Utrolig sjenert, trenger hjelp!

[Gjest *_anonym*_gutt_15*]

Som det står i topic, er jeg veldig sjenert. Snakker ikke så mye generelt på skolen, bare av og til, og som regel i friminuttene men det er bare med folk jeg kjenner godt. Kunne godt tenkt meg å utvide det sosiale nettverket mitt.

Men jeg vet ikke hvordan. Er som sagt veldig sjenert, og er skeptisk til å snakke med folk jeg ikke kjenner så godt.

Snakker en del med folk på msn, men det blir som regel, hei, gjør på osv, og så blir det stille. En del av dem har jeg aldri snakket med i virkeligheten.

Noen som har noen tips til hvordan jeg kan bli bedre å snakke med folk som jeg ikke kjenner så godt?(jenter og gutter)

[LysDiode]

Jeg var litt som deg før, men så ble jeg forelsket (lolz... ) og hvis jeg skulle score fortod jeg at jeg ikke lenger bare kunne snakke med de jeg kjente alle best, så begynte jeg å snakke med folk når de var med mine venner.. hvis du skjønner.. Da var det lettere, syns jeg.. hehe.

Så sånn starta det med meg, og nå tror jeg at jeg snakker så mye at det ikke finnes en person på trinnet som ikke har hørt stemmen min, mange, mange ganger om dagen.. Og da begynner jo folk å snakke med meg, så får vi en "god sirkel". Hehe

 

Hvis du ikke snakker med noen kommer du i en ond sirkel, altså du snakker ikke til noen og ingen snakke til deg..

 

Liten historie fra mitt liv... hehe;) Lykke til!

 

[Raijin]

Hvordan bli god til å snakke med folk. Hvordan blir du god til å spille gitar? Jo, du setter deg ned med gitaren og begynner å spille.

 

Hvordan blir du mer sosial? Jo, du går inn for å være mer sosial

[HaterDiskus]

Kan skjønne at det er vanskelig å plutselig skulle begynne å prate masse. Det vil jo faktisk være en ganske stor forandring i personligheten din. Alt handler om selvtilit.

[GeirHH]

Egentlig er sjenerthet en sympatisk egenskap, men - plagsomt hvis det blir så lammende at en ender opp som usosial.

Sannsynligvis vil du nok vokse av deg en del, men som det sies kan noe gjøres ved å trene seg opp. Selv hater jeg alt overfladisk som det lett blir i visse sammenhenger og kan føle meg reservert og utafor av den grunn. Ett tips jeg kan gi deg er å oppsøke en forening e.l. som driver med noe som matcher dine interesser, da har man noe felles å jobbe med/snakke om som jeg tror vil gjøre det lettere for deg å fungere i gruppe.

[Sidious]

Å være sjenert behøver ikke å være så ille. Min erfaring er at de aller fleste er sjenerte. Om det blir så ille at du kjenner at det tærer på deg, ja, da kan du kanskje oppsøke hjelp. Forsøk å prate med folk. Utsett deg for sosiale situasjoner hvis du tør. Ellers er jo sjenanse noe man vanligvis blir kvitt med årene, iallfall forsvinner den verste sjenansen.

Endret 21. oktober 2008 av Sidious

[Capria]

Jeg var selv veldig sjenert på din alder (er 18 nå). BenAus sitt tips er veldig bra, begynn med å snakk med venner av vennene dine når du har begge deler rundt deg, så går resten egentlig av seg selv. Det kommer seg nok også med alderen vil jeg tro

[Curiousss]

^______________________^

 

Jeg var asosial, sjenert og turde aldri å snakke. Iallefall aldri å rekke opp hånden og svare. Men likevel, angret jeg fælt etterpå at jeg aldri tok sjansen.

 

Noe som endte at jeg var upopulær, sjenert og kjedelig. Hadde ingen skikkelig gode venner som jeg hang med hele tiden. Ingen i klassen min snakket med meg. Skulle det være fest eller noe ble jeg aldri invitert.

 

Helt til jeg idag, byttet vgs og bestemte meg å sosialisere meg og vise den jeg vil være. Jeg ville være en som alle likte å være med. Det første var å vinne omerksomheten til de nye klassekameratene mine siden ingen av dem kjente meg fra før. Så utvide og bli kjent med de i de andre klassene.

 

Jeg var kanskje heldig med min klasse, siden det var guttene som dominerte i klassen. Lite jenter, og jeg hadde da sjansen til å bli lagt merke til. Jeg bestemte meg å bli kjent med jentene først, så med guttene i et kort tidsintervall.

Jeg har en ganske åpen personlighet, så det er mulig å snakke hva som helst med meg selv om jeg ikke skulle ha noen interesse, er det koselig få å snakke med personen.

 

Jeg kan innrømme at jeg var ganske så nervøs, måtte finne ut hvert enkelts interesse for å kunne starte en samtale og var redd for å feile. Men jeg er glad nå at jeg tok sjansen.

 

Noen tips er gjerne, at du f.eks. har noen smågodt du gjerne tilfeldigvis vil dele med alle og gjerne slenge inn noen kommentarer samtidig f.eks. jeg tror jeg så deg på fotballkampen eller du er flink til å bla bla bla... starte en samtale og så bli bedre kjent. ^^

 

Finne en fellesinteresse er viktig. Husk å hilse! ^__^

Jeg har oppnådd det jeg hadde som mål, så nå kan jeg gå til en tilfeldigvis i klassen og gi klem og snakke timesvis om alt mulig. ^__^

 

Utenom skolen har jeg alltid vært den personen som prøvd å gjøre asosiale folk til å bli sosial uten at det lykkes på meg selv. Men nå har jeg fått det til.

Jeg drar nemlig dem inn i samtaler og så får de til å bli bedre kjent. ^__^

 

Tenk på hvordan du ble kjent med de gode vennene dine på skolen.

[Optique]

Var selv veldig stille i forrige 2 skoleår enn nå. Flytta til en annen by for å gå på skole, og der ble jeg kjent med MASSE nye folk. Bare nye folk faktisk. Men likevel er jeg litt stille av meg. Men det er bare å kaste seg i det. Tror ikke folk synes du er teit om du bare kommer med en og annen kommentar eller il være med i samtalen. Stå på!