Hvorfor er det så mange som hater nynorsk? En "spørreundersøkelse"

[Snorre]

I forbindelse med fordypningsemne i VG3 så vil vi gjerne utføre en spørreundersøkelse her på forumet.

Det vi lurer på er hvorfor det er så mange som hater nynorsk så inderlig. Hva synes du selv om nynorsk?

Gjerne konstruktiv tilbakemelding på det spesielt det første spørsmålet.

 

Dette blir vel en repost tenker jeg.

Men vil uansett lage tråden får å se hva dere synes akkurat nå.

Vel, nå vet jeg ikke hvor mange det er som hater nynorsk. Men jeg tror jeg har en fair ide om hvorfor. Tror de som "hater" nynorsk hater denne målformen fordi de tvinges til å lære den på skolen. Dette hatet kommer blant annet til uttrykk i disse "Nei til nynorsk!"-kampanjene. Jeg forstår godt at det kan være frustrerende å måtte lære to målformer (som tross alt er ganske like) på skolen. Siden de er så like er det vanskelig å holde styr på hva som er lov i bokmål, og hva som er lov i nynorsk. Dette problemet gjør seg gjeldende både for dem med bokmål som hovedmål og dem som har nynorsk som hovedmål.

 

Det jeg synes er rart er at elevene med bokmål som hovedmål sier "Nei til nynorsk!". Prinsippet de står for (håper jeg) er vel at de skal slippe å lære et sidemål i skolen, ikke at det nynorske skriftspråket skal utryddes. De burde heller si nei til sidemål, for da kan også de elevene med nynorsk som hovedmål være med på kampanjen. Om de måtte ønske å være med på en slik kampanje selvsagt.

 

Rent personlig tror jeg kanskje det kan være greit å ha sidemål på skolen. Synes bare det er bra at folk lærer litt av og om den andre målformen som tross alt er en stor del av Norges språklige arv. Men om sidemål burde være en så stor del av norskfaget som den er på studiespesialiserende videregående (eller almennfag som det het for knappe år siden), er et annet spørsmål. Tror elever hadde vært langt mindre kritisk om sidemålsundervisningen ikke utgjorde halve norskkarakteren. Ikke alle har like forutsetninger for å lære seg sidemål. Spesielt dyslektikere som allerede sliter med å lære seg rettskrivning og gramatikk i hovedmålet vil slite med sidemål. Derfor er hvertfall jeg av den oppfatning at sidemålsfaget kun burde utgjøre en liten del av grunnlaget en elev vurderes på.

 

Når det er sagt synes jeg personlig nynorsk er den peneste målformen av de to. Den er mer knyttet til den norske språkarven. Foruten dette har nynorsk også kraftigere og mer uttrykksfulle ord. Synes jeg, det er vel en veldig individuell sak. Har aldri hatt problemer med å lese nynorsk (kanskje med unntak av nynorsk faglitteratur der noen begreper kan virke uklare). Men nynorsk skjønnlitteratur er ofte langt finere enn den bokmåle. Og dette mener jeg til tross for at jeg er en hardbarket bokmåler.

[Mannen med ljåen]

Jeg har absolutt ikke noe imot nynorsk.

Jeg valgte faktisk å få førerkortet mitt trykket på nynorsk, fordi jeg mener det er et vakkert språk.

 

Men jeg er sterkt imot å kaste bort elevenes tid på å lese utgåtte verker av Tarjei Vesaas og Ibsen. Disse bøkene er skrevet på en gammel versjon av språket, og vi lærer absolutt ikke RETTskriving anno 2008 ved å lese denslags. kjedelig er det og.

 

Hva er galt med Harry Potter?

Vel, den er ikke skrevet av Ibsen, og originalspråket er ikke norsk.

Men allikavel, den er oversatt til god og moderne norsk av en av våre mest anerkjente oversettere.

Ved å la elevene velge skjønnlitterære verker selv, ville vi kunne øke lesegleden.

 

Utvalget er bedre på bokmål. Harry ble såvidt jeg vet ikke offisiellt oversatt til nynorsk.

Det eneste man kan lese i skolesammenheng på nynorsk er gamle, trøtte greier.

 

Elevene synes det er bakvendt å lære to versjoner av samme språk.

Tekstene de må lese på nynorsk er om mulig enda kjedeligere enn de på bokmål.

Og når man kommer til å analysere dikt, er interessen helt borte...

 

Hadde vi kuttet ut litteraturhistorie (Amalie Skram osv.) og fokusert på læring av korrekt grammatikk og ord deling, kunne elevene gått hjem 1 time tidligere hver dag, og allikevel vært bedre forberedt på å få skikkelige jobber etter eksamen.

[Thorsen]

Hehe, ja vi måtte lese Skråninga av Tiller.

 

Ikke akkurat hyggelig lesning.

[Mannen med ljåen]

Eg las "Fuglane" av (*gjeeesp*) Vesaas.

Er det virkelig det beste nynorsk litteratur har å by på?

 

Problemet her er at det er det en gammel form for nynorsk.

1957 for å være eksakt. Da blir det enda vanskeligere å lese.

Man lærer ikke moderne nynorsk av dette?

 

I tillegg skal man bestandig leke psykolog og analysere "frampeik", forfatterens politiske agendaer, kvinnekamp, osv.

 

I norsktimene burde man lære språket.

 

håper ikke mine synspunkter avviker for mye fra emnetittelen her. Men jeg mener det henger sammen.

Skolens norskfag tar bort lesegleden ved at man alltid må skrive en doktoravhandling når man enedelig har lagt fra seg den boka man er bedt om å lese.

[Thorsen]

Are Kalvø er å anbefale dersom man skal lese nynorsk.

 

Men faktisk skriver han ikke normert, du kan skrive nynorsk som Kalvø og få feil på skolearbeid.

 

Husker norsklæreren min fra vgs sa det, vi måtte vel lese bøkene, men dersom vi ønsket oss en god karakter fra en ekstern sensor på eksamen måtte vi være forsiktige med å bruke den typen nynorsk.

Endret 11. oktober 2008 av Thorsen

[Mannen med ljåen]

Flott. De eneste gode nynorskbøkene er ikke skrevet på NORMERT språk, så man lærer feil av å lese dem...

 

Men de som leste Kalvø var i hvert fall fornøydd.

[aspic]

Eg las "Fuglane" av (*gjeeesp*) Vesaas.

Er det virkelig det beste nynorsk litteratur har å by på?

Fuglane er jo faktisk ei ganske god bok! Du kan vere glad du har fått med deg den perla der.

[Mannen med ljåen]

Det var en ok bok etter forholdene, og jeg tar gjerne fatt på den igjen hvis TVen bryter sammen.

 

Men når en norsklærer henger over meg og krever psykoanalyse av alle figurene i boka, er hele leselysten borte. Det er selve faget nynorsk som da er skadelidende.

 

Det skal være så mye finkultur at virkelig spennende bøker blir bannlyst.

hvis ikke forfatteren har norske røtter tilbake i 50 generasjoner, og på en eller annen måte har vært forkjemper for sin målform, så får vi ikke lese det i regi av norskfaget.

 

selv om en oversatt bok har en mer relevant grammatikk og rettskriving for 2008.

[aspic]

Analysen er jo halve delen av boka. Det er heilt utruleg å sjå forandringane hjå dei forskjellige personane, og ikkje minst hjå Mattis sjølv. Måten Vesaas har klart å setje lesaren inn i Mattis hovud er rett og slett genialt utført. Det å finne alle teikna og symbola som er skjult/bakt inn i omgivnadane er jo verdt underhaldninga i seg sjølv Dette er ei bok eg kan takke skulen for å ha lest. Ein av dei få eg takkar skulen for å ha lest.

[Mannen med ljåen]

Greit å lese den. Men hvordan kan de vente at man skriver 2008-språk etter å ha lest over hundre sider med 1957-språk med innslag av dialekt?

 

Analyse kan man gjøre mentalt mens man leser. Ikke levere en skriftlig rapport på åtte sider etter å ha lest boka. Da forsvinner følelsen av at man leser skjønnlitteratur.

 

Skal ikke argumentere mot at boka er genialt skrevet. men ikke alle på ungdomsskolen liker slike bøker i en verden av Harry Potter. Og den er også genial.

