du rett og slett MÅ få en ny diagnose?