Fra en frustrert kristens synsvinkel

[Slimda]

Har ikke denne diskusjonen gått på i åresvis på slike fora som dette? Er det egentlig mer å diskutere? Kristne tror at sin tro er den eneste riktige, og det samme tror andre siden.

 

Den dagen folket faktisk setter seg ned og leser og studerer litt, så vil det nok si "pling" i topplokket, og så forstår man plutselig litt mer.

 

 

 

Og jeg er den eneste sanne Gud. Hvem ellers svarer mine bønner? Hvem ellers retter opp feil i mitt liv, og frembringer mirakler?

Meg!

[bedra]

Virker som du snakker ærlig her. Og ja, kristne frykter definitivt ateisme pga at det er å si lei takk til evig liv. Hvis det livet vi lever nå som bare varer noen få år har verdi, hvor mye større verdi har ikke da et evig liv? Og hvis dette er sannheten, hvor ufattelig dumt blir det da ikke å si nei takk til dette evige livet og heller ville ha det jordiske livet som man jo uansett vil ha om man er troende eller ikke?

 

Jeg stiller som regel med det utgangspunkt at jeg er ærlig. Her har vi å gjøre med en sentral kjerne, det evige liv.

 

Bellicus, du har sikkert fanget opp flere eksempler fra ikke-troende der de belyser mindre behagelige faktorer som knytter seg til ideen(ene) om evig liv. Her har vi det igjen, en troende vil for alt i verden ikke ta det som blir sagt på alvor. Som om det er rene angrep uten mening.

 

Nå har det seg slik at mange ikke trakter etter evig liv (jeg kunne kanskje tenkt meg å møtt igjen mine kjære om fem milliarder år bare for å si hei, men hvor sterke mine følelser måtte være, vet jeg at dette ikke lar seg gjøre). Altså, jeg finner det litt rart at du og mange andre bare ser det fine med evig liv.

 

Jeg vil bli rørt hvis du faktisk smaker litt på hva det vil måtte innebære. Her på jorden går ting som regel greit rundt. Man kjeder seg i blant, men kjedsomheten er ikke total. Så vil du og en stor menneskeskare tilbringe tid for evig og alltid? Man kan spise mange gode retter, flørte, kose seg, veksle mellom ulike roller, spille kort, gå tur, bade og mye annet. Men tenk deg hva dette innebærer på lang sikt: Du møter omsider deg selv i døra, men dette gjorde vi jo i går - hva skal jeg da gjøre som ikke er gjort uendelige ganger tidligere. Du forstår at du har med repetisjon og gjentagelser å gjøre, at alt det du har av planer (eller ikke) er gjort mange ganger tidligere.

 

Samtidig er det mange slektninger som knapt snakker sammen, andre har ikke kontakt, og slik er det kanskje best at det er. Det jeg mener er at vi mennesker har svært ulike individuelle behov - hvordan tror du det ville fungert der oppe? Hva i alle dager skal du gjøre i alle, uendelige årene?

 

Det virker så selvsagt at himmelen er et gode, men jeg tror virkelig at denne behageligheten overskygger en hver form for sunn menneskelig fornuft. Kristne tenker gjerne med hjertet sitt, noe som er bra, men dere må også ta innover dere litt fornuft og tenke selv, at ting får konsekvenser og at disse ikke er ensidig positive.

 

Og jeg kjøper ikke helt det at du sier at det ikke er av rebelske grunner man sier nei, for erfaringen jeg sitter tilbake med etter utallige diskusjoner er jo at det ikke er noen som tar det jeg sier alvorlig, men protesterer uansett hvordan jeg forklarer meg. Hvis folk hadde vært ærlige så hadde de undersøkt kristendommen nærmere, men dette ser jeg ikke noen som viser tegn til å ville gjøre, selv om jeg altså har understreket gang på gang at jeg ikke ønsker å lure noen, og selv om jeg har henvist til at jeg selv har hatt de samme tankene som ateist og vist forståelse den veien, men at jeg altså likevel har skiftet syn fullstendig fordi jeg har sett noe som ikke lar seg bortforklare i kristendom.

