Gå til innhold

Kommentarer i bildekritikken


Anbefalte innlegg

Hei!

 

Jeg vil gi noen generelle råd, selv om det egentlig er nevnt allerede.

 

Enhver som er jevnt over aktivt i en kritikkdel, eksempelvis bildekritikk, bør (om de ikke alt kan dette) lære seg forskjellen på deskriptive og normative påstander. En deskriptiv påstand er enten sann eller usann. Eksempelvis "Bilen i bildet er rød". Enten dette stemmer eller ikke så er den deskriptiv. Normativ er hvordan ting "bør" være (derfor omtales det også som en bør-påstand). Eksempelvis "bildet bør ha mer fokus på bilen". Her er det utrolig å forholde seg til at det ikke finnes noen sannhet.

 

Pedagogikk: Skal man gi kritikk så bør man tenke over formen på kritikken. Det kan sammenlignes med en lærer på skolen. Det finnes utallige tilfeller av enormt kompetente mennesker i sitt fag, men som allikevel ikke makter å formidle kunnskapen. De omtaler vi ofte som "dårlige lærere". Da nytter det ikke å klage på elevene. Skal man formidle et budskap så er det en egen egenskap, det holder ikke å kunne det man skal formidle. Det er også derfor lærere tar utdannelse, ikke for å lære selve innholdet i faget men å lære hvordan de skal formidle kunnskapen videre. Det samme går for ordens skyld også for journalister. De skal lære å presentere informasjon på en måte som gjør at leseren forstår og lærer.

 

Om noen ikke forstår kritikk så er det som regel den som gir kritikken som har et problem (eller utfordring), ikke mottageren. Det er også mer effektivt om kritikere lærer seg hvordan de best skal gi kritikk fremfor å prøve å lære mottakere (som normalt sett er langt flere) å forstå kritikeren. Det er også derfor journalister og lærere undervises i å gjøre seg forstått, det er ikke leserne og elevene som blir lært opp i å forstå. Noen rammevilkår eksisterer, men ansvaret på å gjøre et budskap forstått ligger tradisjonelt sett på formidleren og ikke mottageren.

 

For en kritiker kan dette da tas som en motivasjon til å lære mer om hvordan man best sikrer seg at sitt eget budskap når frem. Det er derfor form er viktig og ikke bare innhold. Det er derfor journalister utdannes og det er derfor lærere utdannes. Pedagogikk er ikke et enkelt fag, vi har nok alle vært borte i både lærere og journalister som har gjort en slett jobb med presentasjonen. En kritiker av bilder bør av nevnte grunner ikke være unntatt samme "krav" som en journalist eller lærer. Jeg kan si såpass at det er en utrolig artig lærdom det å lære hvordan man skal lære vekk noe.

 

Som avslutning var det en normativ påstand fra min side. Den behøver ikke være "riktig". Men jeg anser det som et sterkt grunnlag for refleksjon for enhver som gir kritikk. De som legger ut bilder har sikkert mye å lære om hvordan de skal ta bilder, men samtidig har de som gir kritikk sikkert ofte like mye å lære i hvordan man skal gi kritikk. Det er den enkle løsningen å kreve mer av tilhørerne, kanskje også berettiget til tider (elever må eksempelvis rekke opp hånden og gjøre lekser). Men en kritikers viktigste egenskap er formidlingen. Har man ikke den på plass så går budskapet tapt, uavhengig av hvor informativt det er. Og da er jo mye av poenget borte. :)

 

Som en sidenotis vil jeg også linke til denne:

Skråsikkerhetens tyranni

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Det samme går for ordens skyld også for journalister. De skal lære å presentere informasjon på en måte som gjør at leseren forstår og lærer.

Det ser man f.eks. på overskriftene i dagspressen, både i papirform og på nettet. {Setning uten ironi!}

 

Ellers har du et fantastisk godt poeng i at om noe ikke forstås/mottas korrekt, så har det faktisk blitt formidlet feil - for vedkommende.

