Har alvorlig deprisjonsproblem, kan noen hjelpe?

[Balsature]

En annen ting er, de som tar selvmord. Planlegger det litt hva som skal foregå etterpå?

Med begravelse osv?

Dette er helt forskjellig fra selvmordskandidat til selvmordskandidat. Det er mange som bryr seg om begravelsen din, om du vil ha en fin begravelse råder jeg deg å kontakte ditt lokale begravelsesbyrå og ordne en fin seremoni og begravelse. Så må du tenke om du skal ha åpen eller lukket kiste... Om du skal ha det første bør du tenke på hvordan du skal ende dagene dine, slik at du gjør det uten at utseendet ditt ikke blir forandret så mye. Men de kan rekonstruere ansikter også da.

[IntelAmdAti]

Boken kommer ikke til å endre mitt syn på diagnosen å helheten på mitt problem. Det jeg ganske sikker på. Det at den kan få meg til å tenke fremover, se ting på andre metoder kan godt være?

 

Men den endrer ikke på min fortid og skadene som er blitt påført. Det klarer ingen.

 

Det er ikke mulig for deg å få et problem som ikke noen annen har hatt og skrevet en bok om allerede. Vil anbefale å lese noen bøker, for eksempel denne. Veldig liten og lettlest og kommer fra en mann med vanvittig innsikt. Forfatteren var en jødisk psykolog som tilbrakte lang tid i konsentrasjonsleirer.

[Gjest Trådstarter]

En annen ting er, de som tar selvmord. Planlegger det litt hva som skal foregå etterpå?

Med begravelse osv?

Dette er helt forskjellig fra selvmordskandidat til selvmordskandidat. Det er mange som bryr seg om begravelsen din, om du vil ha en fin begravelse råder jeg deg å kontakte ditt lokale begravelsesbyrå og ordne en fin seremoni og begravelse. Så må du tenke om du skal ha åpen eller lukket kiste... Om du skal ha det første bør du tenke på hvordan du skal ende dagene dine, slik at du gjør det uten at utseendet ditt ikke blir forandret så mye. Men de kan rekonstruere ansikter også da.

 

Endelig noen som svarte på den også Takk

Selv har jeg ikke tenkt så mye over dette enda. Jeg venter først og ser hva den nye psykologen sier. Håper ikke han/hun er like dårlig som han andre.

 

Jeg er 18 år når jeg kommer inn her. Blir 18 om en måned. Er det slik at det holder med bare meg under en slik utredning? Jeg vill nemelig at ingen skal vite at jeg gjør dette. Å kan jeg om et viser seg at diagnosen er feil (noe jeg er rimelig sikker på den er) annmelde den andre psykologen for å sette feil diagnose på meg?

[Modeswitch]

Å kan jeg om et viser seg at diagnosen er feil (noe jeg er rimelig sikker på den er) annmelde den andre psykologen for å sette feil diagnose på meg?

 

Tviler jeg sterkt på, da du må kunne bevise at diagnosen var feil den gangen. Helt vanvittig at du ikke kan la det ligge.

 

Jeg skjønner at det kan være forferdelig å få en diagnose som føles feil og urimelig, men det er fint lite du kan gjøre utenom å få en ny vurdering.

 

Hvis vi går bakover i tråden så pratet du også om selvmord pga en diagnose du er uenig i...

[Gjest Trådstarter]

Å kan jeg om et viser seg at diagnosen er feil (noe jeg er rimelig sikker på den er) annmelde den andre psykologen for å sette feil diagnose på meg?

 

Tviler jeg sterkt på, da du må kunne bevise at diagnosen var feil den gangen. Helt vanvittig at du ikke kan la det ligge.

 

Jeg skjønner at det kan være forferdelig å få en diagnose som føles feil og urimelig, men det er fint lite du kan gjøre utenom å få en ny vurdering.

 

Hvis vi går bakover i tråden så pratet du også om selvmord pga en diagnose du er uenig i...

 

Ok. da skal jeg ikke hoppe over psykologen med det første. Du sier at jeg må kunne bevise at den diagnosen ikke stemte akuratt der og da. Men en utviklingsforstyrrelse skal være parnament (så vitt jeg vet). Altså neo du har resten av livet. Derfor om jeg får min diagnose endret? så har vel han teoretisk sett gjort noe galt? (psykologen).