 

Du kjøper ikke ideen. Det er så sammensatt, det handler ikke om én enkel ide. Du føler at du ikke blir tatt på alvor, fordi det meste blir tilbakevist. Her er det en vesentlig forskjell som jeg tror du kan lære deg å kjenne.

Undersøke kristendommen nærmere, ja, kanskje, men jeg tror de som faktisk tilbringer så mye av sin fritid her inne vet hva det mye handler om. Det står en underliggende misnøye til det utsagnet, som om vi som ikke tror har noe å hente uten at vi vet det selv. Vi er ikke skikkelig orientere om kristendommens sanne vesen. "Vi" vil bare "tro" på vitenskapen. Men vitenskapen har ikke så mye å gjør direkte i våre liv, det er bare (for mange) en trygghet å vite hvordan tingenes tilstand henger sammen.

 

Noe av "problemet" er at du stadig distanserer deg fra "det som er", mens jeg, og andre, tar innover oss mer og mer hva dette livet innebærer og at det har en slutt. Du vil så gjerne ha aksept for at du føler en større mening med livet, men får det ikke av ateisten. Jeg selv er inneforstått med at dette livet er alt jeg noen gang vil få. Tilbake til mitt utgangspunkt: Dette har for meg personlige dimensjoner, jeg er ikke enig med humanisten som således finner ro i at han er et produkt av naturen. Nå forsøker jeg ikke å høste kollektiv interesse av mitt personlige syn, men jeg nevner det fordi det kanskje kan få deg til å innse at vi ikke alle tar lett på livet og eksistensen, selv om det nok ofte kan høres slik ut.

[O3K]

Ingenting kan ikke bli til noe.

Det er vel ikke allverden for en Allmektig Gud å skape noe ut av ingenting

epic fail

Endret 16. oktober 2008 av O3K

[Bear^]

Indeed, jeg venter fremdeles på svar på det jeg skrev til han men som god kristen ror han seg så pent utenom alt farvann som truer med å ødelegge den lille båten han sitter i.

[perpyro]

Det er vel ikke allverden for en Allmektig Gud å skape noe ut av ingenting, han kunne vel ha skapt så mange sånne verdener som han ville.

 

Men det er værre for at ingenting skal kunne klare å skape noe av seg selv.

Skal være enig med deg i at en allmektig gud ikke hadde hatt noe problem med å skape noe av ingenting, men det forutsetter at denne allmektige guden hadde oppstått fra ingenting som er enda mere fantastisk en at universet skulle oppstå fra ingenting.

[Jalla]

-Men som nevnt er dette "ingenting" slettes ikke det en tradisjonelt tenker på ved bruken av dette ordet, ref. det jeg skrev om emnet noen poster lenger opp

[Pricks]

Hvorfor er det da de som ikke tror på darwins teori eller tror på big bang teorien?

Fordi de er kunnskapsløse eller forkaster fakta med vilje.

 

 

Det handler om forskjellige operativsystem

Nei, det gjør ikke det. Det handler om enten mangel på kunnskap eller enorm løgnaktighet hos kreasjonister.

 

Bildet er idiotisk, da Darwin ikke er relevant. Det er ikke slik at Darwin ses på som en ufeilbarlig autoritet. Tvert imot.

 

Ingenting kan ikke bli til noe.

Nå må du pokker ta skjerpe deg. Hvor mange ganger skal du spy ut denne stråmannen?

 

 

Du burde skamme deg.

Hvorfor skal han skamme seg for noe han ikke skrev?

