Når jeg dauer. Hva skjer med kroppen min da?

[LordArgh]

Bellicus: Kanskje noen av disse idéene kunne hjelpe på din frykt for å bli begravet levende?

 

On-topic:

Er det ikke slik at kroppen må holdes kunstig i live før man fjerner organene? Om dette er riktig ville jeg, om jeg var donor, vært litt redd for at sykehus med lang ventekø kanskje ville vært litt liberale når det gjelder å avgjøre hvem som kan reddes og hvem som bare skal holdes i live for å ta organene deres.

Endret 18. oktober 2008 av LordArgh

[Rabbid]

LordArgh: Mange kirkegaarder i Norge er jo totalt öde da, saa det eneste som skjer er at du faar mer luft slik at du kan pines lenger, tror en moderne lösning med mobilvarsling ville vært bedre ^^.

[JohndoeMAKT]

Nøyaktig hva er det som skjer med en kropp som blir "donert til medisinsk forskning"?

Ukjent, men han så nok pragmatisk på det og visste at han ikke trengte sitt fysiske legeme i himmelriket.

[Timeo]

Nøyaktig hva er det som skjer med en kropp som blir "donert til medisinsk forskning"?

Ukjent, men han så nok pragmatisk på det og visste at han ikke trengte sitt fysiske legeme i himmelriket.

 

Jo, godt poeng.

 

Men det er ikke alle som mener det. F.eks. jødene er jo veldig nøye på at kroppene skal begraves hele. Så f.eks. når det har vært selvmordsangrep, så ser man ofte rabbier som går rundt og plukker opp alle bitene. Mener at Jehovas Vitner har noen lignende oppfatninger.

 

Det med kremering var vel også noe som måtte kjempes frem av "fritenkerne", og som kirken hadde motstand mot.

Endret 18. oktober 2008 av Bellicus

[slett meg plz]

Ikke doner organene dine med mindre du får mange penger eller noe mer verdifullt. Det får du ikke nå fordi det er ulovlig å handle med menneskedeler. Jeg ville ikke gitt bort noen av mine organer med mindre testiklene også gis bort til samme person og han har planer å få barn med min sæd og jeg ikke kan særge får at de blir brukt slik på annen måte uten å settes inn i noen andre og at det faktisk ville ha virket.

[Rabbid]

Ikke doner organene dine med mindre du får mange penger eller noe mer verdifullt. Det får du ikke nå fordi det er ulovlig å handle med menneskedeler. Jeg ville ikke gitt bort noen av mine organer med mindre testiklene også gis bort til samme person og han har planer å få barn med min sæd og jeg ikke kan særge får at de blir brukt slik på annen måte uten å settes inn i noen andre og at det faktisk ville ha virket.

Hva i all verden er det du prater om?

 

Hva er vitsen med aa faa noe verdifullt naar man DÖD?

Endret 18. oktober 2008 av Rabbid

[slett meg plz]

Ikke doner organene dine med mindre du får mange penger eller noe mer verdifullt. Det får du ikke nå fordi det er ulovlig å handle med menneskedeler. Jeg ville ikke gitt bort noen av mine organer med mindre testiklene også gis bort til samme person og han har planer å få barn med min sæd og jeg ikke kan særge får at de blir brukt slik på annen måte uten å settes inn i noen andre og at det faktisk ville ha virket.

Hva i all verden er det du prater om?

 

Hva er vitsen med aa faa noe verdifullt naar man DÖD?

 

Tenkte på forskudd eller slik at man kan få mer lån med sikkerhet i organene f ex. Eller så hjelper det hvis man har en familie da, eller ville iallefall ha gjort det hvis penger hjalp noe som helst på suksess; reprodusksjonsrate, istedet for statistisk å skade den.

[GeirGrusom]

Hva slags snedig person er du? hehe

Hvorfor bryr du deg om reproduksjon når du allikevel er død?

Alt i alt vil det eneste som overlever deg være fragmenter av arvematerialet ditt, hvilken rolle spiller det i den store sammenheng? hva med muligheten til å redde livet til et annet menneske, er ikke det viktigere en at du kan ha posthumus sex?

