Fra en frustrert kristens synsvinkel

[B25S]

Ok,men er livet mitt tomt og jævlig fordi jeg ikke har en tro?

Du vet ikke hva du går glipp av

Det er ikke et godt svar.

Jeg vet at det ikke er noe han går glipp av, for å si det sånn.

Har du vært kristen?

For å være helt ærlig, ja. Flau av å innrømme det.

 

Men etterhvert så har jeg begynt å tenke selv. Har du tenkt selv?

[Timeo]

Det er sant, men det er forskjell på påvirkning og tvang. Selv om man blir påvirket av ytre faktorer så har man fremdeles fri vilje til å velge det man vil. Med religion så er det "enten velger du dette eller så ender du i helvette".

 

Altså det blir en tvang til å velge "den gode løsning" selv om den motstrider det man egentlig har lyst å velge.

 

Alt det som kalles "synd" er ting som gjør at vi blir syk og dør. Derfor er det også noe ondt, og noe vi ikke må gjøre. Og når vi likevel gjør det Gud sier vi ikke skal gjøre, så blir betegnelsen "onde" passende på oss. Og ting som "Guds vrede" er det Gud prøver å gjøre for å hindre oss i å gjøre dette. Men vi vil heller ha det som fører oss til døden, enn det som gir oss evig liv. Og det er jo åpenbart ingen tvang, vi er vesener som gjør det vi vil, men vi har også begrensninger, som f.eks. at vi blir syke og dør. Vi kommer fra Gud, og for å leve evig så må vi tilbake til han. Så det er jo ikke noe tvang å velge "den gode løsning", men det er heller ikke særlig lurt å ikke velge dette. En evighet uten Han som skapte oss, vil være lidelse. For det er jo han som har skapt alt, og grunnen til at menneskene vender seg bort fra skaperen, er at de heller vil ha skaperverket og å tilbe dette og gjøre det til en gud. Men skaperverket kommer jo fra han, så alt det mennesker elsker er altså noe som Gud har gitt, så dersom man gir avkall på Gud så kaster man altså barnet ut med badevannet.

 

[quote name='AsbjørnH' post='12157608'

Har du vært kristen?

For å være helt ærlig, ja. Flau av å innrømme det.

 

Men etterhvert så har jeg begynt å tenke selv. Har du tenkt selv?

 

Ja, jeg liker veldig godt å tenke. Eller er det noe du mener jeg ikke har tenkt på?

 

Hvordan var det å være kristen?

[kakesjef]

Det er mange som har begynt å tenke selv og endt opp som kristen.

[Khaffner]

Det er mange som har begynt å tenke selv og endt opp som kristen.

De har neppe brukt logikk

[B25S]

Det er mange som har begynt å tenke selv og endt opp som kristen.

Jeg håper for all del at det der var ironi.

 

[quote name='AsbjørnH' post='12157608'

Har du vært kristen?

For å være helt ærlig, ja. Flau av å innrømme det.

 

Men etterhvert så har jeg begynt å tenke selv. Har du tenkt selv?

Ja, jeg liker veldig godt å tenke. Eller er det noe du mener jeg ikke har tenkt på?

Hvordan var det å være kristen?

Om det i det hele tatt kan være riktig å tro på f. eks. kristendommen.

Det er jo logisk nok egentlig bare tull alt sammen mener da jeg, det meste er overnaturlig og ulogisk. Enhver med sunn fornuft ville jo skjønt dette.

 

Ikke at jeg mener at du ikke har sunn fornuft, har du tenkt på dette, har du tenkt selv?

[kakesjef]

Hva mener du?

 

Du sa du var kristen, men begynte å tenkte selv og dermed fant du ut at det ikke var noe for deg. Det er mange som har gått den andre veien, fulgt mengden, Gud er tull osv.

Men så begynt å tenke selv, fundert, søkt og tilslutt funnet ut at kristendommen er den riktige veien å gå.

[B25S]

Hva mener du?

 

Du sa du var kristen, men begynte å tenkte selv og dermed fant du ut at det ikke var noe for deg. Det er mange som har gått den andre veien, fulgt mengden, Gud er tull osv.

