håpløs og destruktiv forelskelse

[Gjest trådstarter]

Hei, jeg er en gutt på 20 år, student og flyttet nylig til ny by. Er stormforelsket i en jente som bor med en kamerat 3 kamerater av meg i et bofelleskap (+ andre folk). I starten hang vi sammen hele tiden og jeg følte vi hadde god kjemi. Var ikke edru et minutt de to/tre første ukene, og i fylla har ofte god selvtillitt, men når jeg er edru prøver jeg så godt jeg kan å vise god selvtillitt og være positiv, selv om det egentlig bare er en fasade. Uansett, denne jenta liker ikke gutter som drikker mye har hun sagt, så jeg har droppet flaska til maks en gang i uken. Merker at hun har trukket seg litt tilbake den siste måneden, ikke bare fra meg tror jeg, men alle sammen. Hver gang jeg får til en avtale med henne (alltid jeg som må ta initativet) som å se film eller noe viker hun unna i siste øyeblikk og det blir jeg jævlig deppa av. Sier hun ikke føler for å være med noen eller kommer med lame unnskyldninger som at hun skal sove eller at hun må jobbe med studiene osv. Kameratene sier også at hun er umulig å få med på noe som helst.

 

Det var vel hoveddelen av bakgrunnshistorien, godt å få sagt ut i nettets fantastiske anonymitet! Spørsmålet mitt er, hva skal jeg gjøre? Er jo veldig keen på henne, men ser på det nesten som en umulighet å få til noe med henne. Kjenner andre fine jenter her, men følelsene for dem er jo ingen ting i forhold til førstnevnte jente. Hadde det ikke vært for henne hadde jeg sikkert hatt sterke følelser for en av de andre jentene jeg vet jeg har sjans på.

 

Har fått tak i favorittsjokoladen hennes (som er tilnærmet umulig å få tak i i Norge) og har skrevet et kort på moderspråket hennes der det står "til den søteste jenta jeg kjenner", og planlegger å gi det med en rose og sjokoladen med en gang jeg får anledning til det. eventuelt bare legge det utenfor døren hennes og signere med navnet mitt. Nå blir det sikkert bare veldig kleint, og jeg kan sikkert aldri se henne i øynene igjen etter det, men er verdt å prøve likevel. Er jo ikke mye venn når en aldri ser henne uansett. Får også ta konsekvensen at jeg aldri kan gå tilbake til det huset der kameratene bor, de får heller komme til meg..

 

Noen gode tips til å ikke få meg til å føle meg deppa eller til å bli kvitt forelskelsen. Er egentlig bare fylla som funker, men er allerede litt for nærme alkis-tendensene og vil ikke gå videre ned den veien. Vurderer å drikke meg sørpefull en kveld og rote med en random jente eller en jente jeg vet jeg kunne vært keen på, men har gjort det før og da får jeg bare jævlig dårlig skyldfølelse ovenfor jenta jeg opprinnelig er forelsket i.

 

Sorry for lang post, men håper noen kan komme med gode råd, og takk for at jeg får slippe det ut, det hjelper på

[DNA]

Det kan jo hende at hun faktisk er opptatt med studier? Det er ikke uvanlig det for en student.

 

Men ikke send den sjokoladen, blir bare kjempelame.

[Optique]

Det med å bli kvitt forelskelsen kan du bare glemme.

Har erfaring med det å det er slikt du ikke bare kan komme over med det første.

Men ang. den sjokoladen, ikke send den. Om du har henne på besøk så kan du kanskje gi den til henne uten noe annet. Å heller bare si "Se hva jeg fant". Men altså du må jo selv se, hva den beste måten for deg er når det kommer til hvordan du kan gå fram for å uttrykke deg

 

Lykke til! =)