Har alvorlig deprisjonsproblem, kan noen hjelpe?

[Kaptein Potetmos]

Hei. Ønsker bare å oppdatere tråden litt for de som har lest den. Nå har jeg vert hos legen og han har sendt en henvisning slik at jeg kan få en ny vurdering.

 

Alikvell syns jeg det virker skummelt å dra til BUP igjen etter den behandlingen jeg fikk sist gang. Jeg fikk også utskrift av diagnosen slik at jeg kunne lese den skikelig. Å det er flere ting jeg reagerer på.

 

Her er noe utrekk: (dette er bare noen utdrag dvs. at det ikke nødvendigvis er samenhengende slik det står på arket)

 

Utrednignen har fokusert på to ting; en avklaring av emosjonell problematikk, samt en utredning av en mulig konsitusjonell utviklingsforstyrrelse. X har vært svært mistenksomt ift BUPA, skole og foreldres ønske om en utredning av en utvilkingsfortyrrelse.

 

Usikkerheten var der fordi jeg nettop hadde blitt mobbet i to jævla år. Er det så rart da at man er usikker?

 

BUPa sin vurdering sammen med foreldre og skole har vert alikevell at X sine følelsemessige vansker alikevell er knyttet til en utviklingsforstyrrelse.

 

Når jeg fikk denne diagnosen ble far utrolig forbanna og slo meg? Vordan kunne dette ha seg om psykologen skriver at foreldrene var med i vurderingen?

 

X bør i vgs ha god voksenkontakt som er god til å veilede, sette grenser og besvare de mange spørsmål X har i møte med nye utfordringer

 

Jeg skriver ikke mer, for jeg blir sykt depresiv av dette.

Det er flere ting som jeg reagerer på her. Forstår dere at jeg reagerer, jeg har jo faen blitt stemplet som mentalt tilbakestående lange veien?

 

Noen lurer kansje på om jeg får noe hjelp på vgs nå? Nei og jeg trenger det ikke heller. Har masse god sosial kontakt hele tiden. I tilegg til at karakterene varier ifra 4 til 6. Forstår ikke at psykologen mente jeg trengte tillretelagt hjelp da?

 

Jeg orker ikke dette mer. Får egentlig bare lust til å skyte meg selv eller noe. Her har det blitt gjort grove feil etter min oppfatning. Hadde jeg hatt slike problemer som diagnosen tilsier så hadde jeg ikke hatt de sosiale nettverket jeg har.

Å de vet ikke om diagnosen.

 

Noen kommentarer? Please!!!!!!

Om jeg dreper meg selv blir diagnosen fjernet en gang for alle da eller blir den ligende i et arkiv for oppbevaring? er jo ikke vits om jeg er død.

 

 

Slo din far deg? Du retter sinnet ditt i helt feil retning slik jeg ser det.

Ifølge de sitatene du prøver å skrive av her høres det ut som skolen og BUPA har prøvd å hjelpe deg, og at problemet kan ligge hos.. ja jeg veit ikke.. foreldre som slår og gjør deg usikker? En far som slår deg fordi du blir diagnosert med utviklingsforstyrrelser?

 

Ærlig talt. Er dette sant?

[Gjest Trådstarter]

Ja, men dette er noe jeg ikke tar videre med psykologen om absolut nødvendig.

 

Det som jeg har prøvd å fremmheve gjennom hele tråden er problemene mine med mobbing. Det har gjort at jeg har i en periode (ikke nå lenger) vert usikker på meg selv etc. Som gjør at jeg kunne gjerne oppføre seg som en som hadde en utvklingsforstyrrelse. Den forje psykologen mente også denne diagnosen var meget svak.

 

Etter nå to-tre år. Føler jeg kan gå og få en ny vurdering. Ettersom jeg mener det ble gjort feil. Alternative har jeg allerede beskrevet. Fastlegen min mente også jeg burde gjøre det.

 

Noen flere kommentarer?

[QBab]

Skaff deg "The power of Now". Den kommer til å fikse livet ditt big time.

