Motivert eller demotivert av å se på andre

[ramses]

Har studert galleriet til ett par fotografer på photo net, og det er nesten så jeg har lyst til å selge alt utstyret mitt og begynn med ludo eller noe slikt.

Se feks galleriene til; Eugenio Eugenio, Kevin Pinardi, Victoria V.

Bare helt imponerende og man blir litt slått ut. Jeg får en følelse av å ikke strekke til.

Og disse er bare noen av flere fantastiske kunstnere på photonet. Gisp!

 

 

 

http://photo.net/photodb/folder?folder_id=410646

 

http://photo.net/photodb/member-photos?user_id=1176520

 

http://photo.net/photodb/folder?folder_id=690975

[sttrons]

Kan vel si at jeg blir litt både og.

Får en del inspirasjoner og tanker rundt komposisjon og tema.

men blir kansje litt demotivert, da jeg ikke forstår hvordan de får

bildet så clean, skarpt og riktig med fargene, og ikke jeg.

men skjønner jo det ligger en del studie, utstyr, og ikke minst tid

bak de bildene de presterer.

 

Alle må jo begynne i bunn ei gang

[Nautica]

Du får slutte og se på kvaliteten og studere komposisjonen av bildene

 

Mange profesjonelle fotografer bruker lengere tid foran pc´n en bak kameraet.

 

Det og studere hvordan lyssetting,fargesammensetting og komposisjonene er gjort har lært meg veldig mye om og sette sammen et bilde på både godt og vondt.

[ozone]

...det er nesten så jeg har lyst til å selge alt utstyret mitt og begynn med ludo eller noe slikt...Bare helt imponerende og man blir litt slått ut. Jeg får en følelse av å ikke strekke til.

Alle kan ikke være fotokunstnere!

Alle kan ikke være best! (Det gjelder forøvrig ellers i livet også)

Aksepter det, og gjør det beste DU kan, og behold fotoutstyret ditt.

Aksepterer du det ikke, og lar deg overmanne av det mindreverdighetskomplekset du tydeligvis har, så selg ustyret ditt og begynn med ludo.

 

P.S.: Det mangler et spørsmålstegn i emnetittelen.

[ramses]

...det er nesten så jeg har lyst til å selge alt utstyret mitt og begynn med ludo eller noe slikt...Bare helt imponerende og man blir litt slått ut. Jeg får en følelse av å ikke strekke til.

Alle kan ikke være fotokunstnere!

Alle kan ikke være best! (Det gjelder forøvrig ellers i livet også)

Aksepter det, og gjør det beste DU kan, og behold fotoutstyret ditt.

Aksepterer du det ikke, og lar deg overmanne av det mindreverdighetskomplekset du tydeligvis har, så selg ustyret ditt og begynn med ludo.

 

P.S.: Det mangler et spørsmålstegn i emnetittelen.

 

OK. Men det var nok ikke slik jeg mente innlegget.

Jeg kommer nok ikke til å selge utstyret mitt, nei.

Saken er vel heller at jeg blir motivert til å fortsette når jeg ser slike bilder.

[Huginn]

Blir absolutt motivert av å se skikkelig gode bilder, når de får det til kan jeg også, med litt trening. ; )

[Gjest Slettet-77do0b]

Blir absolutt motivert av å se skikkelig gode bilder, når de får det til kan jeg også, med litt trening. ; )

 

Akkurat samme som jeg tenkte å skrive. Tviler på at alle de gode/proffe fotografene "skaut" slike bilder til å begynne med. De starta også med å "ta bilde av noen fruktskåler" med en banan og et eple. Og når jeg merker det selv at jeg gradvis blir bedre og bedre til å ta bilder og etterbehandle, så er det også en motivasjon.

Se på noen av de aller første bildene dine og sammenlign med det siste bildet du ble skikkelig fornøyd med. Er det noen forbedring eller ikke? I så fall dersom det ikke er store forskjeller, så sett deg ned og sammenlign. Hva burde ha vært gjort annerledes på de fleste måter? Ta bilde av samme objektet fra 3 vinkler i stedet for bare 1 når du er ute og tar bilder. Så blir du på et vis din egen motivator =)

[Kvarten]

Jeg er ganske enig, men jeg har mye av den samme følelsen allerede her på forumet. Det er mange her inn som holder en meget høy standard, og dette til tross relativt ung alder på flere. Gitt tid og de riktige stimuleringer, så er det mange her som kan nå langt.

 

Jeg har nettopp begynt med dette igjen etter mange års fravår og evnen til å se motiver er på bånn. Jeg gleder meg derfor over nivået her inne, og også over "proffene" som du refererer til. Alle disse faktorene gir meg lyst til å stå på, og det er veldig gøy å få tilbakemeldinger på det man har gjort, da spesielt av forummedlemmer som man ser opp til fotografisk.

[tomsi42]

Det er alltid innspirende å se på andre fotografer som får det til.

 

Tar du seg tid til å lære samspillet med lukkertid, blender og ISO; samt tar mye bilder for å øve seg opp til å komponere bilder, så har du kommet langt. Benytt også sjansen til å se hvordan lyset spiller inn på motivets utseende. Resten tar du i etterbehandlingen.

 

Tom

[victoryseieren]

Så lenge man har fotoutstyret i orden, og mulighet til å reise med bil eller fly, så burde det ikke ta lange stunden før man får opp motivasjonen. Vanligvis kan du komme langt med nærmiljøet, men som oftest, særlig om du bor på en lite kul del i landet.

 

Det er jo bare å ta bilder, men det hjelper ikke om du bare knipser uten å øve. Du blir ikke bedre om du knipser 10 bilder av et objekt i superfart og ikke tenker på komposisjonen, bedre å bruke litt tid på hvordan bildet skal se ut, deretter ta 1 bilde. Bedre med 1 treg enn 10 kjappe. Og det hjelper lite om utstyret du har ikke holder mål. La oss si at man er interessert i fugler, da hjelper det lite med et vidvinkel objektiv. Det samme skjer om du skal ta skatebilder, det er liten vits i å øve seg med en telezoom.

 

Det som øker motivasjonen er å se på andre bilder, eller steder ute som kunne vært fotografert ( hvor kult hadde det ikke vært med et 1000mm teleskop når det var soloppgangmåneformørkelse et par år tilbake ). Det som er en skikkelig dreper er utstyret. Med rett utstyr går det vanligvis bare en vei, og det er framover.

 

Sitter med en ræva 35-80mm nå, byttes snart ut med Canon 28mm f/2.8, og muligens en billig Tamron 70-300mm. Tamronen er kanskje ikke den beste, men jeg har sett en god del supre bilder på flickr. Kjøper den som en liten lekesak, bedre enn å bruke kikkert som tele og macro ^_^