Fra en frustrert kristens synsvinkel

[Timeo]

Blir ofte deprimert når jeg har vært i kristne samlinger, og kommer ut på gaten igjen etterpå og tenker hvor mange det er som aldri har fått oppleve det jeg nettop opplevde. "For noen tomme liv!", tenker jeg "skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre for å vise at det finnes noe mer verdifullt en de tomme livene mange lever i.". Men så må jeg gå blant mennesker og ikke vite hva jeg kan gjøre for å forklare det. Og bare akseptere at folk tror de har et veldig bra liv uten Gud, selv om jeg vet at de bare ikke vet om hva de går glipp av. Om de så er millionærer og har alt de trenger, så er det fattigdom de lever i. En tomhet som jeg ikke ville unnet min værste fiende.

 

Det er virkelig ikke min stil å være kristen i det hele tatt. Da jeg ble kristen var det mange som sa at jeg var den de minst hadde ventet dette fra. Og hvis ikke det hadde vært like utrolig som det faktisk er, så hadde jeg heller ikke vært en kristen. Hvis det ikke hadde vært noe helt oppsiktsvekkende som var å finne i dette, så hadde jeg ikke hatt noen interesse. Og hvis jeg ikke hadde vært sikker på at det er sannheten, så hadde jeg heller ikke trodd.

 

Og det er jo helt absurd, sitte et par timer på et sted der en fyr snakker om noe i en 2000 år gammel bok med merkelig tekst, som jeg antageligvis har hørt hundre ganger før, og så synge noen sanger som stort sett går i "Jesus, Jesus, Jesus" - det er ikke logisk at dette skal være særlig gøy. Dette er nok de fleste enig i. Men det er likevel helt utrolig (!), og det gir meg lyst til å gå flere ganger, og vente i glede til jeg kan få oppleve det igjen. Det er ukens høydepunkt. Virkelig.

 

Men så kommer fortvilelsen: Hvorfor skal det være så vanskelig å forklare andre dette? Det er jo helt meningsløst at noen ikke vil ha dette. Og det må være noe som hindrer folk i å se det, ellers hadde alle vært kristne, tenker jeg, noe veldig mørkt som ligger over verden og gjør mennesker blinde. Og siden jeg vet at folk antageligvis bare blir sint og sur hvis jeg forteller dette, så blir det liksom ekstra frustrerende. En gave folk blir sur av å bli tilbydt. Men hadde de bare åpnet opp, og sett hva som er inni! Derfor tar jeg også litt sint og surhet på meg med glede, for kanskje noen kan få se et glimt et sted, og skjønne at jeg faktisk er helt ærlig når jeg sier alt dette, og at jeg ønsker å vise noe uendelig verdifullt som man aldri vil angre på å si ja til.

 

Er det noen som forstår hva jeg mener? Kunne gjort hva som helst for å få noen av dere som leser dette til å komme til tro. Men nå blir vel folk bare sint og sur på meg, og så sitter man og pønsker ut hvilken del av inlegget mitt man skal plukke i stykker og gjøre narr av...

[thadon]

Jeg har vært kristen, og har aldri opplevd denne "gleden" som du snakker om. Jeg har ikke merket noe som helst forskjell fra da jeg var kristen, og nå som ateist, noe som gjør meg enda mer sikrere på at det ikke finnes noen gud.

[Timeo]

Jeg har vært kristen, og har aldri opplevd denne "gleden" som du snakker om. Jeg har ikke merket noe som helst forskjell fra da jeg var kristen, og nå som ateist, noe som gjør meg enda mer sikrere på at det ikke finnes noen gud.

 

Oppvokst som kristen? Definer hva du mener med at du var en kristen. Trodde du noensinne at Jesus virkelig var den som han ble beskrevet å være i bibelen? At Gud virkelig eksisterte?

[thadon]

Jeg har vært kristen, og har aldri opplevd denne "gleden" som du snakker om. Jeg har ikke merket noe som helst forskjell fra da jeg var kristen, og nå som ateist, noe som gjør meg enda mer sikrere på at det ikke finnes noen gud.

 

Oppvokst som kristen? Definer hva du mener med at du var en kristen. Trodde du noensinne at Jesus virkelig var den som han ble beskrevet å være i bibelen? At Gud virkelig eksisterte?

Jeg som trodde definisjonen på en kristen var en som trodde på gud, og Jesus som guds sønn, så, jeg trodde på det.

