Fra en frustrert kristens synsvinkel

[Hansoen]

har ikke sagt det var deg, mend et var bare for å vise at mange kristne har det synet. At dere ikke får den respekten dere tror dere fortjener, er meg likegyldig da mange respekterer at dere ER kristne, men at man nødvendigvis ikke trenger å godta det dere koker ihop.

[Timeo]

Bellicus, hvordan oppstod Gud?

 

Såvidt jeg har forstått det så har han alltid har eksistert

 

at Gud skapte planeten etc.

 

Ser ikke hva som skal være så utenkelig med det. Ingenting kan ikke bli til noe.

 

Det spørs hva du mener med ingenting. Mengden energi i universet er, og har alltid vært den samme, nemlig eksakt lik null. Her er det viktig at en skjønner at masse og energi er to sider av samme sak; E=mc².

Grunnen til at energien er eksakt lik null kommer av at en har både positiv og negativ energi, akkurat som en har materie og antimaterie, summen av alt dette er eksakt lik null. Altså ingenting, rent matematisk.

Når en nå har fått klarhet i hva begrepet ingenting omfatter i kosmologisk og kvantemekanisk sammenheng har en et mer klart bilde av hva det er spørsmål om.

 

En av de ledende teoriene for hvordan ting utfoldet seg går i store trekk som følger:

I tiden (hvorvidt det menneskeskapte begrepet og vår ringe oppfatning av "tid" gir mening her) før det som utløste inflasjonen av universet - også kjent som "Big Bang" var alt av energi (husk det om energi over her) samlet i et meget konsentrert område, i dette området oppsto et vell av kvantefluktuasjoner som varte mye kortere enn Plancktiden, dog hadde en eller flere av disse så lang varighet at det oppsto en ubalanse. (Dette er en av de tingene med kvantefysikk som får hodet mitt til å vri seg når en tenker på fysikken som er involvert.)

Denne ubalansen førte til at systemet ble ustabilt og energi ble transformert til materie og energi, hvor vi fikk en ørliten del mer materie enn antimaterie. Dette førte til formasjon av stjerner som dannet tyngre grunnstoff i kjernen, disse eksploderte i supernovaer, mengden og variasjonen av materie i universet økte og en fikk planetformasjoner, noe vi er resultatet av i dag. En kan godt si vi ble skapt av noe utenfor vår planet, siden vi alle - litt poetisk fremstilt - er unfanget av stjernestøv.

 

Ergo er det lett å se at noenting kan oppstå av ingenting, det gjelder bare å forstå hva begrepet "ingenting" omfatter.

 

Håper dette var oppklarende

 

Nei, desverre, ser ikke noen sammenheng. Du sier at mengden energi er lik null og altså at det ikke er energi. Men samtidig inrømmer du jo at det er energi (positiv og negativ). Energi kan ikke eksistere sånn helt av seg selv. På en eller annen måte, uansett hvor komplisert du beskriver det, er du nødt til å godta at på et eller annet punkt har det vært ingenting, og så ble det "noe", og dette er umulig, så sant "noe" ikke allerede har eksistert fra evighet av.

 

Har ikke denne diskusjonen gått på i åresvis på slike fora som dette? Er det egentlig mer å diskutere? Kristne tror at sin tro er den eneste riktige, og det samme tror andre siden.

Du har rett i at frontene står ganske klart mot hverandre, men det skjer jo støtt og stadig at noen skifter synspunkt når det gjelder dette. Føler selv at jeg forstår veldig godt de argumentene ateister har, men føler ikke at ateister forstår mine argumenter i det hele tatt, og derfor bruker jeg også en del tid på å forklare hva jeg mener, i håp om at noen skal ta meg alvorlig og se på mine uttalelser som likeverdige siden jeg også er et menneske som opplever verden jeg lever i og kan tenke over min eksistens.

 

Den dagen folket faktisk setter seg ned og leser og studerer litt, så vil det nok si "pling" i topplokket, og så forstår man plutselig litt mer.

