Hva er utroskap?

[Gjest Guest_Sliter_*]

Hei,

 

For en måned siden kona fortalte at hun har vært forelsket i en kolega (for et år siden). Hun fortalte dette over et glass vin hvor jeg selv stilte spørsmålet. Etter dette ble jeg dypt såret/syk og fortsatt går med depresjoner. Videre sier hun at dette har vært I tankene hennes og har aldri fotalt til vedkommende eller noen andre en meg. Jeg vet med sikkerhet at hun hadde ingen sjanse hos sin kolega (på grunn av at vedkommende var18 år ungere enn henne) men vet ikke om hvis hun hadde sjansen ville hun forlatt meg? Jeg har flere ganger tenkt å gå fra henne men siden vi har to barn sammen, vært gift I 20 år og at hun sier å være fortsatt glad I meg velger jeg og holde med ektskapet. Mitt spørsmål er om må jeg fortsette kan stole på hene? Hvordan defineres utroskap? Finner hun bedre enn meg ville hun forlatte meg senere?

 

Jeg setter stor pris på deres reaksjoner og råd.

[magnusalex]

Ordet "utroskap" synes jeg først blir aktuelt dersom man har et forhold utover å være bare forelsket i en annen. På en annen side, er jeg enig med deg at det ikke er "greit" å være forelsket i en kollega heller.

 

... men utro, det synes jeg ikke hun har vært. Hun var i det minste ærlig med deg, og innrømte sine feil.

 

Ønsker dere lykke til videre.

Endret 9. oktober 2008 av magnusalex

[twisted_]

Hun kan egentlig ikke noe for at hun har blitt forelsket/betatt av denne mannen, og har da heller ikke vært utro basert på den informasjonen du har.

 

Om hun har gjort noe som helst med han vet vi foreløpig ikke.

 

Hva jeg mener er å regne som utroskap? Sex, klining, seksuell tafsing og flørting. Men all flørting trenger ikke være utroskap.

 

Jeg synes det er rart av henne å fortelle om det her, hvis hun virkelig vil beholde forholdet.

[kanonkent]

Det er dere selv som setter grensen for hva som er utroskap.

 

Noen vil si at litt for mye kroppskontakt med en annen er "utroskap", mens andre ikke kaller det utroskap før deres bedre halvdel har vært til sengs med noen.

 

Det er helt opp til deg hvordan du vil se på det. Men har også full forståelse for at du er såret, og det burde hun også skjønne. Det er ikke akkurat kjekt å høre at din kjære kjæreste har hatt en annen mann i tankene.

 

Uansett, dette er ikke "utroskap" av den verste sorten, dette er noe jeg tror dere vil klare å komme gjennom om dere vil.

 

Ønsker lykke til videre.

[mari-jenta]

Det er ikke hennes skyld at hun ble forelska, og tror du hun har hatt det så bra med seg selv mens hun var forelska, og i ettertid? Det tror ikke jeg. Man velger selv hvor grensen for utroskap går, men hvis man f.eks. har kyssa eller liggi med en annen, så er det en handling man velger å gjøre fordi man har lyst. Blir man forelska i noen i den situasjonen hun er (gift med deg, og har barn), så tror jeg det bare er forvirrende og vondt, og ut i fra hva jeg mener så ville jeg ikke kalt det utroskap. Hvis hun ikke gjorde noe med forelskelsen, så kan du stole på henne.

 

Man blir ikke alltid forelska i folk man vil ha som kjæreste. Kanskje kollegaen hennes var veldig kjekk å se på, men innerst inne så visste hun at han var en dust. Selv om hun ble forelska, så betyr det ikke at hun ville har forlatt deg, hvis du skjønner.

 

Det var veldig ærlig av henne å fortelle deg det, hun har sikkert hatt veldig dårlig samvittighet. Selv om det har såret deg, så er det samtidig en påminner om at man ikke skal ta hverandre for gitt. Selv om ting er litt vanskelig nå, så tror jeg dere kanskje kan få et bedre ekteskap enn hva dere hadde før, når dere har fått dette litt på avstand.

[HouseWolf]

Jeg tror "utroskap" defineres helt forskjellig fra person til person. I mine øyne går utroskap ut på at den ene parten begår et tillitsbrudd innenfor forholdets grenser. Altså at den tilnærmer seg en gutt med hensikt, eller intuisjon på noe sexuelt, eller forelskeses dannende akter som kyss, eller grov "flirt".(Kan ikke understreke det nok, dette er MIN definisjon:)

 

Hvertfall i mine forhold (som ikke er på langt nær 20 år) kommer det på en måte usynlige regler, det danner seg grenser man egentlig bare skjønner at er der, som man ikke nødvendigvis snakker om. Men hvis jeg hadde vært i din situasjon vet jeg absolutt ikke hva jeg hadde gjort, for det hadde kommet an på hvordan min partner var som person. Du bygger jo opp et visst tilittsmønster i et forhold, som blir større og bredere etter hvor lenger dere har vært sammen. Og det er helt opp til hver enkelte hva de anser som tillitsbrudd som sagt, hvis jeg vet at min partner er flørtende av natur, men ikke nødvendigvis mener noe spesielt med det, og jeg vet 100% med meg selv at jeg kan stole på hun ville jeg heller reagert lite. Hvis det var et engangstilfelle, og jeg ikke aner hvordan min partner ville handlet videre hadde jeg blitt sykelig sjalu. Samme situasjon, men med forksjellige personligheter.

 

Med andre ord, det må vel være en grunn til at du reagerer som du gjør? Du føler deg ikke trygg på situasjonen, eller på hennes handliger?

 

Men som sagt, jeg har ikke opplevd noe 20 års forhold, og ikke er jeg gammel. Skal ikke si at jeg kom med noe fasit, men da fikk du hvertfall ett syn på saken Lykke til

[brutal_mann]

Hei,

 

For en måned siden kona fortalte at hun har vært forelsket i en kolega (for et år siden). Hun fortalte dette over et glass vin hvor jeg selv stilte spørsmålet. Etter dette ble jeg dypt såret/syk og fortsatt går med depresjoner. Videre sier hun at dette har vært I tankene hennes og har aldri fotalt til vedkommende eller noen andre en meg. Jeg vet med sikkerhet at hun hadde ingen sjanse hos sin kolega (på grunn av at vedkommende var18 år ungere enn henne) men vet ikke om hvis hun hadde sjansen ville hun forlatt meg? Jeg har flere ganger tenkt å gå fra henne men siden vi har to barn sammen, vært gift I 20 år og at hun sier å være fortsatt glad I meg velger jeg og holde med ektskapet. Mitt spørsmål er om må jeg fortsette kan stole på hene? Hvordan defineres utroskap? Finner hun bedre enn meg ville hun forlatte meg senere?

 

Jeg setter stor pris på deres reaksjoner og råd.

 

Lærdom nummer en; Ikke still spørsmål du ikke virkelig vil ha svaret på!

 

Så... Det er tydelig at du og kona di må lære dere å snakke mer åpent og direkte sammen. Skal du bli kvitt disse tankene dine må dere snakke om og diskutere dere mellom hva dere faktisk vil med forholdet deres og ikke minst hva fremtid dere ser. Du har selv vurdert å forlate henne, men har valgt å bli. (På samme grunnlag som folk faktisk blir hos hverandre etter 20 år). Så skal du komme deg må du være tøff nok til å"ta samtalen på strak arm!