Fra en frustrert kristens synsvinkel

[Timeo]

Ellers så trodde jeg på Gud og Jesus som liten pjokk, var dog aldri frelst men var livredd for å ende i helvete og brenne i evig tid. Dødsangst as an 8 year old ftw.

 

Høres ikke hyggelig ut. Hvordan var det du ble kristen da? Var foreldrene dine kristen? Fortalte du ikke til noen hvordan du følte det? Og hvordan mistet du troen?

[Frigata]

Det handler om forskjellige operativsystem

 

Eg kan rett og slett ikkje forstå at folk der ute trur at Gud skapte planeten etc. Sjølvsagt er det håp og tru å finne i religion, men at dykk er blitt så hjernevaska at dykk trur at Gud står bak alt liv på jorda er urovekkande. Det er kanskje på tide å brette opp arma og komme seg i arbeid. Dvs. smell the real world. God natt:)

[Timeo]

at Gud skapte planeten etc.

 

Ser ikke hva som skal være så utenkelig med det. Ingenting kan ikke bli til noe.

[O3K]

at Gud skapte planeten etc.

 

Ser ikke hva som skal være så utenkelig med det. Ingenting kan ikke bli til noe.

Og støv kan bli til bein, nervetråder og indre organer?

Og forklarer bibelen hva jorda blir laget av?

[Frigata]

Ser ikke hva som skal være så utenkelig med det. Ingenting kan ikke bli til noe.

 

Denial. Fyrste teikn på hjernevasking. Eit tips til deg kan jo vera å setja seg litt inn i teorien bak the big bang, the origin of species etc. Skulle du komme til å be meg om å setja meg inn i Bibelen ang. skapinga og evolusjon, så takkar eg nok pent nei av den enkle grunn at all fornuft og rasjonell tenking i verda tilseier at dette er pølsevev.

[Burnham]

at Gud skapte planeten etc.

 

Ser ikke hva som skal være så utenkelig med det. Ingenting kan ikke bli til noe.

 

Vel... I så fall: Hva ble Gud skapt av?

 

Ingenting kan tydeligvis bli til noe, uansett om man tror på en skaper eller ikke.

 

Hvis du hadde møtt noen langs veien som lå og døde av sult, og du hadde ryggsekken full av brød, hadde du akseptert at de hadde sagt "nei, vi vil ikke ha! Vi hater deg for at du tror du har det så mye bedre enn oss! livet vårt er helt supert uten brød!" Hadde du bare akseptert det og gått videre, eller hadde du i det minste gjort ditt beste for at de skulle ta seg en brødbit?

 

 

Jeg hopper mer eller mindre sent inn i diskusjonen, men jeg ønsker å belyse at denne lignelsen viser holdningen som mange ikke-kristne finner uspiselig. Grunnen er ikke at kristne ønsker å "vise oss lyset", som i og for seg er en god gjerning eller ihvertfall et forsøk på en. Derimot er det holdningen om at kristne faktisk har funnet lyset, og ikke bare det, det er den eneste riktige "vei" og den er så livsnødvendig at du kan ta i bruk slike lignelser for å beskrive den.

 

For all del, det er som sagt et forsøk på en god gjerning og kan klassifiseres som nestekjærlighet. Men det er på samme tid selvhøytidelighet, arroganse og et ganske nedverdigende syn på ikke-kristne som ligger til grunn for denne "gode gjerningen".

 

Jeg har mye mer respekt for religiøse som ikke legger frem sin tro som en felles sannhet, eller "eneste riktige vei". Jeg har møtt flere slike som jeg vet i utgangspunktet håper at flest mulig skal følge deres religion, men i diskusjoner om temaet kun legger frem sin subjektive oppfatning for så å gi ordet til andre for å forklare sin oppfatning.

[Bear^]

at Gud skapte planeten etc.

 

Ser ikke hva som skal være så utenkelig med det. Ingenting kan ikke bli til noe.

 

Hva skapte Gud verden av?

[Timeo]

at Gud skapte planeten etc.

 

Ser ikke hva som skal være så utenkelig med det. Ingenting kan ikke bli til noe.

 

Hva skapte Gud verden av?

 

Det er vel ikke allverden for en Allmektig Gud å skape noe ut av ingenting, han kunne vel ha skapt så mange sånne verdener som han ville.

 

Men det er værre for at ingenting skal kunne klare å skape noe av seg selv.

