Den ultimate metal-låta!

[Lommiss]

Må bli Master of Puppets eller Creeping Death. Mine to favoritter for øyeblikket hvertfall.

[GrevenLight]

Raining Blodd er vel en ganske massiv Metal låt

 

Slayer - Raining Blodd

Listen and Enjoy

 

 

 

Ja, som emnetittelen sier. Den utilmate metal-låta, hvilken er det? Kanskje en låt du har et spesielt forhold til, elller kanskje en med tidenes feteste riff? Fyr løs!

 

Jeg stemmer på Pantera - Cowboys from hell.

 

Hadde planer om og skrive den også

[~ David ~]

Samael - To our Martyrs (egentlig alle fra Ceremony of Opposites-skiva, men denne er hakket bedre enn resten)

[TurboHolte]

Vanskelig å si, men Master Of Puppets står høyt oppe hos meg!

[svinepelz]

Men nå er det jo gjerne slik det er i metalmiljøet at hvor hardere det låter, jo kulere er man. Jo flere som hater musikken, f.eks Anaal, jo mer digger fansen det. Man får en følelse av dem mot oss, men jeg kan tenke meg at fansen skryter enda mer av bandet sitt når det blir så opplagt jevli.

Det er vel både og, og vanskelig å generalisere. For min egen del (nå er jeg riktignok ikke noen ekstremt stor metal-fan) finner jeg både skitt og kanel i de fleste musikkgenre. Du har helt sikkert rett i at enkelte trekkes mot hardest mulig musikk som en slags statusgreie, men det finnes mennesker som genuint mener at denne musikken er god.

[fargoth]

For det første - utvikling av ens musikalske sans innebærer toleranse for flere typer musikk.

Jeg mener toleransen ovenfor flere typer musikk er adskilt ens musikalske sans. Man kan ikke sette noen i bås og dermed bedømme deres musikalske sans basert på typene musikk vedkommende erkjenner toleranse ovenfor. Både Asbjørn Slettemark og Aksel Kolstad har bred erfaring med musikk, men det er ingen tvil om at Asbjørn Slettemark både har hørt mer og innehar langt større toleranse ovenfor flere ulike typer musikk enn det Aksel Kolstad, omtalt som misjonær for den klassiske musikken, har. Det blir derimot helt feil å si at den ener har en mer utviklet musikalsk sans enn den andre basert helt eller delvis på graden av musikalsk variasjon de har eksponert seg for i løpet av sin musikkorienterte karriere.

 

Det blir som mat, man har en underutviklet smak for mat om man bare spiser brunost på skiva. På samme måte har man en underutviklet musikksmak om man bare hører på gammelrock, bare hører på black metal eller bare hører på Vikingarna.

Sammenlikningen du trekket mellom ervervet smak i forbindelse med mat kan ikke uten videre brukes for musikk, men jeg kan være enig i at det til en viss grad kan spille en rolle i den subjektive opfattelsen av hvilken musikk man finner god, men jeg vil da argumentere at det må finnes noe man finner underliggende attraktivt i musikken i utgangspunktet for at det skal kunne utspille sin rolle.

 

Når det er sagt så bruker du enten det negativt ladede begrepet «underutviklet smak» for å beskrive en begrenset befatning med ulike typer sjangre musikk, eller så mener du at personer hvis musikalske tiltrekning utelukkende begrenser seg til enkelte sjangre har en underutviklet sans for musikk. Det sistnevnte er jo både nedsettende og vitterlig ikke tilfelle.

 

Du er tydeligvis uenig i dette (er du virkelig uenig, eller er du bare kokett?), men din slutning ang. Blodtjern er et stråmann-argument.

Fornærmelser kan vi foreløpig holde oss for gode til. Det kom vel ganske klart frem av innlegget mitt at jeg var uenig med teletubbiekid uten noen andre undertoner.

 

Jeg kan derimot si meg enig i at argumentet Blodtjern var litt flåsete da det forutsatte at jo hardere jo bedre, noe som ikke direkte var teletubbiekids argument.

 

 

Det du imidlertid har rett i, er at musikk skal skape gode følelser hos lytteren, men dette er ikke i seg selv et argument mot Programvares påstand om at musikksmak kan videreutvikles og kultiveres, eller rett og slett forfines, om man skal være litt "drøy".

Å utvide den musikalske horisonten er ikke synonymt med hverken en kultivering eller forfining av den musikalske sansen. Man åpner opp for muligheten til å oppdage ny musikk som kan skape den samme gode følelsen som favorittene man allerede kjenner til gjør, musikksmaken videreutvikles til å potensielt sett innbefatte ny musikk, men den musikalske sansen kan ikke tillegnes noe mer. Man kan ikke trenes til å like noe man ikke i utgangspunktet har anlegg for å like, men det er klart at gjenkjennelighet kan være en av mange faktorer i den subjektive oppfattelsen av god musikk. Man kan følgelig også erkjenne kvalitet, dyktighet og substans uten å finne noe tiltrekkende med den aktuelle musikken.

 

Jeg tror nok mye av konflikten her rett og slett skylles at vi i utgangspunktet ikke har en felles definisjon av begrepet «musikalsk sans» og vi burde kanskje definere det før vi eventuelt går videre med debatten?

