Gjest Guest_Erik_* Skrevet 17. oktober 2008 Del Skrevet 17. oktober 2008 Jeg er en 28 år gammel mann som aldri har vært i noe forhold. Sexlivet mitt er med andre ord solosex. Det går etterhvert lengre og lengre mellom hver gang. Jeg leste ganske nylig et sted at en mister potensen hvis man ikke bruker den. Altså uten ereksjon og bruk, så mister man evnen til ereksjon? Stemmer dette? Og vil i så fall sexlysten også forsvinne med ereksjonen? Og en annen ting. Er det vanskelig, om ikke umulig, å ha et vanlig sexliv med en partner etter så lang tid alene? Man blir kanskje veldig avhengig av en bestemt måte å bli stimulert på etter så lang tid. Lenke til kommentar
Skugga Skrevet 17. oktober 2008 Del Skrevet 17. oktober 2008 (endret) Leste om dette nylig, at det faktisk er sannhet i "use it or lose it"-uttrykket. Skal se om jeg finner artikkelen. EDIT: Fant ikke den jeg tenkte på, men med litt googling kom jeg fram til samme "resultat": http://www.kk.no/php/art.php?id=524020 http://www.nrk.no/programmer/tv/puls/1.6129635 http://www.abc.net.au/science/articles/200.../08/2297561.htm http://health.usnews.com/articles/health/h...ysfunction.html http://www.sciencedaily.com/releases/2007/...70811222739.htm http://www.latimes.com/features/health/la-...story?track=rss Jevnlig sex opprettholder potensen på samme måte som fysisk aktivitet holder deg i form, i følge Juha Koskimaki ved universitetet ved Tampere i Finland. ED occurs when there are problems with blood flow to the penis. Regular sexual activity, Koskimaki's team writes, may help maintain healthy blood vessel function in the erectile tissue. Lots of Sex May Prevent Erectile DysfunctionIt's the 'use it or lose it' principle at work, one expert says The researchers found that men who said they had sexual intercourse less than once a week had twice the risk of developing erectile dysfunction, compared with men reporting having sexual intercourse once a week. Urology clinics have a saying: "Erections make erections." In other words, sex is not unlike sports. If you want to be a good tennis player, play lots of tennis; if you want to be a good lover, make lots of love. In short: Runkrunkrunkrunkrunk, så går det bra. Endret 17. oktober 2008 av Skugga Lenke til kommentar
Gjest Guest_Erik_* Skrevet 17. oktober 2008 Del Skrevet 17. oktober 2008 Ja, jeg er klar over use it or loose it. Problemet er at jeg ikke har så fryktelig mye lyst lengre. 28 år, og blir ikke akkurat like kjapt tent lengre. Det er faktisk utrolig kjedelig med solosex i lengden. Problem det egentlig. Er lei av fantasiene mine. Det er vel egentlig på tide at jeg har noe annet enn solosex. Ikke mye vits i å håpe at sexlysten forsvinner med potensen. Virker egentlig litt usansynelig. Men er det ikke et stort problem å ha vent seg til bare solosex i min alder? Er det mulig å få et vanlig sexliv i min alder? Vil jeg i hele tatt greie å nå klimaks med en partner? Lenke til kommentar
Skugga Skrevet 17. oktober 2008 Del Skrevet 17. oktober 2008 Nå er jeg bare 19, og håper jeg slipper å vente i 9 år til før jeg får et ligg, men jeg skjønner problemstillingen. Uten porno hadde jeg antakelig ikke orket mer enn én gang i uka. Etter hva jeg har lest er ikke debutalder noe problem hva potens og normalt sexliv angår, men ettersom folk ikke er homogene aner jeg ikke. Tror ikke du har noe å frykte. Lenke til kommentar
Gjest fra andre siden Skrevet 20. oktober 2008 Del Skrevet 20. oktober 2008 Bikker snart 27 år selv og var aldri i et forhold før jeg var 26 så jeg føler jeg kan kommentere om ditt "problem" fra den andre siden. Som deg var jeg også godt kjent og godt vant med Frøken Høyre, og jeg var som deg bekymret for hvordan overgangen skulle være og om det ville være mulig i det hele tatt. Lysten min dalte også etter lang tid på egen hånd (pun intended ), men til slutt fikk jeg dame. Debutten i sengehalmen kom og likeså gjorde klimakset, og det fort Det var til tider ugreit å gjennomføre samleie hvis jeg ikke fikk stimulert på en viss måte, men det kom seg med tiden. Delvis ved at jeg prøvde forskjellige ting og kommuniserte hva som er godt og hva som ikke er så godt til min partner, og delvis at jeg lærte å ikke tenke så mye på om det er digg nå eller ikke. Begynte å være mer oppmerksom på hva som egentlig foregikk mellom oss. Etter mine første runder i senga merket jeg også at lysten økte. Nye fantasier dukket opp og solostundene fikk nytt liv. Det som var spennende var at de nye fantasiene spant seg rundt dama og at de dermed var innen rekkevidde. Forholdet har vart i snart ett år, og sexlivet blomstrer. Så jeg vil absolutt si det er mulig med normalt sexliv med en partner selv om man er sent utpå eller det er lenge siden sist. Tror kanskje også at det ikke er så annerledes enn de som debuterer rundt gjennomsnittet. Det er uansett noen ting man må finne ut av, ting om seg selv som man ikke finner ut alene. En fordel med å ha kost seg alene i så lang tid er kanskje nettopp at man kjenner seg selv veldig godt. Jeg syns forøvrig at sex med partner ikke er sammenlignbart med en håndjager, det er to forskjellige ting. Alene er man veldig avhengig av fantasier og riktig stimulering for å holde det gående, men med partner er det så mye annet som hjelper til; følelser, lyder, lukter, smaker, tanker om at dette er "the real thing". Men det er viktig å være klar over at det ikke kommer til å føles som høyrehånda. Det kommer til å være digg, men kanskje ikke på den måten man er vant til. Hvis man tar en bit av et eple men forventer smaken av appelsin så blir man skuffet, hvis du skjønner poenget mitt Lenke til kommentar
GeirHH Skrevet 20. oktober 2008 Del Skrevet 20. oktober 2008 (endret) Feil å tro man mister potensen som om den skulle bli helt borte, men sexdriften regulerer seg ofte selv etter aktivitet. Man kan risikere nedsatt potens ved overdreven aktivitet også. - Forøvrig ligger dette mye og kanskje mest på det psykiske plan -. Man har flere timers nattlig ereksjon som sørger for blodgjennomstrømning, man må ikke - fysisk sett - ha sex til enhver tid. Man kan heller ikke sammenligne dette med vanlig muskulatur - ikke undervurdér hvordan vi er skrudd sammen heller nå da. Til det siste vil jeg tro nei, med mindre du ikke har hatt svært overdrevne vaner. Mye av dette ligger altså på det psykiske plan og går seg som regel til. Oftest er det all bekymringen som blokkerer og skaper problemer. Endret 20. oktober 2008 av Fjellvaaken Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg