et spørsmål til de kristne

[akademiet]

hvordan han dere si at dere tror på en trenighet når det står i filipperne 2:4,5,6,osv ( tenk ikke bare på deres eget beste, men på de andres. 5 vis det samme sinlag som kristus jesus! 6 han var i guds skikkelse men så det ikke som røvet gods å være gud lik. hvordan kan dere si at dere tror på en treenighet når det står i bibelen at jesus ikke skulle være gud lik. hvordan kan dette forklares.

 

hilsen gutt som er nykjerrig.

 

takk for alle svar!!

[Timeo]

Læren om treenigheten er ikke noe som er direkte nevnt i bibelen, men er et kristent dogme som ble erklært i 325 e.kr. av en samling kristne biskoper i Nicaea. De hadde en del problemer med forskjellige folk som påstod ting som f.eks. at Jesus bare var menneske, eller at han bare var delvis guddommelig o.l. Så det ble enighet om at både Sønnen, den Hellige Ånd og Faderen alle var Gud, og at de faktisk var av den samme "substans".

 

Så den dag i dag er dette noe som det er bred enighet om i hele kristenheten, og bare Jehovas Vitner, Mormonere og enkelte andre kristne organisasjoner er ikke-trianitanere.

 

Personlig ser jeg flere ting som tyder på at det er en forskjell mellom disse tre. F.eks. sier Jesus i bibelen at han ikke vet når han kommer tilbake til jorden, men at bare Gud vet dette. Og så står det jo at spott mot den Hellige Ånd ikke kan tilgis, men hvis man spotter Gud og Jesus så kan det derimot tilgis. Og ellers så ser det ut til å være forskjellige roller disse tre har. F.eks. Jesus er den man skal tro på, Gud er den man skal be til, den Hellige Ånd er den som viser kristne den veien de skal gå, og som lærer dem om det som Jesus sa. Men samtidig sier jo Jesus ting som "Den som har sett meg, har sett faderen" og "jeg og faderen er ett", og den Hellige Ånd blir jo også beskrevet som Guds Ånd, noe som kommer fra Gud. Så på denne måten kan jeg støtte treenigheten i den måten den blir beskrevet som "tre personer av samme substans", selv om jeg altså ikke tror at det er "personer" sånn som mennesker er "personer" det er snakk om.

[akademiet]

i matteus 6:9-13. vi skal hellige et navn. jeg kjekket litt rundt og i 2 mosebok 3:14 står det da sa gud til moses: jeg den jeg er. slik skal du savare isrealittene. men nede i fortegnelsen står det at `jeg er: slik tyder det hebr. gudsnavnet jahve, som er avledet det vanlig vis med herre. hvorfor bruker dere ikke navnet javhe jo på norsk er jehova. i 2 korinterne 4:4 står det `for denne verdens gud har blindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset stråle fram fra evangelit om kristi herlighet, han som er guds bilde. denne guden har et navn og det er SATAN. hvorfor har ikke da gud et navn som alle andre har. som meg deg .+???

 

og hvorfor forkynner dere ikke om et godt budskap slik det kommer fram i matteus 24:14 og evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.

[SAS1984]

i matteus 6:9-13. vi skal hellige et navn. jeg kjekket litt rundt og i 2 mosebok 3:14 står det da sa gud til moses: jeg den jeg er. slik skal du savare isrealittene. men nede i fortegnelsen står det at `jeg er: slik tyder det hebr. gudsnavnet jahve, som er avledet det vanlig vis med herre. hvorfor bruker dere ikke navnet javhe jo på norsk er jehova. i 2 korinterne 4:4 står det `for denne verdens gud har blindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset stråle fram fra evangelit om kristi herlighet, han som er guds bilde. denne guden har et navn og det er SATAN. hvorfor har ikke da gud et navn som alle andre har. som meg deg .+???

 

og hvorfor forkynner dere ikke om et godt budskap slik det kommer fram i matteus 24:14 og evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.

 

 

Fordi logikk og religion hører dårlig sammen

[€uropa]

og hvorfor forkynner dere ikke om et godt budskap slik det kommer fram i matteus 24:14 og evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.

 

Vi har da misjonærer både her og der. Når enden kommer vet jeg ikke.

[akademiet]

er det ingen som kan svare på dette??????

[Timeo]

er det ingen som kan svare på dette??????

 

I den jødiske tradisjonen er navnet til Gud altfor hellig til å nevnes. JHVH er bare bokstaver som symboliserer fire av navnene hans, sånn som jeg har forstått det. Og ingen vet det virkelige navnet hans.