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Det var noe annet før i tiden, da utdannede karrierejournalister var et fåtall, og flertallet bestod av halvstuderte røvere som ikke kunne brukes til noe annet.

 

Det er flott at det faktisk foregår en debatt om bildekritikk på foto.no, for de som har ytret seg der er folk som er verdt å låne et øre til i så måte. Det er viktig å ta til seg næring når man tross alt ikke har lenger bakgrunn med bildekritikk, for folk som Wesenberg har noen års erfaring på baken. Man blir ikke proff over natten, hverken som fotograf eller kritiker. Og det er viktig å komme ned av sin høye hest, for det er viktig å forstår forskjellen mellom å få til noe fotografisk, og å ha innsikt nok både i menneskelig reaksjonsmønster og bildeforståelse. Så veldig flinke er ingen her inne.

Lenke til kommentar

Jeg har ikke tenkt til å fortelle andre hva de skal gjøre eller ikke gjøre. Det er det opp til hver enkelt å finne ut av selv. Det jeg kan gjøre er å gå inn i meg selv og kjenne etter om dette er noe jeg bryr meg mye om. Det er ikke det.

 

-----

redigerte bort litt fordi det kunne misforstås. (og da blir det misforstått.)

Endret av pybalto
Lenke til kommentar

Har ikke brukt bildekritikken på en stund, men jeg er i utgangspunktet enig med trådstarter.

 

Fint nok å høre at andre syns bildet er fint, men jeg får ikke riktig noe mer ut av det enn hvis nogen sier det er dritt og i utgangspunktet driter jeg i om andre syns et bilde jeg liker er noe dritt. Ikke ta det så personligt for pokker. Det er et tilbakevendende problem jeg som dansker støder på da vi er noe mer direkte og rett på sak, og det tolkes desverre ofte som uhøflig eller frekk selvom det ikke er ment slik.

 

Men hva det er med bildet de liker eller ikke liker, og hvorfor - det er interessant og en viktig del av læringsprocessen, og gjerne suppleret med hva jeg i deres øyne med fordel kunne ha gjort anderledes ifht vinkler, lys, komposition osv..

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Noen tar kritikk dårlig og noen gir mangelfull kritikk. Bryr meg midt på ryggen. Det jeg bemerker meg angående BK er alle de bildene som er postet der som egentlig skulle ha vært flyttet rett fra minnekort til papirkurven. Snakker selvfølgelig om papirkurven som ligger på skrivebordet -->skjermen din.

 

BK brukes altfor mye til å vise fram ting man har testet ut og prøvd med digitalkamera'et. Tenker da på "lek med dybdeskarphet", "portrett av hunden min", "mitt første hdr bilde", "utavfokusopplevelse" og alt annet "møkk".

 

For meg vil BK være og bli brukt slik:

La oss si at jeg har vært ute å tatt 50-100 bilder en dag. Jeg går gjennom bildene, framkaller de jeg synes er bra. Fikser litt mer på de jeg synes er ektra bra. Sitter igjen med kanskje 1-5 bilder maks. Jeg synes 1-2 er WOW! Jeg vil ha bildet i plakat størrelse fra ett firma eller legge bildet til porteføljen min. Før jeg gjør dette poster jeg bildet for å få tilbakemelding. Det kan være noe med bildet jeg ikke ser, ikke har tenkt på eller lignende og vil ha tilbakemelding fra flere som ser bildet for første gang. På denne måten kan deres "ferske" øyne gi bildet mitt det lille ekstra som jeg ikke hadde tenkt på.

 

Å være kritisk til sine egne bilder er noe alle burde lære seg. Les på nettet, kjøp en bok eller fem. Se på andres arbeid. Lær å tenk/bruk huet, både når du tar bildene og når du fremkaller de.

 

Bildene jeg tok under 50mm uke wannabe synes jeg ikke er verdig BK. Det er min mening. Jeg kommer heller ikke til å skrive de ut etc. Det var kun dag 1 og delvis dag 2 jeg likte. Ferdighetene mine er langt under bra og p.g.a. dette er jeg enda mer kritisk til de bildene jeg tar og kaller dem gjerne for snap-shots.