 

Jeg ble ikke oppdratt i kristen tro av mor og far, men det var vel søskenbarnet mitt som fikk meg til å tro på gud. Var også på et par bibelcamper.

[Myagos]

Du beviser bare at religion er som opium for folket. Kansje man burde begynne å bygge ut avvenningsklinikker snart? Det kan umulig være godt for hodet å gå på disse hjernvasknings samlingene hver eneste uke.

[noxon]

Er det ikke en veldig arrogant holdning å ha - det å tro at ens egen liv er på noe vis mer verdt og har mer innhold fordi man tror på gud? Hva vet du om hva andre mennesker opplever? F.eks. har jeg en liten jente på snart to år, og den gleden hun gir meg hver dag kan vel mer eller mindre beskrives som euforisk. På hvilken måte er denne gleden mindre verdt enn din glede over å ha "funnet" jesus? Jeg mener, du går rundt og tror at andre folk er "tomme" fordi de ikke har funnet DIN sannhet? Som om din sannhet var den eneste riktige?

 

Men hvorfor er ikke du like åpen for den gleden som finnes i en moske? Eller et hindutempel? Eller hva som helst annet overtroisk samlingspunkt? De fleste av de som virkelig tror i disse sammenhenger vil kunne beskrive mye av den samme gleden av å tro som du beskriver. Hvorfor blir ikke du muslim av det?

 

Det er mangelen på vilje til å innse irrasjonaliteten til en kristen som "krever" at vi skal forstå gleden av å tro men samtidig ikke forstår gleden av å tro på -andre ting- enn jesus som gjør at vi blir irriterte over kristne som prøver å presse sin tro på oss. Og ikke er det gitt at vi føler at vi mangler noe. Jeg mangler intet, selv om jeg ikke tror på gud. Jeg føler vel så mye glede over det fantastiske som skjer i naturen, det fantastiske mennesket har klart å skape - som du føler i din "kobling" når du er på bedehuset og opplever "det spirituelle". Og da blir jeg irritert over at du er arrogant nok til å påstå at våre liv er tomme.

[RWS]

Jeg har vært kristen, og har aldri opplevd denne "gleden" som du snakker om. Jeg har ikke merket noe som helst forskjell fra da jeg var kristen, og nå som ateist, noe som gjør meg enda mer sikrere på at det ikke finnes noen gud.

 

Oppvokst som kristen? Definer hva du mener med at du var en kristen. Trodde du noensinne at Jesus virkelig var den som han ble beskrevet å være i bibelen? At Gud virkelig eksisterte?

 

Jeg er også oppvokst som kristen med søndags skole, bønn på skolen, fast i kirken og hele den sulamitten. Nå var mine foreldre nøytrale, de sa hverken det ene eller det andre og lot meg bestemme selv og jeg må si frykten var stor da jeg begynte å tvile i 13-14 års alderen! Jeg var livredd for at gud skulle slå meg ihjel eller straffe meg på en eller annen måte og jeg leste og leste i bibelen for å "finne" igjen troen, jeg konfirmerte meg til og med i håp om at det ville mirakuløst virke, men nei, jeg hadde begynt å tvile og stilte spørsmål ingen prest eller kristen kunne svare skikkelig på. De forsøkte seg med skremsler og lignende og en liten stund "hjalp" det, men så begynte jeg å tvile igjen. Jeg hadde lest bibelen og fant ingen mening i den så jeg begynte å lese om evolusjon og om Darwin, orgin of species. Det som forbløffet meg mest med den boka var hvordan han hele livet virkelig forsøkte å finne "noe" som indikerte gud i naturen rund seg, for Darwin var veldig kristen og ville gjerne tro at det fantes en gud, men i likhet med meg ble han bare mer og mer sikker på at gud er menneske skapt, en løgn melom to permer. Til mer jeg tvilte til mer forsvant frykten for en straff fra gud og til mindre trodde jeg...

