Fra en frustrert kristens synsvinkel

[SAS1984]

SAS1984 fiksa biffen.

 

Skulle ikke mye til, med et så "tåpelig, arrogant, nedlatende ovenfor andre som ikke er en del av det han tror på" holdning som trådstarter her besitter.

[GeirGrusom]

Folk har forskjellige verdier her i livet.

Jeg har ikke noen ambisjoner i livet utover å drive med det jeg elsker: programmering. Men jeg forventer ikke at andre skal hverken forstå hvorfor jeg gjør det jeg gjør. Jeg har ingen mål med å drive med det annet en gleden jeg får når jeg faktisk får til noe jeg synes selv blir utrolig bra. Jeg forventer ikke engang at folk skal forstå hvorfor det er veldig bra (de fleste lar seg imponere mer av utseende en teknikk)

 

Selv kunne jeg aldri tenke meg å sitte i en sal og høre på hva en eller annen prest synes og tror om ting, det bryr meg rett i brunøyet. Livet er veldig mye mer komplisert en "tilbe Jesus" for meg, og å sitte og høre på skvalder fra en eller annen person vil ikke tilfredstille hjernen min overhode, fordi for det første, så kreves det en slags underkastelse som strider meg midt imot. For det andre så setter jeg ikke min lit til bøker som er skrevet av folk som trodde at alle sykdommer bunner ut i onde ånder.

 

Bibelen er veldig lite intellektuelt utfordrende; den forutsetter at du svelger ting uten å kritisere en eneste bokstav, og heller finner opp en slags tolkning for å svelge det med respekt for det moderne samfunnet.

 

Alt i alt så er ikke organisert religion veldig tiltalende for meg.

[____________]

Bjelka i øyet, Bellicius.

 

Din rus er ikke noe bedre enn alle andres.

(Faktisk så synes jeg at min er bedre enn din. Du som trolig lever et tomt liv, uten alt det jeg verdsetter og mener er tilfredsstillende og kult og behagelig, og alt som jeg synes føles "Jesus, Jesus, Jesus" osv ... )

[perpyro]

Ja du Bellicus du greier å provosere igjen.

Nei jeg skal ikke plukke fra hverandre innlegget ditt men istedenfor skrive om den frustrasjon og agresjon jeg føler når jeg leser slikt.

 

Det er alle tiders at du har funnet Jesus for din del.

Det er også kjempebra at du har funnet noe som gir deg tilfredshet.

Det som provoserer er måten du ser ned på andres liv på.

Personlig synes jeg det er en befrielse og vite at etter dette livet er det kun en ting og det er evig død.

Har en tung religiøs last og drasse på selv men kan ikke under noen omstendigheter huske den euforiske tilstanden du beskriver.

Det er selvsagt folk der ute som virkelig har tomme liv men også de som virkelig driver med noe meningsfylt eller eller brenner for det de driver med.

Problemet er da sånne som deg som skremmer de med helvete eller trusler om å ikke komme til himmelen eller hvadenåmåttevære.

Dere skremmer de sarte sjeler som ikke er helt 100% sikker på at gud ikke finnes og forsurer deres liv i mørke kveldstimer med grubling om dette kan være rett.

 

Det er så deilig og være foruten den lasten usikkerheten er og jeg går sterkt ut fra at det er flere med meg som også slippert å gruble på slikt.

 

På den ene siden er det fint at du er så selvtilfreds med deg og Jesus men du burde også akseptere at det finnes andre som har andre verdier i livet.

 

Jeg er ganske så sikker på at denne fyren er enda mere selvtilfreds en deg og kommer til å dø med et smil om munnen viss viten om at han har oppnådd alt han ønsket seg i livet.

Les biografien om du tør.

Link som kan støte sarte sjeler.

 

www dått jg-leathers dått com

 

 

Nei du må nok pent sitte i ditt lille hjørne av samfunnet og akseptere at det finnes folk som har det minst like bra som deg selv og dine verdier.