Uansett hvor mye man studerer så vil man ikke kunne bevise eller motbevise at Gud eksisterer. Alt som er å studere har jo tilknytning til den fysiske verdenen, mens Gud altså er ånd. Så det eneste man kan få ut av studering er jo i såfall at man får mer kunnskap om den fysiske verdenen. Men jeg er enig i at det vil være vanskeligere å kunne tro dersom man fyller seg med denne typen kunnskap, siden man altså blir nærmere tilknyttet den fysiske verdenen ved hjelp av de kunnskapene man har om den. Og dessuten gir kunnskap hovmod, som at man føler at de kunnskapene man har gjør at man er et individ med tanker som er troverdige, og som dermed gjør at man stoler mer på sine egne tanker, enn eventuelle andre impulser.

 

Jeg stiller som regel med det utgangspunkt at jeg er ærlig.

 

Nå har det seg slik at mange ikke trakter etter evig liv

Tror nok du ville vært uenig med deg selv her om du fikk en revolver mot hodet og kunne velge enten "ja, skyt meg" eller "nei, jeg vil heller leve".

 

Livet er alt mennesker har, og den eneste årsaken til at enkelte ønsker det bort er fordi de ikke lenger har glede av det, f.eks. pga psykiske problemer, eller alderdom og smerter og plager.

 

Alle ønsker å leve. Som bibelen sier: Livet er menneskenes lys. Altså det er det eneste vi har som holder oss borte fra et uendelig mørke.

 

Og jeg gjentar: Det eneste som gjør at livet vil være noe som ikke vil ha, er hvis det innebærer noe negativt. Men himmelen blir jo beskrevet som noe utelukkende positivt.

 

Så da blir det jo en meningsløs påstand å si at noen ikke skulle trakte etter en eksistens som er 100% behagelig/god/gledelig/fredfylt osv.

 

Du kjøper ikke ideen. Det er så sammensatt, det handler ikke om én enkel ide. Du føler at du ikke blir tatt på alvor, fordi det meste blir tilbakevist. Her er det en vesentlig forskjell som jeg tror du kan lære deg å kjenne.

Undersøke kristendommen nærmere, ja, kanskje, men jeg tror de som faktisk tilbringer så mye av sin fritid her inne vet hva det mye handler om. Det står en underliggende misnøye til det utsagnet, som om vi som ikke tror har noe å hente uten at vi vet det selv. Vi er ikke skikkelig orientere om kristendommens sanne vesen. "Vi" vil bare "tro" på vitenskapen.

Jeg vet ikke om du har kjennskap til kunst, men jeg vet at mange gjerne får en sarkastisk latter dersom det er snakk om moderne kunst. "Mannen i gaten" ser gjerne på et maleri som noen tilfeldige malingsklatter på et lerret, men dersom man tar seg tid til å sette seg inn i stilarten og tar innover seg det faktum at det neppe kan være mennesker som lager malingsklatter og at det like lite trolig vil være millioner av mennesker som sier de liker disse klattene, dersom det ikke hadde vært noe de ser i disse klattene som "mannen i gata" ikke ser.

 

F.eks. dersom man tar for seg et kubistisk maleri:

 

 

Og med ingen interesse av kubisme, eller en forutintatt holdning om at "Det der er jo bare noen kruseduller" og "skal det der liksom være kunst?!" så vender man nok fort blikket bort fra maleriet og vil gjerne ha den følelsen av at man nok forstår kunst bedre enn disse snåle kunsterne som tror de er noe.

 

Men dersom man tar litt tid til å studere bildet, så legger man merke til mye intressant. Det er ikke bare tilfeldige kruseduller, men det er mennesker der og en landsby i bakgrunnen. De er åpenbart innendørs siden det henger en lampe fra taket, og siden det står en skål med frukt, en gitar og en vinkaraffel der og siden figurene står på et tregulv. Det er en kvinne med en vifte og et perlehalsbånd som snur seg bort fra mannen som holder gitaren. Hva skildrer den situasjonen de er i? Det er mye å oppdage dersom man ser nærmere. F.eks. ser det ut som bildet både er utendørs og innendørs samtidig, men det er en firkant som risser rundt kvinnen, noe som kan antyde at hun ser ut et vindu og at hun lener seg mot vinduskarmen og ser ut, på den landsbyen som er i bakgrunnen av bildet. Og dersom man vet at i kubismen så tar man ikke hensyn til vanlig geometri, og det realistisk inntrykket man har av verden ellers, så ser man at objekter kan fremstilles fra flere vinkler samtidig, noe som kan gi bevegelse og liv i et maleri. Altså maleriet kan fremstille flere situasjoner på en gang, og det kan ha mange betydninger.

 

Og sånn som dette er det også med kristendommen. Et utrent øye ser ikke noe av betydning, men dersom man kikker nærmere, vil man bli forbløffet.

Endret 19. oktober 2008 av Bellicus

[Wartom]

Og sånn som dette er det også med kristendommen. Et utrent øye ser ikke noe av betydning, men dersom man kikker nærmere, vil man bli forbløffet.

 

 

Så man må altså "trenes opp" til å forstå kristendommen? Takk Gud, du gjør det så lett for dine barn.

 

Stakkars isolerte stammer i jungelen som aldri har hørt om Jesus er derfor dømt til evig fortapelse?

[Timeo]

Så man må altså "trenes opp" til å forstå kristendommen? Takk Gud, du gjør det så lett for dine barn.

Nei, det jeg snakker om er at folk gjerne bare ser religionen kristendom, og dermed forveksler det med Gud. Det er altså det jeg prøver å forklare, at det er forskjell på disse tingene. Og at kristendommen i seg selv ikke gir mening hvis det ikke finnes en Gud.

 

Stakkars isolerte stammer i jungelen som aldri har hørt om Jesus er derfor dømt til evig fortapelse?

Her er det vel en del teologiske uenigheter. Men bibelsk sett så vil alle mennesker naturlig sett være i stand til å forstå hva som er godt og ondt, at "Guds lov er innskrevet i deres hjerter". Og Paulus refererte til et alter der grekerne i Athen ofret til "En ukjent Gud", og sa at dette altså var den Gud han forkynte, og at det de tilbad uten å kjenne det, var det han snakket om. Bibelen beskriver også hvordan Jesus de 3 dagene han var død, var i dødsriket og forkynte evangeliet for de sjelene som aldri hadde hørt om Gud. Men det ser ut til å være like mange spørsmål som svar når det gjelder dette emnet. Så jeg har ikke nok kunnskap til å kunne gi et klart svar.

[RWS]

Tror nok du ville vært uenig med deg selv her om du fikk en revolver mot hodet og kunne velge enten "ja, skyt meg" eller "nei, jeg vil heller leve".

 

Livet er alt mennesker har, og den eneste årsaken til at enkelte ønsker det bort er fordi de ikke lenger har glede av det, f.eks. pga psykiske problemer, eller alderdom og smerter og plager.

 

Alle ønsker å leve. Som bibelen sier: Livet er menneskenes lys. Altså det er det eneste vi har som holder oss borte fra et uendelig mørke.

 

Og jeg gjentar: Det eneste som gjør at livet vil være noe som ikke vil ha, er hvis det innebærer noe negativt. Men himmelen blir jo beskrevet som noe utelukkende positivt.

 

Så da blir det jo en meningsløs påstand å si at noen ikke skulle trakte etter en eksistens som er 100% behagelig/god/gledelig/fredfylt osv.

 

Nei Bellicus, jeg mener åpent og ærlig og helt oppriktig at jeg VIL ikke levd evig om den muligheten var åpen. Du får tro hva du vil, men jeg ville ikke det. Ordet zombie dukker opp hver gang noen snakker om evig liv i himmelen, for maken til meningsløs zombie tilverelse skal en lete lenge etter! Alt du gjør er å tilbe gud, såklart! (Det er jo derfor du er der, for å slikke gud der gud liker å bli slikket...) og i resten av tiden går du rundt å snakker meningsløse ting med andre med et tåpelig salig og lykkelig uttrykk i ansiktet... Nope, jeg VIL ikke det skjønner du. Så får du tro og mene hva du vil.....

 

Du ser ikke dette selv, eller VELGER det, men du har blitt mer og mer prekende i det siste og det er bare et tidsspørsmål før du ikke engang vil høre på kristisk sans og er fundamenalist kristen.... Synd Bellicus, men tenk litt på de rundt deg før du tar spranget ut dit, for jeg har sett mange nok som vil tjene herren på bekostning av sin familie og de ungene.... får det jævlig!!!! Og dit er du på vei nå virker det som. Du klarer ikke lenger å se over gjerdet, du tror det, men de siste innleggene dine er IKKE reflektert, kun påstått... Se inn i deg selv og hva ser du egentlig?

[Abigor]

Her er det vel en del teologiske uenigheter. Men bibelsk sett så vil alle mennesker naturlig sett være i stand til å forstå hva som er godt og ondt, at "Guds lov er innskrevet i deres hjerter". Og Paulus refererte til et alter der grekerne i Athen ofret til "En ukjent Gud", og sa at dette altså var den Gud han forkynte, og at det de tilbad uten å kjenne det, var det han snakket om. Bibelen beskriver også hvordan Jesus de 3 dagene han var død, var i dødsriket og forkynte evangeliet for de sjelene som aldri hadde hørt om Gud. Men det ser ut til å være like mange spørsmål som svar når det gjelder dette emnet. Så jeg har ikke nok kunnskap til å kunne gi et klart svar.

Likte dumt som at grekerne skulle påstått at den guden Paulus tilba faktisk var Zevs, Athen og Poseidon. "Det du tilber er egentlig det jeg tilber." For meg er dette definisjonen av ignoranse. For å forklare deg dette på en vitenskapelig måte:

Og mer ignorant livssyn enn det du forteller om skal man lete lenge etter! "Jeg skulle ønske alle kunne oppleve det jeg opplever, jeg skulle ønske alle kunne ha det sånn som meg, fordi jeg har det best!" Slik ble verden et helvete.

 

Jeg vil heller dø enn å ha det sånn som deg. Slik fungerer verden. Våkn opp!

Endret 23. oktober 2008 av Abigor

[Pricks]

veldig mange av dere vil jo utrydde kristendommen.

Hva legger du i det?

 

vi blir jo ikke tatt på alvor på noen som helst måte.

Nei, det er ikke så enkelt å bli tatt på alvor når alle argumentene er tomme og meningsløse, og basert på egne følelser.

[Jalla]

Nei, desverre, ser ikke noen sammenheng. Du sier at mengden energi er lik null og altså at det ikke er energi. Men samtidig inrømmer du jo at det er energi (positiv og negativ). Energi kan ikke eksistere sånn helt av seg selv. På en eller annen måte, uansett hvor komplisert du beskriver det, er du nødt til å godta at på et eller annet punkt har det vært ingenting, og så ble det "noe", og dette er umulig, så sant "noe" ikke allerede har eksistert fra evighet av.

 

 

Jepp, summen av energi/masse er eksakt lik null nå og har alltid vært det.

Syns jeg beskrev det så enkelt som det går an jeg, brukte ikke en eneste ligning eller integraltegn for å illustrere det matematisk engang, hehe

 

Men ærlig talt, dette er ganske enkle prinsipper og er ganske enkelt og likefremt forklart slik jeg ser det.

 

Det jeg sier her at "noe" kom av "ingenting" det er bare det at dette "noe" kom av en forskyvning i balansen mellom negativ/mørk energi/matererie og energi og materie slik vi kjenner det som utgjør totaliteten av "ingenting" siden summen av alt er eksakt lik null.

 

Kort sagt:

"Ingenting" = Ep + En eller "Noe" + "antinoe" = 0

"Noe" kom av en ørliten forskyvelse i denne balansen som gjorde at en fikk aldri så lite mer "Noe" så lenge at systemet ble ustabilt og en fikk en inflajson av det hele.

Summen av alt er fortsatt null.

 

Enklere kan det ikke sies.

 

"Evighet" er et ikkebegrep siden vårt begrep om tid ikke er overførbart til det som skjedde i den tilstanden universet befant seg i før Plancktid. Vi har ikke intuitivt begrep om dette, det kan kun forstås matematisk.

Dette kan være et "big crunch" interdimensjonale kollisjoner som beskrevet i strengteori og andre ting.

 

Det er, såvidt jeg kan bedømme ut fra den kunnskapen en har om universet, ingen ting som antyder at det var noe som satte det hele igang annet enn før nevnte kvantefluktuasjoner eller tilsvarende prosesser.

