Bryr du deg om fremmede mennesker?

[CurSe]

Kom til å tenke på en ting etter å ha lest litt nyheter og sånt fra den store vide verden om hvor mye fælt som skjer; jeg bryr meg ikke om menneskene som blir rammet. Kom da til å tenke tilbake på i sommer da jeg var hjemme en tur på ferie og så på nyhetene hvor mor og tante satt og huffet i sofaen pga at det hadde skjedd en katastrofe en eller annen plass i verden, men jeg satt der og faktisk tenkte "kult".

For å utdype "kult" litt mer så mener jeg at det kan være et ganske så spektakulært syn å se hva slags ødeleggelser naturen klarer å utrette, eller f.eks når Twin Towers raste sammen, eller flykræsj osv. Når jeg ser slike bilder så ofrer jeg ikke menneskene som er involvert i disse hendelsene noe særlig sympati, men blir fasinert av det som foregår. Tsunamien som drepte hundretusenvis i Asia/Afrika? Bryr meg ikke, men ganske fasinerende å se ødeleggelsene.

 

Uansett hva som enn måtte skje med folk som er tragisk så får jeg meg ikke til bry meg og jeg lurer på om det er flere som deler samme syn som meg.

 

Men så over til det som er litt pussig og det er at jeg bryr meg om dyr. Pussig i den forstand at jeg ikke bryr meg om fremmede mennesker. Hvis jeg leser en artikkel om at noen snørrvalper har helt bensin på en katt og brent den levende så blir jeg forbanna inni meg og hadde gjerne sett at de skyldige ble steinet, for å sette det litt på spissen. Så en dokumentar på NatGeo-channel for kort tid siden om en geriljagruppe ,eller lignende, som hadde drept noen gorillaer nede i Afrika uten grunn og jeg tenkte da at hæren i landet måtte gjerne angripe dem og drepe dem alle som en for alt jeg bryr meg om. At flere mennesker har blitt drept i konflikten dere nede brydde meg ingenting.

 

For ordens skyld så kan jeg skyte inn at det blir noe helt annet hvis noe skulle ramme mennesker jeg kjenner eller er i nær omkrets.

[scumbag]

.

Endret 3. januar 2019 av scumbag

[Garanti]

Vi har nok blitt herdet mer fra starten av takket være TV, video og Internett. Slik var det ikke med foreldre-generasjonen..

Det kan jo få alvorlige følger i framtiden...

[Ascorius]

Jeg tror ikke at menneskesinnet hadde klart å beholde fatningen, om en FAKTISK skulle ha medfølelse for alle mennesker vi ikke kjenner. Om jeg skulle ta alt inn på meg som jeg så på nyhetene og leste om i avisen av forferdelig hendelser så ville jeg blitt et meget deprimert menneske. Men jeg mener ikke at det er noe galt i å ikke bli direkte trist over slikt. Om en er prinsippfast og ville forhindret en eller flere av disse hendelsen om en hadde hatt en mulighet til det, så tror jeg at en gjør en bedre jobb som medmenneske, enn en som påstår at de føler med "alle barna i afrika".

[Red Frostraven]

Jeg føler det helt motsatt.

Jeg misliker sterkt å se eller høre om mennesker som lider.

 

Jeg tror venstresiden har mye større evne til empati enn høyresiden, noe som kanskje kan bli bekreftet eller avkreftet her.

Endret 9. oktober 2008 av Andre1983

[LordArgh]

Så lenge menneskene ikke får navn og fjes, altså at de forblir fremmede, kunne jeg ikke brydd meg mindre om hva som skjer med dem.

[Armin23]

En fremmed er en venn du ikke har møtt enda....

 

Er en grunn til at vi fortsatt lever i en krigskultur, ingen bryr seg om ingen!

[aklla]

er jo stort sett 4-5 mord/store ulykker eller lignende i nettavisene til en hver tid.

skal jeg gå å tenke på dem til stadighet så blir man jo lettere deprimerte.

 

de fleste har nok blitt imune mot slikt som ikke påvirker de direkte.

 

når jeg f.eks leser om en som har blitt drept, så tenker jeg egentlig bare "det var synd", før jeg leser neste sak og tenker ikke noe mer på det.

[Jann - Ove]

gir faen i fremmedfolk - fins det noen annen holdning som fører noen vei?

 

monkeysphere-teorien liker jeg: http://www.cracked.com/article_14990_what-monkeysphere.html

 

det er begrenset hvor mange man kan bry seg om, noe som også er fint - for da betyr det virkelig noe når noen bryr seg om deg.

[Coa]

Jeg syns det er så rart det med at jeg syns mer synd på dyr en på mennesker, som har opplev noe fælt.

 

Jeg har sett mange jævelig syke bilder på nettet, bilder som omhandler mye sykt. Når jeg ser disse bildene forblir jeg helt passiv, men hvis jeg ser bilder eller leser om dyr som har blitt mishandlet, blir jeg helt forbannet.

 

Føler at jeg syns mer synd på dyr en på mennesker når det kommer til mishandling og drap.