[Bear^]

Men du sa jo selv:

 

Ingenting kan ikke bli til noe.

 

Som kristen har du da og utelukket at t.o.m den allmektige kan ikke skape noe ut av ingenting. Som du sa, ingenting kan ikke bli til noe.

 

Beviser vel og at religiøse er ekspert i selvmotsigelser.

 

Samt at skapelses berettelsen til vitenskapen består ikke av å skape noe ut av ingenting. Hvor substansene kommer fra er fremdeles noe forskerne leter etter, noe de håper å finne svar på ved hjelp av maskineriet de har bygget (LHC?).

Endret 16. oktober 2008 av Bear^

[Abigor]

Det er vel ikke allverden for en Allmektig Gud å skape noe ut av ingenting, han kunne vel ha skapt så mange sånne verdener som han ville.

 

Men det er værre for at ingenting skal kunne klare å skape noe av seg selv.

Din allmektige gud kunne skape en verden ut av ingenting, men han måtte faen meg ha en hviledag etterpå!

[Reeve]

at Gud skapte planeten etc.

 

Ser ikke hva som skal være så utenkelig med det. Ingenting kan ikke bli til noe.

 

Ingen som påstår det heller, utenom religiøse, som sier at alle dyr, Jorden og hele universet ble til fra ingenting.

[Khaffner]

Bellicus, hvordan oppstod Gud?

[Reeve]

Vi vet alle svaret på det spørsmålet, khaffner. Gud har alltid er utenfor tid, og har alltid eksistert.

 

Jeg sier ikke at det ikke er et tullesvar, en unnskyldning, og bare skyver "problemet" med en begynnelse ett hakk bakover, men det er fortsatt det som kommer til å være svaret.

[isaac elric]

* det var ikke jeg som skrev dette. håper ikke noen ble støtet *

Endret 16. oktober 2008 av IsaachElric

[bedra]

Det er vel ikke allverden for en Allmektig Gud å skape noe ut av ingenting, han kunne vel ha skapt så mange sånne verdener som han ville.

 

Men det er værre for at ingenting skal kunne klare å skape noe av seg selv.

 

Så klart kan Gud skape det han vil. Det som blir så uforståelig er at det stopper med Gud, hvem styrer disse spakene, han er vel ikke bare blitt til?

 

Dette vitner bare om at du drar lua ned over hodet, nekter å ta innover deg (ja, i det minste bruke noen timer av din tid) på å faktisk studere hva det er Vitenskapen sier. Jeg antar at du med det siste utsagnet mener at noe kan ha blitt til uten at det innebar en mening for mennesket, at verden og universet er tilpasset våre behov. Kanskje du skal spør deg, hvorfor må det være slik, er ikke det en menneskelig konstruksjon, som alt annet?

[B25S]

* det var ikke jeg som skrev dette. håper ikke noen ble støtet *

Jeg ble støtet.

Du burde skamme deg.

[Jalla]

at Gud skapte planeten etc.

 

Ser ikke hva som skal være så utenkelig med det. Ingenting kan ikke bli til noe.

 

Det spørs hva du mener med ingenting. Mengden energi i universet er, og har alltid vært den samme, nemlig eksakt lik null. Her er det viktig at en skjønner at masse og energi er to sider av samme sak; E=mc².

Grunnen til at energien er eksakt lik null kommer av at en har både positiv og negativ energi, akkurat som en har materie og antimaterie, summen av alt dette er eksakt lik null. Altså ingenting, rent matematisk.

Når en nå har fått klarhet i hva begrepet ingenting omfatter i kosmologisk og kvantemekanisk sammenheng har en et mer klart bilde av hva det er spørsmål om.

 

En av de ledende teoriene for hvordan ting utfoldet seg går i store trekk som følger:

I tiden (hvorvidt det menneskeskapte begrepet og vår ringe oppfatning av "tid" gir mening her) før det som utløste inflasjonen av universet - også kjent som "Big Bang" var alt av energi (husk det om energi over her) samlet i et meget konsentrert område, i dette området oppsto et vell av kvantefluktuasjoner som varte mye kortere enn Plancktiden, dog hadde en eller flere av disse så lang varighet at det oppsto en ubalanse. (Dette er en av de tingene med kvantefysikk som får hodet mitt til å vri seg når en tenker på fysikken som er involvert.)

