Medisiner mot deprisjon

[Gjest Guest_Bob_*]

Vurderte en stund å ta selvmord pga sterke depresjoner som har hele livet. Så jeg tok meg tid til å tenke over det og ting rundt dette med selvmord. Kom frem til at det egentlig er poengløst i og med at jeg til slutt skal dø uansett, så hvorfor skynde seg? Det er igrunn eneste grunnen til at jeg lever, det ville vært poengløst å ta selvmord.

 

Så nå må jeg forsøke å bli kvitt denne depresjonen på et vis i og med at jeg ikke kan ta selvmord. Er det noen som har gode erfaringer med medisiner mot deprisjon? Virker til å være kronisk, og jeg vet depresjonen ikke har noen reel rot i virkelige problemer(dvs. jeg er nok gal). Er blitt såpass vanskelig å fungere normalt nå at jeg må ta knekken på denne depresjonen før den får utvikle seg mer.

 

Har hørt det er en del medisiner som en kan ta, men jeg må være sikker på at den ikke påvirker hjernekapasiteten min i noen som helst grad.

[Isbilen]

Deppepiller har så varierende bivirkninger at du umulig kan være sikker før du begynner, men varige men trenger du ikke være redd for. Det virker ikke som om du har vært til noen psykolog med dette. Det bør du begynne med. Antidepressiva kan være til hjelp for folk som sliter med å komme i gang, men når du som du sier "må ta knekken på depresjonen" virker det som om det er nok initiativ i deg til at du ikke trenger medisin. Jeg sier ikke at du ikke har det ille, men prøv uten først, det er best.

[Gjest Guest_Bob]

Deppepiller har så varierende bivirkninger at du umulig kan være sikker før du begynner, men varige men trenger du ikke være redd for. Det virker ikke som om du har vært til noen psykolog med dette. Det bør du begynne med. Antidepressiva kan være til hjelp for folk som sliter med å komme i gang, men når du som du sier "må ta knekken på depresjonen" virker det som om det er nok initiativ i deg til at du ikke trenger medisin. Jeg sier ikke at du ikke har det ille, men prøv uten først, det er best.

 

Vell nå har jeg levd i over 20 år, uten å klare å knekke den. Har bare tapt mer og mer mark. Det virker til å være kronisk(dvs. kommer og går, og har bare blitt sterkere fremover). Psykolog har jeg liten tro på, eneste han/hun evt. kan hjelpe meg med er å skaffe meg papirer på at jeg er gal(hva skal jeg med det?). Jeg sier jeg er gal fordi denne depresjonen har ingen rot i problemer jeg er bevisst om og jeg er rimelig sikker på at det ikke ligger noe underbevisst som er en årsak. Tror dette er "manisk deprisjon" eller det som nå kalles "bipolar", skal ikke spekulere for mye i det.

 

Jeg har igrunn ingen problemer med å være deprimert foruten at de tapper meg fysisk; Jeg blir trøtt og sliten. Ja og så klarer jeg ikke å fungere skikkelig menst jeg har disse deprisjonene som kommer og går.

[Isbilen]

Det er slett ikke det en psykolog hjelper deg med. Legen din kan skrive sykemeldinger og den slags, og en psykiatrisk poliklinikk kan stille tyngre diagnoser (som f.eks. bipolar, AD/HD, dystymi), men det en psykolog først og fremst vil prøve på er å hjelpe deg med å komme til bunns i problemene og gjennom samtaleterapi snakke deg ut av dem. Hvis det lykkes, er det mye bedre enn piller. Psykolog må du sannsynligvis uansett snakke med, piller brukes som et supplement, gjerne når pasienten trenger litt ekstra hjelp til å snakke om det som plager ham.

 

Det er helt typisk for kliniske depresjoner at man ikke helt skjønner hva de kommer av, eller at man ikke klarer å skaffe seg oversikt over alt som bidrar. Skjønte man det, ville man jo lett kunne løst problemet. Man er ikke "gal" bare fordi man er deprimert.