 

Eller er det slik at pågrunn av mobbingen (som jeg tror) at det kom ut noen gale trekk av meg, pga. depresjon etc., så gjor at jeg fikk den diagnosen?

Mobbeoffer er depresive og kan gjerne bli oppfattet som litt tilbaketrukket eller som har problemer med det sosiale som jeg har påpekt før.

 

Jeg kan ikke la dette ligge nei. Selvmord eller ny vurdering. Nå har jeg valgt å få en ny vurdering. Men skolen skal taes. Annmeldelsen sender jeg ikke før jeg er ferdig på BUP. Som sikert tar noen månder. Når det gjelder annmeldelsen skal jeg skrive en konkret rapport over vordan jeg har hatt det på ungdomskolen. Ulike problemer etc. I meget detaljert form.

Det blir sikkert på rundt 6-10 sider. Den har jeg ikke begynt på ennå. Tror det vil være veldig viktig for politie sin del.

 

Jeg synes ikke det er vanvittig at jeg ikke kan la det ligge? Jeg blir helt gal av det. Tenker 24/7 på det. Jeg føler jeg hører psykologen sin stemme i hode hele tiden.. Jeg blir HELT GAL!. Så det blir ikke feil.

[JensViking]

Jeg føler jeg hører psykologen sin stemme i hode hele tiden.. Jeg blir HELT GAL!.

[Gjest Trådstarter]

Jeg føler jeg hører psykologen sin stemme i hode hele tiden.. Jeg blir HELT GAL!.

 

Det var ikke en spøk. Ingenting av det jeg skriver her er spøk

[Modeswitch]

Jeg føler jeg hører psykologen sin stemme i hode hele tiden.. Jeg blir HELT GAL!.

 

Det var ikke en spøk. Ingenting av det jeg skriver her er spøk

 

Du burde nok fortsette med å gå til psykolog, og ikke tro at dine problemer er historie. Bare et råd.

[Gjest Trådstarter]

Jeg føler jeg hører psykologen sin stemme i hode hele tiden.. Jeg blir HELT GAL!.

 

Det var ikke en spøk. Ingenting av det jeg skriver her er spøk

 

Du burde nok fortsette med å gå til psykolog, og ikke tro at dine problemer er historie. Bare et råd.

 

Nå har jeg skrevet søknad til skolen om å slutte. Jeg orker ikke mer. Denne diagnosen sliter meg helt ut. Er det noe mer jeg må gjøre enn å skrive en sluttmelding?

Hva er vits med utdannelse på universitetsnivå om du har blitt stemplet som tilbakestående alikevell? Den samenhengen ser ikke jeg. Jeg gidder ikke å jobbe som faen og få 4-5 og 6ere. Å ikke få jobb pga. den diagnosen. Da avslutter jeg heller her.

 

Tenkte jeg skulle ringe bup og høre vor lang tid dette tar? Til lenger tid dette tar, til mer depresiv blir jeg. Noen er bare ikke født for å lykkes, dette er tydeligvis mitt tilfelle.

[QBab]

Du vil jo ikke lykkes heller. Ikke med den instillingen der i alle fall, snu på flisa. Hvor godt du har det kommer helt an på hvordan du ser på livsituasjonen din. Du kan leve som en fattig uteligger og alikevel ha det drit fett, viss du _velger_ at det er drit fett.

 

Før du slutter på skolen, les "The power of now". Du kommer til å skifte mening etter på, å slutte på skolen er bare unødvendig.

Endret 24. januar 2009 av QBab

[Modeswitch]

Jeg føler jeg hører psykologen sin stemme i hode hele tiden.. Jeg blir HELT GAL!.

 

Det var ikke en spøk. Ingenting av det jeg skriver her er spøk

 

Du burde nok fortsette med å gå til psykolog, og ikke tro at dine problemer er historie. Bare et råd.

 

Nå har jeg skrevet søknad til skolen om å slutte. Jeg orker ikke mer. Denne diagnosen sliter meg helt ut. Er det noe mer jeg må gjøre enn å skrive en sluttmelding?