Men så begynt å tenke selv, fundert, søkt og tilslutt funnet ut at kristendommen er den riktige veien å gå.

Andre veien, altså at de er ateister og konverterer til kristendommen?

Det lukter ignoranse lang vei.

[kakesjef]

Ja det var det jeg mente, hva trodde du

 

Ignoranse, det er kanskje nettop det det ikke er, eller?

[Timeo]

Om det i det hele tatt kan være riktig å tro på f. eks. kristendommen.

Det er jo logisk nok egentlig bare tull alt sammen mener da jeg, det meste er overnaturlig og ulogisk. Enhver med sunn fornuft ville jo skjønt dette.

 

Ikke at jeg mener at du ikke har sunn fornuft, har du tenkt på dette, har du tenkt selv?

Ja, jeg var ateist når jeg var barn og ungdom, var den som alltid var den ivrigste til å kritisere i kristendomstimene, og har alltid vært opptatt av filosofiske spørsmål. Så ble jeg intressert i buddhisme og meditasjon, og så ble jeg mer intressert i urreligionen sjamanisme, og også wicca. Var en periode medlem i nordisk paganistforbund. Og jeg kikket vel med interesse på alt som hadde med religion å gjøre, helt til jeg kom frem til at kristendom faktisk måtte være sannheten.

[B25S]

Ja det var det jeg mente, hva trodde du

 

Ignoranse, det er kanskje nettop det det ikke er, eller?

Som om jeg skulle begynne å tro på alver, fèer og troll og sånt.

 

Det er jo ignoranse når de begynner å tro på kristendommen, hvis de faktisk tror på kristendommen og avviser vitenskapen som motbeviser kristendommen. Da er det ignoranse lang vei. Kanskje de er hjernevasket?

[Khaffner]

...helt til jeg kom frem til at kristendom faktisk måtte være sannheten.

Hvordan kom du fran til at kristendommen var sannheten? Hvorfor ikke noen av de andre retningene du lærte om? Eller; hvorfor måtte du velge en religion i det hele tatt?

[Timeo]

Som om jeg skulle begynne å tro på alver, fèer og troll og sånt.

 

Det er jo ignoranse når de begynner å tro på kristendommen, hvis de faktisk tror på kristendommen og avviser vitenskapen som motbeviser kristendommen. Da er det ignoranse lang vei. Kanskje de er hjernevasket?

 

Kanskje det er du som har blitt hjernevasket? Kanskje det er du som er ignorant? Kanskje det ikke er noe i vitenskapen som motbeviser kristendommen? Du snakker om å tenke, og kan beklageligvis ikke se så mye av det i det du skriver her. Dette er jo den samme "kristendom er teit altså" typen innlegg som forumet allerede flommer over av.

 

Du har ennå ikke svart på hvordan det var å være kristen og hvorfor du bestemte deg for å ikke være det lenger. Så antar at du ikke er ute etter en saklig debatt.

[kakesjef]

Det er rart, fordi, mange her som sier de har vært kristne en gang i tiden og som vet at de ikke går glipp av noe, fordi de selv har opplevd det, mens jeg og andre kristne her, mener at de som er ateister går glipp av noe.

 

Hva er det jeg og foreks Bellicius har opplevd gjennom kristendommen som dere ekskristne ateiser aldri opplevde? Dere kan da ikke ha opplevd kristendomme på et nivå som virkelig ga dere noe?

[B25S]

Du har ennå ikke svart på hvordan det var å være kristen og hvorfor du bestemte deg for å ikke være det lenger. Så antar at du ikke er ute etter en saklig debatt.

Er vel helt greit å være kristen, men synes ikke forskjellen på å være kristen og ateist er så veldig stor, eller hva mener du?

Saklig debatt, hmm, jeg bare uttrykker at jeg har skjønt at kristendommen er tull.

 

Jeg som har blitt hjernevasket? Jeg har jo prøvd i flere år å se om kristendommen kan stemme, men det har jeg desverre ikke lykkes med. Derfor er jeg ateist.

[Timeo]

...helt til jeg kom frem til at kristendom faktisk måtte være sannheten.

