Hvordan si til faren min at jeg ikke har lyst til å studere mer?

[Gjest Guest]

Har gått nesten et semester på universitetet og funnet ut at dette ikke var noe for meg, jeg har ingen interesse for det jeg studerer, kan sikkert bestå semesteret hvis jeg prøver hardt, men jeg kommer ikke til å få noen jobb med ståkarakterer. Jeg trodde jeg ville programmere, men det var dønn kjedelig, ser heller ingen framtid i det, særlig ikke når jeg er så dårlig i de fleste fagene.

 

Problemet er at faren min forventer at jeg skal fortsette på universitetet og få meg en god jobb, "det er bare slikt man gjør". Det jeg har lyst til er å finne meg en fast jobb i en eller annen butikk og jobbe der et par år for å se om kanskje motivasjonen kommer tilbake.

 

Faren min kommer til å klikke, så jeg lurer på hvordan jeg skal fortelle det, og noen argumenter jeg kan gi når de sier at det ikke er noen framtid å finne en "vanlig" jobb. Ærlig talt kunne jeg ikke brydd meg mindre om å få en lang utdannelse, jeg ser bare ikke noe jeg er interessert i.

 

Faren min er hjemmeværende, så penger er det ikke så ekstremt mye av, jeg må uansett skaffe meg en sommerjobb neste år for at vi skal få litt mer penger, så et argument er at vi får mer penger hvis jeg skaffer en fast jobb.

 

Jeg er 21 år, bor hjemme siden jeg ikke har hjerte til å flytte fra faren min, ser heller ingen grunn til å gjøre det, vi har det helt fint hjemme.

[Timeo]

Hvis du er 21 så har jo ikke faren din noe han skulle sagt. Hvis du heller har lyst å jobbe enn å studere så er det jo ditt valg.

[Gjest Guest]

Hvis du er 21 så har jo ikke faren din noe han skulle sagt. Hvis du heller har lyst å jobbe enn å studere så er det jo ditt valg.

 

Klart jeg kan gjøre det hvis jeg vil uten at han har noe å si, men jeg vil gjøre det skånsomt, derfor jeg spør etter råd.

[vidor]

Faren din vi deg nok det beste, men hvis du føler deg presset og har innsett at dette er "feil vei" for deg, så mener jeg ikke faren din kan trumfe igjennom at du skal fortsette.

 

Det at dette ikke var noe for deg er jo en ærlig sak og det burde faren din respektere.

 

Utfordringen med å ta noen pauseår med f.eks butikkarbeid etc er at du fort blir vant til pengebruken det medfører, og dette gjør det endel vanskeligere å begynne å studere igjen. Det er sannsynligvis dette faren din vet godt, og derfor prøver han bare å pushe deg litt.

 

I bunn og grunn er det jo ditt liv, og du burde ha siste ord ang den saken.

[noob11]

Fortell faren din at du ikke ønsker å bli progamerer alikevel. Siden du alt er inne på universitetet er det smal sak å velge et annet studieløp, så sett deg ned (alene eller med far) og tenk grundig gjennom hva du har lyst til å gjøre senere i livet. Så prøver du et semester med det. Funker ikke det så kan du jo ta turen ut i arbeidslivet. Det er veldig mange jobber du aldri har tenkt over at finnes engang, som ikke krever høyere utdannelse. Vær litt forsiktig med å tenke at "nå jobber jeg noen år, så tar jeg utdannelse senere" det har en tendens til å ikke skje.

[Locrin]

Dere har det helt fint, men kan ikke snakke om utdanningen din?

Da jeg var ferdig på videregående jobbet jeg 8-9 mnd fordi jeg ikke kom inn på noe av det jeg søkte på i oslo. Nå studerer jeg ved ntnu og jeg sliiter veldig med motivasjonen selv ettersom studiet ikke var det jeg trodde. Heldigvis var jeg forsiktig og valgte kun års-studium noe jeg forhåpentligvis klarer å fullføre uansett hvor kjedelig det er. Du må rett og slett velge selv etter å ha tenkt gjennom situasjonen. Utdanningen din gir deg ekstrapoeng og en bachelor? i programmering. Da kan du i hvertfall få en bedre jobb enn en kassajobb. Ulempene er studiegjeld og studie og muligens jobb du ikke liker.