Endret 9. oktober 2008 av Fatcrap

[Skugga]

Monkeysphere var interessant. Medvirkende til at folk er drittsekker på nett, no doubt.

Dyr kan det dø så mange av som bare mulig, ville ikkeg gitt en flygende faen. De er bare mat.

Endret 9. oktober 2008 av Skugga

[likferd]

Når ble det mitt ansvar å synes synd på folk jeg ikke aner hvem er? Jeg har da annet å fordrive tiden med. Folk som sier de har empati med noen de ser på TV lyver, for om de virkelig hadde det, hadde de hatt 2 valg: slutte å se på TV, eller bli gal.

[Scientia]

Folk som sier de har empati med noen de ser på TV lyver, for om de virkelig hadde det, hadde de hatt 2 valg: slutte å se på TV, eller bli gal.

Det er jo bare tull. Jeg klarte riktig nok ikke å følge med på all dekningen av tsunami-katastrofen, siden det gjorde meg fysisk kvalm. Å høre om grusomme ting som har hendt gir litt av den samme følelsen som å få et slag i magen, men man blir ikke *gal* av det. For min del fører det bare til at jeg ønsker å hjelpe. Vanligvis er det lite man kan gjøre, men ved katastrofer kan man gi penger til f.eks. Røde Kors. For generell samfunnsoppbygging er Unicef veldig bra. For begge organisasjonene kan man få skattefradrag for gaver opp til 12 000 kr i året.

Endret 9. oktober 2008 av Scientia

[Ascorius]

Folk som sier de har empati med noen de ser på TV lyver, for om de virkelig hadde det, hadde de hatt 2 valg: slutte å se på TV, eller bli gal.

Det er jo bare tull. Jeg klarte riktig nok ikke å følge med på all dekningen av tsunami-katastrofen, siden det gjorde meg fysisk kvalm. Å høre om grusomme ting som har hendt gir litt av den samme følelsen som å få et slag i magen, men man blir ikke *gal* av det. For min del fører det bare til at jeg ønsker å hjelpe. Vanligvis er det lite man kan gjøre, men ved katastrofer kan man gi penger til f.eks. Røde Kors. For generell samfunnsoppbygging er Unicef veldig bra. For begge organisasjonene kan man få skattefradrag for gaver opp til 12 000 kr i året.

 

Det er en viss prosentandel av det du gir som du kan få fradrag for (husker ikke eksakt tall). Og de fleste store hjelpeorganisasjoner som vi kjenner til her i norge får du skattefradrag om du bidrar til å hjelpe dem. De fleste organisasjoner ordner det for deg og melder fra til skattemyndighetene om hvor mye du har gitt (dette gjelder for det meste kun om du gir jevnlig da).

 

Jeg gir selv jevnlig penger til leger uten grenser, men det å gi noen beløp her og der til hjelpeorganisasjoner er en litt for lettvint måte å renske samvittigheten på viss en faktisk mener at en burde hjelpe. Jeg klarer å innrømme for meg selv at min medfølelse ikke strekker seg langt nok til at jeg gidder å hjelpe selv, så derfor gir jeg penger som jeg sannsynligvis ikke hadde trengt selv til noen som faktisk gidder å hjelpe. Å si at en får en dårlig følelse, eller at en virkelig får en dårlig følelse er ikke å virkelig bry seg om andre. Det mener nå jeg.

[RWS]

Når alt kommer til alt gir jeg stort sett faan i både folk og dyr når det kommer til å "bry seg om" fremmede. Når det er sagt liker jeg ikke at noen, hverken dyr eller menneske, lider på noen måte og hjelper så godt jeg kan i de tilfellene jeg har kommet over. At den "hjelpen" er å ta livet av et dyr for å gjøre slutt på dens lidelser tenker jeg skjeldent på om ikke noen påpeker noe idiotisk om hvor brutal jeg er eller lignede, men for en skjære med en knekket vinge eller lignedne står valget mellom å sulte ihjel eller dø fort og da syntes jeg den fortjener å dø fort....

 

Bryr meg om mennesker på TV'n er det lenge siden jeg gadd av flere grunner. Jeg er snart femti og har vært med TV siden det startet og skjønner godt at de fleste av oss har begret fullt når det kommer til katastrofer, hungersnød og blod, gørr og dritt da dette blir vist fritt og uhemmet på nyhetene hver eneste dag, med det til følge at du på en måte blir immun. Ikke at du blir avstumpet og kynisk mot de du har i nærheten, men en blir det automatisk mot de du ser på TV på en måte... Det beveger meg ihverfall ikke mer å se døende negerbarn på TV, for jeg har rett og slett sett for mye av det samme til å bry meg. Det har vært slik i tredve år jo! Og ikke sender jeg penger til disse "stakkars" sultne barna heller, har ikke gjort det på en del år heller fordi jeg mener at det ikke hjelper det spøtt. På tide at de gjør noe selv, for alt vi har gjort er å holde de endesløse krigene der nede i gang med pengene vi sender.... Men det er et annet kapittel.