[Pjuuok]

Virker som du snakker ærlig her. Og ja, kristne frykter definitivt ateisme pga at det er å si lei takk til evig liv. Hvis det livet vi lever nå som bare varer noen få år har verdi, hvor mye større verdi har ikke da et evig liv? Og hvis dette er sannheten, hvor ufattelig dumt blir det da ikke å si nei takk til dette evige livet og heller ville ha det jordiske livet som man jo uansett vil ha om man er troende eller ikke?

 

Jeg stiller som regel med det utgangspunkt at jeg er ærlig. Her har vi å gjøre med en sentral kjerne, det evige liv.

 

Bellicus, du har sikkert fanget opp flere eksempler fra ikke-troende der de belyser mindre behagelige faktorer som knytter seg til ideen(ene) om evig liv. Her har vi det igjen, en troende vil for alt i verden ikke ta det som blir sagt på alvor. Som om det er rene angrep uten mening.

 

Nå har det seg slik at mange ikke trakter etter evig liv (jeg kunne kanskje tenkt meg å møtt igjen mine kjære om fem milliarder år bare for å si hei, men hvor sterke mine følelser måtte være, vet jeg at dette ikke lar seg gjøre). Altså, jeg finner det litt rart at du og mange andre bare ser det fine med evig liv.

 

Jeg vil bli rørt hvis du faktisk smaker litt på hva det vil måtte innebære. Her på jorden går ting som regel greit rundt. Man kjeder seg i blant, men kjedsomheten er ikke total. Så vil du og en stor menneskeskare tilbringe tid for evig og alltid? Man kan spise mange gode retter, flørte, kose seg, veksle mellom ulike roller, spille kort, gå tur, bade og mye annet. Men tenk deg hva dette innebærer på lang sikt: Du møter omsider deg selv i døra, men dette gjorde vi jo i går - hva skal jeg da gjøre som ikke er gjort uendelige ganger tidligere. Du forstår at du har med repetisjon og gjentagelser å gjøre, at alt det du har av planer (eller ikke) er gjort mange ganger tidligere.

 

Samtidig er det mange slektninger som knapt snakker sammen, andre har ikke kontakt, og slik er det kanskje best at det er. Det jeg mener er at vi mennesker har svært ulike individuelle behov - hvordan tror du det ville fungert der oppe? Hva i alle dager skal du gjøre i alle, uendelige årene?

 

Det virker så selvsagt at himmelen er et gode, men jeg tror virkelig at denne behageligheten overskygger en hver form for sunn menneskelig fornuft. Kristne tenker gjerne med hjertet sitt, noe som er bra, men dere må også ta innover dere litt fornuft og tenke selv, at ting får konsekvenser og at disse ikke er ensidig positive.

 

Og jeg kjøper ikke helt det at du sier at det ikke er av rebelske grunner man sier nei, for erfaringen jeg sitter tilbake med etter utallige diskusjoner er jo at det ikke er noen som tar det jeg sier alvorlig, men protesterer uansett hvordan jeg forklarer meg. Hvis folk hadde vært ærlige så hadde de undersøkt kristendommen nærmere, men dette ser jeg ikke noen som viser tegn til å ville gjøre, selv om jeg altså har understreket gang på gang at jeg ikke ønsker å lure noen, og selv om jeg har henvist til at jeg selv har hatt de samme tankene som ateist og vist forståelse den veien, men at jeg altså likevel har skiftet syn fullstendig fordi jeg har sett noe som ikke lar seg bortforklare i kristendom.

 

Du kjøper ikke ideen. Det er så sammensatt, det handler ikke om én enkel ide. Du føler at du ikke blir tatt på alvor, fordi det meste blir tilbakevist. Her er det en vesentlig forskjell som jeg tror du kan lære deg å kjenne.

Undersøke kristendommen nærmere, ja, kanskje, men jeg tror de som faktisk tilbringer så mye av sin fritid her inne vet hva det mye handler om. Det står en underliggende misnøye til det utsagnet, som om vi som ikke tror har noe å hente uten at vi vet det selv. Vi er ikke skikkelig orientere om kristendommens sanne vesen. "Vi" vil bare "tro" på vitenskapen. Men vitenskapen har ikke så mye å gjør direkte i våre liv, det er bare (for mange) en trygghet å vite hvordan tingenes tilstand henger sammen.