Endret 18. oktober 2008 av GeirGrusom

[slett meg plz]

Hva slags snedig person er du? hehe

Hvorfor bryr du deg om reproduksjon når du allikevel er død?

Alt i alt vil det eneste som overlever deg være fragmenter av arvematerialet ditt, hvilken rolle spiller det i den store sammenheng? hva med muligheten til å redde livet til et annet menneske, er ikke det viktigere en at du kan ha posthumus sex?

 

Det er bedre for en (død) person(s gener), om fremmede dør enn at de blir reddet.

 

Vilje til å redde andre mennesker og slikt er basert på følelser som ikke er optimale, ikke engang i nærheten nå grunnet svært endret levemønster på kort tid og levemønster som er helt uoptimalt fordi det sprer seg aseksuelt som pest og er minst like skadelig (på reproduksjonsrate(abstinens, plikter, utroskapslover osv) og kvalitet (monogami/fødealder/adel/medgift.))

 

Arvematerialet er på en måte som sjelen er hevdet å være. Den er meningen med livet på jorda og arvematerialet blir straffet eller belønnet ut ifra om man har levd et godt liv og lever videre etter livet. Akkurat nå er ens sannsynlige mengde og kvalitet av avkom avhengig mest av ens filosofi, ikke tilgang på mat, motstandsdyktighet mot sykdom, evne til å sloss, finne og fordøye mat, utseende eller helse. Og fordelen så utrolig stor at resten av menneskeheten vil bli utryddet innen noen tusen år (med liten rekruttering) maksimalt hvis noe slikt får fotfeste. Og hvis det ikke blir noe av det, vil verden bli full av folk som får barn fordi de bokstavelig talt er for dumme til å lære en avansert kultur eller har så sterke instinkter og følelser eller dårlig evne til å kontrollere impulser at de får flere barn enn resten.

 

Så revolusjonerende/sjelden er slik tenkegang at lovverket og sosiale ordninger er vidåpne til utnyttelse. Så vidt jeg vet forbyr f eks lovverket sex, men ikke å gjøre folk gravide uten noen form for sex, å støtteordningene for barn er enorme samtidig som man kan spare ved å leve flere sammen. Menneskeheten er som en rødspette, klar for et besøk av gjøken.

 

Men folk vil ikke tenke slik så sant de tror at mennesker ikke er like lykkelige uansett hvilken livssituasjon de er i og er både hjernevaska og født med en evne til å tro at følelser, å være lykkelig er et slags mål istedet for en motivasjon som i grunnen er falsk fordi alle er like lykkelige uansett i det lange løp.

[Rabbid]

Den teksten var jo helt umulig aa lese, leste du den i det hele tatt för du postet? Rydd litt opp i innlegget ditt

 

(Kritiserer ikke budskapet her akkurat naa, problemet er at jeg ikke fikk det med meg)

Endret 18. oktober 2008 av Rabbid

[SindreKA]

Jeg tror "Reproductivist" nettopp spilte seg selv ut over sidelinjen nå. Dette var lite overbevisende lapskausargumentasjon i tillegg til at det gis uttrykk for at steril, kald genetikk skal settes foran medmenneskelighet.

[Emfren]

Kroppen råtner og blir til slutt til et tre/løvetann/påskelilje/lyng/nepe/bringebær/younameit...

 

Face it..

[Rabbid]

Kroppen råtner og blir til slutt til et tre/løvetann/påskelilje/lyng/nepe/bringebær/younameit...

 

Face it..

Du har visst ikke lest gjennom denne traaden i det hele tatt har du?

[Konstabel Snabel]

Når man donerer kroppen til forskning kan den brukes til mye rart. F.eks trening av medisinerstudenter. Greit at de ikke kutter i levende mennesker første gangen de skal prøve.

[Hrodebert]

Nei de tidene er forbi, var engang vi gjorde det å.

[Ceburger]

Hva slags snedig person er du? hehe

Hvorfor bryr du deg om reproduksjon når du allikevel er død?

Alt i alt vil det eneste som overlever deg være fragmenter av arvematerialet ditt, hvilken rolle spiller det i den store sammenheng? hva med muligheten til å redde livet til et annet menneske, er ikke det viktigere en at du kan ha posthumus sex?

