Kjærester med ulike verdier - kjæresten eller drømmene?

[Gjest verdier.mine-eller-hennes?]

Har vært sammen med en jente i snart 2 år nå, og har etterhvert oppdaget at vi har ganske ulike syn på verdier og på hva man skal gjøre med livet sitt. Hun ønsker å få barn og familie så tidlig som mulig mens jeg ønsker å oppleve ting og se verden. Hun sier hun ønsker å reise sammen med meg men da blir det jo ikke før barna er voksne og vi kan krepere i solen på Gran Canaria. Jeg vil se verden, lære og oppleve ting, ikke ligge som søppel på ei badestrand for pensjonerte.

 

Vi har mye til felles og har hatt der veldig fint sammen ellers. Men nå står jeg ved et veiskille, der jeg er nødt til å velge mellom å si farvel, reise og eventuelt studere videre i utlandet, eller å flytte inn sammen med henne og kanskje klare å fullføre en høyere utdannelse før hun har lurt meg til å lage barn og ta opp bindende lån til både hus og garasje. Har allerede gitt opp en del for henne og synes til tider at jeg må gi slipp på alt for mye.

 

Føler at jeg må leve ut drømmene mine før jeg kan slå meg til ro med familie. Vil heller ikke miste ungdomstiden min. Er der jeg som er egoistisk? Er dette noe å satse på eller har jeg spilt på dårlige kort?

 

Håper dere kan hjelpe meg å ta et fornuftig valg.

[Skalle]

Jeg vil ikke skrive noe som skal få deg til å ta et valg som du kanskje vil angre på. Det mest forunftige er at du virkelig går i deg selv for å finne ut hva som betyr mest for deg og hva som gjør at du kan bli oppfylt menneske ved å gjøre. Det høres ut som dette med barn, hus og lån skremmer deg. Noe som er forståelig for så vidt.

 

Det er fint om du skriver hvor gamle dere er. Da kan det være lettere å forstå, for damer som nærmer seg 30 og ikke har fått barn begynner nok å få litt panikk for at det begynner å bli i seineste laget for å få barn. Er dere derimot i begynnelsen av 20-årene så er det jo ikke noe bråhast slik jeg ser det.

 

Det som kan være en god greie for deg som jeg vet mange gjør er å sette seg ned å skrive en positiv/negativ liste, der du skriver opp alle de postivite tingene med å reise, så de negative, hva du må gi slipp på. Så skriver du det samme om det å få barn sammen med dama di og det å etablere seg. Da kan du få et litt bedre perspektiv på hva du virkelig vil og hva som betyr noe for deg.

 

Hvis du har gitt opp mye for å være sammen med dama di allerede så kan det være en ide å sette seg ned å si noe om det og spørre hva hun føler hun har gitt opp for å være sammen med deg. Så kan dere sammenligne litt. Kanskje kjæresten din ser at du har behov for dette å reise litt og er villig til å gjøre det allikevel. Det trenger jo ikke være sånn at dere skal reise i mange år. Dere kan være enig om at etter utdannelsen så tar dere ett års reising og så lager dere barn. Da vil jo dere uansett ha flere år sammen og forhåpentligvis en bedre innsikt i om dere vil fungere sammen videre og forholdet kan være enda sterkere.

 

Slik jeg ser det er uansett barn noe en bør vente litt med til utannelser er ferdig og overstått. Utdanning er en fulltidsjobb som krever mye jobb ikke bare på skolen men hjemme også, i tillegg til økonomiske utfordringer som vil stå i kø når man er student. Da er jo ett år fra eller til etter endt utdannelse ikke noe særlig stort kompromiss å inngå etter min mening. Men igjen. Det spørs hvor gamle dere er.

 

Mine to øre

[brutal_mann]

Er du smart får du barn og full pakke så tidlig som overhode mulig. Det er som ung duhar overskudd til å oppdra barn og å følge dem opp. Får du barn når du er 22 så er du 42 når poden flytter hjemmefra. Da er du etablert og har et lass med penger til å oppleve verden. Om du tror du er gammel som 42 tar du skremmende feil. Den største tabben folk gjør er å få barn etter 30 for ikke å snakke om 35... En glemmer som ung å legge til barna sin alder på sin egen alder når du endelig har fått dem ut av redet.