Endret 20. oktober 2008 av Jalla

[Jalla]

----dp----

Endret 20. oktober 2008 av Jalla

[Timeo]

Du ser ikke dette selv, eller VELGER det, men du har blitt mer og mer prekende i det siste og det er bare et tidsspørsmål før du ikke engang vil høre på kristisk sans og er fundamenalist kristen.... Synd Bellicus, men tenk litt på de rundt deg før du tar spranget ut dit, for jeg har sett mange nok som vil tjene herren på bekostning av sin familie og de ungene.... får det jævlig!!!! Og dit er du på vei nå virker det som. Du klarer ikke lenger å se over gjerdet, du tror det, men de siste innleggene dine er IKKE reflektert, kun påstått... Se inn i deg selv og hva ser du egentlig?

 

RWS: Det du kommer med her har jeg vanskeligheter med å se på som noe annet enn et personangrep som ikke handler om tråden i det hele tatt, men om dine (negative) meninger om meg som person. Dersom noen har problemer med meg som person pga mine uttalelser, så finnes det jo en ignore-funksjon som man kan benytte seg av, og man kan ellers bare la være å svare meg, eller la være å delta i tråder jeg lager.

 

Men det virker jo som du har en oppriktig bekymring om at nå er jeg virkelig på vei til å bli en fundementalist som kaster all sunn fornuft overbord. Og jeg vet ikke hva jeg kan gjøre for å berolige deg når det gjelder dette, men jeg oppfatter hvertfall meg selv som en liberal kristen. F.eks. er jeg ikke en tilhenger av kreasjonisme, jeg tror ikke det er rett å dømme homofile, jeg mener at folk burde få leve som homofile, gifte seg som homofile og være homofile selv om de er kristne og prester, jeg mener at folk burde få ta abort hvis det er det de ønsker, jeg er for religionsfrihet. Stort sett mener jeg at folk bør få gjøre hva de vil så lenge det ikke går på bekostning av lov og orden. Jeg er en motstander av barnedåp, og jeg tror ikke man kan lære barn til å bli kristen - istedenfor tror jeg at både dåp og det å være en kristen burde være et personlig valg. Jeg er ikke en motstander av Harry Potter, jeg tror ikke Narnia-filmene er en Guds gave til kulturen, jeg tror ikke skaperene av Teletubbies og Svampe-bob står bak en konspirasjonsteori for å gjøre barna homofile, jeg tror ikke rock&roll er demonisk, jeg tror det er greit for kristne å ta seg noen øl eller glass vin, jeg håper cannabis kommer til å bli legalisert, jeg ser ingenting i bibelen som tilsier at onani er en synd, jeg tror ikke sex (i ekteskap) bare handler om forplanting, men også om nytelse, jeg stemmer ikke på KrF, jeg røyker sigaretter, jeg har langt hår, jeg driver ikke med idrett, jeg spiller ikke kassegitar, jeg er ikke positiv og utadvendt jeg ruller ikke rundt på gulvet i kristne forsamlinger osv. Det er sikkert flere ting å nevne, men poenget er hvertfall at jeg mener selv at det er lite som tyder på at troen min viser tegn til fundamentalisme/ekstremisme.

 

Så hvis jeg skal sette fingeren på det jeg tror vekker bekymring hos deg: "Jeg har blitt mer prekende". Og dette er bevisst. Jeg svarer ikke lenger på innlegg som er ment å være en ren kritikk av den kristne troen eller Gud, enkelt og greit fordi jeg ikke lenger ser noe å bidra med i denne typen diskusjoner. Jeg har sett argumentene, og jeg har sett hvordan disse bare repeterer seg i ulike varianter, og jeg er bare ikke enig - det er alt. Det er antageligvis uforståelig for deg at jeg ikke ser ting på samme måten, men sånn er det bare. Jeg tror virkelig at Gud eksisterer, og dette er ikke til å komme utenom, dette er en overbevisning jeg har som ingenting kan rokke ved, ikke fordi jeg nekter å la noe rokke ved det, men fordi jeg ennå ikke har sett noe som kan overbevise meg om det motsatte. Så da ser jeg heller ingen grunn til å repetere uenigheten min i det uendelige. Istedenfor deltar jeg ved å svare på spørsmål som angår kristendom (og ellers andre tema som omhandler filosofi eller andre religioner), siden jeg tror det er noe verdifullt jeg forteller om.

 

Og mer ignorant livssyn enn det du forteller om skal man lete lenge etter! "Jeg skulle ønske alle kunne oppleve det jeg opplever, jeg skulle ønske alle kunne ha det sånn som meg, fordi jeg har det best!" Slik ble verden et helvete.