[akademiet]

jehova må jo være det nermeste hvis det er JHVH. fordi de bruker jo navnet. så de må vel ha navnet. fordi i bibelen står det at gud hva valgt sitt folk for sitt navn skyld.

[Timeo]

jehova må jo være det nermeste hvis det er JHVH. fordi de bruker jo navnet. så de må vel ha navnet. fordi i bibelen står det at gud hva valgt sitt folk for sitt navn skyld.

 

Nei, Jehova er ikke nødvendigvis rett uttale. Faktisk er det ingen som vet rett uttale av JVHV eller יהוה lenger

 

Siden templet falt i år 70 e.Kr. ble den opprinnelige jødiske uttaletradisjonen avbrutt. Minoriteten samaritanere, som på lik linje med jødene stammer fra de gamle israelittene, har også stor respekt for navnet, men ikke forbud mot å uttale det. Da vokaltegn ble lagt til den gammelhebraiske bibelteksten av masoretene mange hundre år senere (rundt 800- og 900-tallet), var kunnskapen om rett uttale av navnet gått tapt.

http://no.wikipedia.org/wiki/JHVH

 

Jesus selv sa bara aba, eller "pappa" når han refererte til Gud.

Endret 17. oktober 2008 av Bellicus

[akademiet]

han kalte han aldri pappa. men far i himmelen. det var ikke det jeg var ute etter. jeg vil vite hvorfor kristen ikke bruker nanvet !!!!

Endret 18. oktober 2008 av akademiet

[TheaLinnea]

Guds navn og bibeloversetterne

 

Tidlig i det andre århundre, etter at den siste av apostlene hadde dødd, begynte det frafallet fra den kristne tro som Jesus og hans etterfølgere hadde forutsagt, å gjøre seg gjeldende for alvor. Hedenske filosofier og læresetninger trengte inn i menigheten. Det oppstod sekter og splittelser, og den opprinnelige rene tro ble fordervet. En sluttet å bruke Guds navn.

 

Etter hvert som denne frafalne kristendom ble utbredt, oppstod behovet for å oversette Bibelen fra grunnspråkene hebraisk og gresk til andre språk. Hvordan gjengav oversetterne Guds navn i sine oversettelser? Vanligvis brukte de det ordet som på deres språk tilsvarer «Herren». En oversettelse på den tiden som øvde stor innflytelse, var den latinske oversettelsen Vulgata, en oversettelse av Bibelen foretatt av Hieronymus til den slags latin som folk talte i det daglige liv. Hieronymus gjengav tetragrammet (JHWH) ved å sette inn ordet Dominus, «Herren».

 

Etter hvert begynte slike nye språk som fransk, engelsk og spansk å dannes i Europa. Men den katolske kirke var imot å oversette Bibelen til disse nye språkene. Så mens jødene, som brukte Bibelen på grunnspråket, hebraisk, ikke ville uttale Guds navn når de så det, hørte de fleste «kristne» Bibelen opplest på latin fra en oversettelse som ikke brukte navnet.

 

Med tiden begynte Guds navn å bli brukt igjen. I 1278 forekom det på latin i verket Pugio fidei av Raymundus Martini, som var en spansk munk. Raymundus Martini brukte stavemåten Yohoua. Kort tid etter, i 1303, fullførte Porchetus de Salvaticis et verk med tittelen Victoria Porcheti adversus impios Hebraeos. I dette verket nevnte han også Guds navn. Han stavet det enten Iohouah, Iohoua eller Ihouah. Og i 1518 utgav Petrus Galatinus et verk med tittelen De arcanis catholicae veritatis, hvor han staver Guds navn Iehoua.

 

Navnet forekom første gang i en engelsk bibel i 1530, da William Tyndale utgav en oversettelse av de første fem bøkene i Bibelen. I denne oversettelsen tok han med Guds navn i en rekke vers, og han stavet det Iehouah. I en note i denne utgaven skrev han: «Iehovah er Guds navn . . . hver gang du ser HERREN skrevet med store bokstaver (bortsett fra når det er trykkfeil), står det Iehovah på hebraisk.» Derved oppstod den praksis som bestod i å bruke Jehovas navn bare i enkelte vers og så skrive «HERREN» eller «GUD» de fleste andre steder hvor tetragrammet forekommer i den hebraiske tekst.

 

I 1611 ble den autoriserte engelske oversettelsen, King James Version, utgitt. Den ble den mest brukte engelske bibeloversettelse. Her forekommer navnet fire ganger i selve teksten. (2. Mosebok 6: 3; Salme 83: 19; Jesaja 12: 2; 26: 4) «Jah» er en poetisk kortform av navnet som forekommer i Salme 68: 5. Og navnet er skrevet helt ut i slike stedsnavn som «Jehovah-jireh». (1. Mosebok 22: 14; 2. Mosebok 17: 15; Dommerne 6: 24) I samsvar med Tyndales eksempel satte imidlertid oversetterne i de fleste tilfelle inn «HERREN» eller «GUD» i stedet for Guds navn. Men hvis Guds navn kunne forekomme i disse fire versene, hvorfor kunne det ikke da også stå i alle de andre tusenvis av vers hvor det står på grunnspråket, hebraisk?

 

Noe lignende skjedde da Bibelen ble oversatt til tysk. I 1534 utgav Martin Luther sin oversettelse av hele Bibelen. Han oversatte direkte fra grunnteksten. Av en eller annen grunn tok han ikke med Guds navn, men brukte erstatninger, for eksempel HERR («HERREN»). Men han var kjent med Guds navn, for i en preken over Jeremia 23: 1—8, som han holdt i 1526, sa han: «Dette navnet Jehova, Herren, tilhører utelukkende den sanne Gud.»

 

I 1543 skrev Luther med karakteristisk åpenhjertighet: «Når de [jødene] nå påstår at navnet Jehova ikke kan uttales, vet de ikke hva de snakker om . . . Hvis det kan skrives med penn og blekk, hvorfor skal det da ikke uttales, noe som er mye bedre enn å skrive det med penn og blekk? Hvorfor påstår de så ikke også at det ikke skal skrives, heller ikke leses eller tenkes? Alt tatt i betraktning er det noe som stinker her.» Likevel rettet ikke Luther på dette i sin oversettelse av Bibelen.

 

De norske bibeloversettelsene av 1904, 1930 og 1978 gjengir Guds navn med enten «Jehova» eller «Jahve» i en fotnote til 2. Mosebok 3: 14 eller 3: 15. I Michelet, Mowinckel og Messels oversettelse gjengis Guds navn de fleste steder med «Jahve». Og pastor Storjohanns oversettelse av Salmene bruker formen «Jehovah».

 

I århundrenes løp gikk bibeloversetterne to forskjellige veier. Noen unngikk konsekvent å bruke Guds navn, mens andre brukte det i stor utstrekning i de hebraiske skrifter, enten i formen Jehova eller i formen Jahve.

 

Når det gjelder det argumentet at det ikke finnes noen andre guder som den sanne Gud må skilles ut fra, er det ganske enkelt ikke riktig. Det finnes millioner av guder som blir tilbedt av mennesker. Apostelen Paulus sa: «Det er jo mange ’guder’.» (1. Korinter 8: 5; Filipperne 3: 19) Selvsagt er det bare én sann Gud, som Paulus sier videre. En stor fordel ved å bruke den sanne Guds navn er følgelig at det skiller ham ut fra alle de falske gudene. Og hvis det er «fullstendig upassende» å bruke Guds navn, hvorfor forekommer det da nesten 7000 ganger i grunnteksten til de hebraiske skrifter?

[Timeo]

det er det verste jeg noen gange har hørt. han kalte han aldri pappa. men far i himmelen. det var ikke det jeg var ute etter. jeg vil vite hvorfor kristen ikke bruker nanvet !!!!

 

Abba (Αββα)

 

Mark 14:36

 

Abba, Father," he said, "everything is possible for you. Take this cup from me. Yet not what I will, but what you will.".

 

Abba, an Aramaic Hebrew word (written Αββα in Greek, and 'abbā in Aramaic), is immediately followed by the Greek equivalent (Πατηρ) with no explicit mention of it being a translation. The phrase Abba, Father is repeated in Romans 8:15 and Galatians 4:6.

 

In Aramaic, it could be אבא.

 

Note, the name Barabbas is a Hellenization of the Aramaic Bar Abba (בר אבא), literally, "Son of the Father".

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Aramaic_of_Je....CE.B2.CE.B1.29

 

Så "far" eller "pappa" blir ikke så stor forskjell. Det blir egentlig bare en smakssak hva man velger å si. Kristne fortsatte hvertfall sånn som Jesus å si Far om Gud og Herre om Jesus. Det er ikke noen tradisjon i kristendommen å kalle Gud ved noen konkrete navn.

 

Rom 8:14 For så mange som drives av Guds Ånd, de er Guds barn.

Rom 8:15 I fikk jo ikke trældommens ånd, så I atter skulde frykte, men I fikk barnekårets Ånd, ved hvilken vi roper: Abba, Fader!