Hvordan kom du fran til at kristendommen var sannheten? Hvorfor ikke noen av de andre retningene du lærte om? Eller; hvorfor måtte du velge en religion i det hele tatt?

 

Meditasjon var jo fascinerende, og jeg hadde alltid vært intressert i østlig kultur og kunst, så da var det vel naturlig at jeg begynte der. Jeg var ute etter "spirituelle" opplevelser som kunne forklares vitenskapelig, og meditasjon fremkaller jo veldig dype tilstander med litt trening. Deretter leste jeg om fenomenet OOBE, og prøvde forskjellige teknikker for å forsøke å fremprovosere dette, og eksperiemterte også for å forsøke å fremprovosere såkalte "lucid dreams" Og sjamanisme handler jo mye om dette, så gikk jeg vel over fra en vitenskaplig holdning til en mer religiøs holdning, siden altså denne religionen har dype røtter i menneskeheten. Jeg leste en bok av Mircea Eliade om sjamanisme, og syntes det var fascinerende å lese at mennesker hadde hatt veldig like religiøse ritualer uavhengig av geografisk beliggenhet, og uten at det hadde vært noen mulighet for at disse hadde delt kulturene med hverandre på det tidspunktet, for da tenkte jeg altså at det måtte være noe i det de holdt på med. Folk for 50 000 år siden stod ikke bare og danset rundt bålet for å se snåle ut, men for å få kontakt med noe høyere. Så wicca var vel innenfor den samme interessen, siden dette også er en videreføring av gamle tradisjoner. Leste litt om Jung og syntes han også hadde mye interessant å fortelle om religion, og hvordan han fortolket alkymi til noe åndelig. Og jeg leste også om ting som chakra-systemet, som blir omtalt i tantrisk meditasjon. Kort sagt så var jeg intressert i alt som kunne fremkalle åndelige opplevelser. Men jeg merket jo i alt jeg kikket nærmere på, så var det jeg selv som var årsaken til det jeg opplevde. Det var ting jeg måtte gjøre for å kunne komme inn i andre bevissthets-tilstander. Og der opplevde jeg en kræsj når jeg snakket med moren min som hadde blitt kristen. For jeg likte ikke kristendom i det hele tatt, men likevel var det noe ved det hun sa som hadde en helt særegen virkning på meg. Det var en kraft som virket overbevisende, og jeg kunne ikke komme på noen gode argumenter så lenge jeg var fylt av den kraften. Men jeg husker jeg tenkte "ikke ennå" og da opplevde jeg helt uventet at den kraften jeg hadde prøvd å komme meg unna, at den forsvant og så var jeg tilbake til mitt vanlige jeg igjen. Og noen år etterpå så snakket jeg med en kamerat som hadde en far som hadde blitt kristen. Vi satt og tok en joint, og begynte å snakke om kristendom, og vi fant ut at det skjedde liksom noe når vi snakket om kristendom. Det var noe godt i det som vi ikke hadde sett tidligere. Noe som gav fred i sjelen, selv i den forvirrede rusen. Så når jeg ble nykter igjen fant jeg en utgave av det nye testamente jeg hadde liggende, og satte meg ned å lese. Og da så jeg liksom teksten på en totalt forskjellig måte enn hva jeg hadde gjort tidligere. Jeg kom frem til at jeg ikke lenger kunne søke sannheten og ikke være ærlig ovenfor det jeg merket i kristendommen: Altså at det var noe ved denne religionen som ikke kom fra meg selv, men som virket på meg på måter som jeg ikke fremkalte ved hjelp av hverken viljestyrke, konsentrasjon e.l. Så jeg bestemte meg for at jeg ville ta dette på alvor og se nærmere på det, for hvis det bare var en løgn så ville jeg jo finne den løgnen og så kom jeg ikke til å måtte tenke mer på kristendom. Men når jeg leste i bibelen en lang natt, så ble jeg liksom fylt med noe som var så godt at jeg bare gråt i timesvis. Og jeg hadde jo opplevd mye snålt i andre religioner, og utrolig dype bevissthetstilstander, men dette hadde ikke med bevissthet å gjøre i det hele tatt. Det var noe utenfor min kontroll, og mektigere enn noe jeg hadde opplevd tidligere. Så der har du hvertfall forklaringen min, og den samme grunnen til at jeg enda tror.