Endret 9. oktober 2008 av perpyro

[Potetfar]

Heiheihei folkens, ingen grunn til å bli sur på han da! Han ønsker jo bare andre et gode han antar at de er foruten.

 

Uansett, hva er det du opplever som er så fantastisk på samlingene? Kan ikke se det store kicket selv, bare lesing fra en bok du har lest tusen ganger før og sanger med "Jesus Jesus Jesus". Hva gjør det til ukens høydepunkt?

[RWS]

Hva gjør det til ukens høydepunkt?

Det deilige selvbedrageriet de kristne fyller seg med dår de står der og syntes at de er bedre enn alle andre kan jeg tenke meg.... Hva ellers?

 

For meg er et slikt liv trist og uten mening, styrt av dogmer og gammel overtro, men hver til sitt. Dette er ikke noe for meg, men det er toppers at det er helt porno for Bellicus. Men jeg syntes nok at du bør slutte å bekjymre deg over at andre ikke får opplev dette da det ihvertfall for meg ville vært en nedtur... Men som jeg sa, smaken er som baken, delt og godt er det!

[Pricks]

Blir ofte deprimert når jeg har vært i kristne samlinger, og kommer ut på gaten igjen etterpå og tenker hvor mange det er som aldri har fått oppleve det jeg nettop opplevde. "For noen tomme liv!", tenker jeg

Merkelig. Jeg synes at overtroiske mennesker som lukker øynene for virkeligheten lever tomme liv. Jeg har stor glede av å lære mer om virkeligheten - hvordan alt henger sammen. Naturen blir ikke mindre fantastisk bare fordi man vet mer, snarere tvert imot!

 

Vitenskapen er helt fantastisk, og utrolig spennende. Jeg synes synd på de som lukker sinnet og søker tilflukt i religion.

[RWS]

Blir ofte deprimert når jeg har vært i kristne samlinger, og kommer ut på gaten igjen etterpå og tenker hvor mange det er som aldri har fått oppleve det jeg nettop opplevde. "For noen tomme liv!", tenker jeg

Merkelig. Jeg synes at overtroiske mennesker som lukker øynene for virkeligheten lever tomme liv. Jeg har stor glede av å lære mer om virkeligheten - hvordan alt henger sammen. Naturen blir ikke mindre fantastisk bare fordi man vet mer, snarere tvert imot!

 

Vitenskapen er helt fantastisk, og utrolig spennende. Jeg synes synd på de som lukker sinnet og søker tilflukt i religion.

Da er vi to!

 

 

Å lære mer om natur og vitenskap ER utrolig spennende og jeg syntes oppriktig synd på de som ikke får oppleve den eller stenger seg ute fra den kunnskapen! Å leve etter eldgamle dogmer, DET er trist det!! Det ville ihvertfall gjort meg trist....

[Timeo]

Jeg har vært kristen, og har aldri opplevd denne "gleden" som du snakker om. Jeg har ikke merket noe som helst forskjell fra da jeg var kristen, og nå som ateist, noe som gjør meg enda mer sikrere på at det ikke finnes noen gud.

 

Oppvokst som kristen? Definer hva du mener med at du var en kristen. Trodde du noensinne at Jesus virkelig var den som han ble beskrevet å være i bibelen? At Gud virkelig eksisterte?

Jeg som trodde definisjonen på en kristen var en som trodde på gud, og Jesus som guds sønn, så, jeg trodde på det.

 

Jeg ble ikke oppdratt i kristen tro av mor og far, men det var vel søskenbarnet mitt som fikk meg til å tro på gud. Var også på et par bibelcamper.

 

Hvordan har det seg at du kan si at du trodde at Gud virkelig eksisterer og at Jesus er hans sønn, og samtidig sier nå at du ikke er kristen? Bestemte du deg for at "nå skal jeg ikke tro lenger" og så fortrengte du at du trodde på dette og liksom latet som om Gud ikke fantes lenger?

 

Det kan umulig være godt for hodet å gå på disse hjernvasknings samlingene hver eneste uke.