 

Jeg vil heller dø enn å ha det sånn som deg. Slik fungerer verden. Våkn opp!

 

Jeg hører hva du sier, men er ikke enig, jeg tror ikke verden fungerer sånn som du beskriver det her, siden jeg ikke tror det er det samme hva man tror på og at det uansett vil gi det samme. Og jeg kan tippe at du kommer til å vri deg i stolen av irritasjon av dette, men hvis du virkelig hadde forstått meg og trodd at jeg ikke bare prater tull, så ville du heller dødd enn å miste det du hadde fått.

 

"Evighet" er et ikkebegrep siden vårt begrep om tid ikke er overførbart til det som skjedde i den tilstanden universet befant seg i før Plancktid. Vi har ikke intuitivt begrep om dette, det kan kun forstås matematisk.

Dette kan være et "big crunch" interdimensjonale kollisjoner som beskrevet i strengteori og andre ting.

 

Kan du se for deg at dersom jeg gir deg en glasskule med et perfekt vakuum i, så vil det kunne oppstå et big bang i den glasskulen, bare man venter lenge nok?

Endret 21. oktober 2008 av Bellicus

[Abigor]

Jeg hører hva du sier, men er ikke enig, jeg tror ikke verden fungerer sånn som du beskriver det her, siden jeg ikke tror det er det samme hva man tror på og at det uansett vil gi det samme. Og jeg kan tippe at du kommer til å vri deg i stolen av irritasjon av dette, men hvis du virkelig hadde forstått meg og trodd at jeg ikke bare prater tull, så ville du heller dødd enn å miste det du hadde fått.

Jeg tror du vet inni deg at det du sier er løgn. Dine holdninger lyser av ignoranse og du avler kun hat. Du har rett, jeg vrir meg i stolen, og er ikke lite forbannet.

 

I refuse to submit

To the god you say is kind

I know what's right, and it is time

It's time to fight, and free our minds

Endret 21. oktober 2008 av Abigor

[Jalla]

"Evighet" er et ikkebegrep siden vårt begrep om tid ikke er overførbart til det som skjedde i den tilstanden universet befant seg i før Plancktid. Vi har ikke intuitivt begrep om dette, det kan kun forstås matematisk.

Dette kan være et "big crunch" interdimensjonale kollisjoner som beskrevet i strengteori og andre ting.

 

Kan du se for deg at dersom jeg gir deg en glasskule med et perfekt vakuum i, så vil det kunne oppstå et big bang i den glasskulen, bare man venter lenge nok?

 

Absolutt ikke, men om all energi og materie i universet var samlet innenfor volumet glasskulen representerer så kan jeg godt se for meg noe slikt. Det er nemlig en mer riktig analogi, selv om volumet er alt for stort i forholdt til det som faktisk fant sted. Energinivåene i denne klumpen med energi/materie var fantastisk store og alt var en suppe av subatomære partikler - husk - atomer fantes ikke, kun partiklene disse er oppbygd av.

 

Ta en kikk her for mer info om disse

 

Husk at ingen har intuitive evner til å skjønne dette, det kan kun uttrykkes matematisk og en kan lære seg å tenke på en annen måte enn det vi gjør som "sofafilosofer"

[Red Frostraven]

Og sånn som dette er det også med kristendommen. Et utrent øye ser ikke noe av betydning, men dersom man kikker nærmere, vil man bli forbløffet.

 

Og det samme sier hinduistene om deres religion.

Og jødene om sin.

Og muslimene om sin.

Og åsatruende om sin.

Og wicca-hekser om sin.

 

Det samme sier vigrid om visjonene sine sin og sine mål.

Det samme sier kommunistene om visjonene sine og sine mål.

Det samme sier kapitalistene om visjonene sine og sine mål.

 

"Bare man gir X en sjanse -- så er det faktisk ganske bra og logisk!"

 

Faktum er at... subjektive meninger aldri er bevis for noe, og uansett hvor bra troen på noe føles trenger ikke det å være sant.

Litmustesten er om argumentene og fakta-opplysningene holder mål i virkeligheten.

 

Der feiler bibelen.

Der feiler koranen.

Der feiler toraen.