 

Så svaret er nei, jeg brr meg ikke med fremmede mennesker hvis jeg kan unngå det. De lever sitt liv og jeg lever mitt. Kynisk? Kanskje..., men ikke verre enn de kynikerne som sender penger til prosjekter i afrika og sitter med en god følelse på grunn av det! Det ER kynisk! Vi er alle oss selv nærmest, det ligger i vår natur og overlevelse det........

Endret 10. oktober 2008 av RWS

[Scientia]

Det er en viss prosentandel av det du gir som du kan få fradrag for (husker ikke eksakt tall).

28%, med mindre man har relativt lav lønn.

 

Jeg klarer å innrømme for meg selv at min medfølelse ikke strekker seg langt nok til at jeg gidder å hjelpe selv, så derfor gir jeg penger som jeg sannsynligvis ikke hadde trengt selv til noen som faktisk gidder å hjelpe.

Jeg forsøker å tenke rasjonelt over hvordan jeg best kan hjelpe. Det innebærer å ta hensyn både til hvordan og hvem man hjelper. Ved akutte katastrofer i godt oppbygde samfunn er det f.eks. etter mitt syn rasjonelt å gi katastrofehjelp, slik at de kan få hjulene i gang igjen. Sultkatastrofer er ille, men når det skjer er vanligvis samfunnsstrukturen problemet, og da er Unicef tingen.

 

Når det gjelder det å gi penger sammenliknet med å hjelpe selv er det for meg mye mer rasjonelt å beholde jobben i et av verdens rikeste land, og heller gi noe av det jeg tjener. Tid er som kjent penger, så det er i praksis ingen forskjell på hva man gir. Jeg har ingen spesialkompetanse det er stort behov for, slik som f.eks. leger. Jeg gir derfor i stedet penger som organisasjonene kan bruke til å utdanne og betale folk i landene som må bygges opp. Siden lønnsnivået der det er behov for hjelp vanligvis er mye lavere enn i Norge, får man mye mer for pengene. Det blir en outsourcing av hjelpearbeidet.

 

For å få pengene til å strekke lengst mulig gir jeg nesten bare på en slik måte at jeg får skattefradrag.

 

Kynisk? Kanskje..., men ikke verre enn de kynikerne som sender penger til prosjekter i afrika og sitter med en god følelse på grunn av det! Det ER kynisk!

For dem som trenger hjelp har grunnen til at man gir ingenting å si. Hvordan noen kan klare å overbevise seg om at man er en bedre person hvis man lar være å gi, enn ved å gi for å få bedre samvittighet, går langt over min forstand.

Endret 10. oktober 2008 av Scientia

[isaac elric]

jeg føler vel en viss sympati, men jeg kan ikke la alt drittet som foregår rundt omkring gå innover meg. derfor blir jeg litt kynisk når jeg leser og katastrofer med mennesketap.

 

men dyr derimot, der er det det samme som trådstarter: jeg blir ildsint når jeg hører om dyremishandling.

 

 

rart

 

noen som har en forklaring på dette?

 

det kan sammenlignes med den valpen som ble kasta utfor en fjellskrent av to soldater for en god stund siden. ble vred som faen!

 

men når jeg ser brutale bilder av folk som blir skutt ned på åpen gate i irak. nesten ingen reaksjon.

Endret 10. oktober 2008 av IsaachElric

[Bruktbilen]

Siden jeg ikke kjenner dem eller har noe med meg å gjøre så føler jeg ikke noe som helst, det er jo sikkert trist at folk døde i 9/11, men jeg brydde meg ikke. Jeg tenkte mer hvor godt planlagt det var.

 

Drap, voldtekter og andre ting er så vanlig i nyhetene at det ikke har noen virkning lengre, men hvis det hadde påvirket meg eller noen jeg kjente så hadde jeg brydd meg.

[flammekaster]

Nei, jeg føler svært lite empati med mennesker som dør rundt omkring i verden - men det blir samtidig feil å si at jeg ikke bryr meg. Jeg er vel strengt tatt enig med RWS om at man ikke bør gi veldedighet FORDI det føles godt, men jeg tar samtidig sterkt avstand fra at det betyr at man IKKE BØR gi i det hele tatt. I hvilken grad u-hjelp faktisk hjelper er et vanskelig tema, men enkelte former for nødhjelp (som mathjelp i akutte hungersnøder) er det for eksempel vanskelig å si at støtter korrupsjon etc, da titusener av mennesker faktisk vil dø av sult om man ikke gir hjelp. Det skal ikke være nødvendig å føle noe for å gjøre noe godt og riktig; man skal klare å gjøre det riktige uansett hva man føler.

[Timeo]

Det er mange ting som skjer i verden som skjærer i hjertet. Så f.eks. en dokumentar om sultkatastrofen i Afrika på 80-tallet en gang, og da klarte jeg virkelig å sette meg inn i hvor forferdelig det er å gå rundt å bare må sulte ihjel fordi man ikke har noe å spise. Men blir man vel avstumpet og bare må få alt på avstand fordi man vet at det er svært lite man egentlig kan gjøre med alt som skjer i verden. Og selv om man skulle bruke hele livet på å hjelpe andre til å få et bedre liv, så vil verden bare ha blitt værre innen man havner i graven.