[Gjest Guest_Bob_*]

Det er slett ikke det en psykolog hjelper deg med. Legen din kan skrive sykemeldinger og den slags, og en psykiatrisk poliklinikk kan stille tyngre diagnoser (som f.eks. bipolar, AD/HD, dystymi), men det en psykolog først og fremst vil prøve på er å hjelpe deg med å komme til bunns i problemene og gjennom samtaleterapi snakke deg ut av dem. Hvis det lykkes, er det mye bedre enn piller. Psykolog må du sannsynligvis uansett snakke med, piller brukes som et supplement, gjerne når pasienten trenger litt ekstra hjelp til å snakke om det som plager ham.

 

Det er helt typisk for kliniske depresjoner at man ikke helt skjønner hva de kommer av, eller at man ikke klarer å skaffe seg oversikt over alt som bidrar. Skjønte man det, ville man jo lett kunne løst problemet. Man er ikke "gal" bare fordi man er deprimert.

 

Det der høres ut som en masse stress. Så det er altså det jeg må gjennom for å få noen piller som kan gjøre hodet mitt til et blankt ark igjen? Tror heller jeg da satser på å bare ta meg sammen. Så får det heller gå skikkelig gale om jeg ikke klarer det, så får jeg kjøre det løpet med inleggelse osv..

[Isbilen]

Pillene gjør ikke hodet ditt til "et blankt ark", de er bare en hjelp på veien mot å bli frisk. Vil du klare deg på egen hånd, er mine tips 1: Døgnrytme 2: Meningsfull hverdag (finn deg noe å gjøre) 3: Trening.

[Gjest Guest_Bob_*]

Pillene gjør ikke hodet ditt til "et blankt ark", de er bare en hjelp på veien mot å bli frisk. Vil du klare deg på egen hånd, er mine tips 1: Døgnrytme 2: Meningsfull hverdag (finn deg noe å gjøre) 3: Trening.

 

Ja det er ting som hjelper ja. Definitivt, spesiellt #3. Har allerede mer enn nok å gjøre. Døgnrytmen er helt i orden.

 

Ingen av disse tingene hjelper nok dog, men takk for at du kom med tips iallefall. Skulle ønske det var noen medikamenter jeg kunne tatt som bare fjernet alle følelser, så jeg kunne jobbe uavbrutt med arbeidet mitt.

 

Får vell snakke med legen min og se ka han sier.

[Gjest Guest_quest_*]

De har mediciner fastlegen din kan og bør kunne skrive ut mot depression.Er slik jeg gjør det ved behov.

Det vil si att i perioder tar jeg slike i bruk, og de hjelper meg igjenom hverdagen og ting som må gjøres.

cipramil/cipralex er det jeg bruker i så tilfelle, egentlig ska man "gå" på dem over tid da det tar noen uker innen man er innkjørt på dem, og er ikke så store bivirkninger med de, vanligtvis. lykke til.

[suppegjok]

Husk at det ikke er noen snarvei med piller. Det finnes ikke noe som heter "lykkepiller". Men medisiner kan hjelpe deg til å holde deg flytende og gjøre at du kan klare å ta tak i depresjonen og gjøre noe med den, gjerne sammen med en terapeut.

 

Jeg har selv gått på cipralex + edronax halvannet år. Det har egentlig ikke dempet lysten til å gå og legge meg og aldri stå opp igjen, det har ikke gjort meg spesielt mer opplagt eller optimistisk, men det har nok gitt meg en viss rasjonell distanse til følelseslivet mitt som gjør at jeg har kunnet holde ut og jobbe med å bli bedre. Og jeg er blitt bedre mentalt sett, selvom jeg fortsatt svinger.

 

Det er ingen(ting) som kan ta vekk deresjonen din for deg - men du kan få hjelp til å overvinne den / håndtere den. Du trenger ikke ha det sånn!! Lykke til!