 

Jo, det er veldig godt for hodet. Er en del plaget med angst i hverdagen pga bipolar lidelse, men å være med på en gudstjeneste gjør meg symptomfri for en stund. Har resept på stesolid, den kraftigste beroligende medisinen er mulig å få tak i i Norge. En medisin som man får f.eks. dersom man ligger for døden, eller dersom alkoholikere er på avvenning o.l. Og som jeg kan bruke ved behov, dersom hverdagen er ekstra tung. Men ærlig talt så funker noen Jesus-sanger kraftigere på meg. Hvordan kan du forklare det? Og hvorfor mener du isåfall at det er noe som ikke er bra?

 

Jeg får den samme "opplevelsen" du sier du får i kirken, når jeg ser på naturen, eller leser om naturen, når jeg ser på David Attenborough kjøre i båt langs en blåhval og ser gleden i ansiktet hans deler jeg gleden hans.

 

denne gleden jeg får, er mye større enn den gleden du får av å tro på en zombie som er sin egen far.

 

min glede er basert på den fantastiske og VIRKLIGE naturen, din glede er basert på et eventry.

 

om et barn får en fantastisk glede av å se på disney film, gjør ikke det handlingen i filmen noe mer virklig

 

Nå tuller du deg Gunfreak. Eller mener du at jeg liksom har havnet i en annen dimensjon der jeg ikke lenger kan få natur-opplevelser, bare fordi jeg er kristen?

 

Hvordan var ditt liv før Jesus?

 

Ikke noe særlig. Så det er jo også noe som kan forklare hvorfor det er lettere for meg å tro enn mange andre. Hvis jeg hadde levd et helt problemfritt liv før jeg ble kristen, så er jeg ikke like sikker på at jeg hadde prøvd å lete etter en høyere mening med livet heller.

 

Men jeg er også overbevist om at mange sliter med ting i livet som de skulle ønske de ikke hadde hatt. Selv om folk liker å gi inntrykket av at de har et helt problemfritt liv utvendig, så er det ikke alltid sånn det er når man sitter alene og grubler. Jeg tar det altså med en god klype salt når andre gir inntrykk av at de er så fornøyd uten Gud, som de gir inntrykk for.

 

Bellicus:

 

Jeg får mye av den tilfredstillelsen du beskriver av å spille Call of Duty 4 på Xbox360en min. Den gleden av å skyte kamerater sønder og sammen, mens folk banner og steiker som bare det i mikrofonen. Dette er en glede jeg ikke unner noen å være foruten. Når jeg ferdes rundt i trafikken, og ser på alle individene som ikke får ta del i den fantastiske gleden, så kjenner jeg en stort stikk i hjertet mitt. Folk vet ikke hva de går glipp av... Og det gjør meg trist.

 

 

Hadde bare mennesker kunne gitt slipp på eld-gamle skremsels retorikker og meningsløst svadá vedrørende religion, og heller funnet gleden i å samles som en venne gjeng, og blåse hverandre i fillebitter, mens en ler til tårene triller.. Det er sann glede, min "GODE" venn Bellicus

 

Her blir det jo den samme argumenteringen som Gunfreak, at siden jeg er kristen, så vet jeg da ikke hva dataspill er for noe. Sitter hver dag med trackmania, med guttungen på fanget og vi begge to synes det er veldig gøy å kjøre i 200-300 km/t gjennom en loop og hoppe høyt opp i luften med bilen. Er også tilfredstillende med spill som civ4 og oppnå verdensherredømme, eller å plaffe ned zombier og demoner i doom3, eller å høre folk som tuller seg på voicechat i wow mens mange samarbeider for å nedlegge en boss. Så vet godt hva du mener i dette. Men hvis jeg skulle valgt mellom dataspill og gudstjeneste, så hadde jeg ikke valgt dataspill.

 

Men så er det altså sånn at jeg får i både pose og sekk. Smør på flesk. Både naturopplevelser, dataspill og gudstjeneste.

 

Det er vel nettop holdningen utvist i OP som gjør at en stor del av befolkningen syns kristne er ubehagelige.

 

Hvilken holdning? At jeg ønsker at leserne av diskusjon.no skal få noe verdifullt i livet?