 

Alt man sitter igjen med etter å ha testet disse tre er:

Ingenting, utenom noen enkle faktaopplysninger som at himmelen er blå og at man kan gjære druer og at mennesker dreper andre mennesker for all slags mulige grunner.

 

Ellers kan man dra utallige konklusjoner om hva forfatterene mener med det de skriver -- men igjen, forfatterenes subjektive meninger om hendelser de ikke nødvendigvis observerte er ikke bevis for noe.

Hvorfor sluttet gud å gjøre beviselige mirakler?

Vil ikke gud at flest mulig skal vite at han eksisterer?

Hvorfor er nesten ingen enige om hvorvidt gud eksisterer og hvordan han oppfører seg når vi alle er nokså enige om at Bush og Stoltenberg eksisterer og har noenlunde samme oppfatning av hvem de er -- når gud angivelig er i alt og er intelligent og allmektig?

Dropp "gud vil at vi skal finne ham" tullet.

 

Dersom jeg er noens far og elsker dem, hvilket stemmer, vil jeg at barnet skal vite at jeg er der for det uansett hva det føler om meg.

Vil barnet ha bevis for at jeg faktisk tar det når det faller -- så skal det få det.

Vil barnet ha bevis for at jeg elsker det -- så vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, for jeg gjør alt jeg kan hele tiden.

 

Hvorfør gjør ikke gud noen av disse sistnevnte dersom han eksisterer?

Hvordan skal vi begynne å tro på enhjørninger nå det ikke finnes noen grunn til å tro på dem og man må tro på dem for å se dem?

 

Hvor mange blir kristne uten å vite om bibelen eller høre om Jesus?

Ingen.

Det er faktisk en forutsetning å vite om den kristne gud for å ha kontakt med ham.

Det samme gjelder faktisk UFO-fanatikere.

Det samme gjelder alt som sansynligvis ikke er sant -- for alt som faktisk er sant blir funnet ut av i alle kulturer og av alle med alle religioner.

 

Evolusjon

Fysikk

Kjemi

 

Ingen av sannhetene i verden taler til fordel for guder, og ingen guder taler til mennesker -- ikke mer en ET-er taler til UFO-fanatikere eller Allah taler til muslimen.

 

Når du som kristen i tillegg ignorer negative regler i det nye testamentet... hvor står du egentlig da?

Du tror på noe ubeviselig basert på en roman med mange tvetydigheter og feilaktigheter -- og du velger å ignorere deler av romanen som du ikke liker i den tro at dine meninger betyr mer for guden din enn bibelen som du tror han inspirerte mennesker til å skrive.

 

Nei, det jeg snakker om er at folk gjerne bare ser religionen kristendom, og dermed forveksler det med Gud. Det er altså det jeg prøver å forklare, at det er forskjell på disse tingene. Og at kristendommen i seg selv ikke gir mening hvis det ikke finnes en Gud.

 

Dette er svada.

Vi klarer helt og holdent å skille mellom bibelen, hvor massedrap, perversiteter, urettferdighet og absurde krav kombineres med totalt fravær av gud i andre akt -- og skikkelsen Gud som vi har blitt lært opp til å tro på fra barneskolen av, men som aldri har vist seg eller gitt noe livstegn, men som er beskrevet som allvitende men uten kunnskap om hva som kommer til å skje, rettferdig men hevngjerrig, uten nåde og med vilje til å torturere alle som ikke tilber ham, allmektig men uten vilje til å bruke allmektigheten til å gi alle en sjanse til å bli spart fra hans vrede når vi ikke tror på ham fordi han krever at vi skal tro uten grunn.

Endret 21. oktober 2008 av Andre1983

[toth]

Jeg har deltatt på mange tusen gudstjenester/møter/turer i regi av menigheten jeg ble født inn i, i tillegg til å ha gått på kristen privatskole i 10 år, med 2 kristendomstimer hver dag.

 

Følelsen du beskriver her:

Jeg snakker ikke om eufori, som man f.eks. får en sommernatt rundt leirbålet med gitarspilling, jenter, kalde øl, kanskje en liten joint, solnedgang og en sval bris fra sjøen.

overgår alle følelser jeg noensinne har opplevd i religiøs sammenheng.