 

Dama di har rett, du har heit feil.

[mari-jenta]

Jeg tror jeg skjønner hvordan du har det, for jeg har det litt på samme måte selv. Kjæresten min jobber, mens jeg på høyskole. Han snakker noen ganger om at han kunne tenkt seg å kjøpe en leilighet, osv... Og han har sagt at han godt kunne tenke seg å flytte sammen med meg. Selv bor jeg på studenthybel i nærheten av han, og trives veldig godt med det. Jeg er ikke klar for noe annet.

 

Jeg vet ikke hvor gammel du er, men du skal ikke føle deg presset til å gjøre noe du ikke vil. Slik jeg har det nå, så vil jeg gå på skole, og ha det litt gøy innimellom. Man skal ikke planlegge å gjøre alt som er moro etter at barna er voksne, når ikke barna er født enda...ærlig talt. Hvor gammel er kjæresten din?

[Gjest verdier.mine-eller-hennes?]

Jeg er 19, hun 18, så vi har jo fortsatt god tid.

 

Har pratet med henne og fått frem det jeg ville prate om. Viste seg at vi ikke har vært helt klare når vi har pratet til hverandre. Hun har ikke hatt så hastverk som jeg hadde fått inntrykk av. Og hun har lyst til å oppleve mer enn jeg trodde sammen med meg.

 

Men en ting jeg kunne tenkt meg å gjøre er å bare seile jorda rundt. Aner ikke hvor lenge, men bare tanken om å gi slipp på det å være bundet fast er jo helt fantastisk. Problemet med denne drømmen er at hun ikke liker båter. Skal jeg aldri få oppleve dette fordi da må jeg være borte fra henne i en eller flere lange perioder? Hvilke drømmer skal jeg gå med på å ofre?

 

Er du smart får du barn og full pakke så tidlig som overhode mulig. Det er som ung duhar overskudd til å oppdra barn og å følge dem opp. Får du barn når du er 22 så er du 42 når poden flytter hjemmefra. Da er du etablert og har et lass med penger til å oppleve verden. Om du tror du er gammel som 42 tar du skremmende feil. Den største tabben folk gjør er å få barn etter 30 for ikke å snakke om 35... En glemmer som ung å legge til barna sin alder på sin egen alder når du endelig har fått dem ut av redet.

 

Dama di har rett, du har heit feil.

 

Du har kanskje rett.

[Skalle]

19 og 18 år? Da har dere jo et hav av tid.

 

Det finnes jo uttallige andre måter å reise på enn med seilskute. Hadde noen invitert meg på sånn hadde jeg sagt tvert nei. Liker ikke båter selv så jeg vet hvordan det er. Tenk på om du kan reise like mye uansett bare med noe annet. Hvis du vil ha henne med så må du nok ofre den reisemåten. Du kan jo ta deg noen seilturer senere som ikke nødvendigvis vil ta så veldig lang tid. Et par uker eller noe får du gjort mye på

 

Siden du har startet på en lengre utdannelse også så antar jeg at du har god tid til å tenke på hvordan du skal få reist sammen med henne og hvordan du kan få tilfredsstilt seilebehovet ditt.

 

Så kanskje om noen år når du har fått tenkt litt så er ikke seilingen den viktigste lengre, men faktisk det å ha henne med. Det er jo uansett ikke noe som kommer til å skje med det samme, så la det ligge og tenk mer nøye over mulighetetene og alternativene du har mens dere gjør ferdig utdannelser osv. Ikke ta noen beslutninger ut i fra hva vi her på forumet mener.

[Gjest verdier.mine-eller-hennes?]

19 og 18 år? Da har dere jo et hav av tid.

 

Det finnes jo uttallige andre måter å reise på enn med seilskute. Hadde noen invitert meg på sånn hadde jeg sagt tvert nei. Liker ikke båter selv så jeg vet hvordan det er. Tenk på om du kan reise like mye uansett bare med noe annet. Hvis du vil ha henne med så må du nok ofre den reisemåten. Du kan jo ta deg noen seilturer senere som ikke nødvendigvis vil ta så veldig lang tid. Et par uker eller noe får du gjort mye på

 

Siden du har startet på en lengre utdannelse også så antar jeg at du har god tid til å tenke på hvordan du skal få reist sammen med henne og hvordan du kan få tilfredsstilt seilebehovet ditt.