 

Noe av "problemet" er at du stadig distanserer deg fra "det som er", mens jeg, og andre, tar innover oss mer og mer hva dette livet innebærer og at det har en slutt. Du vil så gjerne ha aksept for at du føler en større mening med livet, men får det ikke av ateisten. Jeg selv er inneforstått med at dette livet er alt jeg noen gang vil få. Tilbake til mitt utgangspunkt: Dette har for meg personlige dimensjoner, jeg er ikke enig med humanisten som således finner ro i at han er et produkt av naturen. Nå forsøker jeg ikke å høste kollektiv interesse av mitt personlige syn, men jeg nevner det fordi det kanskje kan få deg til å innse at vi ikke alle tar lett på livet og eksistensen, selv om det nok ofte kan høres slik ut.

Tomme og meningsløse ord uten kilder.

[kakesjef]

Skjønner ikke hvorfor vi kristne i det hele tatt gidder å diskutere her, det er kanskje det dere prøve å oppnå, at vi skal fjerne oss, ja for veldig mange av dere vil jo utrydde kristendommen. vi blir jo ikke tatt på alvor på noen som helst måte.

[Bear^]

Finner du det rart?

[Myagos]

Skjønner ikke hvorfor vi kristne i det hele tatt gidder å diskutere her, det er kanskje det dere prøve å oppnå, at vi skal fjerne oss, ja for veldig mange av dere vil jo utrydde kristendommen. vi blir jo ikke tatt på alvor på noen som helst måte.

 

Kritikk er noe kristene takler veldig dårlig. Flesteparten av dem har vokst opp i en omgivelse hvor kristendommen betyr alt for dem, og de blir skygget for all negativ omtale også. Det virker nesten som at enkelte blir sjokkert over oss som hagler mot kristendommen og ikke er redd for å kalle en spade for en spade.

 

Selvfølgelig vil ikke noen av oss at de kristene skal forlate diksusjonsforumet, men dere for pina meg tåle at vi bruker ytringsfriheten vår som en motpart for deres overtro og misjonerings behov.

 

Jeg blir personlig involvert når kristene prøver å sabotere grunnleggende fakta innenfor vitenskapen, fordi det ikke går i takt med en bok som ble skrevet av mennesker for 2000 år siden. Er det rart at teknologien sto stille igjennom hele middelalderen når kristendommen hadde all makt?

 

Det er ganske enkelt - hvis dere ikke ber på våre skoler, så skal ikke jeg tenke i deres kirker - Når dere er ute, så hold religionen dere privat, ikke hakk den på meg og mine nærmeste.

 

Offerrollen du spiller mot oss "onde hedniske ateister", beviser bare at du har gått tom for argumenter. Hvis det er for mye for deg å høre på siden som ikke sluker alt som står i Bibelen rått, så får du heller bruke tiden din på godtube og halleluljamøter. Der er vi ikke velkommen.

[Spelaren]

...en bok som ble skrevet av mennesker for 2000 år siden. Er det rart at teknologien sto stille igjennom hele middelalderen når kristendommen hadde all makt?

 

66 bøker takk, +/- for enkelte trosretninger. De eldste bøkene er omtrent 3200 år gamle, de nyeste omtrent 1900 år.

 

Kristendommen hadde ingen makt i middelalderen, derimot hadde romerkirken det. Romerkirken ≠ Kristendom.

[Leviath]

Vil bare svare på førsteposten, beklager hvis det jeg skriver er omtalt tidligere i tråden (orker ikke lese 14 sider).