[Abigor]

Mange som idag hører på extreme metal har hatt en utvikling. Det begynner med rock så kanskje de myke låtene til Metallica. Etterhvert lærer man å like en del heavy metal eller power metall eller melodiøs death metal. Etter noen år lærer man seg å like mer og mer. I midt tilfelle sluttet jeg å like de første leddene etterhvert som jeg klatrer oppover på ekstremnivået. Dette er en fundamental utvikling for de aller fleste. Derimot så bør det være noe man finner tiltrekkende med sjangeren før man begynner å lære seg å like det. Men for de aller fleste så må man bruke noe tid på å klare å skille trommer, bass, gitar og vokal fra hverandre. For en som ikke har hørt ekstremmetall før vil han få en vegg av lyd i trynet og ikke klare å sortere det musikalske uttrykket for å finne melodiene og rytmen i musikken.

Endret 21. oktober 2008 av Abigor

[svinepelz]

Jeg får vel bite på agnet igjen da

 

Jeg mener toleransen ovenfor flere typer musikk er adskilt ens musikalske sans. Man kan ikke sette noen i bås og dermed bedømme deres musikalske sans basert på typene musikk vedkommende erkjenner toleranse ovenfor. Både Asbjørn Slettemark og Aksel Kolstad har bred erfaring med musikk, men det er ingen tvil om at Asbjørn Slettemark både har hørt mer og innehar langt større toleranse ovenfor flere ulike typer musikk enn det Aksel Kolstad, omtalt som misjonær for den klassiske musikken, har. Det blir derimot helt feil å si at den ener har en mer utviklet musikalsk sans enn den andre basert helt eller delvis på graden av musikalsk variasjon de har eksponert seg for i løpet av sin musikkorienterte karriere.

Det er godt mulig du synes det er helt feil, men jeg er ikke nødvendigvis enig. Det at du trekker fram en ekspert på klassisk musikk er symptomatisk (beklager om dette også oppfattes som en fornærmelse), da argumentet ditt ikke ville ha hatt den samme kraften om du trakk fram en person med dyp og bred kompetanse i svensktopp-musikk som eksempel.

 

Jeg mener fortsatt at en person med ekstremt smal "musikalsk horisont" (du er veldig opptatt av uttrykket "musikalsk sans", derfor får jeg droppe å bruke dette, siden vi antakelig som du sier legger ulike ting i begrepet, og din definisjon antakelig er mye mer riktig og presis enn min løse bruk av frasen) kunne ha hatt godt av å ta av seg skylappene og orientere seg i andre musikkformer. Det være seg like mye et metal-hode som en klassisk-freak.

 

Sammenlikningen du trekket mellom ervervet smak i forbindelse med mat kan ikke uten videre brukes for musikk, men jeg kan være enig i at det til en viss grad kan spille en rolle i den subjektive opfattelsen av hvilken musikk man finner god, men jeg vil da argumentere at det må finnes noe man finner underliggende attraktivt i musikken i utgangspunktet for at det skal kunne utspille sin rolle.

 

Når det er sagt så bruker du enten det negativt ladede begrepet «underutviklet smak» for å beskrive en begrenset befatning med ulike typer sjangre musikk, eller så mener du at personer hvis musikalske tiltrekning utelukkende begrenser seg til enkelte sjangre har en underutviklet sans for musikk. Det sistnevnte er jo både nedsettende og vitterlig ikke tilfelle.

Du påstår at det sistnevnte er feil, men det er bare din påstand. Nedsettende kan du muligens mene at det er, men jeg har ingen problemer med å innrømme at min egen smak (eller sans, kall det hva du vil) er sørgelig underutviklet på flere områder her i livet. Jeg dveler sjelden ved det, man har forskjellige interesser og forskjellige behov, og jeg ser ikke for eksempel på en persons manglende musikkinteresse eller underutviklede musikksmak som noe som gjør vedkommende mindreverdig.

 

Fornærmelser kan vi foreløpig holde oss for gode til. Det kom vel ganske klart frem av innlegget mitt at jeg var uenig med teletubbiekid uten noen andre undertoner.

 

Jeg kan derimot si meg enig i at argumentet Blodtjern var litt flåsete da det forutsatte at jo hardere jo bedre, noe som ikke direkte var teletubbiekids argument.

Det var ikke meningen å fornærme deg, beklager det

 

 

Å utvide den musikalske horisonten er ikke synonymt med hverken en kultivering eller forfining av den musikalske sansen. Man åpner opp for muligheten til å oppdage ny musikk som kan skape den samme gode følelsen som favorittene man allerede kjenner til gjør, musikksmaken videreutvikles til å potensielt sett innbefatte ny musikk, men den musikalske sansen kan ikke tillegnes noe mer. Man kan ikke trenes til å like noe man ikke i utgangspunktet har anlegg for å like, men det er klart at gjenkjennelighet kan være en av mange faktorer i den subjektive oppfattelsen av god musikk. Man kan følgelig også erkjenne kvalitet, dyktighet og substans uten å finne noe tiltrekkende med den aktuelle musikken.

 

Jeg tror nok mye av konflikten her rett og slett skylles at vi i utgangspunktet ikke har en felles definisjon av begrepet «musikalsk sans» og vi burde kanskje definere det før vi eventuelt går videre med debatten?

Dette er gode poenger.

 

Jeg mener uansett at man har et "musikalsk potensiale", man liker potensielt X av all tilgjengelig musikk Y. Noen har en større X enn andre. Beklager klønete formulering, men jeg er virkelig nødt til å begynne å jobbe snart, så jeg har dårlig tid, hehe. Uansett, det er kun gjennom å eksponere seg for ulike typer musikk at man kan "vekke sin sovende musikalske sans". Hvordan vet jeg om jeg liker Stilton om jeg ikke vet at ost finnes?

[medlem-156941]

Iron Maiden - Hallowed Be Thy Name