Timeo Skrevet 20. oktober 2008 Del Skrevet 20. oktober 2008 Har aldri sett noe til denne forfektede personligheten hos dyr, men ettersom de ikke er helt like vil det alltid være forskjeller i oppførselen som kan tolkes dithen, antar jeg. Hva personlighet kan defineres som er vel en debatt for seg selv, men hører vel neppe hjemme i denne hvor trådstarter ber om støtte angående sitt døde kjæledyr. Lenke til kommentar
GeirGrusom Skrevet 21. oktober 2008 Del Skrevet 21. oktober 2008 Her kommer den moralske ridderen galopperende, ja. Hva du tenker om saken er noe jeg knapt enser, etter å ha lest andre utbrudd fra din side. Har aldri sett noe til denne forfektede personligheten hos dyr, men ettersom de ikke er helt like vil det alltid være forskjeller i oppførselen som kan tolkes dithen, antar jeg. Det er forskjeller i din personlighet som gjør at vi kan tolke det dithen at du har personlighet også. Personlighet er noe som dannes av sosial omgang, er det ikke? vel, både katter og hunder er dyr med et behov for sosial kontakt, og kan i likhet med alle andre pattedyr lære av hva de gjør. Hvorfor skulle de ikke ha denne "forfektede" personligheten? hva gjør dem noe annerledes enn mennesker på akkurat dette? Det at du ikke merker det er bare et tegn på at du ikke har hatt mye kontakt med dyr. Lenke til kommentar
Hrodebert Skrevet 21. oktober 2008 Del Skrevet 21. oktober 2008 Det at du ikke merker det er bare et tegn på at du ikke har hatt mye kontakt med dyr. Ja, og det er trist. Dyr ka hjelpe og gjøre deg glad når livet er inne i den mørkeste dal, tro meg! Lenke til kommentar
Cashmere Skrevet 21. oktober 2008 Del Skrevet 21. oktober 2008 Selvsagt kommer katten din til himmelen, no worrys Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9871234 Skrevet 21. oktober 2008 Del Skrevet 21. oktober 2008 Ja, og det er trist. Dyr ka hjelpe og gjøre deg glad når livet er inne i den mørkeste dal, tro meg! Var i dårleg humør i sumar, også fór eg til venen min, som har hund. Og der kosa eg med hunden hans i nesten ein time og følte meg mykje betre etterpå Er noko rart med det. Lenke til kommentar
Hrodebert Skrevet 21. oktober 2008 Del Skrevet 21. oktober 2008 Ja, dyr bidrar med positiv energi, ikke noe rart med det Lenke til kommentar
Bloodlines Skrevet 21. oktober 2008 Del Skrevet 21. oktober 2008 (endret) Ja, dyr bidrar med positiv energi, ikke noe rart med det det gjør de . Syn at måtte avlives, har skjedd med min katt også kreft. Men Dont worry be happy. Edit: Always Look on the Bright Side of Life Endret 21. oktober 2008 av Bite my shiny metal ass Lenke til kommentar
Wubble Skrevet 21. oktober 2008 Del Skrevet 21. oktober 2008 Beklager å måtte si det, men katten din råtner nok i jorden/bosset som alt annet vil gjøre.. Lenke til kommentar
GeirGrusom Skrevet 22. oktober 2008 Del Skrevet 22. oktober 2008 Beklager å måtte si det, men katten din råtner nok i jorden/bosset som alt annet vil gjøre.. Ja, a oss påpeke noe alle inkludert trådstarter er klar over Lenke til kommentar
Kristiiin Skrevet 22. oktober 2008 Forfatter Del Skrevet 22. oktober 2008 Second that... Lenke til kommentar
Orwandel Skrevet 22. oktober 2008 Del Skrevet 22. oktober 2008 Jeg tror det viktige poenget er at bare fordi noe gir oss trøst og komfort, gjør det ikke noe mer sant. Jeg synes det er viktigere å tenke på hvordan noen (dyr eller mennesker) var, og minnes de hyggelige stundene sammen da de fortsatt var i live, i stedet for å dikte opp et liv etter døden. Lenke til kommentar
Red Frostraven Skrevet 22. oktober 2008 Del Skrevet 22. oktober 2008 Har aldri sett noe til denne forfektede personligheten hos dyr, men ettersom de ikke er helt like vil det alltid være forskjeller i oppførselen som kan tolkes dithen, antar jeg. Akkurat som hos menneskedyret, så har kattedyr og hundedyr personligheter. De har vaner, uvaner, redsler og tanker om hvordan virkeligheten fungerer -- om enn ikke så avanserte. Lenke til kommentar
O3K Skrevet 23. oktober 2008 Del Skrevet 23. oktober 2008 Himmelen blir beskrevet som et sted hvor folk er lykkelige... Hvis katten din gjør deg lykkelig vil den da være der og vente på deg men hva om katten hater å være med deg? Dette er vel sikkert ikke aktuelt i dette tilfellet siden de fleste katter er veldig glade i menneskene sine. La oss nå "forestille oss" at jeg er kvalifisert til å havne i himmelen. Hva om en person jeg er glad i absolutt ikke er glad i meg? Eller motsatt? Hvis vi begge havner i himmelen vil det ikke bli så "perfekt" for en av oss. Lenke til kommentar
Kristiiin Skrevet 23. oktober 2008 Forfatter Del Skrevet 23. oktober 2008 Det er noen som tror at himmelen ikke er et fysisk sted, men en slags illusjon. Da har du og den personen du hater(og som elsker deg) ikke samme himmel, og det går derfor an. For the record, jeg tror ikke på himmelen. Til deg over, helt sant, bare fordi noe gir oss trøst og komfort, gjør det ikke noe mer sant. I en sorg tenker en ikke alltid like rasjonelt, jeg ville bare høre noen tanker. Enkelt og greit Lenke til kommentar