 

Bjelka i øyet, Bellicius.

 

Din rus er ikke noe bedre enn alle andres.

(Faktisk så synes jeg at min er bedre enn din. Du som trolig lever et tomt liv, uten alt det jeg verdsetter og mener er tilfredsstillende og kult og behagelig, og alt som jeg synes føles "Jesus, Jesus, Jesus" osv ... )

 

Hva er det for noe med livet ditt som er så mye bedre enn mitt mener du?

 

På den ene siden er det fint at du er så selvtilfreds med deg og Jesus men du burde også akseptere at det finnes andre som har andre verdier i livet.

 

Nei, jeg klarer ikke å akseptere det.

 

Hvis du hadde møtt noen langs veien som lå og døde av sult, og du hadde ryggsekken full av brød, hadde du akseptert at de hadde sagt "nei, vi vil ikke ha! Vi hater deg for at du tror du har det så mye bedre enn oss! livet vårt er helt supert uten brød!" Hadde du bare akseptert det og gått videre, eller hadde du i det minste gjort ditt beste for at de skulle ta seg en brødbit?

 

Heiheihei folkens, ingen grunn til å bli sur på han da! Han ønsker jo bare andre et gode han antar at de er foruten.

 

Uansett, hva er det du opplever som er så fantastisk på samlingene? Kan ikke se det store kicket selv, bare lesing fra en bok du har lest tusen ganger før og sanger med "Jesus Jesus Jesus". Hva gjør det til ukens høydepunkt?

 

Det som gjør det til ukens høydepunkt er å erfare at Gud faktisk eksisterer og at han er med på gudstjenesten. At man faktisk har kontakt med Skaperen av Universet, og at selv om jeg vet at jeg bare er en liten ubetydelig prikk i forhold til det store universet, og at jeg tidligere i livet har spottet han og de som trodde, så erfarer jeg at han ønsker å gi meg noe godt i både dette livet og det neste. Tanken på at døden ikke kommer til å overvinne meg, og at det finnes et sted som er bedre enn alt godt som finnes på jorden, er ganske mektig.

[LordArgh]

Er en del plaget med angst i hverdagen pga bipolar lidelse

Bipolar lidelse? Nei, hva er det for slags vitenskapelig vrøvl? Det er da mye mer sannsynlig at du er besatt av Satan, den djevelen.

Jeg vil anbefale deg å gå til en eksorsist så fort som mulig da det er det eneste som kan hjelpe deg. Husk at leger baserer sine diagnoser på vitenskap, noe som betyr at de er en del av den ateistiske konspirasjonen som har som mål å lede gode kristne inn i fortapelsen!

[Gjest medlem-141789]

Eg har ofte ein liten trang til å sette dei stakkars ateist fanatikarane på plass i deira eigen lille ubetydelege verden.

Viss livet er så kort kva er då vitsen med å prøve å overbevise andre folk at livet er kort og ubetydeleg?

For jævelskap?

Ja, selfølgeleg er det derfor, kva andre grunnar kan det være.

Ateisten kunne jobba, skaffa seg mat o.s.v. istede for å PRØVE å overbevise andre folk om at han/ho er ubetydeleg.

Kva med å heller leve livet så rikt som muligt, kva med å drepe andre som faktisk blir sett på som positivt frå mangen ateistar.

Gå og gjør kva dykk enn vill og la oss som har ein grunn til å drive med det vi gjør få være i fred.

[Red Frostraven]

Det som gjør det til ukens høydepunkt er å erfare at Gud faktisk eksisterer og at han er med på gudstjenesten. At man faktisk har kontakt med Skaperen av Universet, og at selv om jeg vet at jeg bare er en liten ubetydelig prikk i forhold til det store universet, og at jeg tidligere i livet har spottet han og de som trodde, så erfarer jeg at han ønsker å gi meg noe godt i både dette livet og det neste. Tanken på at døden ikke kommer til å overvinne meg, og at det finnes et sted som er bedre enn alt godt som finnes på jorden, er ganske mektig.