Hva er vits med utdannelse på universitetsnivå om du har blitt stemplet som tilbakestående alikevell? Den samenhengen ser ikke jeg. Jeg gidder ikke å jobbe som faen og få 4-5 og 6ere. Å ikke få jobb pga. den diagnosen. Da avslutter jeg heller her.

 

Er begrenset med attraktive jobber for de uten utdanning. Hvordan skal noen få vite om den diganosen din når du søker jobb?

 

Henger ikke helt på greip det her, og slutt i hvert fall ikke på skolen.

[Gjest Trådstarter]

Jeg orker bare ikke tanken på en diagnose som ikke stemmer, men nå skal jeg få en ny vurdering. Hva bør jeg si til psykologen når han/hun spør hvorfor jeg klager?

 

Kansje psykologen gjør seg opp en oppfatning om at jeg har den diagnosen uansett, siden han andre satt den?

 

Jeg er sykt lei alt dette stresset, finnes det anti depresive som jeg kan få? virker de?

[QBab]

_Hvorfor_ skal du bry deg med hva en psykolog sier? Herregud, la det gå.

[Gjest Trådstarter]

Ok. Jeg får bare prøve å få det beste utav det. Har legen mulighet for å skrive ut anti-depresive piler til meg? Hva må eventuelt til for at jeg skal få det? Å vilken funksjon har de? Mister jeg depresjonen av de?

[JensViking]

Ok. Jeg får bare prøve å få det beste utav det. Har legen mulighet for å skrive ut anti-depresive piler til meg? Hva må eventuelt til for at jeg skal få det? Å vilken funksjon har de? Mister jeg depresjonen av de?

 

Begynner å lure på om du er et troll. Kan du ikke legge sammen 1 og 1? Vi er ikke legen din, vi er et fora.

 

Selvfølgelig kan legen din det.. men om han kan gjøre det uten en diagnose vet jeg ikke.

[Gjest Trådstarter]

Ok. Jeg får bare prøve å få det beste utav det. Har legen mulighet for å skrive ut anti-depresive piler til meg? Hva må eventuelt til for at jeg skal få det? Å vilken funksjon har de? Mister jeg depresjonen av de?

 

Begynner å lure på om du er et troll. Kan du ikke legge sammen 1 og 1? Vi er ikke legen din, vi er et fora.

 

Selvfølgelig kan legen din det.. men om han kan gjøre det uten en diagnose vet jeg ikke.

 

Grunnen til at jeg ikke vill gå på skolen er fordi at når diagnosen sviver rundt i hode hele skole dagen, går jeg glipp av 90% av undervisningen. Er det vits i å gå på skole da? Tvilsomt. Skolen skal være en instutisjon for læring og jeg lærer ingenting med dette stempelet.

[Gjest Trådstarter]

Nå har jeg vært hos legen en gang til og han satt diagnosen depresjon. Etter noen blodprøver og spørreundersøkelser. Jeg skal få resept på noen anti depresive piler, såkalte lykkepiller som han kalte det. Hvordan fungerer disse? har dem noen effekt? Han sa jeg ikke ville kjenne effekten før om en uke.

 

Han har også sendt informasjon om depresjonen til BUP. Slik at samtidig med vurdering av den diagnosne jeg allerde har fått stemplet, så skal de hjelpe meg ut av depresjonen. Noe som jeg ser på som en fordel. Legen anbefalte også at etter jeg var ferdig på BUP, at jeg annmeldte skolen for den dårlige behandlingen jeg har fått der. Det ser ut som det går min vei nå..

 

Det er bare om jeg har nok på skolen. Jeg ser vertfall klare brudd på opplæringsloven

[Gjest Guest_Anonym_*]

Jeg er ikke helt sikker på om jeg skal bli irritert på, eller føle sympati for deg, Trådstarter. Så jeg tar det litt som det kommer.

 

Først litt om meg:

 

Da jeg gikk på ungdomsskolen ble jeg mobbet mye. Jeg hadde jevnlige samtaler med helsesøster på skolen pga. dette. Etter en episode der en gutt bestemte seg for å banke meg opp fortalte helsesøster om problemene mine til mine foreldre, mot min vilje. BUP ble deretter trukket inn.