 

Advarsel, den er tung å lese. Så vær tolmodig, den er også litt spesiell. Men se forbi det og hent ut budskapet. Du kommer til å elske meg for at jeg fortalte deg dette etter du har leste den ferdig (gjerne for andre gang).

[Breidablik]

Skaff deg "The power of Now". Den kommer til å fikse livet ditt big time.

 

Advarsel, den er tung å lese. Så vær tolmodig, den er også litt spesiell. Men se forbi det og hent ut budskapet. Du kommer til å elske meg for at jeg fortalte deg dette etter du har leste den ferdig (gjerne for andre gang).

 

Den har jeg hørt mye bra om også. Har ikke lest den selv, men tror nok den kan hjelpe deg videre. Lykke til iallefall

[Gjest Trådstarter]

Skaff deg "The power of Now". Den kommer til å fikse livet ditt big time.

 

Advarsel, den er tung å lese. Så vær tolmodig, den er også litt spesiell. Men se forbi det og hent ut budskapet. Du kommer til å elske meg for at jeg fortalte deg dette etter du har leste den ferdig (gjerne for andre gang).

 

Den har jeg hørt mye bra om også. Har ikke lest den selv, men tror nok den kan hjelpe deg videre. Lykke til iallefall

 

Ok. Jeg skal skaffe meg den boken

 

Legen sa det ville gå noe månder før jeg fikk komme inn til BUP. Er det slik at psykologen også kan få en konsekvens for å ha satt en feil diagnose på meg?

 

Jeg håper uansett dette går bra Å at jeg får en psykolog som kan hjelpe meg denne gangen. I tilegg skal skolen få svi noe jævlig men det skal jeg ikke ta før jeg er ferdig på BUP.

Kan psykologen skrive ut anti-depresive medisiner? virker dette?

 

Når jeg kommmer på BUP, må jeg betale noe? Mener det er helt gratis, siden jeg blir henvist.

[QBab]

Når det gjelder "the power of now" så skal det være sagt at du ikke må gi opp selv om du sikkert sovner de første gangene du prøver å lese den. Ja, så heavy er den i starten. Det er også en del sitater hentet fra religiøst stoff, frykt ikke. Forfatteren er ikke religiøs og prøver ei og gjøre deg religiøs. Det er bare at det faktisk finst noen gode metaforer i bibelen, koranen, buddalære eller what ever.

 

Det tok ca tre uker med en del lesing og tenking hver dag før jeg begynte å fatte noe, før bitene virkelig begynte å falle på plass. Men da skal det sies at det smalt skikkelig også!

 

Denne boka snur livet ditt på hodet, den vrenger realiteten din ut inn og kaster deg ut for et stup. Nå er du forberedt.

 

Forhåpentligvis vil du verken trenge psykolog, medisiner eller BUP etter dette. Føl deg også fri til å spør om ting fra boken om du lurer på noe og det vil du helt sikkert gjøre.

 

Lykke til!

[JensViking]

Jeg har også slitt med mobbing i mange år, blei blant forsøkt å få hodet pressa nedi dassen og spytta på på barneskolen. Jeg fikk vite av erfaring at det ikke nytta å sladre, til slutt fikk jeg nok og slo til han ene fyren drithardt. Etter det blei jeg aldri skikkelig mobba.

Faktum er at den eneste som kan gjøre noe med dette er deg selv. Det er forskjellen på oss, jeg står opp og ser ikke tilbake på det som var, men legger det bak meg og tenker på hvor digg livet er nå. Det er nå som gjelder. Det er hva du selv gjør det til. At en psykolog har skrevet en "diagnose" på at du er "syk" har ingenting å si for hvem din fremtidige "jeg" er. Hvis du får gode karakterer, har et bra sosialt liv og er sosialt oppegående, hvorfor skal du ta selvmord eller hoppe av skolen?

 

"Skolen" vil ikke gå på en smell. Du kan ikke være sint på "skolen". Skolen eller rettsvesenet kan ikke gjøre deg til en glad laks om du vinner en slik sak. Denne saken kommer nok til å koste deg mye tid og krefter enn det egentlig er verdt i min mening. Du vil kanskje få en en liten erstatning og gratis rettshjelp, men husk at det aldri kan kompensere for det du har blitt utsatt for. Jeg ville droppa det personlig for å komme meg over situasjonen. Men hvis det sitter så dypt inne, for all del..