 

Den "herligheten" du beskriver Bellicus er for ekstremt ignorante mennesker som liker å lure seg selv til å tro at det finnes en fyr som en gang lagde trillioner av planeter og milliarder av galakser for så å velge seg ut en liten, ekstremt ignorant ørkenstamme på en pitteliten planet som "sitt folk".... Bare tanken er latterlig og utrolig dum når vi vet det vi faktisk vet i dag. I morgen vet vi mer og dummere blir tanken på dette. Realiteten er at det ikke finnes noen gud og vi trenger ikke dra i en kirke der ignorante mennesker lyver til deg fra en oppdiktet og direkte latterlig bok for å oppleve vakre, utrolige og majestetiske ting, det er bare å gå en tur i naturen så ser en dette. Til mer jeg lærer om naturen og ting rundt oss til mer vet jeg at jeg er avhengig av den. Jeg VET at jeg som menneske ikke er satt til å herske over jorden, men at jeg er en DEL av jorden som alle andre skapninger på jorden.

 

Faktum er at både kristendom og andre religioner er i ferd med å utspille sin rolle. Religion er både et forsøk på å forklare ting vi ikke forstår OG holde flokken samlet slik at det ikke skal oppstå for mye misnøye i folket. Kristendom har blitt aktivt brukt for å kontrollere massene og har ALLTID vært på maktens side, enten det har vært for egen vinning skyld eller fordi det har vært mest hensiktsmessig. Vi trenger ikke religion i dag. I mine øyne så er alle som faktisk tror at det finnes en gud, en høyere skapning utenfor rom og tid (som de kristne ofte forsvarer denne guden med) veldig ignorante. Jeg sier dette fordi jeg ofte ser at de ikke vil søke etter bedre "sannheter" men tviholder, som bellicus gjør, på at dette MÅ være sant når de har all den informasjonen de trenger for å se hvordan ting EGENTLIG henger sammen. En form for selvbedrag.

 

Vi kan alle være enige om at det ikke er så veldig mye i bibelen som faktisk stemmer, hverken historisk eller på andre vis, og når de fleste kristne glatt hopper bukk over det meste som står der bortsett fra de ti bud og noen strofer om jesus klarer ikke jeg å se dette som annet enn å klamre seg til et halmstrå. Nå er den beste måten å utrydde overtro, herunder også religion, opplysning. Med opplysning og informasjon som forklarer hvordan og hvorfor trenger vi ikke lenger religion og jeg tror at religion, troen på en gud, vil utryddes av seg selv i tiden som kommer. Kanskje ikke om hundre år eller to hundre, men dette vil skje. Det er stort sett bare eldre folk som tror på dette om dagen jo, det er ihvertfall eldre mennesker som kommer ut av bede huset her jeg bor, så det er mulig at mye dør ut med dem. Det nytter ikke å snakke om evolusjon med de allikevel for de hverken har eller vil ha forutsetninger til å forstå hva dette dreier seg om, gud er mye lettere, de fritas tenkningen da.

 

Men for de yngre er saken en annen. De er gudskjelov skarpere og bedre opplyst og får bedre skolegang der overtro er redusert til opplysning om religion og DET er bra! Har selv sittet på skole benken og hatt obligatorisk bønn og jeg grøsser når jeg tenker på denne formen for hjernevask... for det er det dette er! I verste form!

 

Så den herligheten du opplever og snakker om bellicus er litt for primitiv for meg. Jeg må ha naturlige årsaker jeg, da fryder jeg meg! Den gude herligheten er for lettlurte og ignorante er jeg redd Og ja, når det kommer til hva du tror på så syntes jeg du er ignorant. Beklager, men å si noe annet er å lyve og det er jeg ikke god på selv om jeg er ateist Så får du ta det som du vil.

 

[Scientia]

Og det må være noe som hindrer folk i å se det, ellers hadde alle vært kristne, tenker jeg, noe veldig mørkt som ligger over verden og gjør mennesker blinde.

Og du har helt rett i dine tanker, men sett fra ateisters side kalles dette "noe" for kritisk sans. Hvem som er blind er vi selvsagt også temmelig uenig i. Vi har vært så "dumme" å spise av kunnskapens tre, og kunnskap er vanskelig å bli kvitt. Fra mitt ståsted er det heller ikke ønskelig, selv om "ignorance is bliss".

[O3K]

Og det må være noe som hindrer folk i å se det, ellers hadde alle vært kristne, tenker jeg, noe veldig mørkt som ligger over verden og gjør mennesker blinde.

Svaret du leter etter er alle andre religioner/livssyn som motbeviser din egen.

 

For Hinduister er kristendommen noe veldig mørkt som ligger over verden og gjør mennesker blinde slik at de ikke innser at hinduisme er den rette religionen. Akkurat som For kristne er hinduismen noe veldig mørkt som ligger over verden og gjør mennesker blinde slik at de ikke innser at kristendommen er den rette religionen.