[Thorsen]

Hehe, ja norskærere skal alltid ha en analyse av personer og finne hensikten med boken.

 

Det er da det er så genialt det som f.eks står i forordet til Ringenes Herre.

Når det gjelder en eventuell indre mening, et "budskap", har den etter forfatterens hensikt ingenting slikt. Den er hverken allegorisk eller tilsiktet aktuell.

...

...

..

Andre ordninger kunne tenkes, etter smak og syn hos dem som liker allegori eller tidsriktige referanser. Men jeg har en elskverdig motvilje mot alt som smaker allegori og har alltid hatt det, helt siden jeg ble gammel og slu nok til å oppdage at det var der.

..

..

Jeg tror mange blander sammen "anvendelighet" og "allegori"; men den ene bunner ut i leserens frihet, og den andre i forfatterens bevisste herredømme. En forfatter kan selvsagt aldri være helt uanfektet av sine erfaringer, men hvordan kimen til en fortelling utnytter erfaringens jordsmonn er en ytters sammmensatt prosess, og forsøk på å definere den blir i beste fall gjetninger over et utilstrekkelig og flertydig bevismateriale.

 

Noen bøker skal jo på den andre siden analyseres av leseren, da dette på mange måter er forfatterens mål med boken. Men selve analysen kan for mange ødelegge desverre ødelegge lesegleden.

[aspic]

Greit å lese den. Men hvordan kan de vente at man skriver 2008-språk etter å ha lest over hundre sider med 1957-språk med innslag av dialekt?

 

Analyse kan man gjøre mentalt mens man leser. Ikke levere en skriftlig rapport på åtte sider etter å ha lest boka. Da forsvinner følelsen av at man leser skjønnlitteratur.

 

Skal ikke argumentere mot at boka er genialt skrevet. men ikke alle på ungdomsskolen liker slike bøker i en verden av Harry Potter. Og den er også genial.

Eg forstår godt poenga dine. Litt annleis med meg kanskje sidan eg allereie har nynorsk som hovudmål. Eg hadde nok òg synes at ho hadde vore keisam om eg hadde lest ho på ungdomsskulen. Dette er ei type bok du bør ha litt refleksjonsevne for å kunne "nyte" fullt ut, og denne evna var ikkje i nokon grad utvikla hjå meg under ungdomsskuletider

 

Til samanlikning hugsar eg godt vi las Hellemyrsfolket (av Amalie Skram) i tiande klasse, og eg ha få gode minner frå den boka. Hadde eg lese ho på nytt no, ville eg nok ha fått eit heilt anna syn på boka og forfattarskapen til Skram, men eg klarar nok ikkje å mote meg opp til det.

 

Eg beklagar for å kjøre tråden i grøfta.. =/

[Mannen med ljåen]

Erlend Loe (tror jeg det var) har skrevet en liknende forklaring på nettsidene sine. Han får så mange spørsmål fra fortvilte studenter, som spør "hvordan skal jeg tolke dette?"

[€uropa]

Eg går i tiande klasse no og vi har ein karakter for kvar av målformane. Eg er einig i at det er mykje tull å lære i tillegg til sjølve språket og målformane. ca 10% av tiden går til å lære å skrive og forstå språket. Slik er det i engelsk òg. På prøvar har vi fått spørsmål om New York og Henrik VIII. Dette høyrer, etter min meining, heime i historie.

Det er muleg å slippe unna nynorskundervisninga om man har eit annet morsmål. Ein russar og ein pakistanar i klassen min lærer likevel nynorsk, mens ein annen som har budd i Noreg heile livet, men har engelsk mor slipp unna fordi han hater det.

 

1. Jeg bor i Stavanger og "tyst" betyr tørst her og, men jeg sier det ikke selv. "Mitt inntrykk er at østlendingane kan engelsk mykje betre enn dei kan nynorsk." og sånn skal det være. Du kommer ikke langt uten å kunne engelsk, men om du ikke kan nynorsk så klarer du deg så godt som bare det.