 

Det er bedre for en (død) person(s gener), om fremmede dør enn at de blir reddet.

 

Vilje til å redde andre mennesker og slikt er basert på følelser som ikke er optimale, ikke engang i nærheten nå grunnet svært endret levemønster på kort tid og levemønster som er helt uoptimalt fordi det sprer seg aseksuelt som pest og er minst like skadelig (på reproduksjonsrate(abstinens, plikter, utroskapslover osv) og kvalitet (monogami/fødealder/adel/medgift.))

 

 

Ser vireklig ikke hvordan det at andre dør hjelper deg som er død og reprodusere deg.

 

Anta du dør i en bil ulykke som er typisk scenario der donor tranplatasjon er aktuelt. Da er det 2 muligheter i din reproduksjons status.

 

1) Du har allerede avkom med dine gener og ditt DNA og det skal svæææært mye til for at det vil redusere ditt avkoms sjanse for overlevelse og reproduksjon, dersom du redder en totalt fremmeds liv med dine organer. F eks at personen du redder med dine organer skulle finne på å belønne barna dine med et nakkeskudd for insastsen du gjorde, som sagt svært usansynlig.

 

2) Du har ikke barn som er av ditt DNA og din genetikk. Du er allerede "fortapt" genetisk sett med organene i graven eller ikke. Du får bare håpe på at din nærmeste familie reproduserer seg slik at DNA som likner ditt vil overleve. Når du er død har du ikke muligheten til å reprodusere deg, er det så dumt at andre mennesker får muligheten ?

 

Jer er enig i deg med at meningen med vårt liv er overlevelse og reproduksjon, men som ett mer dyptliggende oppdrag er det bare en del av jobben om å sikre vår arts overlevelse. Det er det alle organismer strever etter, for det første, sørge for at ditt DNA overlever, for det andre, sørge for at din art overelever.

[GeirGrusom]

Det er bedre for en (død) person(s gener), om fremmede dør enn at de blir reddet.

 

Vilje til å redde andre mennesker og slikt er basert på følelser som ikke er optimale, ikke engang i nærheten nå grunnet svært endret levemønster på kort tid og levemønster som er helt uoptimalt fordi det sprer seg aseksuelt som pest og er minst like skadelig (på reproduksjonsrate(abstinens, plikter, utroskapslover osv) og kvalitet (monogami/fødealder/adel/medgift.))

 

Arvematerialet er på en måte som sjelen er hevdet å være. Den er meningen med livet på jorda og arvematerialet blir straffet eller belønnet ut ifra om man har levd et godt liv og lever videre etter livet. Akkurat nå er ens sannsynlige mengde og kvalitet av avkom avhengig mest av ens filosofi, ikke tilgang på mat, motstandsdyktighet mot sykdom, evne til å sloss, finne og fordøye mat, utseende eller helse. Og fordelen så utrolig stor at resten av menneskeheten vil bli utryddet innen noen tusen år (med liten rekruttering) maksimalt hvis noe slikt får fotfeste. Og hvis det ikke blir noe av det, vil verden bli full av folk som får barn fordi de bokstavelig talt er for dumme til å lære en avansert kultur eller har så sterke instinkter og følelser eller dårlig evne til å kontrollere impulser at de får flere barn enn resten.

 

Så revolusjonerende/sjelden er slik tenkegang at lovverket og sosiale ordninger er vidåpne til utnyttelse. Så vidt jeg vet forbyr f eks lovverket sex, men ikke å gjøre folk gravide uten noen form for sex, å støtteordningene for barn er enorme samtidig som man kan spare ved å leve flere sammen. Menneskeheten er som en rødspette, klar for et besøk av gjøken.

 

Men folk vil ikke tenke slik så sant de tror at mennesker ikke er like lykkelige uansett hvilken livssituasjon de er i og er både hjernevaska og født med en evne til å tro at følelser, å være lykkelig er et slags mål istedet for en motivasjon som i grunnen er falsk fordi alle er like lykkelige uansett i det lange løp.