 

Så kanskje om noen år når du har fått tenkt litt så er ikke seilingen den viktigste lengre, men faktisk det å ha henne med. Det er jo uansett ikke noe som kommer til å skje med det samme, så la det ligge og tenk mer nøye over mulighetetene og alternativene du har mens dere gjør ferdig utdannelser osv. Ikke ta noen beslutninger ut i fra hva vi her på forumet mener.

 

Ville bare høre hva andre tenkte om saken Takk for svar

[Lacim]

Du er kanskje ikke gammel når du er 42, men du er på ingen måte en ungdom heller. Personlig kunne det ikke ha falt meg inn å bli far før jeg blir 30.

[Dorian Gray]

Du har bedre verdier, sats på dem. Bare se hvordan det går med folk som har huslån. =D

[Wooho]

Jeg er 19, hun 18, så vi har jo fortsatt god tid.

 

Har pratet med henne og fått frem det jeg ville prate om. Viste seg at vi ikke har vært helt klare når vi har pratet til hverandre. Hun har ikke hatt så hastverk som jeg hadde fått inntrykk av. Og hun har lyst til å oppleve mer enn jeg trodde sammen med meg.

 

Men en ting jeg kunne tenkt meg å gjøre er å bare seile jorda rundt. Aner ikke hvor lenge, men bare tanken om å gi slipp på det å være bundet fast er jo helt fantastisk. Problemet med denne drømmen er at hun ikke liker båter. Skal jeg aldri få oppleve dette fordi da må jeg være borte fra henne i en eller flere lange perioder? Hvilke drømmer skal jeg gå med på å ofre?

 

Bra drøm du har der gutt:) Men noe slikt koster penger, har du kapital er det bare å kjøre på.

[probin]

Gleder meg til det stygge A4 livet jeg :/

dame, barn, jobb og sove...

[Caze]

Ikke la noen andre diktere livet ditt! Det er DU som sitter i førersetet. Om dama har det travelt med å får barn - vurder STERKT å la henne finne noen andre å få barn med, dersom det å få barn for henne er viktigere enn at dere har det bra sammen.

[BeFs]

Jeg blir 20 om noen få dager og har to barn, ei jente på 3år (og 1 dag ) og en gutt på 3 måneder.

Var på ingen måte planlagt, men når jeg tenker på det kunne jeg ikke fått bedre kick-start på livet. Med mye hjelp fra familien har vi kunnet kjøpe oss en grei leilighet og har andre prioriteringer i livet enn mange andre på vår alder har. Man blir fort voksen og må ta valg som er avgjørende for fremtiden.

 

Økonomien er jo selvfølgelig ikke helt på topp, men å kunne plassere 10åringen og 13åringen hos besteforeldre når jeg er 30år og faktisk har penger og tid til å reise litt gleder jeg meg til. Ungene er selvfølgelig også gamle nok til å være med, og siden vi fremdeles (forhåpentligvis) er "unge" så er det mulig å dra på turer som også er "kule" for barna, og vi kan også være med på morroa uten å bli sett på som pensjonister.

 

Man blir også veldig mye bedre godtatt i "voksne" sammenhenger for man har barn = ansvar (med forbehold om at foreldrene faktisk tar ansvar). Man blir ikke sett på som den lille drittungen som ikke er tørr bak ørene enda.

 

Men å anbefale eller fraråde andre kan jeg ikke gjøre.

Endret 13. oktober 2008 av BeFs

[Wooho]

Det som hadde vært en fine ting er om du kunne dele disse drømmene med dama di trådstarter. Hun kan da sikkert vente i noen år til mens dere reiser litt. Dette er jo noe som ikke skal være i flere år, med reising altså

[Slimda]

Om 20 år flytter barna ut, og dere er frie til å gjøre hva dere vil. Å ta båt-sertifikat i en alder av 40-50 er absolutt ingen problem. Mine foreldre har gjort det, og gjennomførte i sommer en måneds seiltur fra Frankrike til Norge. Og de fikk unger når de var 20 år.

Så, livet stopper ikke når man passerer 40