Orwandel Skrevet 23. oktober 2008 Del Skrevet 23. oktober 2008 Til deg over, helt sant, bare fordi noe gir oss trøst og komfort, gjør det ikke noe mer sant. I en sorg tenker en ikke alltid like rasjonelt, jeg ville bare høre noen tanker. Enkelt og greit Helt sant. Det er derfor en bør ha gjort seg opp en mening om hva som virker riktig her i verden når en er i psykisk balanse. Hvis du begynner å søke etter mening med alt når du sørger, eller er psykisk sårbar av en eller annen grunn, er du et lett offer så lenge noe gir deg trøst. Slik som jenta som tok selvmord etter at hun i en psykisk ustabil periode oppsøkte Scientologikirken. Jeg er overbevist om at flere religioner har "konvertert" mange i lignede situasjoner, og oppfordrer alle til å reflektere over hva som virker riktig for de mens de har det bra slik at de ikke blir et lett offer når de trenger trøst. Lenke til kommentar
Kristiiin Skrevet 23. oktober 2008 Forfatter Del Skrevet 23. oktober 2008 Enig. Det du skriver gjelder ikke meg, however. Er atheist og ikke en celle i kroppen sjangler mellom andre trosretninger eller religioner. Du skjønner at det er hyggelig at noen tror at en du var veldig glad i har det bra, når du har det forferdelig pga sorg? Eller klarer ikke en atheist å synes det før han/hun er i sorg selv? who knows? Bottom line: er ikke en søken etter ny kunnskap eller nye trosretninger, kun et plaster på såret. Lenke til kommentar
Orwandel Skrevet 23. oktober 2008 Del Skrevet 23. oktober 2008 Du skjønner at det er hyggelig at noen tror at en du var veldig glad i har det bra, når du har det forferdelig pga sorg? Eller klarer ikke en atheist å synes det før han/hun er i sorg selv? Fine greier. Jeg har ingen problemer med å forstå at mennesker ønsker at personer/dyr de er glad i skal ha det godt, selv etter at de er døde. Steget fra å ønske at de skal ha det godt, til å tro på det, er en annen sak. Og det er vel det som skiller ateister fra religiøse? Lenke til kommentar
coRnflEks Skrevet 23. oktober 2008 Del Skrevet 23. oktober 2008 Jeg hadde en hund som vi måtte avlive pga kreft. Den var som et familiemedlem: vi var alle like glad i den som i et menneske. En hund eller katt i familien som blir satt pris på og respektert som en likeverdig levende skapning er en vidundelig ting, og kan bidra enormt med respekt for livet rundt oss, knytte oss bedre opp mot verden rundt oss og lære oss å sette pris på mangfoldet og det vakre i denne verden mens vi har det. Når det gjelder katten din så kommer du aldri til å vite om den er i himmelen eller ikke ev. før du selv dør. Dermed syns jeg det er mer konstruktivt å konsentrere seg om det man har: minnene. Ved å huske de glade minnene og føle de følelsene du hadde sammen med katten din er katten blitt en del av deg. Katten din lever videre i sinnet og med minnet, og fortsetter å gi deg glede lenge etter sin død. I steden for å fokusere på hvordan katten din har det nå, fokuser heller på hvordan katten din var. Hvor vidundelig livet dens var og hvor verdifullt det var at katten fikk oppleve og føle den kjærligheten deg fikk fra deg og ev. andre rundt seg. Hvor vidundelig at den fikk oppleve det vi kaller et liv. I vitenskapen blir vi fortalt at tid går begge veier, og kanskje vi kan finne en ro i dette. Katten din er kanskje død i dette tidspunktet, men den er fremdeles i live på andre punkt i tidslinjen vi lever på. Den vil for alltid være en del av historien og en del av hva som utgjør denne jordkloden vi bor på. Vi kan også finne en ro i at den kjærlighet den ga deg og du ga den vil kanskje inspirere deg til å gjøre noe godt for andre mennesker, andre dyr. De menneskene og dyrene vil igjen spre glede til flere mennesker og på den måten leve videre i oss alle, for så lenge denne jordkloden eksisterer. Vi er begge ateister, men det betyr ikke at vi ikke kan finne en positiv måte å se ting på! Kos deg med dine minner, og søk trygghet i at du ikke er alene! Lenke til kommentar
Hrodebert Skrevet 24. oktober 2008 Del Skrevet 24. oktober 2008 (endret) Bør man inneha en relgiøs tro for og kunne tenke positive tanker? Som nevt tidligere har jeg også måttet avlive en katt som jeg hadde i over 10 år, innrømmer at jeg gråt og var lei meg. Jeg velger og tro at jeg treffer deg igjen, og at den har en egen liten sky med unedelige forsyninger av Sheba og Whiskas Endret 24. oktober 2008 av roberteh™ Lenke til kommentar
Cashmere Skrevet 29. oktober 2008 Del Skrevet 29. oktober 2008 Ja da, den har det trygt sammen med alle de andre kattene. Serriøst, herregud get a life. Eller kanskje jeg skal få meg et liv? Jeg vurderer serriøst buddhismen. Råd frå kristian: gå inn på mousebreaker.com og have a fun time! Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå