Gå til innhold

Ta fra hunden mat/bein/leke


Anbefalte innlegg

Dette er et tema som jeg har lest vidt ulike meninger og råd om, så jeg er litt nysgjerrig på hva folk her synes om dette.

 

Det dreier seg om hvorvidt man skal kunne rote rundt i matskålen eller ta fra hunden et bein den gnager på uten at hunden knurrer. Her har jeg lest vidt forskjellige forslag i ulike hundebøker, alt fra at man MÅ gjøre noe med en slik knurring umiddelbart ellers kan hunden vokse opp og bli umulig å ha med å gjøre til at man for all del IKKE må gjøre noe, men la hunden ha beinet/maten, ellers kan den bli usikker og forvirret.

 

Selv har jeg av og til rotet rundt i matskålen til Vinnie mens hun spiste. Dette har hun aldri reagert på, og jeg har derfor sluttet med det. Noen hundebøker sier man bør kunne gjøre det i tilfellet man en dag må fjerne matskålen fra hunden, men jeg er ikke kar om å finne en eneste grunn til at man skal trenge å fjerne maten midt i måltidet egentlig. Så her mener noen at dette er det svært viktig å lære hunden, mens andre mener at det er unødvendig fordi om man en sjelden gang faktisk skulle ha behov for å fjerne maten så vil hunden bli så overrasket over den uventende handlingen at den ikke får tid til å reagere.

 

Fjerne ben/leke som hun tygger på har jeg heller ikke problem med med min hund, og her er jeg litt usikker på om vaktsom knurring skal tolereres eller ikke. Jeg har faktisk lest at selv hunder/ulver lavere nede på rangstigen har lov til å vokte over egen mat mot hunder høyere opp - da burde vel det gjelde oss også? Samtidig kan dette kanskje utarte seg og man kan få en ubehagelig situasjon hvor all mating av hund blir en anspent situasjon og hvor man kan ende opp med en snerrende, glefsende hund hvis man forsøker å fjerne noe hunden ikke har lov å tygge på.

 

Hva mener dere?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Diesel har aldri knurret til meg.

Han han knurre til kattene hvis de nærmer seg maten hans, som valp.

Nå demper han seg ved å "smile" til de -og kattene fjerner seg.

 

Jeg mener en hund bør tåle at folk rører et bein, mat, leke osv.

Syns det er unøvendig å rote rundt i matskåla hver dag for å se om bikkja tilllater det.. da er det bedre å gjøre det til noe positivt, som feks å legge nedi pølsebiter.

Lenke til kommentar

Bare for å oppklare så rotet jeg ikke i maten hver dag. Det hadde jo bare blitt frustrerende. Jeg gjorde det av og til og da jeg så at hun aldri reagerte på det så sluttet jeg siden jeg forsto at om jeg en gang må ta bort maten fra henne så går det greit. :)

 

Men hva skal man da gjøre om man har en hund som knurrer mot en over matfat eller bein?

Lenke til kommentar

Jeg mener at hunder skal tolerere at mennesker er i nærheten både når de spiser, og når de har fått noe godt. Ikke fordi vi skal "dominere" og røske godis fra dem fordi vi har lyst og kan - men fordi plutselig er hunden i en situasjon med et menneske eller et barn som kommer for nært, og da kan det smelle.

 

Da Mona var liten glefset hun og løp så langt unna hun kunne om hun fikk f. eks griseøre. Gikk vi etter, så forsvarte hun det. Det ville jeg ikke ha på en 70kg tung hund, så jeg plasserte henne i sofaen, tok på meg tjukke hansker og HOLDT i griseøret mens hun tygget. Med jevne mellomrom tok jeg det fra henne mens jeg sa "Braaa" og ga henne en pølsebit. Dette gjorde jeg veldig fort, så hun nesten ikke rakk å oppfatte at øret var borte før det var tilbake i munnen hennes.

 

Så for meg handler det mest om forutsigbarhet og trygghet :) At jeg ikke trenger å være redd for en forsvarende hund selv om de finner noe digg i grøftekanten eller det går noen forbi mens de ligger og tygger.

Lenke til kommentar

Jeg er sånn sett enig med dere og ser at det er positive måter å lære inn en slik trygghet på. Jeg ble usikker en stund siden jeg leste (og selv har sett) at hunder som er lavere på rangstigen har lov å forsvare mat/leke som er i deres intimsone. (Jeg har selv sett min voksne hund svirre rundt mens en valp tygget på hennes bein - selv om beinet opprinnelig var hennes, så gjorde hun ikke antydning til å ta benet fra valpen, selv om hun var eldst og dette foregikk i hennes revir).

Lenke til kommentar

Jeg mener det er forskjell på forholdet mellom to hunder, og forholdet mellom en hund og et menneske. Ja, det er et forhold mellom hunder og mennesker, det nekter jeg ikke for!

 

Jeg har som dere kanskje vet to stk her. En på 3,5 år og en på 7 mnd. Selvfølgelig får de lov til å "forsvare" det de ligger og koser seg med om den andre hunden kommer bort! Men i en lik setting så får de ikke knurre til et menneske som kommer bort ;) Der er forskjellen for meg. De skal få lov til å passe på "sitt" godis, til en viss grad. Ikke så mye at de angriper fordi en annen hund snuser på beinet som de la fra seg for tre timer siden, det er selvfølgelig nyanser.

Lenke til kommentar

Jeg må henge meg på Juliess - det handler om trygghet. Det er fint å ikke trenge bekymre seg for at bikkja skal finne noe den ikke vil gi slipp på uten en skikkelig kamp. Både for den/de som eier bikkja og eventuelle besøkende eller andre som vil hilse på. Én ting er å ta den kampen når bikkja er valp, men det blir et helt anna helvete om bikkja får vokse opp og har et kjevetrykk på over 3 tonn før man gjør noe med det.

Lenke til kommentar

Jeg synes det er viktig at hunden tåler at man putter hånda si i matskåla og tar på tyggebeinet dens.

 

Vi har lært valpen å slippe det hun tygger på eller leker med . Da setter hun seg pent ned og venter på å få tingen tilbake (på signal fra oss) Men av og til skjelver hun i underleppa akkurat idet vi har tatt fra henne noe. Jeg lurer veldig på hva denne skjelvinga betyr?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...