 

Blir ofte deprimert når jeg har vært i kristne samlinger, og kommer ut på gaten igjen etterpå og tenker hvor mange det er som aldri har fått oppleve det jeg nettop opplevde. "For noen tomme liv!", tenker jeg "skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre for å vise at det finnes noe mer verdifullt en de tomme livene mange lever i.". Men så må jeg gå blant mennesker og ikke vite hva jeg kan gjøre for å forklare det. Og bare akseptere at folk tror de har et veldig bra liv uten Gud, selv om jeg vet at de bare ikke vet om hva de går glipp av. Om de så er millionærer og har alt de trenger, så er det fattigdom de lever i. En tomhet som jeg ikke ville unnet min værste fiende.

 

Selv finner jeg det litt trist at mange mennesker ikke deler min oppfattelse av musikk. Jeg kan ikke skjønne at enkelte andre ikke lar seg bevege av for eksempel "Adagio for Strings" eller "Carmina Burana". Samtidig er det sikkert de som undrer over at jeg knapt er i stand til å bevege en muskel når Norge scorer i en fotballkamp. Men går jeg rundt og ergrer meg over at disse andre menneskene har et "tomt" liv fordi de ikke deler mine opplevelser av musikk? Nei, for jeg er helt sikker på at de lar seg engasjere og får sine "åndelige" behov fylt andre steder.

 

Det finnes selvsagt mennesker som ikke får fylt sine behov. Men de går ikke under samlebetegnelsen ateister. Du har ingen grunn til å synes synd på oss, vi har det helt supert. Troen på en guddom har ingen plass i min verden, den er komplett nok uten.

[kakesjef]

Skjønner ikke hvorfor vi kristne i det hele tatt gidder å diskutere her, det er kanskje det dere prøve å oppnå, at vi skal fjerne oss, ja for veldig mange av dere vil jo utrydde kristendommen. vi blir jo ikke tatt på alvor på noen som helst måte.

 

Kritikk er noe kristene takler veldig dårlig. Flesteparten av dem har vokst opp i en omgivelse hvor kristendommen betyr alt for dem, og de blir skygget for all negativ omtale også. Det virker nesten som at enkelte blir sjokkert over oss som hagler mot kristendommen og ikke er redd for å kalle en spade for en spade.

 

Selvfølgelig vil ikke noen av oss at de kristene skal forlate diksusjonsforumet, men dere for pina meg tåle at vi bruker ytringsfriheten vår som en motpart for deres overtro og misjonerings behov.

 

Jeg blir personlig involvert når kristene prøver å sabotere grunnleggende fakta innenfor vitenskapen, fordi det ikke går i takt med en bok som ble skrevet av mennesker for 2000 år siden. Er det rart at teknologien sto stille igjennom hele middelalderen når kristendommen hadde all makt?

 

Det er ganske enkelt - hvis dere ikke ber på våre skoler, så skal ikke jeg tenke i deres kirker - Når dere er ute, så hold religionen dere privat, ikke hakk den på meg og mine nærmeste.

 

Offerrollen du spiller mot oss "onde hedniske ateister", beviser bare at du har gått tom for argumenter. Hvis det er for mye for deg å høre på siden som ikke sluker alt som står i Bibelen rått, så får du heller bruke tiden din på godtube og halleluljamøter. Der er vi ikke velkommen.

 

Jeg tåler kritikk og det er ikke det jeg reagerer på. Det er snakk om lite respekt jeg reagerer på, og jeg sier ikke at dette gjelder deg. Jeg hakker heller aldri på folk min tro. Folk kan tro hva de vil og det er ikke opp til meg å vise dem det jeg tror er riktig.

Men bare sånn som Bear^ sa på innlegget mitt..."Finner du det rart?" der er respekten borte. Det er forskjell på å komme med argumenter og å vise at man ikke tror på kristendommen, men her blir vi mobbet, hengt ut som dumme sauer fordi vi er kristne og dette synes jeg useriøst og forkastelig.