 

Jeg føler meg litt ignorert etter hvert.

 

Hvem er det hinduister føler?

Hvem er det muslimer føler?

Hvem er det jøder føler?

 

Hva får deg til å tro at eufori, i lystig lag, kan bevise guds eksistens -- når vi kan framkalle eufori i alle slags forsamlinger av likesinnede?

 

Hva får deg til å tro at den overnaturlige kraften du mener du er i kontakt med er skaperen av universet og ikke bare en tilfeldig overnaturlig kraft -- når du ikke kan fremlegge noe som indikerer at det er noe overnaturlig der i utgangspunktet?

 

Svaret på alle spørsmålene er "ingenting".

Du bare tror.

 

Du kunne like gjerne trodd på hva som helst annet eller hatt din egen gud eller laget din egen gud av en treskjæring -- du ville følt det samme. Det kan vi bevise gjennom utallige vitneutsagn fra konvertitter fra allslags religioner til allslags andre religioner.

 

Men igjen kommer du sikkert til å ignorere det faktum at det du føler føles av kommunister, hinduister, vigrid-medlemmer, muslimer, jøder og tilbedere av alt og alle som er samlet for å hylle seg selv.

Som SAS1984 sa -- det føles selv av spill-entusiaster som møtes for å snakke om og oppleve spill.

Jeg vet at du ikke har hatt samme gleden av spill som meg og SAS1984, fordi du aldri har vært så dypt inni spillene som oss og vet ikke hvordan det føles, og jeg skulle ønske du og alle andre kunne opplevd følelsen av å mestre spill.

[perpyro]

På den ene siden er det fint at du er så selvtilfreds med deg og Jesus men du burde også akseptere at det finnes andre som har andre verdier i livet.

 

Nei, jeg klarer ikke å akseptere det.

 

Hvis du hadde møtt noen langs veien som lå og døde av sult, og du hadde ryggsekken full av brød, hadde du akseptert at de hadde sagt "nei, vi vil ikke ha! Vi hater deg for at du tror du har det så mye bedre enn oss! livet vårt er helt supert uten brød!" Hadde du bare akseptert det og gått videre, eller hadde du i det minste gjort ditt beste for at de skulle ta seg en brødbit?

 

Det er enda tristere at du ser på de andre som morer seg på livets landevei som døende i veigrøfta.

Det er jo ikke akkurat det de bedriver og fra mitt ståsted kaster du bort livet som du kun lever en gang på tannfeen, julenissen og det hellige spøkelset samtidig som du forkynner dette til alle de andre som har noe mere nyttig og holde på med.

Forskjellen er at jeg aksepterer at folk bruker livene sine på det de har lyst på inklusiv det å tro på gud.

 

Du minner meg mere og mere om min mor og lillebror som er JV, de er også opplært til å ha dette synet på sine ikketroende og følgere av falsk religion.

Så jeg skjønner deg på sett og vis samtidig som jeg er sterkt uenig som utenforstående i tankerekken.

 

Men istedenfor å gå rundt og være deprimert, vær heller glad for det håp du selv har så skal vi andre alltids klare oss forde.

 

Og skulle jeg ende i helvete så vit at jeg kommer til å mollkose meg der, og når det kommer til den såkaldte pinslen der så har det seg slik at mennesket utvikler imunitet mot lidelser etterhvert så ser ikke noe problem med det heller.

[perpyro]

Eg har ofte ein liten trang til å sette dei stakkars ateist fanatikarane på plass i deira eigen lille ubetydelege verden.

Viss livet er så kort kva er då vitsen med å prøve å overbevise andre folk at livet er kort og ubetydeleg?

For jævelskap?

Ja, selfølgeleg er det derfor, kva andre grunnar kan det være.

Ateisten kunne jobba, skaffa seg mat o.s.v. istede for å PRØVE å overbevise andre folk om at han/ho er ubetydeleg.

Kva med å heller leve livet så rikt som muligt, kva med å drepe andre som faktisk blir sett på som positivt frå mangen ateistar.