 

Har du sett idiocracy nå? hehe

Du vet at den filmen er en komedie?

 

Dessuten, vet du hvor mye av arvematerialet ditt som faktisk går videre når du får barn? altså det som er unikt med akkurat deg? forsvinnende lite. for det første står du for 50% av genene, men av disse så er det minimalt som er unikt med akkurat deg. Du har fått dyttet inn noen mutasjoner, men tenk deg at de aller fleste av disse vil ligge innenfor gener som ikke koder for proteiner, og vil derfor ikke ha noenting å si for dine barn, eller deres barn igjen osv.

 

Veldig mange mutasjoner blir også reparert av DNA reparasjonsfunksjoner under replikering av genene.

 

Så i løpet av ikke mange generasjonene så er kanskje alt det som du anser som ditt arvemateriale mer eller mindre borte.

 

Det må vel være temmelig deprimerende for noen med ditt livssyn, hva? i det lange eller engang i det korte løp så har det ikke spilt noen rolle om du var i live eller ikke.

Det er ikke monogami og voldtektslover du bør skylde på; problemet ditt er at den menneskelige populasjon er alt for stor, og globalisering er kanskje et enda større hinder for at genene dine skal ha noenting å si.

 

Poenget mitt er at å bruke genetikk som en unnskylding for å ikke redde et annet menneskes liv når du er fullstendig i stand til det, er helt grunnløs.

[slett meg plz]

Det er bedre for en (død) person(s gener), om fremmede dør enn at de blir reddet.

 

Vilje til å redde andre mennesker og slikt er basert på følelser som ikke er optimale, ikke engang i nærheten nå grunnet svært endret levemønster på kort tid og levemønster som er helt uoptimalt fordi det sprer seg aseksuelt som pest og er minst like skadelig (på reproduksjonsrate(abstinens, plikter, utroskapslover osv) og kvalitet (monogami/fødealder/adel/medgift.))

 

Arvematerialet er på en måte som sjelen er hevdet å være. Den er meningen med livet på jorda og arvematerialet blir straffet eller belønnet ut ifra om man har levd et godt liv og lever videre etter livet. Akkurat nå er ens sannsynlige mengde og kvalitet av avkom avhengig mest av ens filosofi, ikke tilgang på mat, motstandsdyktighet mot sykdom, evne til å sloss, finne og fordøye mat, utseende eller helse. Og fordelen så utrolig stor at resten av menneskeheten vil bli utryddet innen noen tusen år (med liten rekruttering) maksimalt hvis noe slikt får fotfeste. Og hvis det ikke blir noe av det, vil verden bli full av folk som får barn fordi de bokstavelig talt er for dumme til å lære en avansert kultur eller har så sterke instinkter og følelser eller dårlig evne til å kontrollere impulser at de får flere barn enn resten.

 

Så revolusjonerende/sjelden er slik tenkegang at lovverket og sosiale ordninger er vidåpne til utnyttelse. Så vidt jeg vet forbyr f eks lovverket sex, men ikke å gjøre folk gravide uten noen form for sex, å støtteordningene for barn er enorme samtidig som man kan spare ved å leve flere sammen. Menneskeheten er som en rødspette, klar for et besøk av gjøken.

 

Men folk vil ikke tenke slik så sant de tror at mennesker ikke er like lykkelige uansett hvilken livssituasjon de er i og er både hjernevaska og født med en evne til å tro at følelser, å være lykkelig er et slags mål istedet for en motivasjon som i grunnen er falsk fordi alle er like lykkelige uansett i det lange løp.

 

Har du sett idiocracy nå? hehe

Du vet at den filmen er en komedie?

 

Dessuten, vet du hvor mye av arvematerialet ditt som faktisk går videre når du får barn? altså det som er unikt med akkurat deg? forsvinnende lite. for det første står du for 50% av genene, men av disse så er det minimalt som er unikt med akkurat deg. Du har fått dyttet inn noen mutasjoner, men tenk deg at de aller fleste av disse vil ligge innenfor gener som ikke koder for proteiner, og vil derfor ikke ha noenting å si for dine barn, eller deres barn igjen osv.