[GeirGrusom]

"Evighet" er et ikkebegrep siden vårt begrep om tid ikke er overførbart til det som skjedde i den tilstanden universet befant seg i før Plancktid. Vi har ikke intuitivt begrep om dette, det kan kun forstås matematisk.

Dette kan være et "big crunch" interdimensjonale kollisjoner som beskrevet i strengteori og andre ting.

 

Kan du se for deg at dersom jeg gir deg en glasskule med et perfekt vakuum i, så vil det kunne oppstå et big bang i den glasskulen, bare man venter lenge nok?

 

Kan du se for det at dersom jeg gir det en glasskule med et perfekt vakuum i, så vil det kunne oppstå en gud i den glasskulen, bare man venter lenge nok?

 

Du har åpenbart ikke forstått big bang, rom og tid har ekspandert fra en singularitet, universet oppstod ikke plutselig av seg selv som du later til å tro at vi mener. Hvorfor skjedde denne ekspansjonen? tja, hvem vet? men eer virkelig det så viktig å vite det NÅH at en tyr til gjettemål om sjalu og hevngjerrige guder for å "løse" det?

 

For det er gjettemål, er det ikke? det er ingen åpenbare bevis for at det finnes en gud, men mer og mer informasjon tyder derimot på at universet er, og har alltid vært autonomt.

[O3K]

Ingenting kan ikke bli til noe.

Det er vel ikke allverden for en Allmektig Gud å skape noe ut av ingenting

epic fail

 

 

Indeed, jeg venter fremdeles på svar på det jeg skrev til han men som god kristen ror han seg så pent utenom alt farvann som truer med å ødelegge den lille båten han sitter i.

 

Og nå har det gått 6 dager og enda intet svar.

[Bear^]

Ettersom Bellicus har unngått å svare på innlegget mitt poster jeg igjen det jeg sa. Sikkert bare en forglemmelse at du ikke har svart på det, eller er det fordi du ikke har noe svar?

 

Her er svaret mitt ano vel 1 uke siden:

 

Men du sa jo selv:

 

Ingenting kan ikke bli til noe.

 

Som kristen har du da og utelukket at t.o.m den allmektige kan ikke skape noe ut av ingenting. Som du sa, ingenting kan ikke bli til noe.

 

Beviser vel og at religiøse er ekspert i selvmotsigelser.

 

Samt at skapelses berettelsen til vitenskapen består ikke av å skape noe ut av ingenting. Hvor substansene kommer fra er fremdeles noe forskerne leter etter, noe de håper å finne svar på ved hjelp av maskineriet de har bygget (LHC?).

[Leviath]

"Evighet" er et ikkebegrep siden vårt begrep om tid ikke er overførbart til det som skjedde i den tilstanden universet befant seg i før Plancktid. Vi har ikke intuitivt begrep om dette, det kan kun forstås matematisk.

Dette kan være et "big crunch" interdimensjonale kollisjoner som beskrevet i strengteori og andre ting.

 

Kan du se for deg at dersom jeg gir deg en glasskule med et perfekt vakuum i, så vil det kunne oppstå et big bang i den glasskulen, bare man venter lenge nok?

 

Kan du se for det at dersom jeg gir det en glasskule med et perfekt vakuum i, så vil det kunne oppstå en gud i den glasskulen, bare man venter lenge nok?

 

Nå blir vel det også feil Herr Grusom. En gud vil, slik jeg har forstått kristne, oppstå utenfor glasskula. Rettere sagt, guden har alltid vært utenfor den glasskula. Hvordan dette gir mer mening enn at noe oppsto inni kula har jeg fremdeles til gode å forstå.

[Timeo]

Bear: Grunnen til at jeg ikke svarte var at jeg antok at det var selvinnlysende at Gud ikke er ingenting, og at "noe" derfor kan oppstå pga hans eksistens. Og jeg antok også at du bare ville bedrive en eller annen meningsløs diskusjon med disse spørsmålene, siden spørsmålene altså ikke er så vanskelig å besvare dersom man bare tenker litt.

[perpyro]

Slik jeg har skjønt det så skjønner ikke de kristne spørsmålet om hvor gud kommer fra eller hvem som skapte han.

De har nemlig en perfekt forklaring på dette.

Han har alltid vært, er og kommer alltid til å være der.

Altså uansett hvor langt boakover man går i tid og hendelsesforløp så har gud alltid vært der.