Denne ubalansen førte til at systemet ble ustabilt og energi ble transformert til materie og energi, hvor vi fikk en ørliten del mer materie enn antimaterie. Dette førte til formasjon av stjerner som dannet tyngre grunnstoff i kjernen, disse eksploderte i supernovaer, mengden og variasjonen av materie i universet økte og en fikk planetformasjoner, noe vi er resultatet av i dag. En kan godt si vi ble skapt av noe utenfor vår planet, siden vi alle - litt poetisk fremstilt - er unfanget av stjernestøv.

 

Ergo er det lett å se at noenting kan oppstå av ingenting, det gjelder bare å forstå hva begrepet "ingenting" omfatter.

 

Håper dette var oppklarende

Endret 16. oktober 2008 av Jalla

[Hansoen]

Meget, hjelper nok ikke for det om

[bedra]

Jeg har en fornemmelse om at kristne frykter ateisme, fordi de leser en ateist som en som tar så lett på det hele. Han som ikke griper den enorme sjansen som ligger i Gud og en himmel.

 

For å ta det litt videre:

 

Mange uttrykker en ro knyttet til sine standpunkt, man har funnet mange svar og vet at man skal dø. Det kan sikkert virke arrogant på en som fra barndommen har blitt fortalt at det er en overordnet mening med hvorfor vi er på jorden.

 

Så til noen kristne, det er ikke slik at man vil tøffe seg og avskrive religion av rebelske grunner, man ser at livet på jorden er det eneste man får. Så hvorfor fastholder man ved ateismen? Jo, fordi det er den som står nærmest til våre daglige liv og den verden vi kjenner. Men, dette blir nok ganske ubetydelige ord når man ikke anerkjenner vitenskapens posisjon.

 

Jeg er selv ikke "tilfreds" med livets grunnvilkår, og ser mer på det som en tragedie. Men det er beruselser med livet som gjør at jeg (når jeg først har valgt å leve) vil fortsette så lenge jeg kan.

 

Dette er i det minste min personlige teori.

[Timeo]

Jeg har en fornemmelse om at kristne frykter ateisme, fordi de leser en ateist som en som tar så lett på det hele. Han som ikke griper den enorme sjansen som ligger i Gud og en himmel.

 

For å ta det litt videre:

 

Mange uttrykker en ro knyttet til sine standpunkt, man har funnet mange svar og vet at man skal dø. Det kan sikkert virke arrogant på en som fra barndommen har blitt fortalt at det er en overordnet mening med hvorfor vi er på jorden.

 

Så til noen kristne, det er ikke slik at man vil tøffe seg og avskrive religion av rebelske grunner, man ser at livet på jorden er det eneste man får. Så hvorfor fastholder man ved ateismen? Jo, fordi det er den som står nærmest til våre daglige liv og den verden vi kjenner. Men, dette blir nok ganske ubetydelige ord når man ikke anerkjenner vitenskapens posisjon.

 

Jeg er selv ikke "tilfreds" med livets grunnvilkår, og ser mer på det som en tragedie. Men det er beruselser med livet som gjør at jeg (når jeg først har valgt å leve) vil fortsette så lenge jeg kan.

 

Dette er i det minste min personlige teori.

 

Virker som du snakker ærlig her. Og ja, kristne frykter definitivt ateisme pga at det er å si lei takk til evig liv. Hvis det livet vi lever nå som bare varer noen få år har verdi, hvor mye større verdi har ikke da et evig liv? Og hvis dette er sannheten, hvor ufattelig dumt blir det da ikke å si nei takk til dette evige livet og heller ville ha det jordiske livet som man jo uansett vil ha om man er troende eller ikke?

 

Og jeg kjøper ikke helt det at du sier at det ikke er av rebelske grunner man sier nei, for erfaringen jeg sitter tilbake med etter utallige diskusjoner er jo at det ikke er noen som tar det jeg sier alvorlig, men protesterer uansett hvordan jeg forklarer meg. Hvis folk hadde vært ærlige så hadde de undersøkt kristendommen nærmere, men dette ser jeg ikke noen som viser tegn til å ville gjøre, selv om jeg altså har understreket gang på gang at jeg ikke ønsker å lure noen, og selv om jeg har henvist til at jeg selv har hatt de samme tankene som ateist og vist forståelse den veien, men at jeg altså likevel har skiftet syn fullstendig fordi jeg har sett noe som ikke lar seg bortforklare i kristendom.