 

Veldig mange mutasjoner blir også reparert av DNA reparasjonsfunksjoner under replikering av genene.

 

Så i løpet av ikke mange generasjonene så er kanskje alt det som du anser som ditt arvemateriale mer eller mindre borte.

 

Det må vel være temmelig deprimerende for noen med ditt livssyn, hva? i det lange eller engang i det korte løp så har det ikke spilt noen rolle om du var i live eller ikke.

Det er ikke monogami og voldtektslover du bør skylde på; problemet ditt er at den menneskelige populasjon er alt for stor, og globalisering er kanskje et enda større hinder for at genene dine skal ha noenting å si.

 

Poenget mitt er at å bruke genetikk som en unnskylding for å ikke redde et annet menneskes liv når du er fullstendig i stand til det, er helt grunnløs.

 

Har sett idiocracy ja. Den var ikke noe morsom i min mening og veldig teit.

 

Man arver ikke et tilfeldig virvar av DNA men hele kromosomer og i tillegg organeller med f ex mitokondrial DNA som arves helt uten å blandes ut, men fra morsiden. Og delene av DNA som ikke koder for gener varierer mye mer fra person til person og er utstatt for mutasjon en god del. Det skjer overkryssning med gener fra ulike kromosomer en gang iblant, men ikke nok til at nærliggende gener, som f eks koder for samme kroppsdelen/funksjonen ikke arves komplett i mange generasjoner.

 

Men det er sant nok at å spre genene sine uten å spre levemåten, å oppdra dem, vil være til liten nytte med mindre man har veldig bra gener til å spre seg videre og kombinasjonen av gener eller genet oppstod for kort tid siden. Jeg synes heller den menneskelige populasjonen er altfor lav, med enorme uutnyttede ressurser som plankton til mat og energi, sammen med sløsing og lite nyvinning med hensyn til lite attraktive matkilder fordi bl.a. delen av befolkninga som er i fare for å sulte, ikke har utdannelse eller ressurser for å finne opp slikt og den rike delen ikke er villig til å spise slikt. Jeg ser heller på lovverket som det største hinder i å spre genene sine. Med 'forbud' mot kunstig befruktning (man regnes som far), tvungen skolegang og barnevern osv fordi det ødelegger muligheten til å spre sin livstil videre til neste generasjon. Samt samferdsel og IKT som gjør det for lett å spre det til folk man ikke er i slekt med.

 

Det finnes bedre argumenter for ikke å la dem ta organene dine. F eks eiendomsrett av seg selv. Og t.o.m. med det samme argumentet, ville kanskje å ta avstand fra donasjon, føre til at også andre nekter, som igjen fører til svartebørshandel med organer som fører til at fattige Indere blir kuttet opp og de skader helsen deres og dermed libido og sannslig antall barn. Og jeg glemte å si at jeg synes det er greit å donere til næreslektninger er OK, og grunn nok til heller å lagre organene til de blir syke fremfor å gi dem bort gratis til hvem som helst.

[GeirGrusom]

så du mener at du og dine er viktigere en andre mennesker? Ok, da er jeg med, den kan jeg skjønne.

 

Jeg ville aldri nektet noen mine egne organer etter jeg er død av noen grunn. Jeg er død, hvordan og hvorfor skulle jeg bry meg om hverken hva jeg eller mine barn for den saks skyld skulle bry seg om det?

 

Off-topic: Når det kommer til mat, så er vel et stort problem at det finnes massevis av mennesker som er såpass imot genmanipulasjon og moderne jordbruk at det faktisk finnes et eget merke for mat som er økologisk og merke for mat som ikke er genmanipulert, det er til og med lover mot forskning på visse saker. Spør du meg er det forkastelig at dette advokeres som en bra ting, når det er absolutt det motsatte.

Genmanipulert mat kan redde livet til millioner av mennesker, men holdes tilbake fordi noen som ikke vet noe som helst om det klarer å drive såpass effektiv lobbyvirksomhet mot det.

[Shinganzer]

Jeg har tenkt å donere, alt som kan doneres, til medisinsk forskning.

 

Har hørt at det finnes en form for borgerlig begravelse også.

Endret 20. oktober 2008 av Shinganzer