 

Jeg har møtt folk fra andre religioner enn de Abrahamittiske religionene, men det virker som om det er troende fra de Abrahamittiske religionene som ønsker å overbevise andre om sin egen tro.

[macmanlady]

Enig i alle svarene.

 

Vet ikke når jeg begynte å tvile, men husker jeg ble kvalm av ignoransen til læreren vår på konfirmasjonsleir - han sa han begynte å tro på gud fordi han bad om et tegn og klemte tommelen sin når han var ute og arbeidet. Så ble han en kristen tullebukk, og gråt fordi noen unger drev på med spiritisme. C'est la vie

[Gunfreak]

Jeg får den samme "opplevelsen" du sier du får i kirken, når jeg ser på naturen, eller leser om naturen, når jeg ser på David Attenborough kjøre i båt langs en blåhval og ser gleden i ansiktet hans deler jeg gleden hans.

 

denne gleden jeg får, er mye større enn den gleden du får av å tro på en zombie som er sin egen far.

 

min glede er basert på den fantastiske og VIRKLIGE naturen, din glede er basert på et eventry.

 

om et barn får en fantastisk glede av å se på disney film, gjør ikke det handlingen i filmen noe mer virklig

[Skugga]

Jeg liker RWS. <3

[fargoth]

Hvordan var ditt liv før Jesus?

[Skugga]

Er det ikke vanlig at forhenværende stoffmisbrukere vender seg til jesus for å kompensere eller som et substitutt?

[Myagos]

Er det ikke vanlig at forhenværende stoffmisbrukere vender seg til jesus for å kompensere eller som et substitutt?

 

Stoffmisbrukere er det letteste bytte, så alle religiøse organisasjoner utnytter dem, ikke bare kristendommen. Ikke glem at det scorer masse sympatipoeng også.

[40mm]

Det du opplever kalles for massesugesjon, og du blir revet med av forsamlingen som er tilstede.

 

Mye det samme som skjer på en fotballkamp, så ta det med ro.

Folk får oppleve det samme som deg, bare i en sunnere setting.

Endret 9. oktober 2008 av 40mm

[Red Frostraven]

Er det noen som forstår hva jeg mener? Kunne gjort hva som helst for å få noen av dere som leser dette til å komme til tro. Men nå blir vel folk bare sint og sur på meg, og så sitter man og pønsker ut hvilken del av inlegget mitt man skal plukke i stykker og gjøre narr av...

 

Jeg leser hva du skriver, og jeg har opplevd hva du preker.

 

Du forbinder det med religion og kristne møter, jeg forbinder det med spill og familie -- samt politiske møter med likesinnede.

 

For det er akkurat det sistnevnte dere driver med: Politiske møter hvor dere feirer deres eget ståsted.

Kameraten min som jobber i kiwi har fortalt at andre hadde samme følelsen og kicket på kiwiaden som han så hos religiøse, og det skremte ham.

 

Hvis ikke jeg har rett... forklar gjerne hvorfor alle andre religiøse føler det samme som deg i forsamlinger med likesinnede, og hvorfor man får samme følelsen på fest sammen med andre grupper som verken er politisk eller religiøst forbundet men som deler livsstil eller sportlig engasjement.

Endret 9. oktober 2008 av Andre1983

[SAS1984]

Bellicus:

 

Jeg får mye av den tilfredstillelsen du beskriver av å spille Call of Duty 4 på Xbox360en min. Den gleden av å skyte kamerater sønder og sammen, mens folk banner og steiker som bare det i mikrofonen. Dette er en glede jeg ikke unner noen å være foruten. Når jeg ferdes rundt i trafikken, og ser på alle individene som ikke får ta del i den fantastiske gleden, så kjenner jeg en stort stikk i hjertet mitt. Folk vet ikke hva de går glipp av... Og det gjør meg trist.

 

 

Hadde bare mennesker kunne gitt slipp på eld-gamle skremsels retorikker og meningsløst svadá vedrørende religion, og heller funnet gleden i å samles som en venne gjeng, og blåse hverandre i fillebitter, mens en ler til tårene triller.. Det er sann glede, min "GODE" venn Bellicus

[Alinoe]

Det er vel nettop holdningen utvist i OP som gjør at en stor del av befolkningen syns kristne er ubehagelige.

[Gjest member-60584]

SAS1984 fiksa biffen.