Gå og gjør kva dykk enn vill og la oss som har ein grunn til å drive med det vi gjør få være i fred.

Dere lar jo ikke ateister og andre være i fred, tråden du selv svarer i er da vittelig et bevis for dette.

"Ateistene" er forresten bare interresert i å åpne øynene deres slik at dere ser livet for det det er istedenfor å bruke det opp på "tøv", har ingenting med jævelskap og gjøre.

[aklla]

kunne skrevet en lengre avhandling om dette tror jeg, men skal gjøre det kort og greit.

 

hvorfor er dine verdier i livet bedre enn alle andre sine?

hvordan vet du at andre ikke-kristne ikke har det like bra som deg?

 

f.eks jeg er ikke kristen, men jeg har absolutt ingenting å klage på, er storfornøyd med livet sånn det er nå.

 

synes det er ganske utrolig at du påstår at ingen ikke-kristne kan ha ett meningsfyldt/rikt liv.

folk har forskjellige verdier, det burde alle respektere!

Endret 9. oktober 2008 av aklla

[Gunfreak]

Nå tuller du deg Gunfreak. Eller mener du at jeg liksom har havnet i en annen dimensjon der jeg ikke lenger kan få natur-opplevelser, bare fordi jeg er kristen

 

nei fordi, du vil altid ha en bismak av det overnaturlig, natur sett med helt naturlig øyne er noe helt for seg selv.

alt blir vakrere på den måten.

 

når jeg ser for meg universet, sola, jorda, galakser, naturlovene, ALT dette helt NATURLIG, uten noe inblanding av noen super mann som sitter å dikterer verden.

 

dette er det vakreste man kan tenke seg, og det slår alt av reliøst tullball

[O3K]

Ateisten kunne jobba, skaffa seg mat o.s.v. istede for å PRØVE å overbevise andre folk om at han/ho er ubetydeleg.

Vi ateister jobber, tjener penger til mat og bidrar til samfunnet på samme måte som alle andre mennesker.

Det er ikke sånn at man ikke kan jobbe OG ytre sine meninger.

 

Og vi sier ikke at andre mennesker er ubetydelige eller mindre verdt. Faktisk er det det stikk motsatte av religion som deler opp folk i grupper. For de fleste i Norge er det gode kristne og resten av verden. Resten av verden havner i helvete.

 

Vi sier "Hei! Vet du hva? Den derre religionen din gir ingen mening what so ever, men akkurat det er deres sak, men det er noen få ting som plager oss ved den, den er også diskriminerende for kvinner, homofile og mange andre grupper i vårt moderne samfunn. i tillegg tvinger mange av dere den på barna deres i en utrolig ung alder. I tillegg motarbeider den vitenskap som er grunnen til at vi har såpe og hygiene, moderne medisin, data, evnen til å reprodusere ild, elektrisitet, å bringe vann fra havet inn i husene våre, å få avføringen vår sendt fra en kjeramikk trone og vekk fra husene våre, and the list goes on"

 

Vi bare takker vitenskapen for alt det vidunderlige vi har og gir credit til den, og ikke til en av flere millioner mulige guder.

[Timeo]

Jeg føler meg litt ignorert etter hvert.

 

Hvem er det hinduister føler?

Hvem er det muslimer føler?

Hvem er det jøder føler?

Så vidt jeg vet så føler ikke hinduistene noe spesiellt av å gi offer til gudene sine. Men det kan neppe være fredelige følelser de har, etter alle avisartiklene som omhandler mennesker som blir trakket til døde av hysteriske menneskemasser under diverse festivaler.

 

Så vidt jeg vet er det ikke vanlig for muslimer å føle noe nær åndelig tilknytning til Allah eller Muhammed. I samtaler mellom kristne og muslimer, så er ofte muslimer veldig nysgjerrige etter å høre nettop dette at kristne har et personlig forhold til sin Gud.

 

Og jøder snakker heller ikke om dette åndelige nærværet. Såvidt jeg vet kunne man bare oppleve den Hellige Ånd i det Aller Helligste i tempelet, og da bare av øverstepresten. Men tempelet er jo ødelagt.