--

2. "Det er ikkje bortkasta å lære begge målformane, skal du ha jobb i staten må du sannsynlegvis kunne skrive og forstå begge." Nei, det er ikke bortkastet å lære dem, men det er synd at man må det i visse jobber. Ok, skal du bli nynorsklærer må du kunne det, men ellers forstår jeg ikke hvorfor.

--

3. Alle forstår jo begge "språkene" med unntak av enkelte ord. Hvis du flytter til feks oslo og ikke forstår bokmålet deres er det ditt eget problem. Det er jo tross alt norsk..

 

1. Du kan fint leve eit godt liv uten nynorsk, men det gjeld engelsk òg. Det kjem ann på kvar du bur i landet. Uten å ha nokon kilde på det kan eg si at norske ungdommar i dag er flinkare i engelsk enn i mange andre land. Dessuten er det like viktig å kunne sitt eiget språk i sitt eiget land.

 

2. Det er ikkje bare nynorsklærare som må kunne nynorsk. Skal du bli statsråd, for eksempel, må du kunne begge målformane. Dette er fordi ein stor del av Noregs befolkning har nynorsk som hovudmål, så vel som dei som har bokmål som hovudmål. Og dei må òg kunne begge målformane for å forstå kva staten vedtar seg.

 

3. Nå skal du vite at målformen i Oslo er nøytral. Men man kan ikkje forvente at alle kan begge målformane uten å ha blitt undervist i det. Akkurat som at man ikkje lærer engelsk av seg sjølv. Så dersom du flytter til eit land som har engelsk som hovudspråk kan du ikkje bare seie at det er ditt eiga problem om du ikkje forstår språket.

[Essem]

Jeg synes det er idiotisk å lære gramatikken i begge målformer. Det eneste man burde lære av sidemål, er nok til at man forstår det. Hvis man kan hovedmålet sitt godt nok har man få problemer med å klare å lese sidemål, derfor ser jeg ingen grunn til å ha denne undervisningen på skolen.

[Orwandel]

I forbindelse med fordypningsemne i VG3 så vil vi gjerne utføre en spørreundersøkelse her på forumet.

Det vi lurer på er hvorfor det er så mange som hater nynorsk så inderlig. Hva synes du selv om nynorsk?

Gjerne konstruktiv tilbakemelding på det spesielt det første spørsmålet.

 

Dette blir vel en repost tenker jeg.

Men vil uansett lage tråden får å se hva dere synes akkurat nå.

 

Praktisk før tradisjon i det daglige.

 

Jeg synes det er rart at et land har to versjoner å skrive samme språk på. Finnes det noe annet land i verden som har to offisielle måter å skrive det samme språket på?

 

Dermed må jeg velge et språk. Hva er mer praktisk? Å beholde bokmål av den enkle grunn at det er mest utbredt. Kanskje folk kan lære seg å skrive ett språk skikkelig også da, uten ord del ing f.eks.

 

Snakker jeg bokmål? Nei, snakker en vestlandsdialekt som er mer lik nynorsk. Hadde jeg bokmål som hovedmål på grunnskolen? Nei, vi lærte nynorsk fra førsteklasse.

[€uropa]

Jeg synes det er idiotisk å lære gramatikken i begge målformer. Det eneste man burde lære av sidemål, er nok til at man forstår det. Hvis man kan hovedmålet sitt godt nok har man få problemer med å klare å lese sidemål, derfor ser jeg ingen grunn til å ha denne undervisningen på skolen.

 

Det hjelper ikkje å forstå det om du ikkje veit kordan du skal uttrykkje deg. Om du pent blir nødt til å skrive nynorsk en gang i livet må du vite at "else" blir til "ning" (og vice versa) og kordan du bøyer eit verb eller eit substantiv. Det er heller ikkje alle som uten vidare forstår sidemålet sitt sjølv om man kan hovudmålet sitt inn og ut.

[Essem]

Jeg har da ikke behov for å uttrykke meg på nynorsk.

[€uropa]

Nei, men norsk ungdom trenger likevel å forberedes til at dei kan komme til å få ein jobb i staten eller ein annen stad hvor dei må kunne uttrykkje seg på begge målformane. Uansett kor mykkje dei hater undervisninga der og da.

[Essem]

Det at man må svare på nynorsk når man jobber i staten får være en annen sak. Like håpløs lov det.