alkohol og foreldre..

[Gjest Guest_megs0_*]

Det er så mye jeg ikke vet, det er trist og tenke på, men jeg er også lettet over at jeg ikke vet om alt som har skjedd. For et par år tilbake var mammaen min syk, hun var alkoholiker. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, skolegangen min ble ødelagt, jeg ble dårligere til å konsentrere meg. Hver helg var det fyll hjem til meg, søskenene mine var et par år eldre enn meg - den ene var alltid bortreist og den andre var tenåring da jeg var åtte-ni. Huset vårt ble ødelagt, ting ble slengt i veggene osv. Men en natt hadde jeg fått nok, jeg var redd, redd for og bli skadet, redd for og si ifra, men allikavell, jeg tok til meg mot og tastet nummeret.. 112. Jeg var nervøs, men jeg fortalte alt som det var, og politiet og en amulanse kom. Jeg fikk være med på politistasjonen og spise frokost der. Ingen av søskenene mine var hjemme, så de fikk bare høre det, de fikk bare høre.. Men de fortalte meg at de hadde det sånn når de var liten de også og ungdomstiden, men de torde aldri og ringe, og si ifra. Etter det her ble alt forandret. Mamma ble innlagt på avrusning tror jeg det var, det var mye de ikke fortalte meg, det synes jeg er litt rart, hvorfor ikke? tror de ikke jeg tåler det eller, jeg er en tøff jente, jeg har opplevd mye, såå. men allikavell nå er alt godt, jeg har masse venner, det har jeg alltid hadd. Også har jeg en spesiell bestevenn, hunden min selvfølgelig. Mamma er frisk, og hun er tapper, hun er verdens beste mor! jeg er glad hun klarte og slutte og drikke.

[HaterDiskus]

Det er vedlig viktig å si iifra. Modig gjort. Det blir ikke bedre hvis man ikke tør å skrike ut. Håper noen lar fornuften ta over for frykten og skammen, etter å ha lest det du skriver.

[insolvent]

Så flott at du tok den telefonen! Veldig modig gjort. Det var en flott start på dagen å lese innlegget ditt, megs0!!