[Timeo]

Du har ennå ikke svart på hvordan det var å være kristen og hvorfor du bestemte deg for å ikke være det lenger. Så antar at du ikke er ute etter en saklig debatt.

Er vel helt greit å være kristen, men synes ikke forskjellen på å være kristen og ateist er så veldig stor, eller hva mener du?

Saklig debatt, hmm, jeg bare uttrykker at jeg har skjønt at kristendommen er tull.

 

Jeg som har blitt hjernevasket? Jeg har jo prøvd i flere år å se om kristendommen kan stemme, men det har jeg desverre ikke lykkes med. Derfor er jeg ateist.

 

Jeg selv synes forskjellen mellom å være ateist og kristen er rimelig enorm. Jeg selv syntes livet som ateist var tomt og kjedelig og tanken på at "ingenting jeg gjør har noe å si, for jeg kommer bare til å dø en dag" var noe som tynget meg, og noe som gjorde at jeg ikke hadde motivasjon for hverken skole eller arbeid. Det var bedre å heller leve livet, mente jeg, med "piker vin og sang". Det eneste håpet jeg hadde var å kunne bli berømt på en eller annen måte, for da ville hvertfall navnet mitt leve videre etter døden. Men det var jo et veldig usikkert liv, der det å føle seg overlatt til tilfeldighetene var noe som skapte en indre uro. Lille meg i den store verdenen, i et enda større univers. Hva kunne jeg gjøre ut av livet som hadde mening? Det var jo ikke sånn jeg bokstavelig talt tenkte, men det var den følelsen jeg hadde. Hvilken fred, eller håp eller glede finnes det i et liv der alt er random? Man må liksom være lederen i apeflokken for å komme noen vei, og dersom man bare er en av medlemmene, så sliter man, og man må finne seg fint i de begrensingene dette gir.

 

Men hva mener du egentlig med at du var kristen? Var du oppvokst i et kristent hjem? Har vansker med å forstå hvordan noen kan være kristen og tro på Gud, og så plutselig så tror de ikke på Gud lenger. Tro er jo en overbevisning, ikke bare noe man sier. Og dersom man er overbevist om at Gud er virkelig og erfarer dette, så ser jeg ikke hvordan noen kan vende seg bort fra det.

[Phoenix8]

for n-te gang enda en som har blitt hjernevasket... Bellicus? Akkurat hva er det som gjør at du tror på gud? Er det ønske om at det finnes noe høyere i livet?

 

Lathet er en menneskelig medfødt egenskap, er det derfor du ikke gidder å styre ditt eget liv og må gjøre alt gud sier?

 

På en annes side, la oss si gud skapte verden, himmelen osv. Hvorfor står det da aldri i bibelen at gud skapte de andre planetene? Bare kom de der plutselig?

 

Hva med liv på andre planeter? Det er allerede funnet tegn på liv på mars, skapte gud dem også?

[Frigata]

Eg kan godt skjønne at folk finn håp/tru/whatevzz i kristendom, men når eg ser korleis den norske kyrkja (STATS-kyrka faktisk) tek standpunkt til homofili og alle tema rundt dette, så må eg nesten le.

[SEO]

Jeg selv synes forskjellen mellom å være ateist og kristen er rimelig enorm. Jeg selv syntes livet som ateist var tomt og kjedelig og tanken på at "ingenting jeg gjør har noe å si, for jeg kommer bare til å dø en dag" var noe som tynget meg, og noe som gjorde at jeg ikke hadde motivasjon for hverken skole eller arbeid.

 

For en stusselig verden vi ville hatt dersom karakteristikken av mennesker lot seg feste i én enkelt setning.

 

"Å være ateist, livet som ateist". Jeg ser kun tomme beholdere i din fremstilling, begrepsfattige kategorier som tillegges universell mening.

 

Ja, jeg stusser - hvordan fanger du essensen av å - være en ateist? Hva innebærer det å ta del i verden ikledd en ateists anti-kristelige-kappe?