[perpyro]

Synes ikke de kristne skal snakke så høyt om respekt med sin verdensanskuelse.

Hvis du hadde møtt noen langs veien som lå og døde av sult, og du hadde ryggsekken full av brød, hadde du akseptert at de hadde sagt "nei, vi vil ikke ha! Vi hater deg for at du tror du har det så mye bedre enn oss! livet vårt er helt supert uten brød!" Hadde du bare akseptert det og gått videre, eller hadde du i det minste gjort ditt beste for at de skulle ta seg en brødbit?

Det er litt av et syn på sine ikkekristne medmennesker.

Synes i hvertfall ikke en slik holdning viser respekt for ateister eller andre ikketroende.

[Hansoen]

det som er skummelt er at kristne ser på seg selv som moralens fanebærer. Skal vi følge kristen moral må vi drepe alle homofile, kvinners rettigheter blir kraftig innskrenket etc.

[GeirGrusom]

Jeg tåler kritikk og det er ikke det jeg reagerer på. Det er snakk om lite respekt jeg reagerer på, og jeg sier ikke at dette gjelder deg. Jeg hakker heller aldri på folk min tro. Folk kan tro hva de vil og det er ikke opp til meg å vise dem det jeg tror er riktig.

Men bare sånn som Bear^ sa på innlegget mitt..."Finner du det rart?" der er respekten borte. Det er forskjell på å komme med argumenter og å vise at man ikke tror på kristendommen, men her blir vi mobbet, hengt ut som dumme sauer fordi vi er kristne og dette synes jeg useriøst og forkastelig.

 

Tja, du påpeker egentlig noe som har irritert meg på dette forumet; det er helt latterlig mye ninjaposting og folk som skriver korte og lite utfyllende svar.

 

Jeg synes ikke kristne fortjener respekt fordi de tror. Det er ikke som at jeg fortjener respekt fordi jeg ikke tror.

Skal en få respekt på et forum, må det være fordi en er flink til å snakke for seg, siden det er det hele forumet koker ned i. Noen noen meninger er enklere å forsvare en andre, og jeg tror det er her kristne får problemer.

 

De fleste her forventer ikke at noen skal respektere meningene deres, fordi ingenting er uangripelig i et offentlig forum.

[kakesjef]

Jeg synes ikke kristne fortjener respekt fordi de tror.

 

De fleste her forventer ikke at noen skal respektere meningene deres, fordi ingenting er uangripelig i et offentlig forum.

 

Jeg synes nå at man skal ha respekt for folk uansett om de er muslimer, kristne eller ateister. Man har selvfølgelig lov til å være uenig og at man kan angripe andres uttalelser med argumenter fra den andre siden. Derimot mener jeg det er useriøst å krenke andre for deres tro eller syn på verden uansett hvor dumt du måtte mene det er.

[Hansoen]

Jeg synes ikke kristne fortjener respekt fordi de tror.

 

De fleste her forventer ikke at noen skal respektere meningene deres, fordi ingenting er uangripelig i et offentlig forum.

 

Jeg synes nå at man skal ha respekt for folk uansett om de er muslimer, kristne eller ateister. Man har selvfølgelig lov til å være uenig og at man kan angripe andres uttalelser med argumenter fra den andre siden. Derimot mener jeg det er useriøst å krenke andre for deres tro eller syn på verden uansett hvor dumt du måtte mene det er.

"skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre for å vise at det finnes noe mer verdifullt en de tomme livene mange lever i."

 

Hvis dette er respekt, så viser dere det på en rar måte. Dere tror dere lever liv som er mer verdifulle enn andre sitt liv, og det er bare noe forbanna tull.

[kakesjef]

Det er da pokker meg ikke jeg som har skrevet det der! og jeg har sagt tidligere at jeg ikke på noen måte deler synet til Bellicius på det punktet! Vi finner alle vår måte å leve på og Ingen vei er bedre enn en annen.