Lenke til kommentar
Det jeg bemerker meg angående BK er alle de bildene som er postet der som egentlig skulle ha vært flyttet rett fra minnekort til papirkurven.

Allikevel er det mange av disse bildene man faktisk lærer noe av, om man får kritikk på dem. Og vi må ha takhøyde nok til å ønske velkommen de som er nye i faget, og som derfor ønsker en liten pekepinn på hvor de står hen. Kanskje deres beste bilde, er noe som i dine øyne burde vært slettet. I såfall så har de jo ikke så mye annet å legge inn i BK som de kan få kritikk for, og da kommer de ihvertfall ikke videre.

 

Ser du et bilde som er så dårlig at det skjærer i øynene, så er det bare å bla videre. Hvis en fotograf, langt mer erfaren, kommer med kritikk, kan det bli litt for mye å ta til seg med en gang. De som er et par hakk over fotografen kan sikkert ta på seg å vise h*n veien videre til neste mål. Ingen grunn til å forsøke å hoppe 10 hakk med en gang... det vil aldri lykkes, og vedkommende mister motet.

Lenke til kommentar
Sånn sett burde kanskje bildekritikken ha vært delt inn i to til tre nivåer. Slik at nybegynnere kan får kritikk på de mer banale ting, mens proffene kan få mer "proff" kritikk.

Det var ingen dårlig idé. Nybegynner, viderekommen og proff kanskje?

 

Problemet hadde vært å vite hvilket nivå man hører til. Jeg aner ikke om jeg hører til i nybegynner eller viderekommen-kategorien (antakeligvis nybegynner... ikke proff ihvertfall). Og når er man blitt flink nok til å avansere?

Lenke til kommentar
Problemet hadde vært å vite hvilket nivå man hører til. Jeg aner ikke om jeg hører til i nybegynner eller viderekommen-kategorien (antakeligvis nybegynner... ikke proff ihvertfall). Og når er man blitt flink nok til å avansere?

Den problemstillingen burde man ta med seg selv... Hvor slaktet ønsker man å bli... Men hvem og hvor god må man være for å gi kritikk i hver av kategoriene :hmm:

Endret av von-schnellfahrer
Lenke til kommentar

Tja. Meiner bildekritikken blir for ekskluderande. Det er jo ikkje lov å leggje ut bilder med mindre ein har lyst på kritikk, fins ingen plass å legge ut bildene sine for å vise fram kva ein kan. Eller.. Vi har jo den dustete kategorien der kvar brukar har sin tråd, men den er jo pokker ikkje lov å kommentere i ein gong. Hadde den vore utforma på samme måte som bildekritikken er no med ein post pr. bilde og lov til å legge igjen kommentarer, så ok. Men slik er det ikkje. Med det følgje at ingen gidder å poste der lenger. Saknar ein plass der ein kan legge ut bilder ein sjølv er fornøgde med og for lov å få svar som: "Oi, det der var fint, du kan sakene dine!" istadenfor "Likte bildet, men sidan eg er pålagd av reglane å leggje konstruktiv kritikk i svaret mitt må eg seie at du bør forbetre hudtonane, sjølv om dei i utgangspunktet eigentleg er heilt flotte."

 

Av og til kan eg ha lyst å legge ut bilder for å vise fram òg, men det gidd eg ikkje i bildekritikken. Som regel gjer eg bildene mine ferdige slik eg vil ha dei og gir eigentleg blanke i kva andre tykkjer fordi eg veit kva eg likar. Blir heller til å berre printe ut og sette dei rett i boka.

 

Trur i tillegg at spesielt nybegynnarar hadde vegra seg mindre for å leggje ut stoffet sitt i ein slik kategori der ein ikkje risikerer å bli overkøyrd av ein haug ovanpå 17-åringar frå første stund.

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...