 

Selvsagt kan muslimer og jøder snakke om at de synes det er fredfylt å gå i moske eller synagogen, men noe konkret opplevelse av å være i nærkontakt med Gud, altså bokstavelig talt, det har jeg ikke hørt om at de opplever.

 

Men det finnes jo ting som meditasjon i buddhisme og hinduisme, og både jødedommen og islam har jo ting som mystikk, f.eks. islamsk sufisme. Og dette er ting jeg har undersøkt nærmere tidligere, men jeg fant ikke noe tilsvarende i de tingene som jeg får fra kristendommen.

 

Hva får deg til å tro at eufori, i lystig lag, kan bevise guds eksistens -- når vi kan framkalle eufori i alle slags forsamlinger av likesinnede?

Jeg snakker ikke om eufori, som man f.eks. får en sommernatt rundt leirbålet med gitarspilling, jenter, kalde øl, kanskje en liten joint, solnedgang og en sval bris fra sjøen. Og jeg snakker heller ikke om den lystige følelsen av å være samlet med venner og å ha noe å le av.

 

Hva får deg til å tro at den overnaturlige kraften du mener du er i kontakt med er skaperen av universet og ikke bare en tilfeldig overnaturlig kraft -- når du ikke kan fremlegge noe som indikerer at det er noe overnaturlig der i utgangspunktet?

Fordi jeg merker - i motsetning til f.eks. meditasjon - at det jeg er i kontakt med ikke er noe jeg fremkaller i mitt eget sinn. Det er noe som er utenfor meg selv, og som reagerer på en måte som jeg ikke alltid forventer, og som noen ganger er på en måte jeg ikke ønsker. Det er ikke noe jeg kan styre med tankekraft eller vilje eller konsentrasjon. Denne erkjennelsen var også det som gjorde meg kristen i utgangspunktet.

 

Som SAS1984 sa -- det føles selv av spill-entusiaster som møtes for å snakke om og oppleve spill.

Jeg vet at du ikke har hatt samme gleden av spill som meg og SAS1984, fordi du aldri har vært så dypt inni spillene som oss og vet ikke hvordan det føles, og jeg skulle ønske du og alle andre kunne opplevd følelsen av å mestre spill.

Nå har nå jeg vært på dataspill-kjøret siden c64, så vil ikke si at jeg tar deg særlig alvorlig her når du sier "du vet ikke hvordan det føles".

[Timeo]

Nå tuller du deg Gunfreak. Eller mener du at jeg liksom har havnet i en annen dimensjon der jeg ikke lenger kan få natur-opplevelser, bare fordi jeg er kristen

 

nei fordi, du vil altid ha en bismak av det overnaturlig, natur sett med helt naturlig øyne er noe helt for seg selv.

alt blir vakrere på den måten.

 

når jeg ser for meg universet, sola, jorda, galakser, naturlovene, ALT dette helt NATURLIG, uten noe inblanding av noen super mann som sitter å dikterer verden.

 

dette er det vakreste man kan tenke seg, og det slår alt av reliøst tullball

 

Men jeg har jo ikke alltid vært en kristen. Og det er minimalt med "bismak" på naturopplevelsene. F.eks. hvis jeg ser en solnedgang, så ser jo den helt lik ut selv om jeg tenker at Gud en gang skapte alt som er. Det er jo akkurat de samme fargene, og akkurat den samme "det var en fin solnedgang"-følelsen...

 

Men det du beskriver her er jo også grunnen til at folk holder seg borte fra Gud, fordi man heller velger å tilbe skaperverket fremfor skaperen. Men hvis skaperverket er fantastisk, hva er da Gud som har skapt det?

[40mm]

Du vet at allah er gud og at gud er allah.

 

Dette at allah er navnet på en gud, i stedet for en oversettelse av det arabiske ordet allah, som betyr gud er missoppfattelse som mange går rundt å har her om dagen.

 

 

Så når du er i kirken, så bær du faktisk til allah, bare så du vet det.