 

Og igjen, det finnes folk der ute med MYE verre tilstander enn deg. Jeg snakket med ei jente (fra Stavanger, as well) som satt på et rekkverk, falt og brakk nakken i Februar i fjor, blei lam fra livet og ned, var et mobbeoffer igjennom hele barne- og ungdomsskolen, men fortsatt en av den mest livsglade, morsomste og smarteste personen jeg har møtt noensinne. Forskjellen mellom oss er at vi klarer å stå opp og komme oss videre og se hvilke tapere disse jævlene er. Hev deg over dem og se hvordan det kommer til å gå til helvete med dem, og se for deg selv i framtiden med barn og en bra jobb mens de rølper rundt og lever på trygd.

Endret 19. januar 2009 av JensViking

[Mirann]

Det synes jeg var veldig godt skrevet, JensViking. Og bra for deg at du har det godt i livet, nå!

[probin]

unnskyld offtopic.. men er den boka tilgjenglig på norsk?

om så.. hvor kan jeg få kjøpt den? høres interessant ut

[IntelAmdAti]

Dette er en ting som har skapt store selvmordstanker i det siste?

 

Håper det er noen flere som vill ta initativ å svare =)

 

Ta deg sammen?

 

Selvmordstanker er noe du har fordi du selv velger å tenke de tankene. Det er ikke på grunn av noen andre, det er ikke noen andre sin skyld eller feil enn din egen. Så de tankene kan du legge vekk.. Og så skifte fokus fra å destruere deg selv til å noe konstruktivt. Har du problemer? Finn løsninger til dem, er det ingen løsninger så skal du iallefall ikke ødelegge deg selv så mye som mulig.

 

Å leve er å velge, du tar hver dag hundrevis og kanskje tusener av valg og avgjørelser. Hvis du bare gjør det du vil og slik du føler for og antar blir bra så vil det gå dit vinden blåser. Bruker du hodet litt og tenker gjennom ting har du mulighet for å opprette noe. Du sier du har bra karakterer og da er du sikkert smart nok til å kunne gjøre dette. Var det å bestille en legetime et bra valg? Var det å skippe legetimen etterpå bra også?

[QBab]

Fåes på norsk, sjekk ut bokhandleren din.

[xdxdxd_hola_amigo]

Har ikke lest igjennom tråden her, men vil anbefale deg og begynne litt med PUA (Pick up artist). Høres rart ut siden dette handler mest om det å sjekke damer, men det er så mye bra med det. Finnes en veldig kjent (i de rette miljøer) bok og lydbok som heter "The Game" av Niel Strauss, hør/les igjennom den og du skjønner hva jeg snakker om. Dette kan hjelpe deg til å få en høyere sosial verdi, få mer selvtillit og selv det å gjøre det bedre på et jobbintervju.

[Gjest Trådstarter]

Takk for god respons

 

Dere sier at jeg må se fremover å det prøver jeg på hele tiden. Desverre er ikke dette så lett når jeg tenker på denne diagnosen døyne rundt. Når man har blitt stemplet som en som har autistiek trekk og har problemer i sosial situasjoner, ser jeg det som om livet mitt er ødelagt.

 

Det skal sies at legen også anbefalte en ny vurdering ettersom han synes at begrunnelsen for diagnosen og utredningen hadde gått merkelig for seg.

 

Jeg vil ikke bli stemplet for noe som jeg ikke er. Hadde jeg følt vansker med det som diagnosen tilsier så hadde jeg ikke klaget. Dette knager i hode mitt ver dag, å suger meg fullstendig for krefter.

 

Dere som har lest hele tråden har sikkert fått med seg at denne psykologen ikke var helt god heller? Ettersom feks. det han sa som jeg nevnte som eksempel:

 

Jeg: Tror jeg vill bli psykolog?