 

Det hviler liksom et litt nevrotisk bakteppe over fremstillingen, som at du på en naiv, men fullverdig måte søker trygghet i Gud på falske premisser, som om du på finurlig vis, innerst inne bærer på en anelse om at det du gjør kun er tryggingsatferd.

 

Det var bedre å heller leve livet, mente jeg, med "piker vin og sang". Det eneste håpet jeg hadde var å kunne bli berømt på en eller annen måte, for da ville hvertfall navnet mitt leve videre etter døden. Men det var jo et veldig usikkert liv, der det å føle seg overlatt til tilfeldighetene var noe som skapte en indre uro. Lille meg i den store verdenen, i et enda større univers. Hva kunne jeg gjøre ut av livet som hadde mening? Det var jo ikke sånn jeg bokstavelig talt tenkte, men det var den følelsen jeg hadde. Hvilken fred, eller håp eller glede finnes det i et liv der alt er random? Man må liksom være lederen i apeflokken for å komme noen vei, og dersom man bare er en av medlemmene, så sliter man, og man må finne seg fint i de begrensingene dette gir.

 

Ditt eksempel er ikke unikt, det dukker stadig opp med jevne mellomrom. Den gode borger som tidligere har smakt på kvinner og hatt et godt lag med alkohol. Han som virkelig finner den mentale rikdom ved å marginalisere livets beruselser og eventyr. Jo, jeg har hørt det før, men det vitner fremdeles om den samme forvirringen som sist gang.

 

Det absurde forblir forbilledlig forenklet: Mennesket som kun kan se verden med en overordnet mening, mens tanken virker enestående, kanskje det ikke er slik?

 

Jeg kan fortelle deg at vi er aper alle sammen (godt på vei videreutviklet og i en annen nivåmessig forstand), men vi er likefullt aper, alle sammen. Mennesket forstår sin rolle i verden og plutselig er det gitt at vi er overordnet alt annen på kloden, vi er ikke dyr, vi er utstyrt med mentale evner som gjør oss mye bedre enn andre arter.

[Bear^]

Alt det som kalles "synd" er ting som gjør at vi blir syk og dør. Derfor er det også noe ondt, og noe vi ikke må gjøre. Og når vi likevel gjør det Gud sier vi ikke skal gjøre, så blir betegnelsen "onde" passende på oss. Og ting som "Guds vrede" er det Gud prøver å gjøre for å hindre oss i å gjøre dette. Men vi vil heller ha det som fører oss til døden, enn det som gir oss evig liv. Og det er jo åpenbart ingen tvang, vi er vesener som gjør det vi vil, men vi har også begrensninger, som f.eks. at vi blir syke og dør. Vi kommer fra Gud, og for å leve evig så må vi tilbake til han. Så det er jo ikke noe tvang å velge "den gode løsning", men det er heller ikke særlig lurt å ikke velge dette. En evighet uten Han som skapte oss, vil være lidelse. For det er jo han som har skapt alt, og grunnen til at menneskene vender seg bort fra skaperen, er at de heller vil ha skaperverket og å tilbe dette og gjøre det til en gud. Men skaperverket kommer jo fra han, så alt det mennesker elsker er altså noe som Gud har gitt, så dersom man gir avkall på Gud så kaster man altså barnet ut med badevannet.

 

Blir vi syke og dør av å ha andre guder enn han? Hvor mange syndige er det der ute da, muslimer, budhister, urbefolkninger? Verden er ikke samlet rundt 1 religion men har flere religioner, hvorfor er kristendommen "den rette"?

 

Når sa Gud disse ord om hva som er syndig og ikke syndig? Slik jeg har lest består hans bok kun av tredje parts meninger, personer som påståelig har hørt hans ord, hvorfor åpenbarer han seg ikke til meg direkte? Han er Gud den Allmektige skaperen, hvorfor skal jeg level gjennom en bok og ikke gjennom Hans ord? For boken er ikke Hans ord men en tredjeparts tolkninger av det han mener er Hans ord, jeg har ingen beviser for at dette er Hans ord.

 

Livet er hva man selv gjør det til, om man må ha Herrens ord for å fylle dagen så må man det, men det er ikke alle som trenger dette.