 

Jeg følte ikke at det var noe galt med meg, jeg var bare deppa over å ikke bli likt. Derfor nektet jeg å snakke med psykiateren de sendte. Psykiateren svarte da med å gi meg diagnosen schizofreni, og feilmedisinering var resultatet.

 

Medisinen som ble gitt meg gjorde meg så sliten og ufokusert at jeg måtte tas ut av skolen og moren min og psykiateren arrangerte en tvangsinnleggelse bak min rygg. Jeg ble slept halvnaken ut foran et stirrende nabolag en morgen og innlagt på psykiatrisk hvor jeg måtte tilbringe ett og et halvt år i observasjon. Moren min vitnet falskkt mot meg i kontrollkommisjonen og påsto jeg hørte og så rare ting på grunn av noen abstrakte tegninger jeg hadde laget.

 

Det ble konkludert at jeg ikke var schizofren, men fikk en ny diagnose allikevel. En mild, medfødt personlighetsforstyrrelse, som ikke kunne behandles med medisin. På råd fra psykologer ble jeg overført til en annen institusjon hvor jeg tilbrakte ytterligere ett og et halvt år.

 

Alt i alt 3 år av livet mitt var blitt stjålet for absolutt ingen grunn. På den tiden, over 1/10 av hele mitt liv. Og jeg følte det samme som du gjør nå, de tre årene kommer aldri tilbake, jeg kommer alltid til å henge tre år etter alle gjevnaldrendre, og må leve med å vite at jeg har en diagnose (selv om jeg fortsatt er overbevist om at det bare er piss.).

 

Men jeg tok tak i meg selv, fullførte videregående (hadde to og et halvt år igjen, men fullførte det på to år) og gikk deretter rett ut i studier som jeg fortsatt holder på med. På grunn av at jeg slapp militæret og at mange tar seg et friår er jeg omtrent samme alder som de fleste på skolen. (22 år gammel.)

 

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Så, etter å ha sammenlignet oss TS, har jeg blandede følelser for deg og ditt problem. Men jeg tror ikke det vil komme noe godt ut av å skjelle deg ut heller, så jeg skal gi deg sjansen jeg føler jeg aldri fikk. -_-

 

Mitt råd til deg:

-Ta deg selv i nakken mens du fortsatt kan.

-Slutt å skylde på "systemet".

-Se fremover og ikke tilbake.

-Selvmord er for oppmersomhetssyke drittunger eller ansvarsløse, evneveike egoister.

-Slutt å fortell deg selv hvor fælt du har det.

-Ikke tro at ting kommer til å ordne seg av seg selv. Du må forme dine omgivelser, ikke la omgivelsene dine forme deg.

[Gjest Trådstarter]

Javel. Din episode høres jo helt jævlig ut. Hvorfor fant du deg i det? Hvorfor har du ikke gjort noe med dette i etterkant? Du sier selv at den første diagnosen var feil, da burde du saksøke dem for de lidelselsene du ble påført av den medisinen. Men nå ble jeg egentlig litt små redd, tenk om jeg blir innlagt på psykriatisk fordi jeg klager på diagnosen? Om det er så lett å bli feilvurdert som du skriver.

 

Da er det kanskje like greit å slutte alt av her å nå. I stede for at jeg blir innlagt på psykriatisk kanskje?

[Modeswitch]

Javel. Din episode høres jo helt jævlig ut. Hvorfor fant du deg i det? Hvorfor har du ikke gjort noe med dette i etterkant? Du sier selv at den første diagnosen var feil, da burde du saksøke dem for de lidelselsene du ble påført av den medisinen. Men nå ble jeg egentlig litt små redd, tenk om jeg blir innlagt på psykriatisk fordi jeg klager på diagnosen? Om det er så lett å bli feilvurdert som du skriver.

 

Da er det kanskje like greit å slutte alt av her å nå. I stede for at jeg blir innlagt på psykriatisk kanskje?

 

Setter ting litt i perspektiv. Jeg skjønner ikke at du ikke bare kan legge det bak deg, og godta denne diagnosen som du fikk.

 

Hva skulle du anmelde skolen din for? Blir nok vanskelig å vinne i rettssystemet, hvis det går så langt.