Psykologen: Nei, det kan du ikke.

Jeg: Hvorfor ikke?

Psykologen: Du må skjønne det at det ville blitt det samme som å sakt: jeg er jeger men jeg er blind.

 

Det vil jeg ikke kalles direkte god psykriati. Jeg skulle faen tatt det opp, desverre gjor jeg ikke det.

 

Om jeg hadde hatt disse lidelsene, da hadde jeg ikke hatt det vennene jeg har idag. For det er helt normale folk og ingen har reagert på min måte å vere på. Verken generelt eller på VGS. Tvert imot synes folk jeg er en hyggelig person å være isammen med.

 

Men takk for alle svarene Å dere må gjerne skriver mer

[Mirann]

"Vi er aldri mer misfornøyd med andre enn når vi er misfornøyd med oss selv."

 

Det er kanskje veien å starte for deg og; Begynne å bli glad i deg selv! Du har tydeligvis satt en merkelapp på deg selv som du tviholder på. Drit i det og bli heller glad i livet i stedet for å være så bitter. Bitter kan du være når du er gammel og tenker på alt du ikke har fått opplevd i livet fordi du var for opptatt med å dvele på fortiden. Tatt fra Nemi; Ser du deg for mye bakover blir det vanskelig å gå framover.

 

[Modeswitch]

Jeg: Tror jeg vill bli psykolog?

Psykologen: Nei, det kan du ikke.

Jeg: Hvorfor ikke?

Psykologen: Du må skjønne det at det ville blitt det samme som å sakt: jeg er jeger men jeg er blind.

 

Det vil jeg ikke kalles direkte god psykriati. Jeg skulle faen tatt det opp, desverre gjor jeg ikke det.

 

Psykologen har nok rett skjønner du, men burde formulert seg på en mildere måte.

[QBab]

Jeg: Tror jeg vill bli psykolog?

Psykologen: Nei, det kan du ikke.

Jeg: Hvorfor ikke?

Psykologen: Du må skjønne det at det ville blitt det samme som å sakt: jeg er jeger men jeg er blind.

 

Det vil jeg ikke kalles direkte god psykriati. Jeg skulle faen tatt det opp, desverre gjor jeg ikke det.

 

Unødvendig sagt altså.

 

Edit: Jeg vil heller ikke si at psykologen har rett heller. Om trådstarter kommer seg igjennom problemene sine og studerer psykologi ser jeg ingen ting i veien med at han skulle få bli psykolog.

Endret 20. januar 2009 av QBab

[Gjest Trådstarter]

Enig. Ikke at jeg skal bli psykolg, men det var et eksempel på hva slgs utsagn han har kommt med. Å lignende har der også kommt som ikke har vert så veldig motiverende.

 

Dere sier at jeg må komme meg vider i livet, men det er ikke mulig før jeg har fått en ny utredning. Jeg tålerer ikke å ha et stempel som tilsier lidelser som jeg ikke har.

 

Det er helt klart at dette svekker karakterene mine litt siden jeg tenker på dette hele tiden. Jeg blir ukonsentret etc. Alt dette som jeg har vert igjennom skal faen ikke skolen slippe unda!

Jeg har også hatt noen privatisteksamener for å holde mote oppe. Da føler jeg meg ekstra motivert for skole arbeid om jeg får litt ekstra ballast på meg. Høres sikkert teit ut.

 

Hadde jeg fått lov kunne jeg knust kneskålene på mobberene og vertfall inspektøren. Håper han får et hardt slag tilbeke i retten.

[QBab]

Atter en gang, les the power of now.

[Gjest Trådstarter]

Boken kommer ikke til å endre mitt syn på diagnosen å helheten på mitt problem. Det jeg ganske sikker på. Det at den kan få meg til å tenke fremover, se ting på andre metoder kan godt være?

 

Men den endrer ikke på min fortid og skadene som er blitt påført. Det klarer ingen.

[QBab]

Den endrer ditt syn på fortide din. Dette kommer til å bli en småtøff oppgave, men jeg er sikker på at du klarer det om du legger deg litt i selen.