 

Du kan ikke "vente" på at studielysten kommer og banker på en dag etter x antall dager i kassa på rimi. Dette er noe du rett og slett må ta tak i selv. Mitt forslag er å enten fortsett og slite seg gjennom studiene eller å droppe ut og begynne å jobbe og spare litt penger. Du bruker tiden frem til neste søknadsfrist til å undersøke godt hva hvert enkelt studie går ut på. Snakke med veiledere, elever og alle som kan hjelpe deg å ta et godt valg. Deretter velger du et annet, mer inntressant studie.

 

Det å fullføre et studium er ikke noe man angrer på 10 år senere. Det å gi opp kan det godt hende man angrer på.

 

soooooo juusst keeeeep youuuurr heeeeadd uppp hiiiiiigh in the skiiiiiies and flyyyyy liiiek the eeeeaglllleeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeee

 

- zeit out.

[Timeo]

Hvis du er 21 så har jo ikke faren din noe han skulle sagt. Hvis du heller har lyst å jobbe enn å studere så er det jo ditt valg.

 

Klart jeg kan gjøre det hvis jeg vil uten at han har noe å si, men jeg vil gjøre det skånsomt, derfor jeg spør etter råd.

 

Det beste er vel å være ærlig og si det som det er at akkurat nå så har du ikke hverken motivasjon eller interesse for å studere, og at du derfor har bestemt deg for at du heller vil jobbe en stund, og kanskje heller ta opp studiene senere. Hvis dette får ha til å "klikke", så får jo han bare klikke.

[cyclo]

Hmm. Du kan si at du mangler motivasjon for studiene og har hørt (fra meg ) at man får utrolig mye mer ut av studiene dersom man jobber et par år først. Jeg har vent tilbake til studielivet etter en del år på arbeidsmarkedet, og slik opplever det er det utrolig mye positivt å hente på å være "voksen" student.

 

- Man får bedre generelt mye bedre karakterer (Man prioriterer litt anerledes med noen ekstra år bak seg enn som fersk student)

- Men har mye lettere for å se nytten med ulike fag som man tidligere syns bare var tull.

- Interessen har gjerne blitt bredere med årene slik at man gjerne kan få en bredere utdanning også, uten å kjede seg.

[okjatakk]

Det å fullføre et studium er ikke noe man angrer på 10 år senere. Det å gi opp kan det godt hende man angrer på.

 

Det er ikke sikkert. Jeg kjenner flere som angrer. Det er ikke vits å studere bare for å studere. Å studere er dyrt, og man må også huske på at man ikke har mulighet til å få studielån i mer enn et visst antall år (husker ikke hvor mange). Da er det kjipt å ikke få lån når man endelig har funnet en utdannelse man er motivert for.

 

 

 

Si til faren din at det sannsynligvis ikke er økonomisk forsvarlig å studere noe du ikke interesserer deg. Da er det bedre å jobbe en periode.

[Gjest Gjest]

Takk for alle svar!

 

Han vil nok det beste for meg ja, men det kommer ikke til å skje at jeg holder ut 3 år til, selv om jeg har hatt et år pause i førstegangstjeneste, beste tiden i livet mitt, men ikke noe jeg kan se at jeg ville fortsette med.

[Locrin]

Det å fullføre et studium er ikke noe man angrer på 10 år senere. Det å gi opp kan det godt hende man angrer på.

 

Det er ikke sikkert. Jeg kjenner flere som angrer. Det er ikke vits å studere bare for å studere. Å studere er dyrt, og man må også huske på at man ikke har mulighet til å få studielån i mer enn et visst antall år (husker ikke hvor mange). Da er det kjipt å ikke få lån når man endelig har funnet en utdannelse man er motivert for.

 

 

 

Si til faren din at det sannsynligvis ikke er økonomisk forsvarlig å studere noe du ikke interesserer deg. Da er det bedre å jobbe en periode.

 

Bha... Hvis du i det hele tatt hadde lest hele inlegget mit så hadde du sett at jeg ikke anbefaler å "studere for å studere", men å gjerne droppe det studiet han driver med nå som ikke passer han og bruke god tid på å velge et nytt.

Endret 18. oktober 2008 av -Zeitgeist-

[okjatakk]

Leste jo hva du skrev og derfor syntes jeg det var rart du skrev det jeg siterte deg på. Men vi mener nok sikkert det samme.

[Locrin]

Heh. Jeg burde vel kanskje formulert meg bedre. Jeg mente bare at det er mer sannsynlig at man angrer på at man ikke studerte når man hadde sjansen, enn at man angrer på at man studerte. Nekter ikke for at det kan ende opp med å føles som bortkast penger og tid for noen. Vi er nok enige, bare jeg som skrev veldig fort og formulerte meg dårlig